Stoler hun ikke på meg?

[AnonymBruker]

Vi vært sammen i 15 år, har og har hatt et uproblematisk forhold. Vi er begge åpne og ærlige med hverandre og har ikke hatt problemer av noe slag. Jeg har jeg fått en ny kollega (jente). Ingen romanse eller kjærlighet, men kun vennskapelig. Dette har jeg vært åpen med min kone om. Hun har til og med fått lese det vi skriver - og der finner hun naturligvis ingenting som likner på utroskap. Og det har heller ingen planer, ønsker eller behov for å være. Jeg har rett og slett ingenting å skjule. Hun har aldri vært av den sjalu typen.

I det siste spør hun veldig mye om hvordan det går mellom meg og denne kollegaen. Hun spør om vi avtaler å treffes og hun lurer på hva vi skriver. Jeg har ukritisk svart på alle spørsmål, samt vist henne hva vi skriver om. Jeg spør hva hun tenker og om hun tror det er noe på gang mellom oss. Hun sier hun stoler på meg og tror ikke det er noe mellom oss. Men hun sier hun er sjalu på kontakten vi har. Min kone har lav selvfølelse, så hun tror at denne kollegaen er mye bedre enn henne selv. Jeg beroliger henne med at hun har ingenting å bekymre seg for. Jeg ser på kollegaen som en venn og en kollega. Ingenting annet. Og det mener jeg virkelig!

Likevel føler jeg at hun ikke stoler på meg. Jeg mistenker at hun vil høre om oss og lese hva vi skriver for å få en bekreftelse på sin tillagede virkelighet - at det er noe mellom oss. Hun tolker nok alt i negativ retning og føler at vi har så utrolig god kontakt. Hun henger seg oppi at jeg får meldinger fra henne - som er helt ufarlige. Ikke noe annet enn en melding jeg hadde fått fra en guttekompis. Hun leter etter noe som ikke er der. Hun bedyrer at hun stoler på meg, men jeg føler at hun ikke gjør det. Hun blir lett irritert på meg, noe hun aldri før ble. 

Jeg kan forstå at hun synes dette er vanskelig. At hun er redd for å miste meg. Men hun trenger jo ikke være det. Og det har jeg sagt. Så hva er det som skjer her? Hvorfor stoler hun ikke på meg? Og hvis hun gjør det, hvorfor hamrer hun på seg selv hele tiden og plager seg selv med dette? Jeg kan ikke forstå noe annet enn at hun ikke stoler på meg. 

Anonymkode: c2b85...f41

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at hun blir usikker når du utvikler et privat vennskap med en kvinnelig kollega og heller ikke inkluderer din kone når du skal treffe kollegaen. Det syns jeg er rart og merkelig. Hadde dere truffet henne som part hadde det vært noe annet.

Anonymkode: 8a686...1ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner at hun blir usikker når du utvikler et privat vennskap med en kvinnelig kollega og heller ikke inkluderer din kone når du skal treffe kollegaen. Det syns jeg er rart og merkelig. Hadde dere truffet henne som part hadde det vært noe annet.

Anonymkode: 8a686...1ee

«Din par», skulle det stå

Anonymkode: 8a686...1ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

«Din par», skulle det stå

Anonymkode: 8a686...1ee

Nei! « SOM par»!

Anonymkode: 8a686...1ee

[AnonymBruker]

Hvorfor tekster du med en kvinnelig kollega? Er det jobbrelatert? 

Anonymkode: 5f01d...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skjønner at hun blir usikker når du utvikler et privat vennskap med en kvinnelig kollega og heller ikke inkluderer din kone når du skal treffe kollegaen. Det syns jeg er rart og merkelig. Hadde dere truffet henne som part hadde det vært noe annet.

Anonymkode: 8a686...1ee

Jeg har da aldri ikke inkludert henne, og aldri møtt kollegaen min privat (foruten sosiale sammenkomster på jobb). 

Min kone har uoppfordret spurt om vi skal treffes.

Hun er en kollega av meg, som jeg har god kontakt med. Det kunne like gjerne vært en mann jeg hadde blitt venn med. 

Jeg skjønner hun blir usikker, det hadde nok jeg også blitt. Men hvorfor sier hun at hun stoler på meg, når hun åpenbart viser at hun ikke gjør det? Når jeg spør om det er noe jeg kan gjøre, sier hun nei. Jeg har sagt jeg kan kutte kontakt med henne, men min kone ønsker ikke frata meg venner. Så hun sier jeg bare må ha kontakt med henne. 

Anonymkode: c2b85...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor tekster du med en kvinnelig kollega? Er det jobbrelatert? 

