Borderline / Skjult narsisist - Hvordan kan jeg avsløre / teste for dette i et forhold?

[AnonymBruker]

Hei og takk for et flott forum!

Jeg er samboer med en kvinne med en krevende og rar oppførsel. Jeg tror hun er noe ala borderline eller skjult narsisisme. Er det noen som har noen tips ift hvordan man kan bli mer sikker i sin sak? 
 

Det nytter ikke å snakke med henne om det. Hun gjør ingen feil, så hun har ingeting å «innrømme» eller snakke med fagfolk om i følge henne selv. Det er alltid alle andres feil, og hennes oppførsel er derfor kun som en reaksjon på andre. Jeg vurderer å gå fra henne, men samtidig er hun min klippe i livet. Jeg forstår det ikke selv en gang, for noen dager er hun rasende sint, andre dager er hun blid som en sol. Andre ganger er det helt ekstreme krav eller krangler, og andre ganger er hun føyelig som bare det. Hun er helt utrolig uforutsigbar, bortsett fra at hun er helt ekstremt var på kritikk eller « bad vibes» fra andre. Hun har også en gjennomgående negativ holdning og er en energityv om dere forstår. Avsolutt alt er uff og æsj. Alt bli vinklet negativt, som om hele verden er i mot henne og hater henne. En annen sak er at alt går en vei, hun krever, forventer og tar, men gir svært lite tilbake. Absolutt alt skal være på hennes premisser, og om jeg forventer eller krever noe så ender det i en stor krangel, eller en type argumentsjon jeg ikke kommer ut av. Hun er så smart så jeg har lite å stille opp med. Det ender stort sett opp med at jeg ikke får set jeg trenger, men at jeg anstrenger meg hardt for å gi henne det hun trenger
 

Jeg lurer egentlig på om noen har noe erfaring med Cluster B folk, og om noen har noen «tester» man kan gjøre hjemme for å få dette tydeligere fram? Som sagt, jeg vurderer å gå fra henne fordi hun er krevende å være sammen med. Men jeg vil samtidig ikke være den som stikker av om jeg kunne hjulpet henne. Jeg har likevel tenkt at om hun har type Borderline/ Skjult narsisisme så kan jeg ikke hjelpe henne, og blr heller prøve å avslutte forholdet…Vi har forresten to barn som vor hjemme. 

Tips og råd mottas med stor takk

Hva tenker dere?

Anonymkode: ced87...9c9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du trenger ikke mer bevis eller info eller diagnose, dette er fucka og usunt, samme hva som feiler henne, se hva det gjør med deg. 

Du bør også oppsøke terapi og oppdage din rolle i dette, dvs hvorfor er du mer opptatt av å diagnosere og sette ord på henne enn å bare si "nei dette fucker meg opp byebye"

Anonymkode: 6e572...bc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hei og takk for et flott forum!

Jeg er samboer med en kvinne med en krevende og rar oppførsel. Jeg tror hun er noe ala borderline eller skjult narsisisme. Er det noen som har noen tips ift hvordan man kan bli mer sikker i sin sak? 
 

Det nytter ikke å snakke med henne om det. Hun gjør ingen feil, så hun har ingeting å «innrømme» eller snakke med fagfolk om i følge henne selv. Det er alltid alle andres feil, og hennes oppførsel er derfor kun som en reaksjon på andre. Jeg vurderer å gå fra henne, men samtidig er hun min klippe i livet. Jeg forstår det ikke selv en gang, for noen dager er hun rasende sint, andre dager er hun blid som en sol. Andre ganger er det helt ekstreme krav eller krangler, og andre ganger er hun føyelig som bare det. Hun er helt utrolig uforutsigbar, bortsett fra at hun er helt ekstremt var på kritikk eller « bad vibes» fra andre. Hun har også en gjennomgående negativ holdning og er en energityv om dere forstår. Avsolutt alt er uff og æsj. Alt bli vinklet negativt, som om hele verden er i mot henne og hater henne. En annen sak er at alt går en vei, hun krever, forventer og tar, men gir svært lite tilbake. Absolutt alt skal være på hennes premisser, og om jeg forventer eller krever noe så ender det i en stor krangel, eller en type argumentsjon jeg ikke kommer ut av. Hun er så smart så jeg har lite å stille opp med. Det ender stort sett opp med at jeg ikke får set jeg trenger, men at jeg anstrenger meg hardt for å gi henne det hun trenger
 

Jeg lurer egentlig på om noen har noe erfaring med Cluster B folk, og om noen har noen «tester» man kan gjøre hjemme for å få dette tydeligere fram? Som sagt, jeg vurderer å gå fra henne fordi hun er krevende å være sammen med. Men jeg vil samtidig ikke være den som stikker av om jeg kunne hjulpet henne. Jeg har likevel tenkt at om hun har type Borderline/ Skjult narsisisme så kan jeg ikke hjelpe henne, og blr heller prøve å avslutte forholdet…Vi har forresten to barn som vor hjemme. 

