Hun gjorde det slutt - hva gjør jeg nå? Orakel søkes..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja det er omtrent sånn. Vi har veldig like verdier og livssyn. Ganske ulik økonomi på den måten at jeg tjener mer. 

Jeg vil ha en livspartner jeg kan bo sammen med. Men jeg vil føle meg trygg. 

Når jeg kommer til henne eller hun kommer til meg, så er det akkurat som du sier. Man føler seg "hjemme". Egentlig er jeg mer komfortabel med å ha henne hos meg, for jeg er litt hjemmekjær. Men når hun er her så føler jeg meg vel. 

Men de få gangene vi har kranglet så har det vært om hvor fort vi skal flytte sammen. 

Når alt er bra å får hun meg til å føle meg vel og hun får meg til å ville være et bedre menneske. 

Jeg forstår ikke helt hvorfor begeret renner såpass voldsomt over. 

En del av meg tenker at om vi løser dette så er alt bra. For det er jo bare dette som skaper problemer. En annen del av meg er at vi kommer til å ha tilsvarende problemer, bare om andre ting, og at jeg kanskje ikke bør ha sånt i livet mitt. 😔

Anonymkode: 9923b...355

Trusler om brudd, storme ut, silence treatment og ikke klare å kunne kommunisere, lytte og se den andres side av saken er for meg et rødt flagg. 

Så lenge du har trygget henne om at du elsker henne og ser for deg en fremtid sammen og bli samboere så burde hun kunne kommunisere at hun helst vil flytte sammen nå, men forstår at dere bruker litt tid på den prosessen. Og så legge det litt på is og ta opp igjen praten mot sommeren.

Om du liker å ha henne hos deg og ikke har noe imot at hun er hos deg hele tiden så kan det å gi henne en nøkkel til boligen din være et fint symbol på at du er dedikert til dere.

Men jeg hadde ærlig talt vært skeptisk da måten hun har håndtert dette på føles som manipulerende, dramatisk og ikke et menneske som klarer å kommunisere på en god måte. Jeg ville vært bekymret for hvordan hun da takler andre diskusjoner der dere er uenig og når dere evt bor sammen vil alt bli mye verre og vanskeligere.

 

Anonymkode: 52cae...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo vondt for deg dette. Men om noen spør, kan du jo bare si at x er med sin familie i jula? Må dine vite så mye om du ike ønsker det? 

Vi er ikke så mange på noen av sidene. Jeg vil verken lyve eller forsøke å skjule dette. Jeg hadde invitert alle på begge sider til enkelte ting. Der kommer hun til å glimre med sitt fravær. Jeg blir sittende alene på julaften siden hun skulle komme til meg med sine og mine barn er borte. 

Alle kommer til å skjønne hva som har skjedd og dersom dette blir fasit så klarer jeg ikke å se at dette forholdet har noen fremtid. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når noen sier at de vil gå, må vi jo la dem gå. Det er uansett vondt for deg å jage. 

Ja. Hvis hun vil gå så kan jeg ikke stoppe henne. Jeg ser ikke noe stort poeng i å "overtale" henne. Det eneste jeg sitter med av følelse er at hun egentlig vil ha mer i forholdet. Ikke mindre. Å slå opp virker som et uttryk for frustrasjon eller at hun har gitt opp. Hvis hun egentlig vil ha et forhold så burde vi kunne løse dette. 

Nå har jeg sluttet å sende henne melding siden tirsdag kveld da hun ga forholdet et skudd i panna med å avlyse alle avtalene i jula . Dette i full viten om at det for meg betyr et stort "fuck you and the horse you rode in on".  Jeg bare svarte at jeg synes dette var veldig trist og at jeg er her hvis hun ombestemmer seg. Siden har ingen av oss vært aktive på meldinger. I forkant av det prøvde jeg å få henne til å møtes for å snakkes ansikt til ansikt i stedet for å sende disse meldingene. 

Vel. Denne tråden er akkurat nå blitt litt terapi for meg. Jeg prøver å la være å tenke på dette, for da blir jeg rolig i kroppen. Jeg har masse å gjøre med juleforberedelser. Men når jeg tenker på dette blir jeg fysisk uvel og trist til sinns. 

Forresten: Det var en tidligere i tråden som kommenterte dette med depresjon og terapi. Når jeg sa jeg heller vil være "alene og deprimert"  enn denne typen emosjonelle stormer,  mente jeg ikke at jeg generelt sliter psykisk verken nå i forholdet eller som alene.   Det var et uttrykk bare. At jeg sliter med tilknytningsstil eller noe sånt, kan godt hende. 

Anonymkode: 9923b...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dette er selvfølgelig umulig for noen her å fortelle meg hva jeg skal gjøre. Det er bare det. Jeg skulle ønske noen kunne. 
Har passert 50 - men føler jeg er akkurat like klok som da jeg var 25. 

Har vært kjæreste med en dame i et år nå. Men det har i det siste utviklet seg noen krangler, som mest har handlet om måten, og hvor fort, vi utvikler forholdet. Jeg er ikke redd for commitment. Tvert i mot. Men jeg synes hun stresser dette litt vel mye.  

Forrige gang vi kranglet om dette kjente jeg på følelsen av at kanskje det er bedre for meg å være deprimert alene, enn denne følelsesmessige stormen med henne. Problemet er at jeg er så utrolig forelsket i henne. 

