Hans familie ba han velge mellom meg og dem

[AnonymBruker]

Det skulle vært straffbart, og vi skulle hatt en etat som sendte ut slike mennesker uansett om de hadde bodd her i tredve år. Hadde jeg vært sjef i dette landet skulle jeg dressert slike folk i rekordfart. 

Anonymkode: 7537d...cf7

[AnonymBruker]

Ts. Det er vanskelig det her. Han er håpefull at det skal gå seg til og bedre med tiden, men jeg får ikke så gode tegn for tiden. Han forsøkte snakke med et jevnaldrende søsken alene, men også denne var imot forholdet til meg og hang seg opp i at jeg er eldre enn han, og at jeg derfor er dum som er sammen med en yngre mann. De går altså igjen på personangrep på meg, uten å ha møtt meg, og han videreformidler det til meg. Søsken var derimot ikke opphengt i at jeg er etnisk norsk, bare alder.
 

Han er jeg ikke i tvil om at er en fantastisk bra fyr, men kjenner jeg blir usikker på om jeg kan leve uten svigerfamilie, besteforeldre til evt barna mine. Da jeg tok opp dette med han sier han at jeg visste dette var en kamp han måtte ta, men for å være ærlig forventet jeg absolutt ikke en så ekstrem, rasistisk og dømmende tilnærming fra de. 
 

Det er jo urettferdig om jeg slår opp med han pga hans familie, som han ikke kan noe for. Er det isåfall egoistisk? 
 

Noen som vet om det finnes organisasjoner for folk med minoritetsbakgrunn hvor de kan snakke om sosial kontroll o.l? Han er jo helt «norsk», og foreldrene lever som i hjemlandet. 

Anonymkode: a534b...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts. Det er vanskelig det her. Han er håpefull at det skal gå seg til og bedre med tiden, men jeg får ikke så gode tegn for tiden. Han forsøkte snakke med et jevnaldrende søsken alene, men også denne var imot forholdet til meg og hang seg opp i at jeg er eldre enn han, og at jeg derfor er dum som er sammen med en yngre mann. De går altså igjen på personangrep på meg, uten å ha møtt meg, og han videreformidler det til meg. Søsken var derimot ikke opphengt i at jeg er etnisk norsk, bare alder.
 

Han er jeg ikke i tvil om at er en fantastisk bra fyr, men kjenner jeg blir usikker på om jeg kan leve uten svigerfamilie, besteforeldre til evt barna mine. Da jeg tok opp dette med han sier han at jeg visste dette var en kamp han måtte ta, men for å være ærlig forventet jeg absolutt ikke en så ekstrem, rasistisk og dømmende tilnærming fra de. 
 

Det er jo urettferdig om jeg slår opp med han pga hans familie, som han ikke kan noe for. Er det isåfall egoistisk? 
 

Noen som vet om det finnes organisasjoner for folk med minoritetsbakgrunn hvor de kan snakke om sosial kontroll o.l? Han er jo helt «norsk», og foreldrene lever som i hjemlandet. 

Anonymkode: a534b...e8b

Jeg tenker at den må du legge bak deg. Tenk om du møter en fyr som har mista begge foreldrene i en bilulykke, eller av helt andre grunner ikke har kontakt med sine foreldre, skal du forkaste folk pga. dette så har du jo selv et veldig rart kriterium. 

 

Jeg tenker du må se på hva slags forhold og liv dere kan få, både i verste fall og i beste fall, og så må du jo ta stilling til om du kan leve med. Og det samme med ham. Hva skjer om dette ikke går seg til? Er han 100 % sikker på at han vil takle det? 

Anonymkode: 4d394...881

[Elle Melle]

Verken du eller han vet hvordan han kommer til å føle om dere etablerer dere og eventuelt får barn. Kommer han til å være på din side i uenigheter? Eller kommer han til å forvente at du og barna strekker dere og føyer dere fordi han vil ha et enklest og best mulig forhold til sin mor? 

Menn som er mellom barken og veden på den måten ender ofte opp med å stadig gjøre valg som på sikt skader forholdet de har til sin egen kone.