Tips og råd mottas med stor takk

Hva tenker dere?

Anonymkode: ced87...9c9

Sikker på at du stiller opp og er klippen hennes da? At du mener det er hun som gjør alt feil og ikke du? Er noe som ikke stemmer her. 

Anonymkode: 7eaf8...474

[AnonymBruker]

Bare det du forteller om r nok til at du skal stille deg spørsmålet: kan du leve med dette i et samliv resten av livet? Hvordan vil du ha det med deg selv da? Husk, det finnes flere fisker der ute. Og hvorfor er hun din klippe? 

Anonymkode: 2fa10...4d4

[AnonymBruker]

Hva mener du med at «noe er feil» ? 

Anonymkode: ced87...9c9

[AnonymBruker]

Kom. Deg. Vekk!!!! 

Anonymkode: edfd7...8f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sikker på at du stiller opp og er klippen hennes da? At du mener det er hun som gjør alt feil og ikke du? Er noe som ikke stemmer her. 

Anonymkode: 7eaf8...474

De gjør begge feil. 

Anonymkode: 6e572...bc0

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De gjør begge feil. 

Anonymkode: 6e572...bc0

Riktig . Han er en enabler, en tilrettelegger for hennes adferd . Siden han aksepterer den . 

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (Akkurat nå):

Riktig . Han er en enabler, en tilrettelegger for hennes adferd . Siden han aksepterer den . 

Jeg var i et slikt forhold i 5 år, tok med en runde i terapi før jeg forsto dette: sett foten ned og de om endring eller be de dra til helvete. 

Men jeg hadde det i meg å prøve å filse noen for å ha det bra selv, at jeg trodde jeg kunne gjøre det bra igjen. Slik som ts. Jeg var også redd for å være alene.

Ts må innrønme grunnene til at han ikke har løpt før, i allefall for seg selv. Han har en stor rolle i dette, 50% grunnen til at dette forholdet varer. 

Anonymkode: 6e572...bc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva mener du med at «noe er feil» ? 

Anonymkode: ced87...9c9

Det jeg mener er at jeg var sammen med en fyr der jeg ga alt. Jeg var grei og tålmodig, jeg ga og ga i forholdet men fikk aldri noe tilbake. Om jeg hadde det vondt eller trist så spurte han aldri hvordan det gikk med meg, tok vare på meg eller viste meg omsorg. Men når det var omvendt viste jeg omsorg. Småting i ett forhold kan man finne seg i. Men det skal gå begge veier, ikke kun en vei. Begge må kunne unnskylde og strekke ut hånden til hverandre. man må være villig til å lytte og snakke ut om ting. Prøve å forstå følelsene til den andre. Ikke bare angripe og gå i forsvar og tro at du er bedre enn de og slenge de huden full av stygge ord og kalle de ting. Kjærlighet er i gode og vonde dager. Alle dager er ikke rosenrøde i ett forhold. Sammen må man kunne kompsromisse og snakke ut om tingene og finne ut hva dere tillater og ikke. Å være villig til å strekke seg litt og ikke skulle ha alt på sin måte. Alle har en dårlig dag i blandt.. Gi trøst,omsorg og vær der for hverandre. Ikke ta dere nær av alt. Snakk sammen. Exen min kunne verken lytte,gi omsorg eller kjærlighet. Var alltid kun opptatt av alt han kunne få og jeg skulle si unnskyld hele tiden uavhenging av hvem sin skyld det var for husfredenes skyld, i tilegg var han kald i lang tid. Og tømte meg for følelser for han. Jeg holdt på å være utro flere ganger. Jeg føkte meg forsømt,ensom og alene i forholdet mitt. Han så meg ikke, og brukte meg, sånn føltes det. I ettertid kalte han meg psyko og gal. Og det som verre var, men det var ikke sannheten, den sannheten var at han var aggressiv,voldelig og kald.. Sin måte eller ingen sin måte.. Så er det som du sier eller ligger det noe bak??

