Vanskelig relasjon

[AnonymBruker]

Jeg har holdt på med en mann i rundt 1 år, det har vært mange fine stunder, men også stunder som har bydd på utfordringer. Han har et barn fra før, ei jente på 3 år. Jeg har tatt stor del i deres hverdag, bidratt til hverdagslige ting, også barnepass i ny og ned. Vi har vel egentlig vært som et par og "eksklusive" lenge. Han har jo også naturligvis mye kontakt med mor til barnet, de ringes og sender meldinger daglig. I perioder, eller egentlig hele tiden har jeg syntes kontakten har vært litt vel mye, men har ikke følt jeg kunne ha sagt noe på dette, ettersom "det er for barnets skyld" er det svaret ofte er. Jeg blir usikker og kjenner på vonde følelser når vi er fra hverandre, da jeg tenker at denne tiden blir brukt på å snakke eller oppdatere mor på hva barnet gjør. Mor spør om spørsmål i tide og utide og ønsker helst oppdatering hver eneste dag, fra hva ungen har gjort eller spist. Jeg opplever å bli holdt utenfor deres kontakt og jeg kjenner på mye usikkerhet. Jeg blir fortalt at det er mye konflikt og generelt en dårlig tone mellom mor og far, men jeg vet også at det er tider de fungerer OK. Mer enn det får jeg ikke vite. 

Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente, hva som er urimelig eller rimelig. Hva ville du sett eller visst for at ting skulle vært trygt nok for deg? 

Anonymkode: 47d6c...80e

[AnonymBruker]

Du kan forvente at dere er mer enn bare «dater ekslusivt» etter et år i alle fall. Men at du har møtt ungen allerede synes jeg er rart. Når møtte du den?

Ellers må du bare godta at foreldrene har kontakt on barnet 

Anonymkode: d4d3b...249

[exictence]

Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde forventet. Men hvis jeg var usikker, hadde jeg vært litt tilbaketrukket.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan forvente at dere er mer enn bare «dater ekslusivt» etter et år i alle fall. Men at du har møtt ungen allerede synes jeg er rart. Når møtte du den?

Ellers må du bare godta at foreldrene har kontakt on barnet 

Anonymkode: d4d3b...249

Møtte ungen etter et halvt år. Det var naturlig og gikk veldig fint fra første stund. Far hadde en fin prat med mor om dette. I ettertid har det vært utfordrende, da mor har vært sjalu og kjent på mye følelser rundt dette (forståelig nok). 

Anonymkode: 47d6c...80e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om jeg hadde gått fra far til mine barn pga at forholdet vårt ikke fungerte, så hadde vi nok fortsatt hatt mye kontakt om barna var såpass små som rundt 3 år. Jeg tror jeg kunne funnet på å sende han melding ofte for å spørre om diverse, men kanskje ikke hver dag.. kunne nok ringt en gang i uka for å snakke om diverse rundt barnet. Men vil tro at sånne ting blr gradvis avta når når barnet blir større og kan fortelle mer selv.

Anonymkode: 23771...1c8

[AnonymBruker]

exictence skrev (3 minutter siden):

Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde forventet. Men hvis jeg var usikker, hadde jeg vært litt tilbaketrukket.

Jeg er tilbaketrukken og har vært det hele veien. Men samtidig er jeg litt sånn: enten gå all in eller legge inn håndkle. Hvor lang tid skal det liksom gå før jeg føler at ting blir bedre..

Anonymkode: 47d6c...80e

[exictence]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er tilbaketrukken og har vært det hele veien. Men samtidig er jeg litt sånn: enten gå all in eller legge inn håndkle. Hvor lang tid skal det liksom gå før jeg føler at ting blir bedre..

Anonymkode: 47d6c...80e

Det forstår jeg. Sånn føler jeg også det skal være mellom kjærester. Hvis han har sagt at han føler seg sikker på dere to som kjærester, ville jeg trodd på det, og godtatt at han har den kontakten med barnemor. 

Har du ikke snakket om dere som at dere vil satse på et liv sammen i fremtien og at dere er kjærester, ville jeg gjort det.

[AnonymBruker]

Gratulerer! Du har funnet en mann med psyko x😰

UNORMALT å snakke om hva barnet spiser, OG ha kontakt hver dag!

Anonymkode: d2dc7...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg opplever å bli holdt utenfor deres kontakt og jeg kjenner på mye usikkerhet.

Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente, hva som er urimelig eller rimelig. Hva ville du sett eller visst for at ting skulle vært trygt nok for deg? 

Anonymkode: 47d6c...80e

Sånn bør det være. Du har ikke krav på å få ta del i dette. Ikke bland deg. Husk at det er en barnemor han må forholde seg til.

Anonymkode: f96bb...44a

[AnonymBruker]

Hvem er det som sørger for at barnet får mat og rene klær etc? Har far gode rutiner på dette, eller er det din jobb? Om mor spør om mat etc, så har kanskje far vist tidligere at han ikke kan/gidder slikt

Anonymkode: fb84e...bf8

[AnonymBruker]

Hvorfor passer du barnet? Pga jobb? Fest?

Anonymkode: fb84e...bf8

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har holdt på med en mann i rundt 1 år, det har vært mange fine stunder, men også stunder som har bydd på utfordringer. Han har et barn fra før, ei jente på 3 år. Jeg har tatt stor del i deres hverdag, bidratt til hverdagslige ting, også barnepass i ny og ned. Vi har vel egentlig vært som et par og "eksklusive" lenge. Han har jo også naturligvis mye kontakt med mor til barnet, de ringes og sender meldinger daglig. I perioder, eller egentlig hele tiden har jeg syntes kontakten har vært litt vel mye, men har ikke følt jeg kunne ha sagt noe på dette, ettersom "det er for barnets skyld" er det svaret ofte er. Jeg blir usikker og kjenner på vonde følelser når vi er fra hverandre, da jeg tenker at denne tiden blir brukt på å snakke eller oppdatere mor på hva barnet gjør. Mor spør om spørsmål i tide og utide og ønsker helst oppdatering hver eneste dag, fra hva ungen har gjort eller spist. Jeg opplever å bli holdt utenfor deres kontakt og jeg kjenner på mye usikkerhet. Jeg blir fortalt at det er mye konflikt og generelt en dårlig tone mellom mor og far, men jeg vet også at det er tider de fungerer OK. Mer enn det får jeg ikke vite. 

Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente, hva som er urimelig eller rimelig. Hva ville du sett eller visst for at ting skulle vært trygt nok for deg? 

Anonymkode: 47d6c...80e

Jeg har vært i  samme situasjon som din mann. Det du må gjøre er å prate med han! Lufte dine bekymringer. Det er helt innenfor. Jeg tenker at du kan forvente at de har en viss form for kontakt,mest høfflighetsfraser og  ting vedrørerende barnet. Utover dette så burde det jo ikke være så mye kontakt tenker jeg.