Så lenge han er veldig opptatt av hva familien synes blir dette en ganske vanskelig sak for ham å løse, og det er nok lettere å skuffe deg enn dem. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at den må du legge bak deg. Tenk om du møter en fyr som har mista begge foreldrene i en bilulykke, eller av helt andre grunner ikke har kontakt med sine foreldre, skal du forkaste folk pga. dette så har du jo selv et veldig rart kriterium. 

 

Jeg tenker du må se på hva slags forhold og liv dere kan få, både i verste fall og i beste fall, og så må du jo ta stilling til om du kan leve med. Og det samme med ham. Hva skjer om dette ikke går seg til? Er han 100 % sikker på at han vil takle det? 

Anonymkode: 4d394...881

Enig i det du sier. Lettere isåfall å ikke ha en svigerfamilie enn en som hater meg aktivt og kanskje behandler meg dårlig.  Synes tanken på at jeg skal være hele grunnen til at han har dårlig forhold til eller ikke kontakt med hele familien er vanskelig også. 
 

Takk for godt innspill, skal snakke med han også om han er 100% sikker på det. Det er vanskelig å skulle ta slike valg, som for han vil påvirke hele livet, og om det mot formodning skulle bli slutt mellom oss vil det være grunnet meg. Han vil ha det beste av begge verdener sier han, så jeg er mer redd for langsiktig drama, krangling o.l med hans familie om det blir oss. 

Anonymkode: a534b...e8b

[AnonymBruker]

Hadde en kollega som var tamil. Han hadde norsk kjæreste, og opplevde det samme som deg. Hans foreldre kunne ikke godta en norsk svigerdatter, så det ble aldri de to.

De er veldig opptatt av kaste, selv om det egentlig er opphørt så sitter det i dem. Og jeg tror at om de tilhører den høyeste kasten så er det vanskelig for de å godta noen under.

Anonymkode: 81c6f...7d4

[AnonymBruker]

Men på hvilken måte støtter du han ikke i dette? Jeg skjønte ikke, ønsker du at han skal bryte med dem? Har du tenkt å gjøre det slutt fordi han ikke umiddelbart valgte deg og brøt med dem sånn på stående fot? Eller vil du gjøre det slutt slik at han ikke trenger bryte med dem? Eller har han valgt dem allerede, og valgt bort deg? 

 Han ønsker «det beste av begge verdener», han vil ha et forhold til både meg og sin egen familie. Han er nå skuffet over at jeg ikke støtter han mer i det umiddelbart, siden jeg selv får tvil om det vil være bra for meg å ha en slik svigerfamilie om det faktisk blir oss. 
jeg sier til han at jeg ikke ønsker han skal bryte alle bånd til familien pga meg, det er vel ytterst få kvinner som vil at en mann skal bli utstøtt pga dem? 

Hva betyr dette? 
 

Anonymkode: d9de0...a79

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann fra Midtøsten, men jeg har heldigvis ikke problemer med svigers(ikke nevneverdig i denne sammenhengen i alle fall). I dine sko hadde jeg også vært skeptisk, særlig siden dine svigers bor i Norge (mine bor i min manns hjemland). Selv om han velger deg står du jo i beste fall uten svigerfamilie, alternativ blir det nye drama i all fremtid, enten han forsvarer deg eller ei. Så, er du villig til det blir spørsmålet. 

Anonymkode: cce2b...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men på hvilken måte støtter du han ikke i dette? Jeg skjønte ikke, ønsker du at han skal bryte med dem? Har du tenkt å gjøre det slutt fordi han ikke umiddelbart valgte deg og brøt med dem sånn på stående fot? Eller vil du gjøre det slutt slik at han ikke trenger bryte med dem? Eller har han valgt dem allerede, og valgt bort deg? 

 Han ønsker «det beste av begge verdener», han vil ha et forhold til både meg og sin egen familie. Han er nå skuffet over at jeg ikke støtter han mer i det umiddelbart, siden jeg selv får tvil om det vil være bra for meg å ha en slik svigerfamilie om det faktisk blir oss. 
jeg sier til han at jeg ikke ønsker han skal bryte alle bånd til familien pga meg, det er vel ytterst få kvinner som vil at en mann skal bli utstøtt pga dem? 

Hva betyr dette? 
 