Anonymkode: 7eaf8...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei og takk for et flott forum!

Jeg er samboer med en kvinne med en krevende og rar oppførsel. Jeg tror hun er noe ala borderline eller skjult narsisisme. Er det noen som har noen tips ift hvordan man kan bli mer sikker i sin sak? 
 

Det nytter ikke å snakke med henne om det. Hun gjør ingen feil, så hun har ingeting å «innrømme» eller snakke med fagfolk om i følge henne selv. Det er alltid alle andres feil, og hennes oppførsel er derfor kun som en reaksjon på andre. Jeg vurderer å gå fra henne, men samtidig er hun min klippe i livet. Jeg forstår det ikke selv en gang, for noen dager er hun rasende sint, andre dager er hun blid som en sol. Andre ganger er det helt ekstreme krav eller krangler, og andre ganger er hun føyelig som bare det. Hun er helt utrolig uforutsigbar, bortsett fra at hun er helt ekstremt var på kritikk eller « bad vibes» fra andre. Hun har også en gjennomgående negativ holdning og er en energityv om dere forstår. Avsolutt alt er uff og æsj. Alt bli vinklet negativt, som om hele verden er i mot henne og hater henne. En annen sak er at alt går en vei, hun krever, forventer og tar, men gir svært lite tilbake. Absolutt alt skal være på hennes premisser, og om jeg forventer eller krever noe så ender det i en stor krangel, eller en type argumentsjon jeg ikke kommer ut av. Hun er så smart så jeg har lite å stille opp med. Det ender stort sett opp med at jeg ikke får set jeg trenger, men at jeg anstrenger meg hardt for å gi henne det hun trenger
 

Jeg lurer egentlig på om noen har noe erfaring med Cluster B folk, og om noen har noen «tester» man kan gjøre hjemme for å få dette tydeligere fram? Som sagt, jeg vurderer å gå fra henne fordi hun er krevende å være sammen med. Men jeg vil samtidig ikke være den som stikker av om jeg kunne hjulpet henne. Jeg har likevel tenkt at om hun har type Borderline/ Skjult narsisisme så kan jeg ikke hjelpe henne, og blr heller prøve å avslutte forholdet…Vi har forresten to barn som vor hjemme. 

Tips og råd mottas med stor takk

Hva tenker dere?

Anonymkode: ced87...9c9

Hun drar deg ned, du må alltid gi deg,hun er en tikkende bombe,MEN hun er klippen i ditt liv🤔 NEI du er kuet kjære deg. Løp løp løp !!!! Til slutt blir du helt knekt,vil du ofre ditt eget liv?

Anonymkode: d61ac...12f

[AnonymBruker]

Jeg har delvis ofret mitt liv for henne allerede. Jeg har blitt kronisk syk med en slags PTSD tilstand, og økonomien er bare rot fordi jeg bruker pengene mine på kjøpe ting hun sier gjør henne glad. Det var bra skrebvet i innlegget over også, jeg er alltid den som må gi, eller ikke kreve/forvente, og jeg må alltid ta skylden. Det er også sant at jeg er redd for å bli alene og ensom, men det er også rart for jeg har det best når jeg ikke er hjemme ( feks på jobb) og siden vi kommuniserer så dårlig så har jeg ofså tenkt på at jeg på en måte er ensom i forholdet. Det er veldig rart å tenke slik, men jeg åpner meg jo mer for venner og kollegaer enn henne. Jeg har sluttet å fortelle om ønsker, drømmer og behov fordi det blir ikke tatt seriøs. Så venner vet på en måte mer om meg enn henne

Hun forteller jo ikke meg noe heller. Det føles rart, men jeg når liksom ikke inn. Ikke før det er snakk om hennes behov der hun lager drama og gråter iog holder på for at jeg skal ta skylden, og endre meg. Men, hennes innerst drømmer, ønsker og behov føler jeg på en måte at hun ikke åpner seg om

Jeg føler mange ganger at dialogen legges opp som en hinderløype med ulike utfall ut fra hva jeg sier. Forstår dere? Med feller og forventninger. Svarer jeg feil så blir det drama, svarer jeg rett så er hun blid..

