Blir alltid undervurdert. Tips?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skulle gjerne hatt noen oppmuntrende ord ... 

Mine sosiale relasjoner visner litt, og jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor. Det er akkurat som at alle begynner å undervurdere meg. 
Jeg opplever at jeg selv er veldig glad i å heie på andre, men at jeg får mye drit slengt i min retning ... Trolig er dette fordi jeg ikke er så flink til å snakke meg selv opp, og alt jeg gjør får derfor en litt dårlig bismak ... Det er skikkelig dumt, men jeg klarer ikke snu det. Folk er så flinke til å snakke om seg selv, og der er ikke jeg noe god. Tips?

Men uansett om folk kjenner meg eller ikke, er det akkurat som at de forventer at jeg er dum. Flere ganger har jeg opplevd å vinne strategiske spill (som jeg er ganske god på), og folk kommenterer liksom: "Vant DU?". Sist helg fikk jeg slengt etter meg at "du og jeg kommer ikke til å vinne mot de to, for de har så god utdannelse"????? (Og jo - jeg vant, og jeg er virkelig ikke noe brautende og er heller der at jeg snakker det ned - som sikkert er hele årsaken).  Jeg sitter med en god utdannelse selv (uten at det har noe betydning), så jeg skjønner ikke hvorfor jeg alltid får slike unødvendige kommentarer etter meg? Andre ganger får jeg høre at "du og jeg, vi har jo aldri brydd oss om skole," men sannheten er at jeg alltid har vært flink på skolen ... Eller "Men du er jo ikke smart"? Og jeg vet det høres teit ut, men jeg bare skjønner ikke hvorfor folk hele tiden drar meg ned i deres grav? Jeg får også stadig høre at jeg er så søt, sprudlende og blid, noe som sikkert bidrar til at jeg virker naiv. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk er så kjappe på å dømme andre eller utnytte min usikkerhet eller noe?

Jeg lar nok meg selv svartmale veldig lett av andres kommentarer (som man egentlig ikke bør gi så mye betydning), men det er veldig rart når jeg nesten én gang i uken får slike kommentarer slengt i min retning? Akkurat som at jeg ikke fortjener å ha det bra med meg selv, så da må jeg bli dratt ned i gjørma ...? Altså hvorfor sier folk sånt i utgangspunktet? Hvorfor heier ikke folk på meg? 

Det hele gjør at jeg blir usikker på meg selv. Jeg forstår at det er en ond sirkel, og jeg kommer meg ikke ut av den. 

 

Har du opplevd liknende? Tips? 

 

Anonymkode: b32d8...955

[AnonymBruker]

Jeg opplever det ganske jevnlig, men jeg har kommet dit at jeg ikke bryr meg mer. Før var det mye mer sårt å bli oppfattet som dum av mennesker jeg trodde kjente meg bedre.. I utgangspunktet antar jeg at de fleste kan det jeg kan, men ser mange blir forbuset over hva jeg får til eller kommenterer. Tror du er inne på noe med å ikke være brautende, selv om jeg selv tenker jeg ikke er belærende. Snakker man ikke så mye, så tror mange mer eller mindre automatisk at det er fordi man ikke kan noe om temaet. Over tid vil de som er nære deg innse hvem du er.

Det eneste tipset jeg har er å ikke bry seg så mye om hva andre tror. Det viser jo bare hvor lett det er å putte folk i en boks, og da kan man heller fokusere på hvilke feilslutninger/fordommer vi selv kan møte andre med - og prøve å unngå de.

Anonymkode: 5993c...5d4

[AnonymBruker]

Ja, har også opplevd litt sånt oppigjennom livet. Jeg er ganske stille av meg, og har definitivt blir undervurdert på grunn av det. På vgs fikk jeg spørsmål om jeg hadde jukset på oppgaver fordi jeg hadde skrevet så bra. Sannheten er at jeg elsket å skrive, men hatet å snakke (sosialangst). Har også blitt undervurdert kroppslig, det er få av mine venner som egentlig vet at jeg var veldig flink i gym og var en av de raskeste i klassen. Jeg er fremdeles veldig glad i å trene, men det virker som om alle tror jeg ikke har peiling, så når jeg kommer med råd (i passende situasjoner) tas det ikke seriøst i det hele tatt, mens om naboen over gata skulle komme med sportslige råd, da kan du banne på at det hadde blitt tatt imot som det eneste rette. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det lenger. I ditt tilfelle tenker jeg at du får bare la de holde på til de innser at de har feil, for nå har de vel fått motbevist de teite meningene sine nok ganger til at det bør begynne å synke inn. Det viktigste er at man vet hvem man selv er, så får det heller komme som en overraskelse på folk som tilskriver deg disse andre egenskapene.

