Hvorfor er så mange småhunder hysteriske?

[AnonymBruker]

Av den statistikken jeg ser rundt meg er det de mindre hundene som gneldrer og freser mot t.eks større hunder. De større hundene ignorerer ofte hele greia og bare rusler videre meg eieren sin.

Da tenker jeg; hvem er det som oftest skaffer seg miniatyr hunder? De som ikke har peiling, det skal bare være dulling og hundegodteri? De som ikke gidder eller tør å la hunden kjenne litt på verden?

Resultatet som jeg ser er ofte hysteri og maktesløshet i begge endene av båndet.

Eller er det så enkelt som at det ligger til hunderasene, at maset er så innprentet at det nærmest er nytteløst å gjøre noe med det?

Anonymkode: 3273b...b24

[mommyaka]

Mest fordi eiere ikke trener disse hundene.

Har stor hund selv og vær gang vi møter enn liten hund er der 2 ting som skjer.

Enten løfter de opp hunden ( som bjeffer)

Eller går de forbi oss og hunden bjeffer 

I begge steder blir aldri hundene tilsnakket.

De får heller kos eller så sier eier ..der går bra...

[Mardina]

Fordi eierne ikke oppdrar dem og lar dem holde på. Det er jo så søtt med en liten gneldrebikkje på armen (*ironi*) 😄

Men ja, mye har nok med oppdragelse å gjøre. Noe er nok rasebetinget, men man kan ikke bare skylde på det..

Endret 2 timer siden av Mardina

[AnonymBruker]

Jeg har liten hund, ikke miniatyr, men rundt 11-12 kg. Verdens lydigste, 100% på innkalling, går alltid uten bånd, og har heller aldri stukket av, 5 år nå. 

Ja, hun blir hysterisk av andre hunder om hun går i bånd, og da løfter jeg henne ofte opp. Hvorfor? Fordi hun har fått juling opp til flere ganger av store hunder, blandt annet bordercollie og elghunder, hvor jeg ikke har klart å avverge situasjonen. Derfor blir hun redd og usikker, og derfor løfter jeg henne opp, da føler hun seg trygg. Dette er ofte grunnen til at mange med små hunder løfter de opp, det er rått parti når store hunder skal ta de🙄

Anonymkode: 62862...c16

[AnonymBruker]

Det er mer nyansert enn som så, små hunder sine signaler er vanskeligere å fange opp enn store hunders signaler, man ser de dårligere og konsekvensene av å lese de for dårlig er ikke så skumle som om en større hund sender samme signal. Ikke bare for eier men også andre man møter. Jeg er skyldig i å ikke lese småhunder så godt selv. Man kan mye lettere ture over de og bare gjennomføre det man skal ved å løfte, flytte eller ignorere en liten hund enn en stor hund ganske enkelt så de tilpasser seg og bruker større bokstaver raskere. Ofte er de også usikre fordi man ikke har brukt samme innsats på å gjøre de trygge og selvsikre. Så får de seg gjerne en karamell eller ti også ila livet, man dulter til de med døra, tråkker på de og er uheldig. Alle ting er større og skumlere, sko, stoler, vesker osv som dulter borti en stor hund uten at denne merker stort kan virkelig skade eller skremme en liten hund men man får det ikke med seg i samme grad for det gikk jo bra. 

Anonymkode: 16d6a...4b9

[AnonymBruker]

På den annen side

mommyaka skrev (6 minutter siden):

Mest fordi eiere ikke trener disse hundene.

Har stor hund selv og vær gang vi møter enn liten hund er der 2 ting som skjer.

Enten løfter de opp hunden ( som bjeffer)

Eller går de forbi oss og hunden bjeffer 

I begge steder blir aldri hundene tilsnakket.

De får heller kos eller så sier eier ..der går bra...

😂Noe sånt ja..

Anonymkode: 3273b...b24

[AnonymBruker]

Mye er faktisk genetisk. De aller fleste småhunder tilhører kategorien tempel- og sosietetshunder, altså raser som er avlet for selskap og varsling. Dette er hunder som orginalt skal være nervøse og gneldrete ovenfor fremmede, men veldig kjære ovenfor egne. 

