Slitsomt med barn i juleselskap?

[AnonymBruker]

For å svare på spørsmålet, ja det er utrolig slitsomt med barn på julaften!

Hilsen hun med to barn selv, som heldigvis nå er blitt store nok til å ikke støye sånn

Anonymkode: 684cb...8e5

[AnonymBruker]

Vi har et barn (nå ungdom), og vi har aldri tenkt på den måten som ts. Det er vårt barn, så selvsagt er det vi som har tatt oss av det i selskap ol, men besteforeldre, tanter ol har jo engasjert seg i barnet og gitt masse oppmerksomhet og hjelp. Hun var eneste barnet i mange år, så hun ble dullet med og skjemt bort, men vi trakk oss aldri unna og overlot henne til vertskapet og andre gjester.

Min svoger og svigerinne derimot, de er som ts beskriver. De slenger seg på sofaen, og plasserer seg i helt andre enden av bordet, slik at alle andre måtte ta seg av barna deres. 3 barn som var høyt og lavt. De hadde ingen grenser og hørte ikke på noen. De raserte huset, plaget kattene, og bare lo av oss når vi snakket til dem. Vi sluttet å invitere dem til oss, vi orket ikke mer. Foreldrene satt som sagt, og gjerne lå(!!) i sofaen, og lukket øynene og ørene fullstendig for galskapen. 

Hos svigers tok de også grep, de begynte bla å lage bordkort, slik at foreldrene måtte sitte med barna, bare det er helt sjukt, at det måtte gå så langt. Og de hadde en streng og lang prat med foreldrene om at dette ikke fungerte, og at foreldrene måtte skjerpe seg, ellers ble det slutt på å komme dit på middag/jul/andre tilstelninger. 

Disse foreldrene var sliten og lei, og ønsket at vi andre skulle ta oss av barna, men det er ikke slik det fungerer. De har feilet på oppdragelsen rett og slett, og det er tydelig i dag nå når de er eldre, og de kommer til å måtte slite når barna blir enda større. 

Anonymkode: 3e3d7...8b5

[AnonymBruker]

Helt naturlig at den andre siden av familien er på invitert istedenfor dere i år. Trenger ikke å ha noe med dere å gjøre.

Når det er sagt, så er jeg ekstra på når det gjelder egne barn når vi er på besøk. Mine barn skal ikke være til bry for noen. Det går helt på automaten for meg å være ekstra oppmerksom på barna når vi er i andres hjem selv om det er mine foreldres hjem. Har ikke engang tenkt tanken at det er en setting for å være tilbakelent. 

Anonymkode: 011c1...9bb

[AnonymBruker]

Hvis du og mannen din setter dere på rompa og lar familien ta seg av barna deres i juleselskap, så skjønner jeg at familien syns dere er slitsomme ja. Det er ikke greit. Tipper familien føler seg forpliktet. 

Anonymkode: 92c6c...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 13.25):

Og selvsagt er det dere selv som skal styre med egne unger i juleselskap 🙈 folk har nok å gjøre og man gidder faktisk ikke være barnevakt for late foreldre 

Anonymkode: b3c9a...376

Det kommer jo an på hvem. Mine foreldre «bare overtar» barna når vi er sammen. De gjør alt de kan for å være mest mulig sammen med dem. Min bror som ikke har barn, elsker å leke med dem og tar dem med på ting utenom jul og selskaper også. 

Anonymkode: 291f0...200

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 13.04):

Ja, vi har sikkert brukt besøket som hvilepute. Er så slitne og klar for voksenkontakt at vi blir litt tilbakelent når det er andre voksne der. Nå tenker ikke jeg på den som er vert (bestemor til barna i dette tilfellet) som har mer enn nok å styre på med. Men øvrige gjester som tanter, onkler, kusiner etc føler jeg kan bidra litt med barna våre når vi først treffes. Sikkert helt feil tankegang. Ts

Anonymkode: 7f1d0...9ef

Newsflash, andre uten barn (eller mindre enn tre barn) kan også være slitne. 

Jeg skjønner at det er behagelig å lene seg tilbake når det er andre voksne tilstede, men da er det ikke så rart at folk oppfatter det som slitsomt å være i selskap med dere 🙈 Jeg syns det er veldig koselig med mine tantebarn, men jeg er sliten for tiden jeg og (og en god grunn til at jeg ikke barn barn pr dags dato), da vil jeg helst ikke bruke de skarve fridagene jeg har til å passe på andres barn.. 🙈 

Anonymkode: de738...a3f

[AnonymBruker]

Jeg veksler på å være morsom supertante og på å være kjedelig voksentante. Krabber rundt på gulvet med tantebarn dersom jeg har energi til det, men velger også noen ganger å sitte med et glass vin og være kjedelig. Og det tenker jeg er min rett som tante. Har egne barn som nå er tenåringer, og jeg har alltid vært på dem som en hauk når vi har vært i selskaper. De har alltid sittet mellom min mann og jeg, for da har vi hatt kontroll under måltidene.

