Hvordan slutte å bli glad i venner?

[AnonymBruker]

Nok en venn er på vei ut av livet mitt og jeg får ikke vite hvorfor. 

Jeg er så lei av dette. Nei, jeg er ikke sinnssyk, jeg er ikke en gal kjerring som skriker og skråler og manipulerer folk, jeg blir ikke sint og farlig om noen er ubehagelig ærlig mot meg eller sier noe jeg ikke liker å høre. I verste fall blir jeg litt stille, men så blir jeg glad igjen etter hvert. Er ikke langsint. Men likevel stikker folk. 

Får noen ganger en følelse av at jeg bare er for underholdning når de ikke har noe annet å finne på. 

Er så vanvittig lei, og før noen sier "velg bedre venner", dette er helt normale, oppegående mennesker. Det er ikke mennesker med barn og en travel hverdag, der er ingen spesifikke grunner som jeg kan komme på som er årsaken til at de går ifra meg. Eneste jeg kan komme på er at de finner noen de liker bedre eller så er det noe jeg gjør skikkelig feil, men ingen er ærlig nok til å fortelle meg hva jeg gjør galt så jeg kan fikse det. 

Griner meg i hjel. Jeg takler ikke relasjoner, jeg vil ikke bli glad i noen igjen. 

Anonymkode: 0c65f...130

[AnonymBruker]

Har du noen gang spurt noen som har kuttet deg ut hvorfor de har gjort det? Sånn at du i det minste kan forstå hvorfor det skjer.

Anonymkode: 28649...72c

[AnonymBruker]

Min beste venninne kuttet meg ut for 7 år siden uten et ord til avskjed. Jeg vet hvorfor men det gjør skikkelig vondt likevel. Drømmer ofte så levende drømmer om henne. Har heldigvis andre gode venner. 

Anonymkode: aa323...a49

[AnonymBruker]

Det kan være mange grunner til hvorfor dette skjer, ofte ser man ikke det selv.

- Dere glir fra hverandre, har ikke de samme interessene og prioriteringer som før.

- Du tar mer en du gir. Viss noen føler at de hjelper deg mer en du hjelper dem. Feks kjøring, handling, flytting, reparerer osv. De føler seg utnyttet til slutt viss det ikke er balanse.

- Det er mye drama eller negativitet rundt deg.

- Du bruker vennen din ofte som psykolog.

- Du har et alkohol/rusproblem, som går ut over vennen din. Fylleringing i tide og utide, skal ha hjelp til å bli kjørt, ber at vennen kommer med drikke siden du plusselig er tom og butikken er stengt. 

Er rett og slett ekstremt mange grunner til at man mister venner.

Hovedgrunnen bruker ofte å være, at vennen føler det ikke er så mye positivt som kommer ut av relasjonen.

Anonymkode: aa06a...4ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det kan være mange grunner til hvorfor dette skjer, ofte ser man ikke det selv.

- Dere glir fra hverandre, har ikke de samme interessene og prioriteringer som før.

- Du tar mer en du gir. Viss noen føler at de hjelper deg mer en du hjelper dem. Feks kjøring, handling, flytting, reparerer osv. De føler seg utnyttet til slutt viss det ikke er balanse.

- Det er mye drama eller negativitet rundt deg.

- Du bruker vennen din ofte som psykolog.

- Du har et alkohol/rusproblem, som går ut over vennen din. Fylleringing i tide og utide, skal ha hjelp til å bli kjørt, ber at vennen kommer med drikke siden du plusselig er tom og butikken er stengt. 

Er rett og slett ekstremt mange grunner til at man mister venner.

Hovedgrunnen bruker ofte å være, at vennen føler det ikke er så mye positivt som kommer ut av relasjonen.

Anonymkode: aa06a...4ee

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i noe av dette men om det er slik at noe av det stemmer, så ville jeg gjerne ha visst det slik at jeg kan slutte med det. 

Men kanskje det er sånn at folk flest opplever at slik ærlighet bare gjør ting verre. For meg ville det ikke gjort ting verre, jeg kan endre meg. 

Anonymkode: 0c65f...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Har du noen gang spurt noen som har kuttet deg ut hvorfor de har gjort det? Sånn at du i det minste kan forstå hvorfor det skjer.