Anonymkode: 3c9cd...c9c

[Leo]

Gemytt/psyke er for en stor arvelig, men siden det skal mye til før miniatyrhunder blir direkte farlige så overser, evt. bare aksepterer, nok mange oppdrettere dette punktet og avler på alt som kan krype og gå. Og når hunden har problemer med psyken fra den er valp så skal det en svært dyktig og erfaren hundeeier og mye trening til før hunden blir en trygg og "normal" hund hvis den noen gang blir det. En annen ting er at erfarne hundeeiere gjerne gjør forarbeid før de kjøper valp og styrer unna valper som de vet er etter foreldre med dårlig gemytt. 

 

[AnonymBruker]

Fordi den er liten. 

Anonymkode: d7cb0...10a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har liten hund, ikke miniatyr, men rundt 11-12 kg. Verdens lydigste, 100% på innkalling, går alltid uten bånd, og har heller aldri stukket av, 5 år nå. 

Ja, hun blir hysterisk av andre hunder om hun går i bånd, og da løfter jeg henne ofte opp. Hvorfor? Fordi hun har fått juling opp til flere ganger av store hunder, blandt annet bordercollie og elghunder, hvor jeg ikke har klart å avverge situasjonen. Derfor blir hun redd og usikker, og derfor løfter jeg henne opp, da føler hun seg trygg. Dette er ofte grunnen til at mange med små hunder løfter de opp, det er rått parti når store hunder skal ta de🙄

Anonymkode: 62862...c16

Ja jeg kan helt klart forstå at man ikke lett lar sin mindre hund hilser på en eksempelvis fremmed schæfer eller lignende. Men småhunder har vel kroppsspråk, eller det som faktisk er ille, at det lyser ut av de at er redde og dermed gjør seg til offer? Og da blir de nettopp det. Hva med en liten, kanskje trygg hund som på ingen måte lar seg affisere av størrelsen på den andre hunden. Det kan vel gå bra?

Anonymkode: 3273b...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg kan helt klart forstå at man ikke lett lar sin mindre hund hilser på en eksempelvis fremmed schæfer eller lignende. Men småhunder har vel kroppsspråk, eller det som faktisk er ille, at det lyser ut av de at er redde og dermed gjør seg til offer? Og da blir de nettopp det. Hva med en liten, kanskje trygg hund som på ingen måte lar seg affisere av størrelsen på den andre hunden. Det kan vel gå bra?

Anonymkode: 3273b...b24

I min hunds tilfelle er det ikke slik, hun har godt kroppsspråk og er leder i hundeflokken her hjemme. Har sjefet over eldste hannhunden på nærmere 50 kilo siden hun var en neve stor🙄 Hun er ikke noe offer, derimot sterk psykisk og dominant, men det hjelper lite mot en hun som er mange ganger så stor.

Anonymkode: 62862...c16

[Leo]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg kan helt klart forstå at man ikke lett lar sin mindre hund hilser på en eksempelvis fremmed schæfer eller lignende. Men småhunder har vel kroppsspråk, eller det som faktisk er ille, at det lyser ut av de at er redde og dermed gjør seg til offer? Og da blir de nettopp det. Hva med en liten, kanskje trygg hund som på ingen måte lar seg affisere av størrelsen på den andre hunden. Det kan vel gå bra?

Anonymkode: 3273b...b24

Jeg har en liten, veldig trygg, hund på 8,5 kg. selv og møter med andre hunder, uansett størrelse, går stort sett veldig bra. Det hender likevel at jeg ser meg nødt til å fjerne henne fra situasjonen fordi størrelsen på den andre hunden utgjør en fare i seg selv. For eksempel fordi det er snakk om en valp på 30 - 50 kilo som hopper og vil leke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I min hunds tilfelle er det ikke slik, hun har godt kroppsspråk og er leder i hundeflokken her hjemme. Har sjefet over eldste hannhunden på nærmere 50 kilo siden hun var en neve stor🙄 Hun er ikke noe offer, derimot sterk psykisk og dominant, men det hjelper lite mot en hun som er mange ganger så stor.

Anonymkode: 62862...c16

Skjønner. Og det hjelper vel lite når dere møter en maniac av en større hund. Analfabet i hundespråk og heller aggressivt tunnelsyn. Jeg har hørt at nettopp schæfer er på topp når det kommer til å gnafse i seg småhunder.

Anonymkode: 3273b...b24

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (16 minutter siden):

Mest fordi eiere ikke trener disse hundene.

