Dere med større barn - fordeler med søsken

[AnonymBruker]

Vil høre fra dere med litt større barn. Blir så skremt av alle de negative trådene er inne. 2 er som 10 og det er bare krangling og slit. 

Men det må da komme til et punkt hvor søsken kan være litt ålreit? Jeg mener, det må da gå an for en 12-åring å spille yatzy med en 9-åring på hyttetur? Det må da være en slags glede for en 7-åring og en 4-åring å feire jul eller påske sammen?

Det må da være noe som er fint også?

Min sønn kommer til å være 3 når han blir storebror og jeg gruer meg så vanvittig! Er i uke 10 nå og står på vippen hver dag, hver eneste dag teller jeg på knappene om jeg skal ta abort og la sønnen min være enebarn.

Helt ærlig, jeg synes det er ubeskrivelig slitsomt å ha barn, er overlykkelig over at han nå er stor nok til å få til en del selv. Nå begynner det å bli gøy.

Hatet å ha baby og kommer til å hate det neste gang også. Men det MÅ da være noe positivt ved å sette dette søskenet til verden? Eller blir livet bare et uendelig mareritt til de er voksne?

Anonymkode: 55f9a...c38

[Million]

Personlig har jeg bare ett barn, av ulike grunner ble det ikke fler. Men jeg likte, eller elsket, faktisk baby- og småbarnsperioden, selv om den var utrolig slitsom. Savner den faktisk i blant.

Du får se på det som en oppgave som tar tre år å komme gjennom, så er du ferdig med bleier og den verste småbarnsfasen. Arbeid som bare må gjøres, så går det lettere senere.

Ikke alle søsken krangler støtt. Noe blir det vel, men man finner også søsken som er gode venner og omgås fordi de liker hverandre, rett og slett. Du får oppmuntre småen du har og fortelle han ofte at han skal bli storebror som må være snill og må passe på babyen som er så liten. Kanskje han kan hjelpe deg, hente ting når du steller babyen osv. 

[AnonymBruker]

Mine barn har vært gode søsken hele veien. Jeg tror det hjalp på at vi var to involverte foreldre hele tida, det var ikke sånn at eldstemann plutselig oppdaget at han var irrelevant. Det var nok oppmerksomhet uansett.

Hvis jeg kan si noe som helst med at de er blitt eldre, så er det vel egentlig at de har fått mindre til felles. Nå har de helt forskjellige interessert, og ønsker å gjøre forskjellige ting i feriene. Da de var små sammenfalt de litt mer og lillesøster syntes storebror var det mest fantastiske mennesket i hele verden.

Anonymkode: 2f262...5be

[AnonymBruker]

Barna her på 6 og snart 5 leker mye sammen. Selv om de er tette, merkes det godt at 6-åringen forstår mer enn lillesøsteren, og samtidig er forskjellen litt liten til at den eldste er særlig pedagogisk med den yngste. Så akkurat Yatzy på hyttetur er vi et stykke unna. Jeg spilte derimot mye Yatzy med min 5 år yngre bror, og syntes det var gøy å forsøke å lære ham ulike ting.

Mine barn leker mye rollelek. Det er nok en porsjon flaks der, de er veldig interesserte i det begge to. Det vanskeligste med å ha to, var helt i starten da den eldste var sjalu på babyen. Men sånn alt i alt, har det aldri vært veldig vanskelig å ha to her. Jeg prøvde ikke å ha én så veldig lenge, så akkurat hvordan det ville vært, kan jeg ikke si jeg vet så godt. 

 

Anonymkode: 02b48...ec7

[Amys]

Personlig syntes jeg "2 er som 10" er bullshit, 2 unger er _mye_ enklere enn en. Litt styr i begynnelsen når man har et barnehagebarn og en baby, men så fort babyen er blitt småbarn  har mine hatt mye glede av hverandre (2 års aldersforskjell). De krangler selvfølgelig, men det er mye lærdom for ungene i det og.

Endret 2 timer siden av Amys

[AnonymBruker]

Har to gutter med to års mellomrom, de er veldig gode venner og leker godt. Jeg er innimellom alene med de da faren har jobb som tar han til ulike serviceoppdrag både her og der. Det gjorde at baby og barseltiden var tung, men nå er det en drøm.

De er tålmodige med hverandre selvsagt kan de som andre småkjekle med hverandre. Men i forhold til min søskenflokk (som er stor) og oppvekst så anser jeg meg som heldig hver eneste dag.

Lek, interesser og venner går på tvers av de samtidig som de har hver sine interesser. Jeg gleder meg til de blir større å håper de fortsatt har samholdet de har hatt hele veien, de er nå 6 og 8år.

Anonymkode: 53b8f...dc9

[fru Alving]

Ikke hør på alle advarsler, det er kjekt med søsken. 

Det tilfører familien en rikere dynamikk og de er hverandres vitner i livet. De har noen som er deres og som ikke blir borte.

 

[AnonymBruker]

Jeg synes 2 er som 10 er tull. Jeg mener 2 er som 1,5 og 3 er som 2.

