Hvorfor tenker du at 50/50 fordeling av barna…

[AnonymBruker]

…er feil? 
Blant mine venner som har opplevd samlivsbrudd, så har samtlige måtte kjempe for 50/50 fordeling. På Pappaforum ser jeg stadig fortvilte menn som kjemper for å få til en 50/50 fordeling.  
Tenker kvinner de er mer berettiget barna enn far? I så fall, hvorfor?

Anonymkode: 3cf2b...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

…er feil? 
Blant mine venner som har opplevd samlivsbrudd, så har samtlige måtte kjempe for 50/50 fordeling. På Pappaforum ser jeg stadig fortvilte menn som kjemper for å få til en 50/50 fordeling.  
Tenker kvinner de er mer berettiget barna enn far? I så fall, hvorfor?

Anonymkode: 3cf2b...095

Er mann, så kanskje ikke i målgruppen for tråden din. 

Men mener svaret ligger i to ting:

-Unger er forskjellige, med forskjellige behov på dette punktet

-Noen hjemmeforhold er bedre enn andre hjemmeforhold

Anonymkode: 3284a...03c

[AnonymBruker]

Jeg ønsket ikke 50/50 for våre barn, helt uaktuelt. Tror ikke det er bra for barn å farte rundt og bo 50/50. Så jeg kjempet for dette og tok det til retten. Tror ikke BF hadde taklet hverdagen med 50/50 heller. Vil skkert så gjerne men for meg var hva jeg mente var best for barna. Var jeg som tok meg av de stort sett hele tiden når vi bodde sammen, Kan ikke tro det ville ha endret seg.

Så her hadde BF hver annen helg fre-søn, og hver annen tors-fre. Hentet etter skole/sfo og levert hjemme hos meg søndag tidlig kveld. 

Hver annen torsdag hentet etter skole/sfo og levert neste morgen på skole/sfo. 

Anonymkode: f80eb...27a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke 50/50 er bra for ungene. Den ene min hadde ikke taklet den nomadetilværelsen. De to andre hadde taklet det, men det hadde vært slitsomt for dem. 

Jeg er ikke så egoistisk at jeg tenker at ungene har det bedre hos meg enn hos den mannen jeg valgte å få barn med. 

Jeg mener at barna bør ha ett hjem. Og om det blir hos meg eller hos far er av mindre betydning (selv om jeg selvsagt jo ønsker å ha dem hos meg hele tida - men det er jo mine behov, ikke barnas). 

Anonymkode: f3e6a...7f4

[AnonymBruker]

Jeg tror på delt omsorg, men ikke på delt 50/50 bosted. Jeg tror barn har det best under stable rammer, og ikke leve et nomade liv hvor de må bytte hjem annenhver uke. Ulike rutiner - ulike regler - ulike bomiljø. Jeg har selv opplevd dette med egne barn, som har blitt rastløse og stresses av å flytte frem om tilbake. En ekstra påkjenning som foreldrene slipper å belastes med…

Jeg tror mine unger hadde hatt det bedre om de fikk bo fast hos en av oss, men at begge var like engasjert og involvert i livet deres. Det vil si oppfølging av skole, fritid, helse og personlig utvikling. I vårt tilfelle ville det kanskje vært naturlig at de bodde mest hos meg, da jeg overtok barndomshjemmet mens far flytter ut av skolekrets og nabolag til en mindre bolig. Det har så langt vært umulig å diskutere dette med han, for han mener at vi foreldre har rett på halvparten av tiden. Jeg mener at vi ikke har rett på noe, men at barna har rett på trygge omsorgspersoner og et stabilt oppvekstmiljø.

Anonymkode: 58fb9...4a0

[AnonymBruker]

Barn er ikke gjenstander som skal deles rettferdig på linje med huset og bilen.

Anonymkode: b0e18...b1f

[AnonymBruker]

Det er ikke barnas skyld at foreldre går fra hverandre. Dem bør ha lik tilgang til begge foreldre, ihvertfall så lenge begge bor i samme skolekrets og det er jo noe man bør prioritere. 

Anonymkode: 3cc35...1ad

[AnonymBruker]

Kunne du ha tenkt deg å flytte annenhver uke?

Anonymkode: c32be...ff5

[AnonymBruker]

For meg (kvinne) var det en selvfølge med 50/50 når det ble brudd. Jeg har ikke mer rett på ungene enn far har, og jeg kunne ikke tenke meg å bare være helgeforelder, og da kunne ikke jeg kreve det av han heller. 

Det har imidlertid vist seg at 50/50 ikke har fungert så bra for alle ungene, så den ene bor 100% hos en en periode, så 100% hos den andre. Den andre er oftere her enn der, av eget valg. (Ungdom) 

Men på papiret er de 50/50, og det var det som var utgangspunktet. 

Anonymkode: 7c52a...3d6

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke barnas skyld at foreldre går fra hverandre. Dem bør ha lik tilgang til begge foreldre, ihvertfall så lenge begge bor i samme skolekrets og det er jo noe man bør prioritere. 

