Er det hold i at 2 av 3 samlivsbrudd er det kvinnen tar som går ?

[AnonymBruker]

Er  påstanden riktig at i 2 av 3 samlivsbrudd er det kvinnen som tar initiativet til å avslutte samlivet som følge av manglende nærhet,  oppmerksamhet, og kommunikasjon. ?  Kan årsaken i såfall  vera  i at kvinner har fått  økt behov for å realisere sine egne behover, og samlivsbrudd i større grad er  smittsamt blandt kvinner en menn ? 

Noen mener at kvinner fortsatt er i "det tredje skiftet" og at kvinner  tar eneansvar   å administerer hverdagen, og det fører til fustrasjon og utmattelse  blandt kvinner.  Usikker på hvor mange menn som er enig i   påstanden at kvinner tar eneansvar , og hva som  menes med det "tredje skiftet"   Er kvinner generelt sett mer strukturerte og ryddige, og mange menn fortsatt har  utfordringer med å sette ord på følelser en kvinner. ?

Anonymkode: 703bc...bd7

[AnonymBruker]

Av de jeg vet om er det alltid kvinnene som bryter. (Vet om 10+ par de siste årene, i alle tilfellene var det kvinnen som forlot).

Anonymkode: a176d...094

[AnonymBruker]

Dette blir jo kun «svogerforskning», men av mine fire venner og kollegaer som har gått gjennom brudd det siste året er det kvinnen som har gått, etter å ha tenkt og vurdert i lengre tid. Jeg vil nok si at det også gjelder brorparten av de jeg kjenner som har brutt opp etter et lengre forhold, at hun har gått etter å ha gjort et gjennomtenkt valg, når han har gått har det vært mer impulstur (der jeg kjenner årsaken til bruddet, vel og merke).

Anonymkode: a1aa5...bd0

[AnonymBruker]

Det er hold i at i 100 % av lesbiske samlivsbrudd, så er det faktisk kvinnen som tar initiativet.

Anonymkode: 384f7...eac

[AnonymBruker]

Vi er fortsatt i generasjonen rett under «50 talls husmor kvinnene» og deres ektefeller. Min far og svigerfar løfter ikke en finger hjemme. Nå er de begge pensjonister og sover for det meste hele dagen på sofaen begge 2 mens hustruene dems rydder, vasker og lager middag. Min mor klipper i tillegg plenen og vasker huset. Min far gjør kun det han syns er gøy og koser seg med hobbyer og utflukter. Jeg som datter vokste opp i dette og har oppfattet at det er dette som er «normalen». Kvinnen skal ta alt hjemme! Mannen min vokste også opp under disse forholdene og «forventet» nok at jeg tok det meste huslige. 

Jeg jobbet 100% da jeg fikk mitt første barn og forstod ikke hvorfor jeg etter kun et halvt år inn i morsrollen kombinert med arbeidslivet ikke fikk det til! Det var jo forventet av meg å klare dette. Etter barn nummer to traff jeg veggen helt og forstod at dette ikke gikk. 
 

Jeg maste på mannen om at han måtte bidra mer hjemme. Han hjalp til med det han forstod måtte gjøres. Sånn som helt konkrete ting som å ta ut av oppvaskmaskinen eller støvsuge. Men, han fikk ikke til det å huske på avtaler i barnehagen, passe på at riktig skift lå i sekken, fylle på bleier eller huske å kjøpe bursdagsgaver. Han følte han hjalp til, men jeg dro likevel 98% av lasset. Jeg bestemte meg for å redusere stilling ned til 50% en periode for å klare å holde hodet over vannet. Mannen mente at dette var unødvendig og lovet å skjerpe seg hvis jeg gikk tilbake til 100%. Økonomien strakk ikke til uten min inntekt. Dessverre skjedde ingen endring og jeg ble utbrent. 
Da jeg skilte meg gikk det et år før helsen min kom seg igjen. Frustrasjonen ved å alltid være den som gjør mest gjorde meg mer syk. Nå har jeg det faktisk mye bedre som alenemor til 2 gutter. 
 

Jeg tror vi fortsatt lever i et samfunn hvor det er forventet at kvinnen gjør mest hjemme i tillegg til å jobbe. Noe som selvfølgelig går på bekostning av kvinnens psykiske helse. Menn i dag er oppdratt av tidligere generasjoner med menn som har hatt det litt for «behagelig» hjemme. Mine to sønner skal bli oppdratt annerledes. 14 åringen vasker badet 1 gang i uka smører nistepakka selv, støvsuger og vasker gulvet. 10 åringen hjelper ofte til med middag, tørker støv og smører nista selv. 
 