Har stor hund selv og vær gang vi møter enn liten hund er der 2 ting som skjer.

Enten løfter de opp hunden ( som bjeffer)

Eller går de forbi oss og hunden bjeffer 

I begge steder blir aldri hundene tilsnakket.

De får heller kos eller så sier eier ..der går bra...

Du har ikke opplevd en rabiat liten hund hører jeg. 

Ikke alle med en reaktiv hund er dårlige hundeeiere. 

Min hund er et mareritt på tur og blant folk og det er ikke bare min skyld. Jeg er ikke perfekt, og jeg har gitt opp. Har lært meg å leve rundt hunden og vi trener ikke direkte på det lengre. Det er ikke håp for bedring, men han er bedre enn hva han var de første årene. For jeg har brukt mange, mange år på å trene han opp dit han er i dag. 

Tilsnakk nytter ikke hos en hund. Ros er eneste formen for kommunikasjon som funker når man skal trene atferd. Du må rose ønsket atferd og ignorere uønsket atferd. Det går ikke å gi ros når rullgardinen går ned og du får ikke kontakt med hunden. Jeg kan kaste en ost i trynet på han uten at han reagerer, for du får ikke kontakt med han når han først går av. Det eneste vi kan gjøre er å fortsette å gå fremover og å få avstand. Når jeg da får kontakt og han roer seg ned så får han ros, så lenge hunden er såpass nære fortsatt at han kan se og høre den uten å bjeffe/reagere. Ellers så hjelper det ikke å gi ros når situasjonen er over, for en hund lever i nåtiden og ikke fortiden. 

Vi kan møte på hunder som bjeffer på han, som han ikke reagerer på. Fordi de er langt nok unna, vi snakker en fotballbane imellom oss. Han kan se og høre hunden, men den er på en trygg avstand. Det samme gjelder folk og spesielt høylytte barn. Kommer de for nære så reagerer han.

Min hund er redd, fordi han har hatt flere dårlige opplevelser før 1års alderen. 
Hendelser med hunder, barn og en voksen mann. Og et batteri (fyrverkeri). 


Vennligst ikke snakk om ting du ikke har peiling på.
Ikke alle er dårlige hundeeiere bare fordi de har en liten hund som bjeffer. 

Jeg har en liten en til som elsker folk og hunder. Han kan pistre og lage klynkelyder når folk snakker til han eller ser på han på tur, fordi han vil hilse. Ellers så går han fint forbi. Han har ikke hatt en eneste dårlig hendelse i sitt liv så langt *bank i bordet*.
Fikk han da jeg flyttet fra det helvetes stedet jeg bodde før. 
Samme rase, samme eier, to helt forskjellige hunder.

Anonymkode: 2f0a7...613

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du har ikke opplevd en rabiat liten hund hører jeg. 

Ikke alle med en reaktiv hund er dårlige hundeeiere. 

Min hund er et mareritt på tur og blant folk og det er ikke bare min skyld. Jeg er ikke perfekt, og jeg har gitt opp. Har lært meg å leve rundt hunden og vi trener ikke direkte på det lengre. Det er ikke håp for bedring, men han er bedre enn hva han var de første årene. For jeg har brukt mange, mange år på å trene han opp dit han er i dag. 

Tilsnakk nytter ikke hos en hund. Ros er eneste formen for kommunikasjon som funker når man skal trene atferd. Du må rose ønsket atferd og ignorere uønsket atferd. Det går ikke å gi ros når rullgardinen går ned og du får ikke kontakt med hunden. Jeg kan kaste en ost i trynet på han uten at han reagerer, for du får ikke kontakt med han når han først går av. Det eneste vi kan gjøre er å fortsette å gå fremover og å få avstand. Når jeg da får kontakt og han roer seg ned så får han ros, så lenge hunden er såpass nære fortsatt at han kan se og høre den uten å bjeffe/reagere. Ellers så hjelper det ikke å gi ros når situasjonen er over, for en hund lever i nåtiden og ikke fortiden. 

Vi kan møte på hunder som bjeffer på han, som han ikke reagerer på. Fordi de er langt nok unna, vi snakker en fotballbane imellom oss. Han kan se og høre hunden, men den er på en trygg avstand. Det samme gjelder folk og spesielt høylytte barn. Kommer de for nære så reagerer han.