Anonymkode: d9de0...a79

Han mente jeg ikke støttet han siden min umiddelbare respons ikke var å be han velge meg over de. Jeg sa jeg ikke ville han skal velge bort hele familien sin for meg. Han sier han er villig til å gjøre det, men det er jo her jeg får tvil siden jeg ikke kan garantere han at vi er sammen om 5 år, men at han (nesten) garantert har familien sin da, som et eksempel. Jeg sa jeg stjes det er urettferdig å klassifisere det som at jeg ikke støttet han, at jeg gjør så godt jeg kan men ikke kan BE han velge meg.  
 

Det er det her jeg synes er vanskelig. Han er generelt en optimistisk person, og tror hans familie vil godta meg etterhvert, til tross for at de kun snakker nedlatende om meg, etnisiteten min, religionen min, alderen min osv.

 

Hans far har ikke snakket med sin søster på flere tiår fordi hun giftet seg med en tamiler fra feil *kaste*. 

Anonymkode: a534b...e8b

[AnonymBruker]

Det der hadde aldri gått i lengden. Snakker av erfaring men i dette tilfelle var min svigerfamilie etnisk norske.

Jeg var en ikke bra nok noe jeg fikk høre direkte fra svigermor. Ikke bra nok utdanningsbakgrunn selv om jeg hadde mer utdannelse enn sønnen. Kulturen min passer ikke med den norske, selv om jeg var glad i å bevare den norske tradisjonen, spiste og lagde norsk tradisjonskost, at jeg gikk med bunad var skammelig og et hån mot det norske samfunnet. 

 

Det ble tilslutt en forhandling om å godta meg mot at de bestemte hvor vi skulle bo. Dette gikk jeg med på i håp om at de skulle bli bedre kjent med meg, men det var bare for å kontrollere. 
 

Etter 8år orket jeg ikke mer. Jeg møtte henne for ett år siden og hun skrøt over sin norske svigerdatter. 

Anonymkode: b15fb...77a

[Macro]

"Han gjør alt for meg", "han vil ta kampen for meg"...

Stakkars fyren har jo fått valget mellom pest eller kolera. Den sosiale kontrollen foreldrene har blir jo overtatt av deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har selv opplevd en svigerfamilie som ikke godtok meg. Fordi jeg hadde vokst opp i omsorgssvikt så kom jeg sikkert til å være skadelig for deres sønn, mente de. Helt norsk og alt. 

Sønnen som da bare var 21 svarte foreldrene sine at hvis jeg ikke er velkommen, så kommer ikke han på besøk heller. 

Vi var samboere i 6 år, merket det godt at foreldrene aldri godtok meg. 

Anonymkode: 4161c...4a0

Jeg er ikke godtatt av svigermor jeg heller. Og vi har vært sammen i 25 år. Hun hater at hun mista makta over sønnen. Lell om hun mista den mange år før jeg kom inn i bildet. Men det er jeg som får skylden. 

Anonymkode: d8c60...a36

[AnonymBruker]

Macro skrev (1 minutt siden):

"Han gjør alt for meg", "han vil ta kampen for meg"...

Stakkars fyren har jo fått valget mellom pest eller kolera. Den sosiale kontrollen foreldrene har blir jo overtatt av deg?

Jeg siter han selv, og skryter av han som kjæreste. Det med «kampen» er et sitat fra han.

Jeg vil jo ha et forhold til hans familie, og bli kjent med de. Ønsker heller ikke han skal velge meg fremover sin familie, selvom det betyr at vi gjør det slutt.
 

Hvordan i all verden utøver jeg sosial kontroll?

Anonymkode: a534b...e8b

[Irja]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2024 den 13.06):

Min kjæreste er født og oppvokst i Norge med utenlandske foreldre. Vi har vært sammen i litt over 1 år. Han er snill, omsorgsfull og gjør alt for meg. Mine foreldre elsker han. Han var tydelig i starten på at han ikke har hatt kjæreste før, til tross for å være i midten av 20-årene, fordi hans familie ikke «tillater» det. Han fortalte også at det er mye sosial kontroll i miljøet hans familie er i, og at folk ringer rundt for å fortelle om hvor han er o.l. Han har vært klar på at han vil ta en slik kamp mot foreldrene sine for meg når han er mer sikker på at jeg er riktig person. 