Vi må lære de fra de er små at det ikke er kvinnens ansvar å hold et hjem.

Anonymkode: 8ddf2...4e4

[AnonymBruker]

Kvinner går fordi de har prøvd å få mannen til å bidra i hverdagen med hus og barn i lang tid, men gir opp når ingenting hjelper.

Anonymkode: 97112...d1a

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er  påstanden riktig at i 2 av 3 samlivsbrudd er det kvinnen som tar initiativet til å avslutte samlivet som følge av manglende nærhet,  oppmerksamhet, og kommunikasjon. ?  Kan årsaken i såfall  vera  i at kvinner har fått  økt behov for å realisere sine egne behover, og samlivsbrudd i større grad er  smittsamt blandt kvinner en menn ? 

Noen mener at kvinner fortsatt er i "det tredje skiftet" og at kvinner  tar eneansvar   å administerer hverdagen, og det fører til fustrasjon og utmattelse  blandt kvinner.  Usikker på hvor mange menn som er enig i   påstanden at kvinner tar eneansvar , og hva som  menes med det "tredje skiftet"   Er kvinner generelt sett mer strukturerte og ryddige, og mange menn fortsatt har  utfordringer med å sette ord på følelser en kvinner. ?

Anonymkode: 703bc...bd7

Utmattelse stemte for min del. Det går ikke an å hjelpe, eller prøve og endre en person som ikke vil hjelpe seg selv. Det er nyttesløst. Så da gikk jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg er mann og det er meg som har satt på bremsen her.

Jeg tror at kvinner er mer tilbakeholdne til å starte relasjoner og mer interessert i å avslutte relasjoner. De har blitt oppdratt til  «what is in it for me».

Menn har blitt oppdratt til å bite tennene og holde ut. Uansett hvor iskaldt soverommet har blitt eller hvilken drage dama har utviklet seg til så skal man holde familien sammen, ta seg av barna, være en mann.

Og så er det noen praktiske forhold med at kvinner får samme sympati og støtte for å gjøre det slutt eller bli dumpet, mødre får fordelaktig behandling av systemet ved disputter.

Anonymkode: 4092e...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er mann og det er meg som har satt på bremsen her.

Jeg tror at kvinner er mer tilbakeholdne til å starte relasjoner og mer interessert i å avslutte relasjoner. De har blitt oppdratt til  «what is in it for me».

Menn har blitt oppdratt til å bite tennene og holde ut. Uansett hvor iskaldt soverommet har blitt eller hvilken drage dama har utviklet seg til så skal man holde familien sammen, ta seg av barna, være en mann.

Og så er det noen praktiske forhold med at kvinner får samme sympati og støtte for å gjøre det slutt eller bli dumpet, mødre får fordelaktig behandling av systemet ved disputter.

Anonymkode: 4092e...4cf

Eh……. 

Anonymkode: d4c9c...9fc

[Nonstop1]

Jeg tror det stemmer.

Min opplevelse er at menn (veldig generalisert, gjelder selvfølgelig ikke alle) gjerne er litt mer egosentriske enn damer. De har lettere for å gjøre bare det som er komfortabelt for dem selv, selv om de har ansvarsfølelse og gjør ting hjemme, er det de tingene de selv foretrekker å gjøre.

Min mann er i permisjon akkurat nå. Når jeg var i permisjon vasket jeg huset, stelte i hagen, lagde middag, tok alt nattevåk, fulgte opp avtaler og fulgte opp skolebarnet.

Nå er jeg i 100% jobb og nattevåket faller fremdeles på meg. Han glemmer avtaler på helsestasjonen slik at han ikke møter opp, jeg har flere ganger oppdaget at skolebarnet ikke har skifteklær på skolen, han har ikke peiling på når gutten har fritidsaktiviteter, greier ikke å huske å kjøpe gaver og å sende gutten i barnebursdag, jeg kommer hjem og lager middag selv 50% av dagene, og jeg vasker klær og må ta skippertak og annen rydding og vask i helgene. Han glemmer at barna må bades/dusje, så det må jeg holde styr på, og han tenker ikke over om babyen har gått i samme pysjen tre dager i strekk før jeg påpeker det (eller jeg skifter selv), samme gjelder storebror, jeg må passe på at han har rene klær, og følge med om han skal ha med noe spesielt til skolen.