Min hund er redd, fordi han har hatt flere dårlige opplevelser før 1års alderen. 
Hendelser med hunder, barn og en voksen mann. Og et batteri (fyrverkeri). 


Vennligst ikke snakk om ting du ikke har peiling på.
Ikke alle er dårlige hundeeiere bare fordi de har en liten hund som bjeffer. 

Jeg har en liten en til som elsker folk og hunder. Han kan pistre og lage klynkelyder når folk snakker til han eller ser på han på tur, fordi han vil hilse. Ellers så går han fint forbi. Han har ikke hatt en eneste dårlig hendelse i sitt liv så langt *bank i bordet*.
Fikk han da jeg flyttet fra det helvetes stedet jeg bodde før. 
Samme rase, samme eier, to helt forskjellige hunder.

Anonymkode: 2f0a7...613

Kanskje du har trent den feil? I fet skrift høres det bare ut som du har belønnet hunden for at en situasjon er ferdig og langt unna? Ikke hva hunden faktisk gjør. Er vel ikke det som burde være målet? Heller timing, skaffe seg oppmerksomhet, belønne situasjonen i forkant av en mulig situasjon. Dette er ikke min kunnskap jeg referer til her vel og merke.

En som virkelig kan timing er César Millàn. Omdiskuterte metoder som han benyttet tidligere ser det ut til at han har tatt innover seg og sluttet med. Han har vært åpen for kritikk. Viser også frem i serien sin de gangene han også selv mislykkes. Det står det respekt av. Ingen godbit, bare timing og tillit og hundene elsker han hemningsløst. Ingen hunder synes det er en dans på roser å prøve å være leder overfor mennesker. Det er de ikke skapt til. Er ikke rart de endte opp med å bli totalt krakilske egentlig.

Dette med at din hund har fått en dårlig start i livet med litt for mye negative opplevelser gjør situasjonen for både deg og hund vanskeligere, tror deg på det. Men ingen seriøs hundetrener ville gått for å gi opp hunden din..

Anonymkode: 3273b...b24

[Tabris]

Som andre har vært inne på skyldes det for mange genetikk. Mange småraser er avlet til å ha lav terskel for å bjeffe. 

Så er det en del oppdrettere som avfeier utrygghet og usikkerhet som "rasen er en varsler" og avler på dem, fordi de vinner på utstilling. Så går usikkerheten i arv og bjeffingen blir overdreven og voldsom.

Så er det nok også slik for en del at det er lettere å la en liten hund bare bjeffe fremfor å trene på det, fordi det har mindre konsekvenser for eier om en liten hund utagerer enn om det er en stor hund som gjør det.

Men dette har lite med oppdragelse og grensesetting å gjøre. Det handler ofte om hunder som er usikre, og da vil kjeft og irettsettelser sjelden fungere noe særlig. (Og kanskje det er prøvd uten hell, og eier dermed har gitt opp fordi de ikke vet om andre måter å trene på).

Jeg synes synd på hunder som går igjennom livet med en slik utrygghet som trigges nærmest daglig på tur.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en stor hund. Familievennlig rase. Som jeg tok med på kurs og prøvde å sosialisere og trene etter beste evne. Men han ville på død og liv «ta» andre hannhunder. Vi klarte aldri å få skikk på den hunden.

Anonymkode: dce89...905

[Leo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde en stor hund. Familievennlig rase. Som jeg tok med på kurs og prøvde å sosialisere og trene etter beste evne. Men han ville på død og liv «ta» andre hannhunder. Vi klarte aldri å få skikk på den hunden.

Anonymkode: dce89...905

Også kalt samkjønnsaggresjon. Er også gjerne genetisk/arvelig og derav svært utfordrende, for ikke å si umulig, å trene bort. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner. Og det hjelper vel lite når dere møter en maniac av en større hund. Analfabet i hundespråk og heller aggressivt tunnelsyn. Jeg har hørt at nettopp schæfer er på topp når det kommer til å gnafse i seg småhunder.

Anonymkode: 3273b...b24

Ja, synes jeg møter store utagerende hunder oftere enn små😅 Særlig BC og elghunder virker meget ustabile, men er vel i mange tilfeller eiers feil. Vet ikke om schæfer er verstinger, har bare møtt flotte hunder av den rasen😊

Anonymkode: 62862...c16