Anonymkode: d8d0b...d8f

[AnonymBruker]

Først vil jeg bare si at det virker som du omgås en del fordomsfulle og frekke folk. Selv om man tenker at noen ikke er så smarte og blir overrasket over noens ferdigheter, så er det helt ute å si ting som "men du er jo ikke smart!". Altså, når ble det greit å si til folk at de er mindre intelligente? 

Når det er sagt, hvis dette er folk du må/vil forholde deg til, kanksje du skal tenke deg ut noen standardsvar som du lett kan svare i sånne situasjoner. Feks "men du er jo ikke smart!?" "Haha, har du gått rundt og trodd jeg er stokk dum, eller?" eller "nei, jeg er ikke så dum som jeg ser ut, lol", og vis med humor at du ikke lar deg vippe av pinnen. 

Kanskje du kan øve litt på å være mer selvsikker i møte med andre? Fake it till you make it! Lykke til!

Anonymkode: e0bbc...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Først vil jeg bare si at det virker som du omgås en del fordomsfulle og frekke folk. Selv om man tenker at noen ikke er så smarte og blir overrasket over noens ferdigheter, så er det helt ute å si ting som "men du er jo ikke smart!". Altså, når ble det greit å si til folk at de er mindre intelligente? 

Når det er sagt, hvis dette er folk du må/vil forholde deg til, kanksje du skal tenke deg ut noen standardsvar som du lett kan svare i sånne situasjoner. Feks "men du er jo ikke smart!?" "Haha, har du gått rundt og trodd jeg er stokk dum, eller?" eller "nei, jeg er ikke så dum som jeg ser ut, lol", og vis med humor at du ikke lar deg vippe av pinnen. 

Kanskje du kan øve litt på å være mer selvsikker i møte med andre? Fake it till you make it! Lykke til!

Anonymkode: e0bbc...e90

Helt enig med deg! 
Og jeg ser på det som temmelig sosialt uintelligent å komme med slike type kommentarar til andre mennesker. Man må ikke si alt man tenker.. 

Går også an å spørre dem neste gang de påstar at du er “mindre smart”: “Hva mener du med det? Kan du utdype, forklare oss alle?” Og om det handler om spilling, nevne at du vant de siste gangene dere spilte. 

Anonymkode: 6170b...410

[Knirke]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2024 den 8.23):

Hei!

Jeg skulle gjerne hatt noen oppmuntrende ord ... 

Mine sosiale relasjoner visner litt, og jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor. Det er akkurat som at alle begynner å undervurdere meg. 
Jeg opplever at jeg selv er veldig glad i å heie på andre, men at jeg får mye drit slengt i min retning ... Trolig er dette fordi jeg ikke er så flink til å snakke meg selv opp, og alt jeg gjør får derfor en litt dårlig bismak ... Det er skikkelig dumt, men jeg klarer ikke snu det. Folk er så flinke til å snakke om seg selv, og der er ikke jeg noe god. Tips?

Men uansett om folk kjenner meg eller ikke, er det akkurat som at de forventer at jeg er dum. Flere ganger har jeg opplevd å vinne strategiske spill (som jeg er ganske god på), og folk kommenterer liksom: "Vant DU?". Sist helg fikk jeg slengt etter meg at "du og jeg kommer ikke til å vinne mot de to, for de har så god utdannelse"????? (Og jo - jeg vant, og jeg er virkelig ikke noe brautende og er heller der at jeg snakker det ned - som sikkert er hele årsaken).  Jeg sitter med en god utdannelse selv (uten at det har noe betydning), så jeg skjønner ikke hvorfor jeg alltid får slike unødvendige kommentarer etter meg? Andre ganger får jeg høre at "du og jeg, vi har jo aldri brydd oss om skole," men sannheten er at jeg alltid har vært flink på skolen ... Eller "Men du er jo ikke smart"? Og jeg vet det høres teit ut, men jeg bare skjønner ikke hvorfor folk hele tiden drar meg ned i deres grav? Jeg får også stadig høre at jeg er så søt, sprudlende og blid, noe som sikkert bidrar til at jeg virker naiv. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk er så kjappe på å dømme andre eller utnytte min usikkerhet eller noe?