Jeg elsker den mannen, og han gjør også mye fint. Han pleier å ta de tunge løftene, tar stort sett mer ansvar for oppussing enn meg (men ikke nå i permisjon), fikser bilene og måker oftest snø. Han gjør jo også ting inne. Kan støvsuge, rydde litt og vaske over kjøkken. Men det er sjeldnere enn hva jeg er komfortabel med. Skitne tallerkener og kjeler ender ofte opp i en haug i vasken istedet for å komme seg inn i vaskemaskina/bli vasket. Det aller viktigste er at selv om han glemmer klær og dusj tar han ellers godt vare på barna. Han er kjærlig, lytter til dem, hjelper med lekser, bysser og koser. Samtidig som han er streng når det trengs. Likevel er jeg primærforelderen også. Det er mye "mamma! Mamma!" iløpet av dagen, de kommer til meg for kos, hjelp og lek fordi han ikke er like hands on som meg.

Fordi han er så god og snill, smart, og en stor mental støtte for meg i hverdagen har jeg akseptert å leve med dette. Han er verdt det. Og når vi ikke har småbarn lenger vil det bli mindre arbeid hjemme av seg selv så jeg holder ut. Men det er klart hverdagen min kunne vært mye enklere med en mann med mer tak i på hjemmefronten.

Endret 16. desember 2024 av Nonstop1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er mann og det er meg som har satt på bremsen her.

Jeg tror at kvinner er mer tilbakeholdne til å starte relasjoner og mer interessert i å avslutte relasjoner. De har blitt oppdratt til  «what is in it for me».

Menn har blitt oppdratt til å bite tennene og holde ut. Uansett hvor iskaldt soverommet har blitt eller hvilken drage dama har utviklet seg til så skal man holde familien sammen, ta seg av barna, være en mann.

Og så er det noen praktiske forhold med at kvinner får samme sympati og støtte for å gjøre det slutt eller bli dumpet, mødre får fordelaktig behandling av systemet ved disputter.

Anonymkode: 4092e...4cf

Bullshit. 
Kvinner holder ut i årevis og prøver å forbedre forholdet ved å kommunisere, kompromissere, tekkes, tie og dra større del av lasset. 
Når det begynner å gå på helsa løs, og man blir utbrent og deprimert, innser man at man ikke kan drøye det lenger.

Dette er historien til tusenvis av kvinner i dagens samfunn.

Anonymkode: da58a...5e2

[Memorangen]

I de tilfellene jeg kjenner til så er det kvinnen som har gått. Av de jeg kjenner der mannen har gått, har han gått rett til en ny dame (som i et av tilfellene minst allerede var et etablert forhold bak ryggen på kona). Så mitt inntrykk er at menn gjerne ikke går før de har noe nytt. Mens kvinner i større grad går fordi problemene i forholdet er så store. Vet om et tilfelle der det er omvendt også, så det er jo veldig generelt..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Bullshit. 
Kvinner holder ut i årevis og prøver å forbedre forholdet ved å kommunisere, kompromissere, tekkes, tie og dra større del av lasset. 
Når det begynner å gå på helsa løs, og man blir utbrent og deprimert, innser man at man ikke kan drøye det lenger.

Dette er historien til tusenvis av kvinner i dagens samfunn.

Anonymkode: da58a...5e2

MeN vI eR sÅ mAsEtE 

 

 

 

 

Anonymkode: d4c9c...9fc

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (Akkurat nå):

I de tilfellene jeg kjenner til så er det kvinnen som har gått. Av de jeg kjenner der mannen har gått, har han gått rett til en ny dame (som i et av tilfellene minst allerede var et etablert forhold bak ryggen på kona). Så mitt inntrykk er at menn gjerne ikke går før de har noe nytt. Mens kvinner i større grad går fordi problemene i forholdet er så store. Vet om et tilfelle der det er omvendt også, så det er jo veldig generelt..

Vet om et tilfelle hvor mannen dro, og det utad så ut som han gikk rett inn i armene på neste. 
 

Faktum var at bruddet med kona hadde vart i flere år. Han hadde prøvd å kommunisere, han tok hovedansvaret for barna, bikkja og det meste. Hun ville bare de tingene hun ville, og kranglet med alt og alle. Kona var narsistisk, og han kom seg dessverre ikke ut før han oppdaget at det finnes SNILLE partnere der ute. Som hun han giftet seg med etterpå. 
 

Utad så det ut som "overlapp", og det er historien den narsisstiske eksen har solgt ut og, at han forlot henne for en bedre (ja, daa-ah), familiemedlemmene hans tok ekskonas side fordi han var så slem og bedragersk (i følge ekskona, som alle trodde på… det er bare de i nær familie som kjenner hennes sanne ansikt) 
 

Han prøvde desperat fortelle sin versjon, men ekskona hadde løyet til alle på hans side… det tok mange ÅR før han fikk noen av vennene og familiemedlemmene sine "tilbake". 
 

