Tenåring som alltid skal diskutere når han får et nei

[AnonymBruker]

Spør han om noe og får et nei skal han alltid ha en grunn, noe som er greit nok. Problemet er at han aldri godtar det vi sier og spør etter nye grunner hele tiden for det vi sier er ikke grunn nok til å si nei. Han har uendelig med energi til å diskutere med oss. Vi gir oss jo aldri men det er så slitsomt at det skal dra sånn ut hele tiden. I dag ble jeg så lei at jeg bare brølte ut nei betyr nei, ferdig snakket! 
Er dette vanlig? Jeg var veldig enkel i den alderen selv. Godtok et helt enkelt nei.

Anonymkode: 3d73b...ec3

[AnonymBruker]

Hva sier dere nei til? Kanskje gutten har rett i at dere sier nei på feil grunnlag?

Anonymkode: ff73c...ca7

[BobbySocks]

«Dette diskuterer vi ikke, du har fått en grunn». Og så diskuterer dere ikke. 

[AnonymBruker]

Barn trenger ikke få en grunn. Selcføgkeig kverulerer de da. Det holder lenge å si nei og svare fordi det er sånn. Du kan bestemme over det selv når du blir voksen. Ikke vøy dere for barns kverulering. Da blir de forferdelige voksne.

Anonymkode: 56797...004

[Svett.svele]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barn trenger ikke få en grunn. Selcføgkeig kverulerer de da. Det holder lenge å si nei og svare fordi det er sånn. Du kan bestemme over det selv når du blir voksen. Ikke vøy dere for barns kverulering. Da blir de forferdelige voksne.

Anonymkode: 56797...004

Dette syns jeg blir helt feil når det gjelder en tenåring. De skal jo respekteres som snart voksne mennesker, og da kan man ikke bare si at "sånn er det" som om de er en slags undersått.

Hvis man forklarer hvordan man tenker og hvorfor man sier nei, blir det enklere for dem og godta mener jeg. Og da kan man si at du trenger ikke være enig i avgjørelsen, men nå vet du hvorfor det ble sånn denne gangen. Så er man ferdig med det. 

Og det er helt vanlig at tenåringer diskuterer og er i opposisjon mot foreldrene. Det er en del av å løsrive seg og å bli selvstendig. Det går over. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Spør han om noe og får et nei skal han alltid ha en grunn, noe som er greit nok. Problemet er at han aldri godtar det vi sier og spør etter nye grunner hele tiden for det vi sier er ikke grunn nok til å si nei. Han har uendelig med energi til å diskutere med oss. Vi gir oss jo aldri men det er så slitsomt at det skal dra sånn ut hele tiden. I dag ble jeg så lei at jeg bare brølte ut nei betyr nei, ferdig snakket! 
Er dette vanlig? Jeg var veldig enkel i den alderen selv. Godtok et helt enkelt nei.

Anonymkode: 3d73b...ec3

Det høres ut som om gutten har en god fremtid foran seg! Skulle ønske min diskuterte og ikke smalt med dørene.

Anonymkode: b1dab...338

[AnonymBruker]

Barnet ditt har en lysende karriere som forsvarsadvokat 😅

Anonymkode: 6453b...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Spør han om noe og får et nei skal han alltid ha en grunn, noe som er greit nok. Problemet er at han aldri godtar det vi sier og spør etter nye grunner hele tiden for det vi sier er ikke grunn nok til å si nei. Han har uendelig med energi til å diskutere med oss. Vi gir oss jo aldri men det er så slitsomt at det skal dra sånn ut hele tiden. I dag ble jeg så lei at jeg bare brølte ut nei betyr nei, ferdig snakket! 
Er dette vanlig? Jeg var veldig enkel i den alderen selv. Godtok et helt enkelt nei.

Anonymkode: 3d73b...ec3

Noen liker å diskutere. Andre gjør det ikke. 
Ditt barn liker å diskutere. Det er positivt. Lær han å kanalisere det. Lær han å argumentere. Bruk situasjonen til å kvesse din egen hjerne. Avkrev deg selv rasjonelle, reelle argumenter. Hev standarden. Du får trolig mer utav det enn barnet. For alle bør kunne å diskutere. 

Og er et nei et nei? Ok. Da sier du rolig det. Men du kan ikke velge å ikke regulere deg selv emosjonelt og begynne å brøle som en Bavian bare fordi barnet spør hvorfor. Da fremstår du jo - helt riktig - ravende gal. 

Anonymkode: dec8f...ca1

[AnonymBruker]

Han må også lære seg at nei er et nei og at det må respekteres uansett hva han måtte mene. 

Anonymkode: 87e59...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Spør han om noe og får et nei skal han alltid ha en grunn, noe som er greit nok. Problemet er at han aldri godtar det vi sier og spør etter nye grunner hele tiden for det vi sier er ikke grunn nok til å si nei. Han har uendelig med energi til å diskutere med oss. Vi gir oss jo aldri men det er så slitsomt at det skal dra sånn ut hele tiden. I dag ble jeg så lei at jeg bare brølte ut nei betyr nei, ferdig snakket! 
Er dette vanlig? Jeg var veldig enkel i den alderen selv. Godtok et helt enkelt nei.