Har en svigerinne som er motsatt, da. Reiser hjem til foreldrene for å sove lenge og la andre håndtere barna, og hun kan lett bo hos foreldrene en uke eller to om gangen. Svigermor er helt utslitt etter noen dager. Og det er ikke noe rart, for tre små barn er mye jobb. Det hender jeg får en av ungene som bordpartner, og det er et salig kaos rundt alt som omhandler mat. Gris, søl og klissefingre som veiver og klasser overalt. Jeg var selv så strikt at jeg lærte barna mine bordmanerer fra tidlig alder, så gris var sjelden vare. Synes derfor ikke det er sjarmerende eller søtt når et tantebarn klæsjer hendene rett på penkjolen eller blusen min. Enten får mor og far ta ansvar for barna selv, eller så er det bedre at de ikke blir invitert. 

Dette er også grunnen til at jeg og min kjernefamilie ikke feirer jul med øvrig familie. Orker ikke utestemmene og hylingen som holder på i et bankende kjør.

Anonymkode: 0a305...e98

[AnonymBruker]

Oisann! Her tror jeg du kommer fra en familie som er utenom det vanlige, hvis det er normalt at andre tar ansvar for andres barn under feks juleselskap. Det er jo hyggelig det, altså, men slettes ikke normen ellers i samfunnet. Og det har du nok fått oppleve nå. 

Jeg kommer selv fra en storfamilie med masse barn i slekta. Det er alltid hyggelig å møtes hele gjengen, og selvsagt snakker vi, leker vi, osv, med andres barn, men der slutter også ansvaret. Det er foreldres ansvar å ta vare på egne barn, holde de rolige og ha grenser. Det er de som har ansvaret ved matbordet og generelt ellers. Jeg har da INGEN interesse for å ikke kunne snakke med oldemor selv, fordi andre mener jeg skal ta vare på deres barn slik at DE kan snakke med oldemor.. Eller nyte maten i fred, eller skravle med vertskapet. Så, har man barn, har man også ansvaret for dem

Anonymkode: ca96f...1c0

[AnonymBruker]

Har man tre barn under 7 år så blir det mer ståk enn hva de fleste orker på en julaften, sá å lage sin egen jul og feire alene mens barna er såpass små er ikke så dumt

Anonymkode: 06966...119

[AnonymBruker]

Vi feiret julaften hjemme hos oss sammen med mine foreldre. Og foreldrene mine "passet barna" mens jeg og mannen lagde middag og dekket bord. Det var fint og føles ut som et godt samarbeid. 
 

Så besøkte vi svigermor og svigerfar i dag. Da fotfulgte vi omtrent barna våre og hadde fullt ansvar hele tiden. Svigermor var stresset over maten og svigerfar prøvde så godt han kunne å hjelpe henne. Var ikke andre gjester der, og vi leste selvsagt situasjonen. 
 

Så har vi vært i et tredje selskap hos øvrig familie med mye flere gjester, da satt vi godt tilbakelent og snakket med kusinene mine mens andre dullet med barna. Følte at det gikk fint det også. Var noen som lekte med dem hele tiden. Og det var godt å få snakket med familie. 
 

alt i alt: vi leser situasjonen og har fortsatt ikke dårlig samvittiget for at andre kan bidra dersom de ser ut til å ønske det. 
 

og noen som stilte et spm her om vi faktisk setter oss langt borte fra barna med vilje, men det er jo ikke sånn det foregår. Det blir liksom bare sånn når vi setter oss. Og ja, vi griper alltid inn om det blir for mye støy eller dårlig oppførsel. Og vi drar alltid hjem først for å ta hensyn til andre, sånn at de får det roligere når vi drar.
 

Tror ikke at alt trenger å være enten/eller. 

Anonymkode: 7f1d0...9ef

[ukjentjente]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi feiret julaften hjemme hos oss sammen med mine foreldre. Og foreldrene mine "passet barna" mens jeg og mannen lagde middag og dekket bord. Det var fint og føles ut som et godt samarbeid. 
 