Nå er vi her igjen. Etter mye frem og tilbake og ugreie meldinger, sa hun noe som bare kan tolkes som at det er slutt.  Jeg svarte bare at dette var veldig trist, hvis dette er det hun vil, og at hun må si i fra hvis hun ombestemmer seg.  Så hva gjør jeg nå. På en måte er det en stemme i hodet som sier at "nå skal jeg bare la dette ligge og fokusere på meg selv framover". Følelsene sier derimot at jeg vil sende henne en ny melding og appelere til å følge hjertet og ikke la dette ødelegge for oss. (eller noe sånt) og se om hun er villig til å møte meg litt her og finne ut av det. 

På en side har det senket seg en rolig følelse av at "nå er det over", men når jeg begynner å tenke på henne så kjenner jeg det knyter seg i kroppen og jeg skjelver på hendene. 

Jeg har ingen jeg kan snakke med om dette som vil forstå situasjonen. Jeg savner at vi hadde hatt en felles venn som kunne megle litt her, for jeg føler ikke at hun tar til seg hva jeg sier til henne men er fastlåst i sin oppfatning. (hun sier kanskje det samme) En voksen person som meg burde klare å vurdere dette og ta riktig beslutning (eller??)  Hvordan klarer man å sortere hva som bare er affeksjon og hva som er det riktige valget som jeg ikke kommer til å angre på etterpå?   Hadde det bare finnes et orakel. 

PS: En av grunnene til at jeg kanskje er litt umoden på dette er at jeg var i veldig mange år i et forhold. Men nå etter en stund alene har jeg valgt å involvere meg seriøst igjen. Men antall partnere og forhold i erfaringsbanken er lavere enn en gjennomsnittlig 25-åring...

Uansett. Det kommer sikkert de obligatoriske personangrepene og avsporingene her. Jeg forventer ikke at noen skal løse dette for meg.

Men er nysgjerrig på hvordan andre løser slike dilemmaer hvor de må ta viktige beslutninger..... 

Anonymkode: 9923b...355

Hvis dere har vært sammen et helt år, du vet du er forelsket i henne.  Hborfor kaster du deg ikke inn i det?  Hvis det er grunnen til at du evnt mister henne?

Jeg har 100% forståelse for at det kan føles skummelt. Men tenker at hvis du i bunn og grunn tenker at hun er rett, så er det ikke farlig å hive seg i det. Og heller kanskje anerkjenne at du er litt redd. 

Mitt motto i forhold er at man har aldri noen garantier, men at på veien  om det ikke skulle ende bra, så skalnjeg ha det bra som mulig frem til da. 

Det er bedre om det bøor slutt etter at du har prøvd ordentlig,  enn å la henne glippe fordi du ikke helt tør. 

Ta en prat med henne om at dere har litt ulikt tempo, og at du kanskje trenger generelt litt mer tid enn henne. Men at dere kan sette en dato på å flytte sammen. Si ifra, at du lett blir usikker når ting går veldig fort. Men du må binde deg til noe med henne, og holde det du lover. 

Høres kanskje ut som du ikke formidler hva du egentlig føler for henne. Og da lager  du mistilitt rettet mot deg. Husk mange damer har vært borti lurendreiere, som ikke egentlig vil ha et forpliktende forhold, men kun sex. Så vi blir litt skeptiske, om du ikke viser at du ønsker et ordentlig forhold. 

 

 

Anonymkode: 9f993...831

[AnonymBruker]

Hvis det er så mye drama og krangling allerede, hvordan skal det gå når forelskelsen har gått over? Skal jo bare sveve rundt på en rosa sky i begynnelsen. 

Bare dropp hele greia, kommer ikke til å bli et varig forhold dette. 

Anonymkode: fda93...441

[AnonymBruker]

Så utruleg trist å lese 💔

Synst ho verkar voldsomt umoden og dramatisk om ho dumpar deg fordi du vil ta det litt lungt. 

Anonymkode: 1294f...d7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 12.28):

Like gammel som meg

Jeg har gitt henne løfter (flytte sammen osv) bare ikke like fort som hun ønsker.  Det som holder meg igjen med å gjøre dette fortere er delvis at jeg synes det er en stor endring i livet som krever forberedelser og planlegging. En annen ting er, for å være dønn ærlig, er at jeg har folk i nær familie som allerede har kommentert at jeg går for fort fram. Jeg vil gjerne at de skal akseptere henne på en ordentelig måte og ikke sitte med inntrykk av at jeg ble overkjørt. 

Anonymkode: 9923b...355

Så lenge desse personane i familien din er nokon du stolar på og som du veit vil deg det beste, så er det bra at du tar ein finger i bakken og høyrer på dei. 

Anonymkode: 1294f...d7f

[AnonymBruker]

Er på samme alder som deg og var i en lignende situasjon som deg. Det er ikke lett å finne ut av ting i vår alder, man har så mye bagasje. Jeg og min kjæreste brukte 10 måneder før vi ble trygge på hverandre. Føler at det meste handler om forståelse for den andres situasjon og KOMMUNIKASJON.

Jeg som kvinne trengte egentlig bare trygghet fra han, det har han omsider forstått og klart å gi meg, og da kan jeg slappe av og kose meg i forholdet sånn som det er.

Synes uansett du skal kjempe for kjærligheten, det er ikke lett å møte noen man blir forelsket i. Ville prøvd mye før jeg ga opp. Men det handler om å blottstille seg og fortelle om sine behov og hvorfor man har dem, hva man er redd for og hvorfor. Og det er ikke lett det heller. Men det må til og det er verdt det.

Anonymkode: 5a0e2...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

En annen del av meg er at vi kommer til å ha tilsvarende problemer, bare om andre ting, og at jeg kanskje ikke bør ha sånt i livet mitt.

Dette skjer om du ikke dropper ut nå. 

Anonymkode: a4e6e...f55