Vi føler vi får mye "stordriftsfordeler" med flere barn.Vi må uansett opp om morgenen, vi må uansett kjøre barna avsted, vi må uansett lage en matpakke så to ekstra er ikke så mye styr. Når man først er igang med å ha barn så kommer de neste inn i rutinen etterhvert. For min del er det mest travelt å ha baby samtidig med eldre søsken, men når alle begynner i barnehage/skole så flyter dagene mye bedre. Vi opplever at de har veldig mye glede av hverandre og ville ikke vært foruten noen av de

Anonymkode: 94484...00e

[AnonymBruker]

12 og 15 her. Jente og gutt. 
 

Helt nydelig! De har kranglet en del da de var mindre, men har alltid kunne «leke» sammen på ferier, på hytta etc. 

Nå krangler de ikke lenger, og er veldig gode venner. 
Har stor lidenskap samme drett begge to. De tøyes, spiller, gamer, sår slalåm, aker, dykker etc sammen. 
Vi kan sitte lenge ved matbordet hvor vi har gode samtaler alle sammen. 
Vi drar på samme kino, spiser på restauranter sammen etc. 

Super aldersforskjell syns vi, og veldig glad den ikke ble større. 

Anonymkode: 4ec17...3e4

[AnonymBruker]

Det første barnet synes jeg er den største overgangen uansett. 
Søsken er koselig, men ja de krangler i blandt. Det takler man. Det er noe med å ikke være enebarn som er fint. Man setter som regel alltid pris på mer famile. Jeg har to barn med 2 år i mellom. De leker utrolig bra sammen og har MASSE glede av hverandre. 
Ikke ta abort!! 

Anonymkode: 834fb...08e

[AnonymBruker]

Gled deg heller ♥️ Vi har fire barn, fra 6-12 år. Å se den tryggheten, kjærligheten og støtten de har i hverandre er fantastisk. De lærer så mye av å bo i en flokk. Lærer å lese andre mennekser, ta hensyn, konflikthåndtering, respektere andre, lære at man ikke alltid er i sentrum selv, men at andre trenger det mer akkurat da. Lærer at kjærlighet er ubetinget. Selvsagt er det krangler og dårlig stemming i blant, men i all hovedsak gleder de seg av hverandre. De passer til og med på hverandre på skolen, idretter mm. Ikke minst så har de alltid noen å leke med, en lek som en voksen ikke har sjans til å være en del av. En kreativ lek konstruert av barnesinn. 

Lykke til med svangerskapet ♥️

Anonymkode: bdbfb...adf

[AnonymBruker]

Det er jo veldig hyggelig med søsken, for de fleste. Jeg setter stor pris på mine egne søsken (har tre, glad i dem alle). 

Mine to jenter på 9 og 12 år er veldig glade i hverandre. De har lekt masse sammen, helt siden de var små. Da storesøster var på leirskole savnet lillesøster henne sånn. Når lillesøster er på overnatting, sier storesøster at det føles som noe mangler hjemme. De krangler selvfølgelig innimellom og knuffer litt seg imellom, men jeg tror nesten de er enda mer glade i hverandre enn i mamma og pappa. Ser for meg at de kommer til å ha glede av hverandre livet ut. 

Så er det selvfølgelig søsken som ikke går overens. I noen tilfeller (men slett ikke alltid) tror jeg at det kan skyldes sjalusi pga foreldre som forskjellsbehandler. 

Anonymkode: 74a6c...919

[AnonymBruker]

Mine tre er ganske tette i alder. I dag er de 11,5 år, 14 år og straks 15år. 

De har enormt stor glede av hverandre og har alltid hatt god kjemi. Veldig lite krangling! 

Jeg vokste opp som enebarn og ser nå hva jeg gikk glipp av...

Anonymkode: 84c06...389

[AnonymBruker]

Jeg har jente og gutt, nesten tre år imellom. De har alltid hatt stor glede av hverandre. Først var det storesøster som passet godt på lillebror, og lillebror som dilta etter storesøster. Etterhvert ble de mer jevnbyrdige, og har lekt masse sammen. Nå er de 18 og 15, og er fortsatt gode venner. Ser film sammen og snakker sammen. Helt topp med to ♥️

Anonymkode: 590bb...2d6

[AnonymBruker]

Jente og gutt med to års mellomrom. For det meste hater de hverandre og krangler så busta fyker. De slåss og klorer og holder på. Bilturer er en kamp. De er 7 og 9 nå, men begge har endel temperament og misliker å bli rettet på. Så er begge to litt bedrevitere som konstant går og terger på den andre. Aner ikke hva vi har gjort galt, men det økte vel på når minste var 5-6. Håpet er at det går seg til med årene. Egentlig er de ganske like i personlighet, kan jo være derfor. 

Hører flere her som leker greit sammen, så jeg håper mine er unike 😂 Uansett så syns jeg det har en verdi i seg selv å ha et søsken å bryne seg på. De krangler jo ikke på den måten med andre barn.

Anonymkode: c30dc...d20