Anonymkode: 28649...72c

Ja. Får ikke vite. Bare sånt som "har bare hatt dårlig tid" eller "skjedde noe greier vil ikke snakke om det" eller noe i den dur. 

Anonymkode: 0c65f...130

[Grüner]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Nok en venn er på vei ut av livet mitt og jeg får ikke vite hvorfor. 

Jeg er så lei av dette. Nei, jeg er ikke sinnssyk, jeg er ikke en gal kjerring som skriker og skråler og manipulerer folk, jeg blir ikke sint og farlig om noen er ubehagelig ærlig mot meg eller sier noe jeg ikke liker å høre. I verste fall blir jeg litt stille, men så blir jeg glad igjen etter hvert. Er ikke langsint. Men likevel stikker folk. 

Får noen ganger en følelse av at jeg bare er for underholdning når de ikke har noe annet å finne på. 

Er så vanvittig lei, og før noen sier "velg bedre venner", dette er helt normale, oppegående mennesker. Det er ikke mennesker med barn og en travel hverdag, der er ingen spesifikke grunner som jeg kan komme på som er årsaken til at de går ifra meg. Eneste jeg kan komme på er at de finner noen de liker bedre eller så er det noe jeg gjør skikkelig feil, men ingen er ærlig nok til å fortelle meg hva jeg gjør galt så jeg kan fikse det. 

Griner meg i hjel. Jeg takler ikke relasjoner, jeg vil ikke bli glad i noen igjen. 

Anonymkode: 0c65f...130

Det er ikke løsningen 

[AnonymBruker]

Grüner skrev (7 minutter siden):

Det er ikke løsningen 

Men hva er løsningen da? Jeg er så lei av å ha det sånn, lei av å overtenke, lei av å være lei meg, lei av å bli såret. Er rett og slett drittlei! Og jeg kan ikke akkurat starte en relasjon med "du jeg er vandt til at alle stikker fra meg uten å si hvorfor så om du har planer om det kan du være så snill og si ifra slik at jeg vet hvorfor"????? 

Anonymkode: 0c65f...130

[Tarta]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja. Får ikke vite. Bare sånt som "har bare hatt dårlig tid" eller "skjedde noe greier vil ikke snakke om det" eller noe i den dur. 

Anonymkode: 0c65f...130

 

"har bare hatt dårlig tid" .....kan det være at du overtenker? eller er for pågående?  Instinktivt så høres det ut for meg som at du overraskende tidlig har dratt en "hvorfor sees vi ikke - hva skjer" feks. Bare spekulerer nå, så ikke ta det feil. Men kan det være at folk vare rett og slett ikke har tid. Hvor ofte forventer du å treffe venner i hverdagen feks?

[AnonymBruker]

Det er kun en venninne jeg bevisst har kuttet kontakten med, hun spurte aldri om hvorfor og jeg har derfor ikke delt noe om årsaken. Jeg var vel nesten den eneste vennen hun hadde, i alle fall som var nær. Etterhvert som vi ble eldre begynte vennskapet å koste mer enn det smakte, alt var en konstant konkurranse, hun kunne mer om X fordi hun hadde det som valgfag på VGS, nevermind de som faktisk har en master i temaet liksom. Hun var besatt av IQ og gener, og alle som ikke gjorde noe slik hun gjorde det, hadde få hjerneceller og idiot-genet eller pyse-genet eller whatever-genet. Sosiale antenner eide hun ikke, du trashtalker ikke familiemedlemmet til noen rett forran dem samme dag som de døde, med påstander som helt åpenbart handlet om hvem faren til denne døde personen var, og ikke noe de hadde gjort.

Det er flere ting men det er hva jeg kan summere opp kort. Det som er med henne er at hun ikke skjønner dette selv. Mens vi fortsatt var venner så pekte jeg konkret ut ting til henne, gjentatte ganger at dette ikke er sosialt akseptert. Men enten skjønte hun ikke sammenhengen, eller så brydde hun seg ikke. Sistnevnte kan være en god egenskap, men den var tøyd litt langt.

Sier ikke dette er det TS, men deler nå i tilfelle det er til noen hjelp. Om det er noen trøst har jeg også forholdsvis nylig blitt dumpa av ei venninne og jeg har ingen anelse hvorfor. Jeg håper virkelig ikke det er fordi hun opplever meg som slik som over her. Men jeg synes du skal spørre rett ut. Si du mister venner ofte og du trenger å vite hvordan du oppleves for dem, og uten at du skal dømme dem. Det er jo kun deres subjektive opplevelse du er ute etter. Alternativt kan du spørre venner du fremdeles har. Hvordan oppleves du for dem? Noen ganger gjør vi ting uten at vi er klar over det.