Anonymkode: 5f01d...526

Det kunne like gjerne vært en mannlig kollega. De finnes de også. Jeg tekster med mannlige kollegaer også, og det er ikke alltid jobbrelatert. Hvorfor skal jeg ikke kunne ha kvinnelige venner utenfor jobb? Det er absolutt ingen tiltrekning her. Men jeg trives sammen med henne, på samme måte som jeg trives sammen med mine mannlige kollegaer/venner. 

Anonymkode: c2b85...f41

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke likt det. Hold det te kun jobb og jobbrelaterte ting. Er dette vennskapet så viktig for deg at du vil plage din kone?

Anonymkode: a91a4...04d

[Irak]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi vært sammen i 15 år, har og har hatt et uproblematisk forhold. Vi er begge åpne og ærlige med hverandre og har ikke hatt problemer av noe slag. Jeg har jeg fått en ny kollega (jente). Ingen romanse eller kjærlighet, men kun vennskapelig. Dette har jeg vært åpen med min kone om. Hun har til og med fått lese det vi skriver - og der finner hun naturligvis ingenting som likner på utroskap. Og det har heller ingen planer, ønsker eller behov for å være. Jeg har rett og slett ingenting å skjule. Hun har aldri vært av den sjalu typen.

I det siste spør hun veldig mye om hvordan det går mellom meg og denne kollegaen. Hun spør om vi avtaler å treffes og hun lurer på hva vi skriver. Jeg har ukritisk svart på alle spørsmål, samt vist henne hva vi skriver om. Jeg spør hva hun tenker og om hun tror det er noe på gang mellom oss. Hun sier hun stoler på meg og tror ikke det er noe mellom oss. Men hun sier hun er sjalu på kontakten vi har. Min kone har lav selvfølelse, så hun tror at denne kollegaen er mye bedre enn henne selv. Jeg beroliger henne med at hun har ingenting å bekymre seg for. Jeg ser på kollegaen som en venn og en kollega. Ingenting annet. Og det mener jeg virkelig!

Likevel føler jeg at hun ikke stoler på meg. Jeg mistenker at hun vil høre om oss og lese hva vi skriver for å få en bekreftelse på sin tillagede virkelighet - at det er noe mellom oss. Hun tolker nok alt i negativ retning og føler at vi har så utrolig god kontakt. Hun henger seg oppi at jeg får meldinger fra henne - som er helt ufarlige. Ikke noe annet enn en melding jeg hadde fått fra en guttekompis. Hun leter etter noe som ikke er der. Hun bedyrer at hun stoler på meg, men jeg føler at hun ikke gjør det. Hun blir lett irritert på meg, noe hun aldri før ble. 

Jeg kan forstå at hun synes dette er vanskelig. At hun er redd for å miste meg. Men hun trenger jo ikke være det. Og det har jeg sagt. Så hva er det som skjer her? Hvorfor stoler hun ikke på meg? Og hvis hun gjør det, hvorfor hamrer hun på seg selv hele tiden og plager seg selv med dette? Jeg kan ikke forstå noe annet enn at hun ikke stoler på meg. 

Anonymkode: c2b85...f41

Jeg tror hun er sjalu, kontrollerende og redd. Ingen god kombinasjon...

Og nei hun stoler ikke på deg. Det har du helt rett i. Tror ikke hun stoler på seg selv heller for den saks skyld. Hadde hun gjort det så hadde hun klart å jobbe med dette...

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde heller ikke likt det. Hold det te kun jobb og jobbrelaterte ting. Er dette vennskapet så viktig for deg at du vil plage din kone?

Anonymkode: a91a4...04d

Hvorfor skal det være så vanskelig å ha venner av det motsatte kjønn? Hvorfor skal jeg gi meg (avslutte vennskap) og ikke min kone? 

Jeg har jo faktisk sagt at jeg kan kutte kontakten med henne dersom det plager henne så mye, men hun vil ikke det. Hun vil jeg skal få ha vennskapet. Jeg har ikke mange venner, og med denne kollegaen har det utviklet seg et vennskap. Men hun er ingen trussel for forholdet. Og det mener jeg. Hun er ikke en kvinne jeg er tiltrukket av. 

Anonymkode: c2b85...f41

[AnonymBruker]

Irak skrev (4 minutter siden):

Jeg tror hun er sjalu, kontrollerende og redd. Ingen god kombinasjon...

Og nei hun stoler ikke på deg. Det har du helt rett i. Tror ikke hun stoler på seg selv heller for den saks skyld. Hadde hun gjort det så hadde hun klart å jobbe med dette...

 

Hun er ikke kontrollerende, men jeg føler hun vil ha kontroll nå. Fordi hun er usikker og sjalu. Og når hun ikke vet hva vi skriver (det er jaggu ikke mye) eller snakker om, mister hun kontroll og tankene hennes vandrer over til den mørke siden der hun tror jeg har noe romantisk med kvinnen. Det har jeg ikke!

