Fedme

[Gjest Gjest]

Tenkte at dette er muligens riktig sted å ta opp dette temaet.

Leste denne tråden på "guttas rom" : http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=169424 , og ble egentlig litt sjokkert over holdingene som kom frem, selv om det var nok fremprovosert mye av det.

Hva slags holdninger har egentlig mennesker til folk med noen kilo for mye?

selv er jeg lubben/overvektig, og selv om jeg ikke er direkte smellfeit så har jeg merket nok til diverse holdninger.

Det må sies at jeg ikke er overvektig p.g.a dårlig kosthold eller for lite mosjon, da jeg er nøye med begge deler og har alltid vært det. Det har heller med en uheldig kombinasjon av "feil" gener, lavt stoffskifte og medisinbruk. Jeg har heller ingen fedme relaterte helse problemer, som høyt kolesterol, blodtrykk eller blodsukker. Dagbladet selv postet jo en artikkel om at mennesker til tross for overvekt kan være i ganske god form, og jeg føler meg i ganske god form og.

Jeg merket spesifikkt disse holdingene da jeg var sammen med min eks. Han var en veldig pen mann, nærmest litt filmstjerne aktig utseende, og det var mange som stillte spørsmåls tegn til hvorfor han var sammen med meg, ettersom jeg hadde mine ekstra kilo. Min eks på sin side brydde seg ikke nevneverdig mye, han visste at helsen min var i orden i så måte (bortsett fra da det lave stoffskiftet selvfølgelig), og med det var han egentlig fornøyd.

Jeg har lenge skammet meg svært mye over egen kropp. Det ble nærmest sykelig skam etterhvert, fordi jeg følte nærmest at jeg fornærmet alt og alle ved å gå rundt og se ut som jeg gjorde. Jeg så jo også tydelig mange forskjellige holdinger til dette, og følte jo veldig sterkt at det var noe veldig galt med meg. Ofte at dette måtte kompenseres for, slik at folk skulle kunne godta meg. Jeg følte nærmest direkte dårlig samvittighet ovenfor alle andre med tanke på det. Jeg ble veldig isolert og asosial etterhvert, fordi jeg var så redd for å møte disse holdningene.

Det er mulig at jeg tok denne vektøkningen ekstra tungt, fordi jeg har et veldig pent ansikt og er vant til å være veldig omsvermet før dette skjedde.

Likevel, i dag vil jeg tørre å påstå at jeg ikke lenger skammer meg. Selv om jeg jo merker at det fortsatt ligger litt igjen. Jeg ønsker ihvertfall ikke å la andres holdninger holde meg nede. Jeg vet jeg har mye å gi som medmenneske. Og føler ikke lenger at det er riktig at jeg skal holdes nede p.g.a lubbenhet. Jeg er likevel ikke stolt av kroppen min, og jeg hadde valgt å være tynn om jeg hadde valget. Men jeg er stolt over den personen jeg er, og har kommet frem til at vekten ikke skal ødelegge det.

På mange måter føler jeg at media skaper en illusjon om hvordan det perfekte mennesket skal være- det har mye med ytre ting. Det å ta vare på sitt ytre blir nærmest som første krav til å være godtatt individ i samfunnet. For meg har de menneskene jeg ser opp til gått fra å være de normale idealene, mennesker som gjør godt i jobben og som har en flott karriere, flott utseende osv til å være mennesker som er kloke, har medmennesklighet og empati, intelligens, humor og livsglede.

[Gjest Gjest]

Skjønnhetsideal eksisterte lenge før media.

Jeg synes det er interessant å se at nærmest alle feite mennesker sier at deres fedme skyldes genetiske faktorer. Tror faktisk jeg aldri har møtt en feit person som sier h*n er feit pga dårlig kosthold og lite bevegelse!

[Gjest Elfrida]

Mange som har dårlig kosthold og ikke beveger seg er slanke allikevel.

Overvekt er en synlig ting, og når det nå har blitt så forb*nna viktig å ta ansvar for sin egen helse er det så inderlig lett å peke på en overvektig og fortelle vedkommende hvordan han/hun egentlig bør leve. Det er faktisk ingen som har noe med å fortelle meg at jeg er feit eller tynn eller spiser for lite gulrøtter og burde trene mere!

Jeg trenger ikke å forsvare min kroppsfasong for noen som helst, og hvis du går rundt og spør folk hvorfor de er feite er du 'gjest' ikke lite frekk!

Skjønnhetsideal har eksistert til alle tider. Det er forskjellig fra kultur til kultur og har endret seg over tid. Men i dag kan ikke jeg ta en buss eller se i en avis uten å bli minnet på hvordan jeg helst burde sett ut. Man blir jo litt matt.

[Gjest synseren]

Jeg er overvektig men har godt selvbilde for det. Om sommeren sprader jeg rundt i bikini og badedrakt og føler meg flott. Om andre skulle få problemer med å se på en frodig og vel så det kropp er det deres problem!

Jeg er like opptatt av klær og sminke som mine slanke venninner og føler meg flott når jeg pynter meg.

Jeg trives igrunnen med meg selv!!

Dere har sikkert lagt merke til at jeg har skrevet at jeg skal slanke meg i andre tråder. Vil påpeke at det ligger kun helsemessige grunner bak det.

Har egentlig alltid vært rund og god. Men har aldri hatt problemer med å skaffe meg mannfolk, snarere tvert i mot . Min erfaring er at mange menn foretrekker kvinner med litt former.

Så til alle mine overvektige venninner, vær fornøyd med sånn dere ser ut. Og hvis dere skal slanke dere så la det være andre motiver bak enn utseende.