Anonymkode: 6168d...6e8

[AnonymBruker]

Sånt skjer med alderen, og når du er femti så skal du være glad om du har 2-3 gode venner igjen. 

Anonymkode: 88ae5...45b

[AnonymBruker]

Tarta skrev (1 time siden):

 

"har bare hatt dårlig tid" .....kan det være at du overtenker? eller er for pågående?  Instinktivt så høres det ut for meg som at du overraskende tidlig har dratt en "hvorfor sees vi ikke - hva skjer" feks. Bare spekulerer nå, så ikke ta det feil. Men kan det være at folk vare rett og slett ikke har tid. Hvor ofte forventer du å treffe venner i hverdagen feks?

Jeg er ALDRI den som først spør om å finne på noe. Eller det hender i blant, men det er kjempe sjeldent. Dette fordi jeg ikke vil mase og være pågående. Det har jeg også sagt og er rask med å fortelle når jeg starter nye vennskap, at vær så snill og spør om vi skal finne på noe for jeg vil ikke mase eller være pågående, og jeg har som oftest alltid tid, om ikke lager jeg tid. Så det er ikke ofte,  nei. 

Anonymkode: 0c65f...130

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet en del vennskap, men har da sagt noe. Eventuelt trappet ned hyppigheten bare hvis jeg ikke har klart å si noe. 

Årsakene har vært 

- Står på samme sted i livet, klager over det og gjør ingenting for å komme seg fremover eller videre fra det de så gjerne vil vekk fra. Det er mest fordi det tar mye energi å høre de samme klagemålene og gi de samme rådene over veldig lang tid. 

- De snakker mye dårlig om andre mennesker og deres betroelser til dem. Det er ikke vennemateriale om jeg ikke vet jeg kan stole på dem. 

- De tar lite initiativ og klager mye på at jeg ikke tar initiativ. Jeg gir det jeg får. 

- De klager mye generelt. På alt og alle, eller så er det noe nytt galt med dem hver dag. 

 

Beholder venner hvor samtalene er gi og ta, hvor vi er på samme plass i livet, vi deler verdier og holdninger og hvor de tørr å være ærlige om de må.. 

Anonymkode: 30266...a13

[AnonymBruker]

Kanskje du er en dørmatte? At du finner deg i ting, er vennlig mot folk som har vært frekk mot deg. Da får du ikke respekt. Sett heller tydelige grenser. Hvis en venn har fornærmet deg, så oppsøker du ikke denne vennen, men lar det heller være opp til vedkommende å be om unnskyldning først. 

Anonymkode: 1d4ce...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er ALDRI den som først spør om å finne på noe. Eller det hender i blant, men det er kjempe sjeldent. Dette fordi jeg ikke vil mase og være pågående. Det har jeg også sagt og er rask med å fortelle når jeg starter nye vennskap, at vær så snill og spør om vi skal finne på noe for jeg vil ikke mase eller være pågående, og jeg har som oftest alltid tid, om ikke lager jeg tid. Så det er ikke ofte,  nei. 

Anonymkode: 0c65f...130

Men dette kan jo få deg til å fremstå fullstendig uinteressert eller tafatt? Det er ganske mye ansvar å legge på en annen å be den personen være den som tar initiativ og planlegger, samtidig som du "unnskylder" deg med at du ikke vil være pågående. Hvis du i tillegg alltid har tid, så kan det virke som du ikke har andre hobbyer eller interesser, og da kan den andre oppleve deg som krevende. Litt sånn "hei, si ifra når du kan underholde meg med å fortelle om alt gøy du driver med". Kan det ligge noe i dette?

Anonymkode: f5508...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men dette kan jo få deg til å fremstå fullstendig uinteressert eller tafatt? Det er ganske mye ansvar å legge på en annen å be den personen være den som tar initiativ og planlegger, samtidig som du "unnskylder" deg med at du ikke vil være pågående. Hvis du i tillegg alltid har tid, så kan det virke som du ikke har andre hobbyer eller interesser, og da kan den andre oppleve deg som krevende. Litt sånn "hei, si ifra når du kan underholde meg med å fortelle om alt gøy du driver med". Kan det ligge noe i dette?