Anonymkode: 3cc35...1ad

Enig. Skal man ha 50/50 bør foreldrene prioritere å bo i nærheten av hverandre i samme skolekrets 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er aaaaaltfor enkelt/akseptert i dagens samfunn å hive ungene under bussen fordi en eller begge foreldrene av bekvemmelighetsgrunner og ren og skjær egoisme syns det er bedre å splitte opp familien enn å legge litt innsats i å få det til å funke.

Når det likevel er slik så er det mest praktisk å dele 50/50. Siden nå ungene uansett blir ansett som en vare/ kostnad/byrde i dagens samfunn.

Anonymkode: c8246...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at det er aaaaaltfor enkelt/akseptert i dagens samfunn å hive ungene under bussen fordi en eller begge foreldrene av bekvemmelighetsgrunner og ren og skjær egoisme syns det er bedre å splitte opp familien enn å legge litt innsats i å få det til å funke.

Når det likevel er slik så er det mest praktisk å dele 50/50. Siden nå ungene uansett blir ansett som en vare/ kostnad/byrde i dagens samfunn.

Anonymkode: c8246...c63

For min del ga jeg altfor mye innsats og sjangser i forholdet,  det ble ingen endring, da var det 10 ganger bedre å splittes så vi skulle ha det bra hver for oss. Egoismen her hadde vært å holdt sammen for barns skyld. Så den dømminga di kan du droppe 😊 

 

Anonymkode: 933c5...862

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ved samlivsbrudd så har man tilnærmet samme fordeling som det var før bruddet, for barnas skyld. 

Anonymkode: 480f9...e9f

[AnonymBruker]

Hvis barn har et fast hjem og er på samvær så må de uansett flytte annenhver uke. De fleste barn har vel minst 30 prosent samvær og det betyr vel rundt fire dager på flyttefot annenhver uke

Anonymkode: c0db3...735

[Daria]

Hva slags fordeling man ender med bør ha fokus på hva som er best for barnet, ikke hva som er mest rettferdig for foreldrene. 

Som skilsmissebarn på 90-tallet hadde jeg "en dag i uka og annenhver helg"-løsningen som var vanlig da, og var alltid glad for at jeg slapp å flytte annenhver uke - jeg hadde ett primærhjem. Jeg hadde også to kompetente og egnede foreldrene som samarbeidet godt og var 100% foreldre - de fulgte opp fritidsaktiviteter, foreldremøter og skoleavslutninger uavhengig av hvem sin dag/helg/uke det var. Man får jo inntrykk av at for en del foreldre er det er viktig prinsipp og en bonus at friukene = null foreldreansvar.

50/50 kan funke for mange, men det bør ikke være hverken standarden eller målet for alle. 

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

…er feil? 
Blant mine venner som har opplevd samlivsbrudd, så har samtlige måtte kjempe for 50/50 fordeling. På Pappaforum ser jeg stadig fortvilte menn som kjemper for å få til en 50/50 fordeling.  
Tenker kvinner de er mer berettiget barna enn far? I så fall, hvorfor?

Anonymkode: 3cf2b...095

Jeg tenker at barna er berettiget å få lov å ha et hjem, i stedet for å leve hele barndommen i koffert, der de aldri hører helt hjemme.

Hvem av foreldrene som er mer eller mindre berettighet har jeg ingen formening om, det vil jo variere. Men 50-50 høres for meg ut helt jævlig, som et mareritt.

[AnonymBruker]

Skulle gjerne sett at far hadde hatt barna mer enn annenhver helg. Desverre hverken ønsker eller klarer han mer. Jeg må trygle han om å ta ferie med barna...

Burde vært en selvfølge.

Anonymkode: b2a7c...334

[Uanonym bruker]

Jeg mener det hverken er riktig eller feil - det kommer an på den enkelte familie. For noen passer det godt med delt omsorg, for andre ikke. Det kommer an på barnas alder, samarbeidet mellom foreldrene, bosituasjonen (hvor nært hverandre man bor, om begge hjemmene har god nok plass) og ikke minst hva barna trives med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg tenker at det er aaaaaltfor enkelt/akseptert i dagens samfunn å hive ungene under bussen fordi en eller begge foreldrene av bekvemmelighetsgrunner og ren og skjær egoisme syns det er bedre å splitte opp familien enn å legge litt innsats i å få det til å funke.

Når det likevel er slik så er det mest praktisk å dele 50/50. Siden nå ungene uansett blir ansett som en vare/ kostnad/byrde i dagens samfunn.

Anonymkode: c8246...c63

Nå sitter ikke jeg på noen statistikk som viser prosentandelen av samlivsbrudd som skyldes at man ikke gidder å legge litt innsats i å få det til å fungere, men det gjør kanskje du, og kan dele den her?

Jeg kan bare snakke for meg selv, og det skyldtes ikke at jeg ikke hadde prøvd. Tvert om, jeg hadde prøvd så lenge at jeg til slutt ble utbrent og deprimert. Jeg skulle ha gått mye før. 

Anonymkode: 259d9...8d9

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvis barn har et fast hjem og er på samvær så må de uansett flytte annenhver uke. De fleste barn har vel minst 30 prosent samvær og det betyr vel rundt fire dager på flyttefot annenhver uke

Anonymkode: c0db3...735

da er det besøk, og ikke på flyttefot. Det har en fast base.