Vi planla at han skulle gjøre dette i februar, men foreldrene konfronterte han i går. Sa at de har visst det en stund, og at jeg ikke er bra nok for han. Jeg er etnisk norsk og ikke bra nok, heller ikke pga kaste. Jeg manipulerer og utnytter han, for hvorfor ellers ville jeg vært sammen med en mann som er 3.5år yngre enn meg selv? Han sier det ikke stemmer og at jeg ønsker å bli kjent med de o.l. De sier de vet hvor jeg bor (?!), og at de vet jeg er mye på besøk hos han. Selv ikke min utdannelse er bra nok, til tross for at ingen av de har utdannelse selv. Faren hadde noen uker før spurt om han skal finne en kone til han, og innrømmer han spurte kun for å «teste» han. De fortsetter og sier han må velge: dem, eller meg. De ønsker ikke møte meg for å bli kjent, eller noe slikt. 

Jeg er så klart i sjokk, og blir lei meg jeg også. Dette er en fantastisk mann som dessverre har en slik familie. Han ønsker «det beste av begge verdener», han vil ha et forhold til både meg og sin egen familie. Han er nå skuffet over at jeg ikke støtter han mer i det umiddelbart, siden jeg selv får tvil om det vil være bra for meg å ha en slik svigerfamilie om det faktisk blir oss. 
 

jeg sier til han at jeg ikke ønsker han skal bryte alle bånd til familien pga meg, det er vel ytterst få kvinner som vil at en mann skal bli utstøtt pga dem? 
 

Anonymkode: a534b...e8b

Kom deg ut av dette forholdet!

[AnonymBruker]

Opplevde det samme med en polsk mann. Han valgte familien. Jeg fant ut etterpå at familien gjorde akkurat det samme mot hans tidligere kjæreste. Da valgte han familien også. De ønsker tydeligvis at han skal være alene, og det er han. Snart 50 år. Aldri gift, ingen barn. 

Anonymkode: 5dcc4...d36

[AnonymBruker]

Jeg er halvt tamiler født og oppvokst i  Norge. Merkelig at familien hans har slike holdninger til deg.  Med mine foreldre gikk det veldig bra.  Mine besteforeldre hadde ingen problemer med dette. Jeg har flere tamilske slektninger som har giftet seg med etnisk norske og fått barn.

Jeg er sjokkert av å lese det du skriver. 

Anonymkode: b5403...72a

[AnonymBruker]

Å ha forhold med utenlanske uansett hvem land det er for er det kræsj. Du vet norske passer best med norske og afghanere passer best med afghanere, spanske passer best med spanske. Er ikke rart det er mye drap og slåssing når det er kulturforskjell, skilmisse også til slutt pga utroskap når kulturen ikke er med samme fra samme land. 

Anonymkode: 40da9...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er halvt tamiler født og oppvokst i  Norge. Merkelig at familien hans har slike holdninger til deg.  Med mine foreldre gikk det veldig bra.  Mine besteforeldre hadde ingen problemer med dette. Jeg har flere tamilske slektninger som har giftet seg med etnisk norske og fått barn.

Jeg er sjokkert av å lese det du skriver. 

Anonymkode: b5403...72a

Kanskje din forelder er frå ein lavare kaste? 

Anonymkode: 5bf4f...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noen som vet om det finnes organisasjoner for folk med minoritetsbakgrunn hvor de kan snakke om sosial kontroll o.l? Han er jo helt «norsk», og foreldrene lever som i hjemlandet. 

Anonymkode: a534b...e8b

JA!

Det finst eit svært godt hjelpetilbud som Røde Kors har, der menneske med svært høg kompetanse på dette problemet jobbar. Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold: https://rodekorstelefonen.no/

 

Anonymkode: 5bf4f...139

[AnonymBruker]

Åh, kjære deg ❤ det her er ikke lett! 

Jeg har vært der du er, men mannen jeg var med endte opp med å avvise meg og gå tilbake til sin familie og gå for det tradisjonelle. Jeg tror at det var det best for oss at vi ikke endte opp sammen, men han burde fått være mer fri - helt uavhengig av meg.

Jeg tenker at hvis han ikke ønsker et "tradisjonelt liv" kan du helt uavhengig om det blir dere for alltid, være med å skape det mulighetsrommet som vil være helt vesentlig for hele hans eksistens.

Der her er nok en livskrise for han også, så kanskje du både kan støtte og lytte generelt? Kanskje det kan hjelpe? 

Anonymkode: b5856...658