Så besøkte vi svigermor og svigerfar i dag. Da fotfulgte vi omtrent barna våre og hadde fullt ansvar hele tiden. Svigermor var stresset over maten og svigerfar prøvde så godt han kunne å hjelpe henne. Var ikke andre gjester der, og vi leste selvsagt situasjonen. 
 

Så har vi vært i et tredje selskap hos øvrig familie med mye flere gjester, da satt vi godt tilbakelent og snakket med kusinene mine mens andre dullet med barna. Følte at det gikk fint det også. Var noen som lekte med dem hele tiden. Og det var godt å få snakket med familie. 
 

alt i alt: vi leser situasjonen og har fortsatt ikke dårlig samvittiget for at andre kan bidra dersom de ser ut til å ønske det. 
 

og noen som stilte et spm her om vi faktisk setter oss langt borte fra barna med vilje, men det er jo ikke sånn det foregår. Det blir liksom bare sånn når vi setter oss. Og ja, vi griper alltid inn om det blir for mye støy eller dårlig oppførsel. Og vi drar alltid hjem først for å ta hensyn til andre, sånn at de får det roligere når vi drar.
 

Tror ikke at alt trenger å være enten/eller. 

Anonymkode: 7f1d0...9ef

Mwn hvordan kan du være så sikker på t andre ønsker å dulle med dine barn? Hvordan ble det slik at dere bare satte dere ned i det tredje selskapet ? 

[AnonymBruker]

ukjentjente skrev (10 minutter siden):

Mwn hvordan kan du være så sikker på t andre ønsker å dulle med dine barn? Hvordan ble det slik at dere bare satte dere ned i det tredje selskapet ? 

Nei da er det jo entusiastiske og energiske mennesker som feks tar frem tegnesaker og spør om barna vil komme til kjøkkenbordet. Og da ble vi sittende på stuen. Barna kom bort til oss og viste frem tegninger etterhvert. De holdt på med dette i 1 time. Så ble barna lei. Da reiste jeg meg og ryddet sammen tegnesakene. Så tok denne entusiastiske personen frem en eske med leker. Så begynte de å styre med dette. Da satte jeg meg ned på stuen igjen. Og så var det sånn at dette mennesket var nærmest barna mine og virket ivrig både til å hente vann til de og lignende. Jeg må da ikke stå over de når det er sånn?

Anonymkode: 7f1d0...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 13.04):

Ja, vi har sikkert brukt besøket som hvilepute. Er så slitne og klar for voksenkontakt at vi blir litt tilbakelent når det er andre voksne der. Nå tenker ikke jeg på den som er vert (bestemor til barna i dette tilfellet) som har mer enn nok å styre på med. Men øvrige gjester som tanter, onkler, kusiner etc føler jeg kan bidra litt med barna våre når vi først treffes. Sikkert helt feil tankegang. Ts

Anonymkode: 7f1d0...9ef

Ja da burde dere heller ha stoppet på to barn. Dere er foreldrene, dere har oppdrageransvaret og det er dere som må oppdra og sette grenser når dere har med barna på besøk hos andre.

Det oppleves som regel veldig ubehagelig å grensesette andres barn!

Anonymkode: 7fd04...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 13.02):

Nei, de andre ønsker ikke å sitte med, mate, leke og styre med dine barn.

Og hvis det du skriver er sant og ikke tull så skjønner jeg veldig godt at dere ikke er invitert bort iår. Det er deres barn og deres jobb.

Anonymkode: 5e739...9ff

Tull , jeg gjør gjerne det med tantebarna, sånn får vi godt forhold 

Anonymkode: 26316...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tull , jeg gjør gjerne det med tantebarna, sånn får vi godt forhold 

Anonymkode: 26316...564

Og du er i mindretall, de fleste i denne tråden ønsker ikke å være barnepass og dulle med småunger i juleselskap. 

Anonymkode: 8ba6f...b35

[tulla23]

Vi har 6 barn og jeg skjønner godt om vi ikke vi blir invitert til venner og familie 😅 Ble overrasket når min svigerinne inviterte oss til middag nå i julen! Min mor har invitert oss til jul og nyttårsmiddag. Vi pleier ofte å invitere dem på middag hit, ofte i tilknytning til at de er her uansett. Men vi tar oss alltid av våre egne barn. De tar "ansvar" for barna også når de er her, men det er absolutt ikke noe jeg forventer. Mine nieser bor store deler av tiden hos oss, og det gjør mange av vennene til mine barn også.

De er mellom 3mnd og 9 år. Babyen er jo ofte populær å dulle med da, det hjelper 😅