Anonymkode: f5508...6fd

Jeg sliter veldig med å forstå hvordan jeg skal finne en middelvei her.. Det kan vel være en årsak. Men forstår ikke hvorfor det skal være vanskelig å fortelle det om det er grunnen da. 

Anonymkode: 0c65f...130

[Daria]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg sliter veldig med å forstå hvordan jeg skal finne en middelvei her.. Det kan vel være en årsak. Men forstår ikke hvorfor det skal være vanskelig å fortelle det om det er grunnen da. 

Anonymkode: 0c65f...130

Det er ikke sikkert de er så bevisst at det er grunnen, eller den eneste grunnen. Det kan like gjerne være en generell følelse av at vennskapet ikke gir så mye eller ikke føles verdt å prioritere - det er ikke engang sikkert at de er så bevisst at de prioriterer deg vekk eller kutter deg ut.

Mange av vennskapene mine har gått i bølger og noen har bare forsvunnet  uten at jeg nødvendigvis vet hvorfor eller tenkte over det da det skjedde eller vet hvem som kuttet ut hvem - livet skjer og plutselig er man helt andre steder uten å være sikker på hvordan man kom dit. 

Men hvis du merker at venner forsvinner, er det å ta initiativ en god måte å prøve å redde det på.

Endret 17. desember 2024 av Daria

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nok en venn er på vei ut av livet mitt og jeg får ikke vite hvorfor. 

Jeg er så lei av dette. Nei, jeg er ikke sinnssyk, jeg er ikke en gal kjerring som skriker og skråler og manipulerer folk, jeg blir ikke sint og farlig om noen er ubehagelig ærlig mot meg eller sier noe jeg ikke liker å høre. I verste fall blir jeg litt stille, men så blir jeg glad igjen etter hvert. Er ikke langsint. Men likevel stikker folk. 

Får noen ganger en følelse av at jeg bare er for underholdning når de ikke har noe annet å finne på. 

Er så vanvittig lei, og før noen sier "velg bedre venner", dette er helt normale, oppegående mennesker. Det er ikke mennesker med barn og en travel hverdag, der er ingen spesifikke grunner som jeg kan komme på som er årsaken til at de går ifra meg. Eneste jeg kan komme på er at de finner noen de liker bedre eller så er det noe jeg gjør skikkelig feil, men ingen er ærlig nok til å fortelle meg hva jeg gjør galt så jeg kan fikse det. 

Griner meg i hjel. Jeg takler ikke relasjoner, jeg vil ikke bli glad i noen igjen. 

Anonymkode: 0c65f...130

Huff, dette hørtes trist ut, TS  Hva er det som gjør at du kjenner på at denne vennen er på vei ut av livet ditt? Har dere mistet kontakten? Unngår vedkommende deg? Har du mulighet til å spørre? 

Jeg håper at hvis noen av mine venner føler det slikt angående meg, at de tør å si noe om det. Det er ikke sikkert det handler om deg i det hele tatt. Kanskje det pågår noe i livet deres som du ikke vet om? Litt vanskelig å si uten mer informasjon om hvordan de er på vei ut av livet ditt. 

Anonymkode: 285f2...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ALDRI den som først spør om å finne på noe.

Man må ta litt ansvar hvis man ønsker å beholde vennskap, jeg skjønner at du synes det er skummelt, men det er ytterst få som gidder å være i ett vennskap hvor man alltid må ta initiativ.

Anonymkode: 28649...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er ALDRI den som først spør om å finne på noe.

Jeg forstår at det er skummelt, og jeg syns det er fint at du sier fra i begynnelsen, da kan vennene dine ta hensyn. Men hvis du ikke tar initiativ etter hvert, når dere er blitt bedre venner, så er det jo faktisk du som lar vennskapet kjølne, ikke den andre? Vennskap skal være gjensidige, så hvis vennen din alltid tar kontakt, og nå ikke har gjort det på en stund, så er det kanskje din tur? Jeg ville sendt en vanlig, hyggelig melding, ønsket god jul, og spurt om hun hadde lyst til å treffes i romjulen eller på nyåret. Og så ta det derfra. Kanskje hun venter på å høre fra deg denne gangen? 

Anonymkode: 7c5d0...bdb