Mannen spiller mye, småbarnsfamilie

[AnonymBruker]

Samboer er 32år og bruker mye tid på pcen, enten spiller eller ser på masse rare ting på youtube. Vi har en gutt på 1 år i hus, og hva er deres tanker rundt skjermbruk, hvor mye er akseptabelt?
De dagene han ikke jobber kan han sitte alt fra 4-10 timer, og da hender d jeg bryter inn å spør han om å tilbringe litt tid med familien også og ikke bare ligge i senga på gutterommet.. De dagene han jobber vil han HELST gå rett på rommet fra han kommer hjem til han skal sove. Hvis vi da tilbringer noe tid sammen på kvelden må han TA IGJEN tapt pc alenetid og sitter oppe til langt på natt, som igjen gjør at han får for lite søvn da jeg vekker han om morgen for at han skal fungere. 
Nå har jeg stilt han spørsmålet om pcen hans er viktigere enn meg/oss, og han sier nei, men han ville ha vansker med å endre på pc bruken sin. Er parterapi veien å gå?
Han har ADD og vil ikke medisineres
Han har ikke en fysisk krevende jobb

Anonymkode: 847fd...443

[AnonymBruker]

Jeg mener at med et så lite barn så er «egentiden» i prinsippet når barnet sover. 

Vi har et barn på 2 år som henger på meg som en klegg. Den eneste tiden jeg har fullstendig ro til å gjøre det jeg vil er etter han har lagt seg om kvelden, eller når han sover formiddagslur i helgene når det ikle er barnehage. 

Så kan man selvsagt dele seg så man avlaster den andre Ila dagen. Men utgangspunktet kan ikke være at det er du som tar barnet mens han spiller. 

Vi sliter forøvrig med det samme. Mannen tar seg sin egentid når det passer ham. Jeg må fysisk forlate huset for at han skal ta ansvaret. Som heller ikke er avslapning for meg, jeg er høygravid og vil ikke bare «gå tur» for å slappe av.

Anonymkode: c0b06...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg mener at med et så lite barn så er «egentiden» i prinsippet når barnet sover. 

Vi har et barn på 2 år som henger på meg som en klegg. Den eneste tiden jeg har fullstendig ro til å gjøre det jeg vil er etter han har lagt seg om kvelden, eller når han sover formiddagslur i helgene når det ikle er barnehage. 

Så kan man selvsagt dele seg så man avlaster den andre Ila dagen. Men utgangspunktet kan ikke være at det er du som tar barnet mens han spiller. 

Vi sliter forøvrig med det samme. Mannen tar seg sin egentid når det passer ham. Jeg må fysisk forlate huset for at han skal ta ansvaret. Som heller ikke er avslapning for meg, jeg er høygravid og vil ikke bare «gå tur» for å slappe av.

Anonymkode: c0b06...d50

Jeg skulle også ønske min kunne vente med skjermbruken og egentid til ungen har lagt seg, min gutt begynner ikke i barnehage før august neste år så jeg er med han hele dagen fram til han legger seg, og hvis jeg ønsker pause må jeg SPØRRE om det, eller som du sier forlate huset😅
TS

Anonymkode: 847fd...443

[AnonymBruker]

Parterapi hvis han er med på det

                        hvis ikke 

                            dump! 

Livet er for kort til å være alenemor i et forhold. Dessverre har altfor mange av oss samme erfaring. Min gamet ikke da, men fant vel ut at det ikke var noe for han å være far allikevel (ønsket og planlagt barn). Han så kun sine egne behov etter barnet ble født og mente alle skulle ta hensyn til han. 

Anonymkode: 1a501...b93

[AnonymBruker]

Kjære ts. 

Realiteten er den at nå er det en voksen i din husstand, en tenåring og en ettåring. 

Siden barnet har sine behov som må og SKAL dekkes kan du ikke bare sette deg ned og demonstrativt vente på at han tar husarbeid, leker med ungen, trøster, skifter eller løfter opp. 

Jeg ville sett på hvor ofte er det han avviser barnet eller gjør seg utilgjengelig, skrevet det ned over en periode på 2 uker. Hvis det på papiret er så ille som du beskriver (jeg regner med at det er det) så kan du presentere dette for ham og komme med et ultimatum. 

Hvordan tror du hverdagen blir når du er tilbake i jobb, barnet har begynt i bhg og ofte er sliten, grinete, har utviklingssprang, avreagerer, lærer nye ting osv? Og han sitter på sidelinja og er 14 år? 

Anonymkode: ef3e6...b23

[AnonymBruker]

Han er fortsatt den samme ungdommen han var for 15 år siden. 

Noen må fortelle han at den tid er forbi.