[Gjest Bellatrix]

Enig med trådstarter og Elfrida. Vi er alle mennesker. Noen er store, noen er små, noen tynne og noen tykke. Og det er bare vi selv som vet hvorvidt vi er sunne eller ei.

[Furstina]

Precis som Bellatrix skriver så finns vi människor i olika storlekar, former, färger och smak.

Och vi har faktiskt tur också, för vi tycker om olika saker! Jag har turen som har träffat en man som gillar inte bara mig utan också men "form" och storlek (eller i det här fallet litenhet).

Tyvärr så verkar det ofta som om "alla" tycker lika och att alla som ser olika ut ser "fel" ut. Visst har media en del i detta i den bild de förmedlar. Lyssnar man noga så finns det faktiskt smak. Det finns män som gillar små bröst, det finns män som gillar kurviga kvinnor och tycker att modellsmala kvinnor inte är något för dem. Det finns män som gillar blondiner, brunetter, rödhåriga, krullhåriga mulatter eller asiater eller... ja.

Det finns män som gillar bimbos, barnskötare, frisörer, jurister, karriärskvinnor, hemmakvinnor, mammor, rocktjejer eller...

Jag tycker att det viktigaste är att man MÅR bra. Att man har en god hälsa, trivs med sig själv och är glad i livet. DET är vackert tycker jag.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Flott å se at det finnes gode holdinger til dette

Jo vi er alle mennesker, i alle størrelser og former. Og godt at vi ikke alle er like

[Gjest Gjest]

Jeg har absolutt ikke noe imot overvektige. Jeg skjønner at når man først har gått opp i vekt kan det være veldig vanskelig å gå ned de kiloene igjen. Og som noen påpekte her, det er mye bedre å være litt overvektig og i god form enn å ha skjelettfasong og være i dårlig form. Mange jenter som slanker seg til en tynn figur, men som nesten ikke orker å bevege på seg pga de ikke trener.

men: jeg stiller meg litt kritisk til alle som kun sitter på sofaen og aldri trener. Dette gjelder enten de er undervektige, normalvektige eller overvektige. Det er jo ikke rart mange får helseplager og blir langtidssykemeldte/trygdede når de aldri beveger på kroppen. Vi er skapt for å bevege på oss, ikke sitte stille.

nei, vær stolt av den kroppen du har, så lenge du tar godt nok vare på den, og ikke lar den forfalle ved å ikke trene tilstrekkelig.

[Agenta]

Ja media skaper et ideal, men det er vi som følger det. Du og jeg må bare ta avstand fra det, og nekte å bli skvist inn i deres verden. Jeg synes det er synd at dette i det hele tatt er et tema, men jeg skjønner godt at det er det.

Som nevnt over er det viktig er at vi mennesker føler oss vel, og da er størrelsen helt ubetydelig. Utstråling er det viktige her!

Jeg har selv venner i alle størrelser, og ser at de med god selvtillit og utstrålig er de mest populære hos nye mennesker. Og det merker jeg selv også når jeg møter nye folk. Jeg synes at de med lite selvtillit og utstråling er kjedelige. ( Nå mener jeg når jeg er på byen, skal ha det gøy og det er liten sannsynlig for at det blir noe kontakt senere.) Størrelsen har absolutt ikke noe å si! Noen av de koseligste, smarteste, snilleste og morsomste menneskene jeg kjenner ser absolutt ikke ut som modeller.

Ofte er det nok sånn at de som har noen ekstra kilo ikke har god selvtillit og utstråling fordi de ikke vil syns. Og det er dumt. Det gjelder for så vidt alle som ikke vil syns, for de kan ha så mye å gi, men de holder det tilbake fordi de ikke er fornøyd med sitt ytre.

Igjen, kjempesynd at dette er et tema, for mennesker må vel skjønne såpass at utseende ikke har noe med personlighet og hva et menneske kan gi å gjøre.

Stå på, ikke la deg knekke.

[Gjest Gjest]

Vel jeg er rund og ser det ikke som noe problem. Heller ikke synes jeg at folk har noen rett til å fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt i forhold til hvor mye jeg beveger meg. Jeg beveget meg langt mer før enn hva jeg gjør nå. Det har vært en utvikling i livssituasjon som har ført til det. Blant annet har økonomien vært dårlig noe som har ført til at jeg har måttet droppe slik luksus som helsestudio. Det er enklere å trene når man har faste rutiner og mulighet til å trene sammen med andre. Så har jeg barn, da de var små hadde jeg ikke mulighet til å komme meg ut av huset for å gå lange turer eller trene utenfor helsestudioet heller. Å gå tur med ungene kunne ikke akkurat kalles trening. Har hatt noen fysisk tunge jobber. Vet at kroppen min fungerer bedre når jeg får beveget meg, men alle er ikke så heldige å ha det. Sitter man på kontor hele dagen, er disponert for å legge på seg uansett hvor mye man spiser, og er bundet til ungene alle timer man ikke er på jobb, da får man en mindre aktiv periode.

Å si at overvektige mennesker spiser for mye er bare teit. Jeg har en venninne som i alle år har spist middagsporsjoner fire ganger så store som mine (nei jeg overdriver ikke) og hun har alltid vært tynn som en strek. Ikke spiser hun spesielt sunt heller for mellom måltider kan hun dytte i seg en kilo snop. Selv har jeg aldri spist store mengder mat simpelten fordi mat aldri har opptatt meg. Jeg liker ikke å lage det. Og jeg spiser bare fordi kroppen trenger drivstoff. Men det som kommer inn her det blir jammen i meg sittende også.

Jeg opplever egentlig ikke at det er et problem med mennesker som mener for mye om andres utforming. Jeg anser dem nemlig som så overfladiske at de blir uinteressante å ha omgang med uansett.