Jeg tror hun vil stole på meg, men hun klarer ikke innrømme det selv. Hun lyver til seg selv. 

Anonymkode: c2b85...f41

[AnonymBruker]

Klart hun er usikker. Det hadde jeg vært også, om det dukket opp en ny venninne. Jeg skjønner at det kun er vennskap, men ting kan likevel skje, og følelser oppstå når man tilbringer tid sammen - spesielt når man tilbringer tid sammen fordi man trives og passer godt sammen.

Det er ikke akkurat unikt at følelser kan oppstå mellom folk som jobber sammen...! 

Synes godt du kan tone kontakten helt ned til nødvendig og profesjonelt, av hensyn til din kone, om det er slik at hun også deres ekteskap er viktigere enn dette nye vennskapet (og det burde det være og).

Tror forøvrig ikke noe på at det er så platonisk, da hadde det ikke vært nødvendig å forsvare det slik når kona åpenbart synes det er vanskelig. Selvsagt vil hun ikke si at du skal kutte ut den nye venninna, det burde du selv forstå og gjøre av respekt for forholdet deres.

Anonymkode: d7d41...4e4

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun er ikke kontrollerende, men jeg føler hun vil ha kontroll nå. Fordi hun er usikker og sjalu. Og når hun ikke vet hva vi skriver (det er jaggu ikke mye) eller snakker om, mister hun kontroll og tankene hennes vandrer over til den mørke siden der hun tror jeg har noe romantisk med kvinnen. Det har jeg ikke!

Jeg tror hun vil stole på meg, men hun klarer ikke innrømme det selv. Hun lyver til seg selv. 

Anonymkode: c2b85...f41

Hun utviser kontrollerende adferd ihvertfall etter mitt skjønn. Det kan du ikke benekte...

Kan du leve slik da? Dette må jo være vondt for dere begge? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vi vært sammen i 15 år, har og har hatt et uproblematisk forhold. Vi er begge åpne og ærlige med hverandre og har ikke hatt problemer av noe slag. Jeg har jeg fått en ny kollega (jente). Ingen romanse eller kjærlighet, men kun vennskapelig. Dette har jeg vært åpen med min kone om. Hun har til og med fått lese det vi skriver - og der finner hun naturligvis ingenting som likner på utroskap. Og det har heller ingen planer, ønsker eller behov for å være. Jeg har rett og slett ingenting å skjule. Hun har aldri vært av den sjalu typen.

I det siste spør hun veldig mye om hvordan det går mellom meg og denne kollegaen. Hun spør om vi avtaler å treffes og hun lurer på hva vi skriver. Jeg har ukritisk svart på alle spørsmål, samt vist henne hva vi skriver om. Jeg spør hva hun tenker og om hun tror det er noe på gang mellom oss. Hun sier hun stoler på meg og tror ikke det er noe mellom oss. Men hun sier hun er sjalu på kontakten vi har. Min kone har lav selvfølelse, så hun tror at denne kollegaen er mye bedre enn henne selv. Jeg beroliger henne med at hun har ingenting å bekymre seg for. Jeg ser på kollegaen som en venn og en kollega. Ingenting annet. Og det mener jeg virkelig!

Likevel føler jeg at hun ikke stoler på meg. Jeg mistenker at hun vil høre om oss og lese hva vi skriver for å få en bekreftelse på sin tillagede virkelighet - at det er noe mellom oss. Hun tolker nok alt i negativ retning og føler at vi har så utrolig god kontakt. Hun henger seg oppi at jeg får meldinger fra henne - som er helt ufarlige. Ikke noe annet enn en melding jeg hadde fått fra en guttekompis. Hun leter etter noe som ikke er der. Hun bedyrer at hun stoler på meg, men jeg føler at hun ikke gjør det. Hun blir lett irritert på meg, noe hun aldri før ble. 

Jeg kan forstå at hun synes dette er vanskelig. At hun er redd for å miste meg. Men hun trenger jo ikke være det. Og det har jeg sagt. Så hva er det som skjer her? Hvorfor stoler hun ikke på meg? Og hvis hun gjør det, hvorfor hamrer hun på seg selv hele tiden og plager seg selv med dette? Jeg kan ikke forstå noe annet enn at hun ikke stoler på meg. 

Anonymkode: c2b85...f41

Altså, når en voksen mann utvikler "vennskapsforhold" til en ung jente, så er det som stor hovedregel med tanke på å pule henne senere. Jeg tror ikke noe på vennskap mellom eldre menn og unge jenter. Du trenger vel ikke å skrive med henne på fritiden? Hvorfor ikke bare være kollegaer? Og hva har du til felles med en ung jente, egentlig?