Anonymkode: 4de70...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samboer er 32år og bruker mye tid på pcen, enten spiller eller ser på masse rare ting på youtube. Vi har en gutt på 1 år i hus, og hva er deres tanker rundt skjermbruk, hvor mye er akseptabelt?
De dagene han ikke jobber kan han sitte alt fra 4-10 timer, og da hender d jeg bryter inn å spør han om å tilbringe litt tid med familien også og ikke bare ligge i senga på gutterommet.. De dagene han jobber vil han HELST gå rett på rommet fra han kommer hjem til han skal sove. Hvis vi da tilbringer noe tid sammen på kvelden må han TA IGJEN tapt pc alenetid og sitter oppe til langt på natt, som igjen gjør at han får for lite søvn da jeg vekker han om morgen for at han skal fungere. 
Nå har jeg stilt han spørsmålet om pcen hans er viktigere enn meg/oss, og han sier nei, men han ville ha vansker med å endre på pc bruken sin. Er parterapi veien å gå?
Han har ADD og vil ikke medisineres
Han har ikke en fysisk krevende jobb

Anonymkode: 847fd...443

Han høres ut som tenåringssønnen din.

DU må vekke ham om morgenene?

DU må stoppe ham fra å gå rett på promperommet og game i 4-10 timer straks han kommer hjem fra jobb?

Altså, hvor finner dere kvinner disse totalt ubrukelige mennene? 

Anonymkode: 4981c...976

[AnonymBruker]

Her må det forventningsavklaring til. Dere har ikke bare en gutt på i hus, det er hans sønn også (Antar jeg, hvis ikke stiller det seg litt annerledes, men bare litt. Vi har også en 1 åring i hus som jeg fortsatt er hjemme med, og mannen gamer også. Forskjellen er at han er helt enig i at han skal være med ungen mesteparten av tiden fra han kommer hjem fra jobb og til ungen legger seg, for hvis ikke får jo ikke de to vært sammen. Og så er det viktig at jeg får litt alenetid, selv om jeg også velger å bruke noe av tiden sammen med dem som familie. Og at vi i helgene deler på ting, og også gjør endel sammen. På kveldene vil han gjerne ha minst en time eller to til å spille/streame, men om han velger bort søvn pga det står han likevel opp til jobb dagen etter. Om han må sove ut en fridag får jeg såklart sove ut neste fridag selv om han er trøtt da også.

Add kan gjøre det vanskeligere å holde oppe motivasjonen i hverdagen uten spilling eller annen egenbelønning, men det gjør det ikke rettferdig likevel. Så sikkert lurt med parterapi og/eller at han vurderer medisinering.

Anonymkode: c5fc6...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her må det forventningsavklaring til. Dere har ikke bare en gutt på i hus, det er hans sønn også (Antar jeg, hvis ikke stiller det seg litt annerledes, men bare litt. Vi har også en 1 åring i hus som jeg fortsatt er hjemme med, og mannen gamer også. Forskjellen er at han er helt enig i at han skal være med ungen mesteparten av tiden fra han kommer hjem fra jobb og til ungen legger seg, for hvis ikke får jo ikke de to vært sammen. Og så er det viktig at jeg får litt alenetid, selv om jeg også velger å bruke noe av tiden sammen med dem som familie. Og at vi i helgene deler på ting, og også gjør endel sammen. På kveldene vil han gjerne ha minst en time eller to til å spille/streame, men om han velger bort søvn pga det står han likevel opp til jobb dagen etter. Om han må sove ut en fridag får jeg såklart sove ut neste fridag selv om han er trøtt da også.

Add kan gjøre det vanskeligere å holde oppe motivasjonen i hverdagen uten spilling eller annen egenbelønning, men det gjør det ikke rettferdig likevel. Så sikkert lurt med parterapi og/eller at han vurderer medisinering.

Anonymkode: c5fc6...9cf

Han er ikke faren til barnet, men vi har vært sammen fra før fødsel, jeg stiller det ikke likt mellom oss, men for barnets del som vokser opp med han som farsfigur, og parforholdet er det jo ikke rettferdig at jeg står med alt alikevel.
Helt innafor å spille ett par timer, men det kommer vel etter andre ting som inngår i en husholdning

Jeg føler store deler av problemene er ADD'en hans, som jeg ikke føler han tar seriøst, men er veeldig tydelig for meg, og jeg ønsker han prøver medisiner. Han ville prøve parterapi, men jeg lurer jo på om han burde tatt litt mer tak i sine egne utfordringer også..

TS

Anonymkode: 847fd...443

[AnonymBruker]

Hvis det ikke er hans barn og han ikke vil ta en farsrolle lurer jeg på om dere burde være særboere. Barnet forstår ikke forskjellen på om han er biologisk far eller ikke når han bor i samme familie. Hva slags hjem skal barnet vokse opp i? Med hvilke forbilder?

Fyren er avhengig. Han burde teste om han klarer et par døgn uten spilling. Avhengighet er ikke bra for han selv eller de rundt.