Og hun liksom alltid skuffet og pirkete. Aldri fornøyd og om noe skulle være ganske bra så finner hun på nye tid etter kort tid. Jeg får likom ikke ro eller tid til å bygge meg opp før neste store hendelse. Føler jeg forklarer klønete, men det føles som at jeg ikke forstår henne, hennes motivasjon, retning eller ønsker. 
 

Men jeg må tenke på om hun er klippen i mitt liv. Jeg har tenkt slik hele tiden, men det kan også være fordi hun hele tiden «guider» meg i hva jeg skal si, gjøre og mene både hjemme og ute blandt andre folk. Det føles nesten som at hun styrer mine tanker og følelser og at jeg ikke er meg selv? Det høres så rart ut, men det føles riktig når jeg skriver det

Sorry for rar tekst

Anonymkode: ced87...9c9

[AnonymBruker]

Løp! 

Anonymkode: 646fb...bc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har delvis ofret mitt liv for henne allerede. Jeg har blitt kronisk syk med en slags PTSD tilstand, og økonomien er bare rot fordi jeg bruker pengene mine på kjøpe ting hun sier gjør henne glad. Det var bra skrebvet i innlegget over også, jeg er alltid den som må gi, eller ikke kreve/forvente, og jeg må alltid ta skylden. Det er også sant at jeg er redd for å bli alene og ensom, men det er også rart for jeg har det best når jeg ikke er hjemme ( feks på jobb) og siden vi kommuniserer så dårlig så har jeg ofså tenkt på at jeg på en måte er ensom i forholdet. Det er veldig rart å tenke slik, men jeg åpner meg jo mer for venner og kollegaer enn henne. Jeg har sluttet å fortelle om ønsker, drømmer og behov fordi det blir ikke tatt seriøs. Så venner vet på en måte mer om meg enn henne

Hun forteller jo ikke meg noe heller. Det føles rart, men jeg når liksom ikke inn. Ikke før det er snakk om hennes behov der hun lager drama og gråter iog holder på for at jeg skal ta skylden, og endre meg. Men, hennes innerst drømmer, ønsker og behov føler jeg på en måte at hun ikke åpner seg om

Jeg føler mange ganger at dialogen legges opp som en hinderløype med ulike utfall ut fra hva jeg sier. Forstår dere? Med feller og forventninger. Svarer jeg feil så blir det drama, svarer jeg rett så er hun blid..

Og hun liksom alltid skuffet og pirkete. Aldri fornøyd og om noe skulle være ganske bra så finner hun på nye tid etter kort tid. Jeg får likom ikke ro eller tid til å bygge meg opp før neste store hendelse. Føler jeg forklarer klønete, men det føles som at jeg ikke forstår henne, hennes motivasjon, retning eller ønsker. 
 

Men jeg må tenke på om hun er klippen i mitt liv. Jeg har tenkt slik hele tiden, men det kan også være fordi hun hele tiden «guider» meg i hva jeg skal si, gjøre og mene både hjemme og ute blandt andre folk. Det føles nesten som at hun styrer mine tanker og følelser og at jeg ikke er meg selv? Det høres så rart ut, men det føles riktig når jeg skriver det

Sorry for rar tekst

Anonymkode: ced87...9c9

Høres ikke bra ut. 
 

Du skriver at hun er klippen i livet ditt. Mon tro om det er drømmen om å ha en kone/samboer som skal være klippen i livet? 
 

Ta vare på deg selv og barna. 
 

Blir det brudd, så tror jeg ikke det nytter å si noe ærlig om grunnen. Hadde vurdert å gi de vanlige grunner som ikke lykkelig i forholdet fordi følelser er borte og de kan man ikke styre. Og det er leit men sånn er det. 

Anonymkode: 8714e...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har delvis ofret mitt liv for henne allerede. Jeg har blitt kronisk syk med en slags PTSD tilstand, og økonomien er bare rot fordi jeg bruker pengene mine på kjøpe ting hun sier gjør henne glad. Det var bra skrebvet i innlegget over også, jeg er alltid den som må gi, eller ikke kreve/forvente, og jeg må alltid ta skylden. Det er også sant at jeg er redd for å bli alene og ensom, men det er også rart for jeg har det best når jeg ikke er hjemme ( feks på jobb) og siden vi kommuniserer så dårlig så har jeg ofså tenkt på at jeg på en måte er ensom i forholdet. Det er veldig rart å tenke slik, men jeg åpner meg jo mer for venner og kollegaer enn henne. Jeg har sluttet å fortelle om ønsker, drømmer og behov fordi det blir ikke tatt seriøs. Så venner vet på en måte mer om meg enn henne