Anonymkode: a36a2...5d9

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Klart hun er usikker. Det hadde jeg vært også, om det dukket opp en ny venninne. Jeg skjønner at det kun er vennskap, men ting kan likevel skje, og følelser oppstå når man tilbringer tid sammen - spesielt når man tilbringer tid sammen fordi man trives og passer godt sammen.

Det er ikke akkurat unikt at følelser kan oppstå mellom folk som jobber sammen...! 

Synes godt du kan tone kontakten helt ned til nødvendig og profesjonelt, av hensyn til din kone, om det er slik at hun også deres ekteskap er viktigere enn dette nye vennskapet (og det burde det være og).

Tror forøvrig ikke noe på at det er så platonisk, da hadde det ikke vært nødvendig å forsvare det slik når kona åpenbart synes det er vanskelig. Selvsagt vil hun ikke si at du skal kutte ut den nye venninna, det burde du selv forstå og gjøre av respekt for forholdet deres.

Anonymkode: d7d41...4e4

Han har jo vist henne skriftlige mld på hva de skriver...

Likevel så oppfører hun seg slik...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har da aldri ikke inkludert henne, og aldri møtt kollegaen min privat (foruten sosiale sammenkomster på jobb). 

Min kone har uoppfordret spurt om vi skal treffes.

Hun er en kollega av meg, som jeg har god kontakt med. Det kunne like gjerne vært en mann jeg hadde blitt venn med. 

Jeg skjønner hun blir usikker, det hadde nok jeg også blitt. Men hvorfor sier hun at hun stoler på meg, når hun åpenbart viser at hun ikke gjør det? Når jeg spør om det er noe jeg kan gjøre, sier hun nei. Jeg har sagt jeg kan kutte kontakt med henne, men min kone ønsker ikke frata meg venner. Så hun sier jeg bare må ha kontakt med henne. 

Anonymkode: c2b85...f41

Så hvorfor velger du en ung jente, og ikke en mann, da? 

Anonymkode: a36a2...5d9

[AnonymBruker]

Irak skrev (Akkurat nå):

Han har jo vist henne skriftlige mld på hva de skriver...

Likevel så oppfører hun seg slik...

Men hvilken motivasjon har en voksen mann til å være venn med en ung jente? De tilhører forskjellige generasjoner, er på forskjellige steder i livet osv. Det er ingenting til felles mellom en eldre mann og en ung jente. Ingenting.

Anonymkode: a36a2...5d9

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Klart hun er usikker. Det hadde jeg vært også, om det dukket opp en ny venninne. Jeg skjønner at det kun er vennskap, men ting kan likevel skje, og følelser oppstå når man tilbringer tid sammen - spesielt når man tilbringer tid sammen fordi man trives og passer godt sammen.

Det er ikke akkurat unikt at følelser kan oppstå mellom folk som jobber sammen...! 

Synes godt du kan tone kontakten helt ned til nødvendig og profesjonelt, av hensyn til din kone, om det er slik at hun også deres ekteskap er viktigere enn dette nye vennskapet (og det burde det være og).

Tror forøvrig ikke noe på at det er så platonisk, da hadde det ikke vært nødvendig å forsvare det slik når kona åpenbart synes det er vanskelig. Selvsagt vil hun ikke si at du skal kutte ut den nye venninna, det burde du selv forstå og gjøre av respekt for forholdet deres.

Anonymkode: d7d41...4e4

Om man ikke kan stole på seg selv, eller den man er sammen med så er det noe alvorlig galt etter mitt syn...

Usikker er det lov å være...Det er jeg enig i. 

 

[Tantemor]

Selv om hun SIER at hun stoler på deg så er det tydelig at hun ikke faktisk gjør det. Og selv om hun SIER at du ikke trenger å kutte ut kollegaen som venninne så MENER hun det ikke. Selvsagt ønsker hun denne ut av verden 🙄

Du sier du bør kunne ha kvinnelige venner. Ja, i utgangspunktet er det jo greit, men her er det jo faktisk et problem ifht din kone. Jeg ville nedtonet vennskapet med kollegaen din, av hensyn til konen din. Det er tross alt konen din du skal sette høyest. Du MÅ ikke ha venner over alt, du kan godt la være! 

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hvilken motivasjon har en voksen mann til å være venn med en ung jente? De tilhører forskjellige generasjoner, er på forskjellige steder i livet osv. Det er ingenting til felles mellom en eldre mann og en ung jente. Ingenting.

Anonymkode: a36a2...5d9

Det er en annen diskusjon og ikke trådens tema...

Kan man ikke stole på partneren sin så er det ikke et sunt forhold...