Datteren min vil ikke til pappaen sin mer

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg og barnas far gikk fra hverandre for litt over to år siden. Han har litt fra og til jobber, men etter vi dro, havnet han på aap og stått på stedet hvil siden. Han leier et rom hos søsteren sin og bruker størsteparten av tiden der eller sammen med sin svoger som også er hjemmeværende. 

Han har ikke ønsket å ha barna mer en annenhver helg, og har stilt opp utrolig mye for dem utenom, noe jeg har satt veldig pris på. Samarbeidet har vært ganske greit, og siden tonen har vært god, har vi snakket en stund om å prøve igjen. Pga noen ganske plutselig og elementære forskjeller nå, har det ønsket egentlig blitt mye mindre fra min side (skrev et innlegg om det for noen dager siden om en mann som kun ville være hjemme).

Nå sier datteren min på syv at hun ikke vil dit lenger fordi det er kjedelig der, og søskenbarna hennes er vanskelige. De tar lekene hennes, tåler ikke grenser og skriker og hyler til de får viljen sin og hun får kjeft..Hun forteller at når de er hos pappaen sin er de såvidt utenfor døren og sitter med skjerm hele dagen. Hun brukte faktisk ordene "det er ingen grenser". Hun har fortalt pappaen sin at hun vil være med han og finne på ting med han, dra på lekeplassen og gå ut og leke, men han er bare trøtt og sender de til søskenbarna for å leke mens han sover. Jeg har sagt til han at jeg ikke vil at barna skal se youtube uten tilsyn, særlig yngste fordi han har lett for å bli avhengig, noe jeg ser hver gang han har vært der. Han blir sittende i flere timer med shorts på youtube og det er det mye som ikke er egnet for små barn, samtidig som at det går for fort. Pappaen sier at han prøver, men helt ærlig tviler jeg. Hver gang de har ringt hit, så har det vært på rommet med skjerm. 

Dattera mi sier at hun ikke får sove fordi søskenbarna (i bhg alder) er våkne hele natten i helgene, at hun aldri blir tatt hensyn til fordi hun ikke bor der og merkelig nok sa hun "når du ba pappa kjøpe sokker til oss, gjorde han ikke det, han kjøper bare masse leker. Han tvinger meg til å spise når jeg er mett". 

Ungene mine er noen mnd unna åtte og fire år, så de begynner å tenke litt mer. 

Jeg vil selvfølgelig ikke sende dem når det er sånn, men jeg vil at de skal ha et godt forhold til pappaen sin, samtidig som jeg er veldig redd for det helvete han kan lage om samarbeidet ikke er bra. De gangene jeg har snakket med han har han overbevist meg om at hun tar feil og han har fortalt at det kanskje oppfattes slik for henne og at jeg vet hvordan hun er..

Føler det ikke nytter å snakke med ham, for det var jeg prøvd før, men hvis jeg skal gå fvk sin vei, så er jeg redd de skal ta hans side fordi jeg kun er moren. 

Hva bør jeg egentlig gjøre ?

Anonymkode: 448f5...65d

[AnonymBruker]

Opp♥️

Anonymkode: 448f5...65d

[AnonymBruker]

Samtale med far hos familievernet. 

Ingen av tingene du beskriver er grunnlag for å nekte et så begrenset samvær som han har. Dere må bli enige. Antagelig vil det fungere bedre uten overnattinger og med hyppige dagsamvær knyttet til konkrete aktiviteter. 

Anonymkode: cfc0f...82e

[AnonymBruker]

Min datter på 12 vil ikke til pappa, og her hjelper det at jeg sa det rett ut. Hun vil ikke til deg fordi du røyker inne, har ingen grenser, sjeldent har penger, har ikke mat i kjøleskapet, bare gamer osv. 

Han tok seg sammen i ca 1 besøk så var det på`n igjen. Konsekvensen er at hun ikke vil dit og han gir mer eller mindre faen. 

Anonymkode: 00e2c...775

[AnonymBruker]

Fvk har ingen myndighet til å bestemme noe uansett. Du gjør det du ser er best for barnet. 

Anonymkode: f5d72...7da

[AnonymBruker]

Tilby å ha samvær hjemme hos deg?

Anonymkode: bd917...752

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar dere. Er enig i at det ikke er "alvorlig nok" til å holde tilbake samvær, og det er ikke det jeg ønsker for jeg vil at de skal ha en far i livet sitt. 

Har ikke orka og ha han her hjemme pga lav boevne, og han bestemmer alt når han er her og det er ganske slitsomt.. men det må kanskje bli løsningen om han ikke kan samarbeide bedre.. samtidig føler jeg det blir veldig feil å tvinge henne til å dra dit når alt er så dritt som det er, så må bare fortelle ham det og være ærlig ja...

Anonymkode: 448f5...65d

[Tradegy]

For et dilemma.

Men så bra at hun er ærlig om hvordan hun har det. Det skal ikke kun være oppbevaring. Enig i at på kort sikt, er ikke situasjonen prekær. Men det er heller ikke noe som bør vare over tid.

Han virker å ha misforstått rollen sin, som får alt servert. Sånn er farlig, når man slutter å bry seg om ansvaret sitt.

Det fremstår forøvrig utrolig rart, at du faktisk har vurdert å bli sammen med han igjen. Håper han tar seg sammen. 

 

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (1 time siden):

For et dilemma.

Men så bra at hun er ærlig om hvordan hun har det. Det skal ikke kun være oppbevaring. Enig i at på kort sikt, er ikke situasjonen prekær. Men det er heller ikke noe som bør vare over tid.

Han virker å ha misforstått rollen sin, som får alt servert. Sånn er farlig, når man slutter å bry seg om ansvaret sitt.

Det fremstår forøvrig utrolig rart, at du faktisk har vurdert å bli sammen med han igjen. Håper han tar seg sammen. 

 

Ser jo at det virker sykt at jeg vurderte det ja .. trodde egentlig at ting automatisk ville bli bedre når vi bor under samme tak igjen, for da har jeg kontroll og da blir automatisk problemene borte. Men jeg ser jo nå at det blir alt for naivt. Ja, han er snill og kjekk og herlig på mange måter, og har et godt hjerte, men det holder faktisk ikke..

Han får alt servert, ja og det er ganske slitsomt for de rundt.. 

Anonymkode: 448f5...65d