Det tok også 20 år før jeg, datteren deres, innså sannheten. Da hadde mor drevet svertekampanje mot pappa i alle år. Stemoren min har heldigvis vært verdens varmeste og mest omtenksomme dame, jeg følte meg mye mer hjemme og velkommen i huset hos dem, enn hos min egen mor. 
 

En liten reminder om at hvordan historien UTAD ser ut, ikke nødvendigvid er sånn den er. 
 

Men!!! Med det sagt. Er jeg 100% enig i tråden, det er OFTE kvinnene som går etter å ha desperat prøvd å kjempe en kamp for å redde forholdet. Etter flere ganger med "blir det ikke bedre nå, så forlater jeg deg, jeg holder ikke ut!", så blir mennene allikevel OVERRASKET over at kona drar. Det er som å snakke for døve ører… og der sitter mannen som et spørsmålstegn? Det er ikke til å tro… 😵‍💫
Hvilken PLANET bor de på? Hvilket språk snakker de? 

 

Anonymkode: d4c9c...9fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

En liten reminder om at hvordan historien UTAD ser ut, ikke nødvendigvid er sånn den er. 
 

Men!!! Med det sagt. Er jeg 100% enig i tråden, det er OFTE kvinnene som går etter å ha desperat prøvd å kjempe en kamp for å redde forholdet. Etter flere ganger med "blir det ikke bedre nå, så forlater jeg deg, jeg holder ikke ut!", så blir mennene allikevel OVERRASKET over at kona drar. Det er som å snakke for døve ører… og der sitter mannen som et spørsmålstegn? Det er ikke til å tro… 😵‍💫
Hvilken PLANET bor de på? Hvilket språk snakker de? 

 

Anonymkode: d4c9c...9fc

Når du først advarer oss om hvordan historien din var noe helt annet enn selv det nærmeste familie ble forledet til å tro.

Hvorfor tror du at du vet noe om hva som er normalen i alle de tilfellene hvor du ikke har like god kjennskap til hva som faktisk har skjedd?

Prøv å les alle historiene om menn som prøver år ut og år inn. Fordi de vil at barna skal ha et hjem, fordi de tross alt er glad i kona selv om hun har blitt et troll.

Anonymkode: 4092e...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er  påstanden riktig at i 2 av 3 samlivsbrudd er det kvinnen som tar initiativet til å avslutte samlivet som følge av manglende nærhet,  oppmerksamhet, og kommunikasjon. ?  Kan årsaken i såfall  vera  i at kvinner har fått  økt behov for å realisere sine egne behover, og samlivsbrudd i større grad er  smittsamt blandt kvinner en menn ? 

Noen mener at kvinner fortsatt er i "det tredje skiftet" og at kvinner  tar eneansvar   å administerer hverdagen, og det fører til fustrasjon og utmattelse  blandt kvinner.  Usikker på hvor mange menn som er enig i   påstanden at kvinner tar eneansvar , og hva som  menes med det "tredje skiftet"   Er kvinner generelt sett mer strukturerte og ryddige, og mange menn fortsatt har  utfordringer med å sette ord på følelser en kvinner. ?

Anonymkode: 703bc...bd7

Jeg har barn på skolen. Jeg er veldig i at kvinner tar det tredje skiftet. Jeg har hørt utallige ganger fra fedrene «snakk med mor, jeg er ikke noe flink på sånt så hun tar seg av det», «ja, sånn gjør mor fordi jeg skjønner ikke sånn», «åja, det er mor som går på sånn fordi hun er den som må gjøre det om det skal bli gjort». Jeg oppfatter det som «jeg gidder ikke så jeg dytter det over på mor». 

I tillegg, hva jeg ser i fra brudd, er at kvinnen har kommunisert lenge at hun trenger hjelp, men menn bare ignorerer det og tenker at «ja, men om jeg ignorerer det lenge så slutter hun å mase også blir alt bra». De blir sjokkert når hun forlater han og det «kom ut fra intet» - men når du spør litt så kommer det frem at de var fullstendig klar over at hun har vært kraftig misfornøyd i årevis. 

Min oppfatning av menn i forhold er mesteparten er relativt late og tar det for gitt at forholdet skal være. 

Anonymkode: 303ee...ef1

[AnonymBruker]

Leste gjennom nå og ser jeg nok ikke er helt våken ennå. Ble noen litt rare setninger og noen stygge skrivefeil 🙈

Anonymkode: 303ee...ef1

[AnonymBruker]

Ja, men det er også ganske vanlig at menn "saboterer" forhold de vil ut av ved å demonstrere eller trasse: aldri er hjemme, droppe ansvar for hus og barn, være gretten ol. Og likevel si at hun gikk. 