Anonymkode: 3d73b...ec3

Dette er jo dere foreldres skyld. Dette er noe han har fått holde på med siden han var liten. 

Anonymkode: 12fb2...e00

[AnonymBruker]

Svett.svele skrev (16 minutter siden):

Dette syns jeg blir helt feil når det gjelder en tenåring. De skal jo respekteres som snart voksne mennesker, og da kan man ikke bare si at "sånn er det" som om de er en slags undersått.

Hvis man forklarer hvordan man tenker og hvorfor man sier nei, blir det enklere for dem og godta mener jeg. Og da kan man si at du trenger ikke være enig i avgjørelsen, men nå vet du hvorfor det ble sånn denne gangen. Så er man ferdig med det. 

Og det er helt vanlig at tenåringer diskuterer og er i opposisjon mot foreldrene. Det er en del av å løsrive seg og å bli selvstendig. Det går over. 

Nei. Det funker ikke for alle tenåringer. Det finnes nemlig ikke alltid noe bedre svar enn "fordi det er sånn".

Anonymkode: 56797...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det finnes nemlig ikke alltid noe bedre svar enn "fordi det er sånn".

Anonymkode: 56797...004

Hvorfor det?

Anonymkode: 3fb81...abd

[AnonymBruker]

Noen er bare sånn. Jeg har to tenåringer, han ene diskuterer og kverulerer på ALT. Mens han andre trekker på skuldrene og sier jaja da så.. 

Anonymkode: e7d48...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor det?

Anonymkode: 3fb81...abd

Nettopp. Der ser du.

Anonymkode: 56797...004

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke orket. Hadde satt meg ned med ham og forklart rolig at det koster for mye tid og krefter med slike diskusjoner.

Jeg håper han ikke er sånn mot lærere på skolen. Har hørt lærere som får undervisningen ødelagt av kverulerende barn. Barn skal akseptere når voksne sier at nå er det nok, vi avslutter diskusjonen.

Anonymkode: d71d3...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen er bare sånn. Jeg har to tenåringer, han ene diskuterer og kverulerer på ALT. Mens han andre trekker på skuldrene og sier jaja da så.. 

Anonymkode: e7d48...5c5

Kverulering dreper. Sakte men sikkert blir folk rundt kveurlerende personer pint til døde.

Anonymkode: 56797...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det hadde jeg ikke orket. Hadde satt meg ned med ham og forklart rolig at det koster for mye tid og krefter med slike diskusjoner.

Jeg håper han ikke er sånn mot lærere på skolen. Har hørt lærere som får undervisningen ødelagt av kverulerende barn. Barn skal akseptere når voksne sier at nå er det nok, vi avslutter diskusjonen.

Anonymkode: d71d3...353

Det finnes dårlige lærere som tar elendige beslutninger. Da kverulerer sunne barn. Men da er det situasjonsbestemt, mens kverulerende personer kverulerer på alt. De er sånne som skal lage diskusjoner ut av hvert minste lille utsagn nesten uansett.

Anonymkode: 56797...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spør han om noe og får et nei skal han alltid ha en grunn, noe som er greit nok. Problemet er at han aldri godtar det vi sier og spør etter nye grunner hele tiden for det vi sier er ikke grunn nok til å si nei. Han har uendelig med energi til å diskutere med oss. Vi gir oss jo aldri men det er så slitsomt at det skal dra sånn ut hele tiden. I dag ble jeg så lei at jeg bare brølte ut nei betyr nei, ferdig snakket! 
Er dette vanlig? Jeg var veldig enkel i den alderen selv. Godtok et helt enkelt nei.

Anonymkode: 3d73b...ec3

Har en kverulant selv. Men enig i det andre skriver her, at dere kanskje sier for mye nei?

Jeg overlot anvar til han selv. Regel var vi skulle ha informasjon  om hvor han skulle etc. Hadde tydelige regler på hva kan han diskutere og ikke diskutere. Og a5 han var ærlig  når han fikk spm om hendelser etc ute.

Jeg syntes det på sett og vis er bra at han hadde mange andre synsvinkler og kverulerte litt. Men viktig å lære når man ikke gjør det og når det superlurt. En god egenskap egentlig.  Men kan gi foreldre i oppveksten migrene 😂.

Så jeg foreslår sidennhan så oppegående at han fint kan ha mye frihet under ansvar. Der dere setter grensene,  også kan han egentlig styre hverdagen sin selv.

Anonymkode: 9be0a...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Dette er jo dere foreldres skyld. Dette er noe han har fått holde på med siden han var liten. 

Anonymkode: 12fb2...e00

Selvfølgelig,  jeg kveler ikke personligheten til  barnet mitt. Men lærer barna heller å bruke de gode egenskaper på riktig måte. Og riktig tid. Som forekder med en mega kverulant,  har det vært en pine til tider.  Nå er han voksen,  og kverulerer mer riktig  og ikke like intenst. Så vi kom i mål tilslutt.

Så ja Selvfølgelig har jeg åpnet opp for duskusjoner og kverulering  hele oppveksten til barnet mitt. Men så har også barnet mitt lært mye av våre diskusjoner rundt det.

Anonymkode: 9be0a...51e