Dødssyk partner - livet etterpå

[AnonymBruker]

En god venninne av meg har en mann som gikk bort i fjor etter lang tids sykeleie. Hun fortalte meg noe "interessant" sist vi møttes. De hadde - som mange i den situasjonen - gode dype samtaler i perioden før bortgangen og blant annet snakket om hvordan livet ville bli for henne. Han hadde da sagt at det gjorde vondt at hun sannsynligvis kom til å treffe en ny og at han ikke klarte å ønske henne alt godt på det området. 

Hun var litt overrasket og skuffet over det, men innerst inne må jeg jo si at jeg forstår ham og er enig med ham. Hva tenker dere?

Anonymkode: b6ce7...e07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En god venninne av meg har en mann som gikk bort i fjor etter lang tids sykeleie. Hun fortalte meg noe "interessant" sist vi møttes. De hadde - som mange i den situasjonen - gode dype samtaler i perioden før bortgangen og blant annet snakket om hvordan livet ville bli for henne. Han hadde da sagt at det gjorde vondt at hun sannsynligvis kom til å treffe en ny og at han ikke klarte å ønske henne alt godt på det området. 

Hun var litt overrasket og skuffet over det, men innerst inne må jeg jo si at jeg forstår ham og er enig med ham. Hva tenker dere?

Anonymkode: b6ce7...e07

Jeg har også opplevd å miste mannen min, som viste han kom til å dø. Han gjorde det motsatte av din venninne sin mann: han sa han håper jeg kom til å finne en ny, snill mann så jeg slapp å leve alene. Og (fikk jeg vite mange år senere), han ba sine beste venner ta godt imot og være greie mot han som jeg eventuelt kom til å treffe.

 Jeg hadde følt og gjort det samme hvis det var jeg som skulle dø først. Jeg søker han så høyt at jeg også hadde unnet ham et godt liv etter meg. 

Anonymkode: bc35f...d08

[AnonymBruker]

Jeg forstår ham jeg også. Selvfølgelig kan man lett si at hvis man virkelig elsker noen ønsker man dem alt det beste, uavhengig av en selv, og i en del sammenhenger er det en sunn tankeøvelse. Men at det liksom skulle være sånn uten forbehold, det tror jeg er en ukeblad-forenkling som gjør seg bedre som en litt klein Facebook-post enn som faktisk livsvisdom. I hvert fall tar det ikke opp i seg hvor komplekst følelsesbildet må være hos en som vet at han (eller hun) skal dø fra egen partner.

Jeg synes vel hvis noe det er flott at han, når de hadde "gode dype samtaler", fortalte om at han faktisk også kjente på dette her. Å ha gode, dype samtaler med en døende partner og samtidig forvente at vedkommende skåner følelsene dine for det de selv plages av virker jo ikke spesielt sjarmerende. Uten at jeg anklager din venninne for det, altså. At hun synes det er leit, og samtidig synes det er riktig at han ikke la skjul på det, er selvfølgelig helt i orden.

Anonymkode: 9dd54...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har også opplevd å miste mannen min, som viste han kom til å dø. Han gjorde det motsatte av din venninne sin mann: han sa han håper jeg kom til å finne en ny, snill mann så jeg slapp å leve alene. Og (fikk jeg vite mange år senere), han ba sine beste venner ta godt imot og være greie mot han som jeg eventuelt kom til å treffe.

 Jeg hadde følt og gjort det samme hvis det var jeg som skulle dø først. Jeg søker han så høyt at jeg også hadde unnet ham et godt liv etter meg. 

Anonymkode: bc35f...d08

Samme her!

Det er jo forskjellen på betingelsesløs kjørlighet, og ubetinget. Å ønske noen det aller beste - selv om vi selv ikke kan være den som får ta del i det!

Anonymkode: 79249...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En god venninne av meg har en mann som gikk bort i fjor etter lang tids sykeleie. Hun fortalte meg noe "interessant" sist vi møttes. De hadde - som mange i den situasjonen - gode dype samtaler i perioden før bortgangen og blant annet snakket om hvordan livet ville bli for henne. Han hadde da sagt at det gjorde vondt at hun sannsynligvis kom til å treffe en ny og at han ikke klarte å ønske henne alt godt på det området. 

Hun var litt overrasket og skuffet over det, men innerst inne må jeg jo si at jeg forstår ham og er enig med ham. Hva tenker dere?

Anonymkode: b6ce7...e07

Så flott at han turde å være ærlig om at han ble sjalu ved tanken. Vet 100 % at min mann hadde reagert sånn om han ble alvorlig syk. 

Det finnes vel ingenting rett og feil her, bare følelser. 

Anonymkode: adeb8...a5e

[AnonymBruker]

Det er jo bare en øyeblikksfølelse, han skal dø og går glipp av så mye. Jeg forstår det godt.

Anonymkode: c072c...6bb