Hun forteller jo ikke meg noe heller. Det føles rart, men jeg når liksom ikke inn. Ikke før det er snakk om hennes behov der hun lager drama og gråter iog holder på for at jeg skal ta skylden, og endre meg. Men, hennes innerst drømmer, ønsker og behov føler jeg på en måte at hun ikke åpner seg om

Jeg føler mange ganger at dialogen legges opp som en hinderløype med ulike utfall ut fra hva jeg sier. Forstår dere? Med feller og forventninger. Svarer jeg feil så blir det drama, svarer jeg rett så er hun blid..

Og hun liksom alltid skuffet og pirkete. Aldri fornøyd og om noe skulle være ganske bra så finner hun på nye tid etter kort tid. Jeg får likom ikke ro eller tid til å bygge meg opp før neste store hendelse. Føler jeg forklarer klønete, men det føles som at jeg ikke forstår henne, hennes motivasjon, retning eller ønsker. 
 

Men jeg må tenke på om hun er klippen i mitt liv. Jeg har tenkt slik hele tiden, men det kan også være fordi hun hele tiden «guider» meg i hva jeg skal si, gjøre og mene både hjemme og ute blandt andre folk. Det føles nesten som at hun styrer mine tanker og følelser og at jeg ikke er meg selv? Det høres så rart ut, men det føles riktig når jeg skriver det

Sorry for rar tekst

Anonymkode: ced87...9c9

Du høres helt manipulert og fanget😞 Gud forby hun blir gravid. Dama har ikke borderline,hun er jo psykopat. Du har fått ptsd av henne😱 Løp..Hun høres farlig ut.

Anonymkode: d61ac...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei og takk for et flott forum!

Jeg er samboer med en kvinne med en krevende og rar oppførsel. Jeg tror hun er noe ala borderline eller skjult narsisisme. Er det noen som har noen tips ift hvordan man kan bli mer sikker i sin sak? 
 

Det nytter ikke å snakke med henne om det. Hun gjør ingen feil, så hun har ingeting å «innrømme» eller snakke med fagfolk om i følge henne selv. Det er alltid alle andres feil, og hennes oppførsel er derfor kun som en reaksjon på andre. Jeg vurderer å gå fra henne, men samtidig er hun min klippe i livet. Jeg forstår det ikke selv en gang, for noen dager er hun rasende sint, andre dager er hun blid som en sol. Andre ganger er det helt ekstreme krav eller krangler, og andre ganger er hun føyelig som bare det. Hun er helt utrolig uforutsigbar, bortsett fra at hun er helt ekstremt var på kritikk eller « bad vibes» fra andre. Hun har også en gjennomgående negativ holdning og er en energityv om dere forstår. Avsolutt alt er uff og æsj. Alt bli vinklet negativt, som om hele verden er i mot henne og hater henne. En annen sak er at alt går en vei, hun krever, forventer og tar, men gir svært lite tilbake. Absolutt alt skal være på hennes premisser, og om jeg forventer eller krever noe så ender det i en stor krangel, eller en type argumentsjon jeg ikke kommer ut av. Hun er så smart så jeg har lite å stille opp med. Det ender stort sett opp med at jeg ikke får set jeg trenger, men at jeg anstrenger meg hardt for å gi henne det hun trenger
 

Jeg lurer egentlig på om noen har noe erfaring med Cluster B folk, og om noen har noen «tester» man kan gjøre hjemme for å få dette tydeligere fram? Som sagt, jeg vurderer å gå fra henne fordi hun er krevende å være sammen med. Men jeg vil samtidig ikke være den som stikker av om jeg kunne hjulpet henne. Jeg har likevel tenkt at om hun har type Borderline/ Skjult narsisisme så kan jeg ikke hjelpe henne, og blr heller prøve å avslutte forholdet…Vi har forresten to barn som vor hjemme. 

Tips og råd mottas med stor takk

Hva tenker dere?