Anonymkode: b5a0a...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi er fortsatt i generasjonen rett under «50 talls husmor kvinnene» og deres ektefeller. Min far og svigerfar løfter ikke en finger hjemme. Nå er de begge pensjonister og sover for det meste hele dagen på sofaen begge 2 mens hustruene dems rydder, vasker og lager middag. Min mor klipper i tillegg plenen og vasker huset. Min far gjør kun det han syns er gøy og koser seg med hobbyer og utflukter. Jeg som datter vokste opp i dette og har oppfattet at det er dette som er «normalen». Kvinnen skal ta alt hjemme! Mannen min vokste også opp under disse forholdene og «forventet» nok at jeg tok det meste huslige. 

Jeg jobbet 100% da jeg fikk mitt første barn og forstod ikke hvorfor jeg etter kun et halvt år inn i morsrollen kombinert med arbeidslivet ikke fikk det til! Det var jo forventet av meg å klare dette. Etter barn nummer to traff jeg veggen helt og forstod at dette ikke gikk. 
 

Jeg maste på mannen om at han måtte bidra mer hjemme. Han hjalp til med det han forstod måtte gjøres. Sånn som helt konkrete ting som å ta ut av oppvaskmaskinen eller støvsuge. Men, han fikk ikke til det å huske på avtaler i barnehagen, passe på at riktig skift lå i sekken, fylle på bleier eller huske å kjøpe bursdagsgaver. Han følte han hjalp til, men jeg dro likevel 98% av lasset. Jeg bestemte meg for å redusere stilling ned til 50% en periode for å klare å holde hodet over vannet. Mannen mente at dette var unødvendig og lovet å skjerpe seg hvis jeg gikk tilbake til 100%. Økonomien strakk ikke til uten min inntekt. Dessverre skjedde ingen endring og jeg ble utbrent. 
Da jeg skilte meg gikk det et år før helsen min kom seg igjen. Frustrasjonen ved å alltid være den som gjør mest gjorde meg mer syk. Nå har jeg det faktisk mye bedre som alenemor til 2 gutter. 
 

Jeg tror vi fortsatt lever i et samfunn hvor det er forventet at kvinnen gjør mest hjemme i tillegg til å jobbe. Noe som selvfølgelig går på bekostning av kvinnens psykiske helse. Menn i dag er oppdratt av tidligere generasjoner med menn som har hatt det litt for «behagelig» hjemme. Mine to sønner skal bli oppdratt annerledes. 14 åringen vasker badet 1 gang i uka smører nistepakka selv, støvsuger og vasker gulvet. 10 åringen hjelper ofte til med middag, tørker støv og smører nista selv. 
 

Vi må lære de fra de er små at det ikke er kvinnens ansvar å hold et hjem.

Anonymkode: 8ddf2...4e4

👏 Dette jeg hører fra mange andre og, som har gått fra mannen. 

Anonymkode: 303ee...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I tillegg, hva jeg ser i fra brudd, er at kvinnen har kommunisert lenge at hun trenger hjelp, men menn bare ignorerer det og tenker at «ja, men om jeg ignorerer det lenge så slutter hun å mase også blir alt bra». De blir sjokkert når hun forlater han og det «kom ut fra intet» - men når du spør litt så kommer det frem at de var fullstendig klar over at hun har vært kraftig misfornøyd i årevis. 

Min oppfatning av menn i forhold er mesteparten er relativt late og tar det for gitt at forholdet skal være. 

Anonymkode: 303ee...ef1

Det jeg ser fra brudd er at kvinner «bestemmer» seg for ikke å være kjæreste. De slutter å tenne på mannen. De slutter å respektere mannen. De fleste mennene biter tennene sammen og prøver, fordi det er det vi har blitt oppdratt til. Men en beklagelig reaksjon for mange er at når du ikke blir sett av dama og du har prøvd å kommunisere i mange år så reduseres lysten til å behage henne. For mange menn blir det da slik at de støvsuger så mye som de mener er rett, heller enn så mye som de vet at den kvinnelige flat-maten ønsker seg. Det får være grenser for hvor mye man skal føye seg etter en person du bare deler husleia med?

Dessverre tror jeg ikke at disse kvinnene ser selv hva som skjer. De vil bli behandlet som prinsesser når de har mistet sin egen kvinnelighet, seksualitet og intimitet.

Anonymkode: 4092e...4cf