Jeg lar nok meg selv svartmale veldig lett av andres kommentarer (som man egentlig ikke bør gi så mye betydning), men det er veldig rart når jeg nesten én gang i uken får slike kommentarer slengt i min retning? Akkurat som at jeg ikke fortjener å ha det bra med meg selv, så da må jeg bli dratt ned i gjørma ...? Altså hvorfor sier folk sånt i utgangspunktet? Hvorfor heier ikke folk på meg? 

Det hele gjør at jeg blir usikker på meg selv. Jeg forstår at det er en ond sirkel, og jeg kommer meg ikke ut av den. 

 

Har du opplevd liknende? Tips? 

 

Anonymkode: b32d8...955

Hva er du utdannet som? Hvis du f.eks er utdannet barnehagelærer og de du spiller mot har doktorgrad i kvantefysikk, så skjønner jeg jo at det blir antatt at de er smartere enn deg. Er du veldig pen, så kan det godt hende at folk tenker at pen=dum. Kvinner er eksperter på å sende stikk til andre kvinner de egentlig er misunnelige på.

(jeg deler ikke disse antagelsene, altså, jeg ville bare påpeke dem).

 

[AnonymBruker]

TS her.
Takk for gode svar. Det settes pris på!

Og takk for at dere deler deres opplevelser! Jeg er selv også en relativt stille person, som er veeldig snill og varm. Jeg kan også være veldig sprudlende (spørs på situasjonen), og har fått kallenavnet "Golden retriever", liksom at jeg blir litt tullete rundt folk (jeg sliter med derealisering). Det tror jeg nok kan misoppfattes. Jeg må virkelig prøve å ikke bry meg så mye om det de sier, ja. 

Dette er folk jeg enten har kuttet ut, folk jeg har støtet på (ja, faktisk) eller folk samboeren min har nær tilknytning til. Det skal sies at dette er folk jeg vil holde meg unna fordi jeg opplever at de lever veldig i sin egen boble eller ikke har en stabil trygghet i seg selv (lav selvfølelse). Kanskje skyter jeg meg selv i foten nå; men jeg opplever utrolig mange folk som veldig lite reflekterte og veldig fordomsfulle ... Jeg synes det er helt utrolig at folk kan lire av seg slikt (som dere også skriver), men jeg undrer meg jo over det når det skjer så ofte som det gjør ... 

Jeg reflekterer veldig ofte over hvordan jeg burde ha svart for meg, men hver gang sånne kommentarer oppstår blir jeg så paff og satt ut at jeg stivner helt. Jeg har for lav selvtillit til å svar dem imot. Men jeg prøver å stille spørsmål, som "Hva mener du med det?". Der må jeg bli bedre.

Angående utdannelsen min. Uten å gå i detalj, har jeg like høy utdanning som resten - kanskje litt høyere. Men jeg tror ikke de andre rundt bordet vet hvilken utdanning jeg har. De snakker altfor mye om seg selv til at de vet noe spesielt om meg. De kjenner til hvor jeg jobber, men det trenger ikke å si så mye om utdannelsen min. Jeg jobber med noe som kanskje få egentlig kjenner til. Greit nok at personen brukte humor og ikke mente noe spesielt med det han sa (under spillet), men jeg bare forstår ikke hvorfor slikt alltid skjer med meg ... Jeg føler meg som "den utvalgte" ... 

Jeg har hele livet vært hun pene og søte, noe jeg selv aldri har brydd meg noe om. Det har vært mye sjalusi og stygge jentegjenger rundt meg. Men jeg vet ikke hvor mye det har å si .... Hvorfor virker det som om hele verden er mot meg? Jeg tror det handler om at jeg kan være stille og veldig snill, men det er utrolig irriterende at folk er så fordomsfulle ... 

 

Men jeg må absolutt prøve å ikke bry meg ... 

Tusen takk! 

 

Anonymkode: b32d8...955