Anonymkode: ced87...9c9

Det du beskriver var min hverdag i ufattelige mange år. Det er så skremmende å lese hva du lever i, når gjenkjennelsesfaktoren er så høy. Det er på ingen måte noe du kan gjøre utenom å redde deg selv. Få hjelp av venner og familie og kom deg ut, snarest! Ingenting kommer til å forandre seg noen gang. Det er trist, men personen du lever med er syk. Den siste personen til å innse sykdommen er personen selv. Det er ALLTID alle andre…Jeg holdt på å gå fullstendig opp i limingen av å hjelpe henne men forgjeves. Jeg håper virkelig du kommer deg ut og får det livet du fortjener. 🙌

Anonymkode: 9dcb4...0c3

[Irak]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har delvis ofret mitt liv for henne allerede. Jeg har blitt kronisk syk med en slags PTSD tilstand, og økonomien er bare rot fordi jeg bruker pengene mine på kjøpe ting hun sier gjør henne glad. Det var bra skrebvet i innlegget over også, jeg er alltid den som må gi, eller ikke kreve/forvente, og jeg må alltid ta skylden. Det er også sant at jeg er redd for å bli alene og ensom, men det er også rart for jeg har det best når jeg ikke er hjemme ( feks på jobb) og siden vi kommuniserer så dårlig så har jeg ofså tenkt på at jeg på en måte er ensom i forholdet. Det er veldig rart å tenke slik, men jeg åpner meg jo mer for venner og kollegaer enn henne. Jeg har sluttet å fortelle om ønsker, drømmer og behov fordi det blir ikke tatt seriøs. Så venner vet på en måte mer om meg enn henne

Hun forteller jo ikke meg noe heller. Det føles rart, men jeg når liksom ikke inn. Ikke før det er snakk om hennes behov der hun lager drama og gråter iog holder på for at jeg skal ta skylden, og endre meg. Men, hennes innerst drømmer, ønsker og behov føler jeg på en måte at hun ikke åpner seg om

Jeg føler mange ganger at dialogen legges opp som en hinderløype med ulike utfall ut fra hva jeg sier. Forstår dere? Med feller og forventninger. Svarer jeg feil så blir det drama, svarer jeg rett så er hun blid..

Og hun liksom alltid skuffet og pirkete. Aldri fornøyd og om noe skulle være ganske bra så finner hun på nye tid etter kort tid. Jeg får likom ikke ro eller tid til å bygge meg opp før neste store hendelse. Føler jeg forklarer klønete, men det føles som at jeg ikke forstår henne, hennes motivasjon, retning eller ønsker. 
 

Men jeg må tenke på om hun er klippen i mitt liv. Jeg har tenkt slik hele tiden, men det kan også være fordi hun hele tiden «guider» meg i hva jeg skal si, gjøre og mene både hjemme og ute blandt andre folk. Det føles nesten som at hun styrer mine tanker og følelser og at jeg ikke er meg selv? Det høres så rart ut, men det føles riktig når jeg skriver det

Sorry for rar tekst

Anonymkode: ced87...9c9

Her blir du både kuet og manipulert på det groveste om dette stemmer. Å hevde at dette er klippen i ditt liv stiller jeg meg uforstående til, mer som en avgrunn spør du meg. Dette vil heller ikke bli bedre. Det blir verre og verre. Til slutt kommer du ikke til å klare å tenke en eneste selvstendig tanke. Hjernen din er allerede i ferd med å skru seg av. Hukommelsen svikter, planlegging blir vanskelig osv...

Om du har livet ditt kjært så kommer du deg vekk og ut av dette forholdet asap. Tenk på barna! De trenger deg! Dette er farlig! 

Alle mine alarmklokker ringer når jeg leser det du skriver her....

 

[AnonymBruker]

Oi, du har rett. Jeg husker dårlig, planlegger dårlig osv. Hvordan henger dette sammen? Vil gjerne lære mer om det…

og det stemmer at jeg ber om hennes mening på alt

Anonymkode: ced87...9c9

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Oi, du har rett. Jeg husker dårlig, planlegger dårlig osv. Hvordan henger dette sammen? Vil gjerne lære mer om det…

og det stemmer at jeg ber om hennes mening på alt

Anonymkode: ced87...9c9

https://www.linestrandvik.no/skjult-narsissist/

Du kan lese litt om det her hvis du er interessert. 

[Irak]

Irak skrev (2 minutter siden):

https://www.linestrandvik.no/skjult-narsissist/

Du kan lese litt om det her hvis du er interessert. 

Det var her jeg begynte å lese om det. Så finnes det en del videoer på youtube om dette temaet.