Anonymkode: aa073...f75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han er ikke faren til barnet, men vi har vært sammen fra før fødsel, jeg stiller det ikke likt mellom oss, men for barnets del som vokser opp med han som farsfigur, og parforholdet er det jo ikke rettferdig at jeg står med alt alikevel.
Helt innafor å spille ett par timer, men det kommer vel etter andre ting som inngår i en husholdning

Jeg føler store deler av problemene er ADD'en hans, som jeg ikke føler han tar seriøst, men er veeldig tydelig for meg, og jeg ønsker han prøver medisiner. Han ville prøve parterapi, men jeg lurer jo på om han burde tatt litt mer tak i sine egne utfordringer også..

TS

Anonymkode: 847fd...443

Selvsagt bør han ta tak. Vi er mange med umedisinert ADD som fint klarer å være tilstede for barna og familien, så du må ikke finne på å la ham slippe unna pga. diagnosen. Det handler utelukkende om prioriteringer, og for å lære å prioritere rett må man rett og slett vokse opp. Tiden for å sitte på promperommet er over når man skaffer seg famile.

Anonymkode: a4db3...15d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samboer er 32år og bruker mye tid på pcen, enten spiller eller ser på masse rare ting på youtube. Vi har en gutt på 1 år i hus, og hva er deres tanker rundt skjermbruk, hvor mye er akseptabelt?
De dagene han ikke jobber kan han sitte alt fra 4-10 timer, og da hender d jeg bryter inn å spør han om å tilbringe litt tid med familien også og ikke bare ligge i senga på gutterommet.. De dagene han jobber vil han HELST gå rett på rommet fra han kommer hjem til han skal sove. Hvis vi da tilbringer noe tid sammen på kvelden må han TA IGJEN tapt pc alenetid og sitter oppe til langt på natt, som igjen gjør at han får for lite søvn da jeg vekker han om morgen for at han skal fungere. 
Nå har jeg stilt han spørsmålet om pcen hans er viktigere enn meg/oss, og han sier nei, men han ville ha vansker med å endre på pc bruken sin. Er parterapi veien å gå?
Han har ADD og vil ikke medisineres
Han har ikke en fysisk krevende jobb

Anonymkode: 847fd...443

Vært med en slik,det er 11 år siden.. Jeg har ny mann som aldri sitter på noe data,kun på jobb. Eneste han har er browlstars på mobilen. 

Anonymkode: a5f42...a22

[AnonymBruker]

Fy for en slabbedask!! Han bør heller bruke tid på leke med ungen, gjøre husarbeid, trene, gjøre ærend osv. sånn som normale voksne bruker mesteparten av fritiden på. Jeg ville gått fra han

Anonymkode: e6f86...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fy for en slabbedask!! Han bør heller bruke tid på leke med ungen, gjøre husarbeid, trene, gjøre ærend osv. sånn som normale voksne bruker mesteparten av fritiden på. Jeg ville gått fra han

Anonymkode: e6f86...1f9

Jeg har gitt han ultimatum, vi skal prøve nå å ha en hyggelig jul, så ønsker jeg å se en forandring/bedring iløpet av noen måneder på nyåret.. han ønsker jo et kompromiss, derfor jeg lurer på hvor mye pc er innafor, eller hvordan man møtes på halvveien her for at alle er fornøyde, jeg elsker han over alt på jord. Men om det er lettere å være alene enn to så hjelper det ikke 😕

TS

Anonymkode: 847fd...443

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samboer er 32år og bruker mye tid på pcen, enten spiller eller ser på masse rare ting på youtube. Vi har en gutt på 1 år i hus, og hva er deres tanker rundt skjermbruk, hvor mye er akseptabelt?
De dagene han ikke jobber kan han sitte alt fra 4-10 timer, og da hender d jeg bryter inn å spør han om å tilbringe litt tid med familien også og ikke bare ligge i senga på gutterommet.. De dagene han jobber vil han HELST gå rett på rommet fra han kommer hjem til han skal sove. Hvis vi da tilbringer noe tid sammen på kvelden må han TA IGJEN tapt pc alenetid og sitter oppe til langt på natt, som igjen gjør at han får for lite søvn da jeg vekker han om morgen for at han skal fungere. 
Nå har jeg stilt han spørsmålet om pcen hans er viktigere enn meg/oss, og han sier nei, men han ville ha vansker med å endre på pc bruken sin. Er parterapi veien å gå?
Han har ADD og vil ikke medisineres
Han har ikke en fysisk krevende jobb

Anonymkode: 847fd...443

Hvorfor er du egentlig sammen med ham? Han er jo ikke barnets far og ønsker åpenbart heller ikke å være en forelder. Han føler imidlertid sterkt for å være tenåringssønnen din, sånn bortsett fra at du i tillegg har regelmessig sex med ham.

Du ender bare opp med å skade ditt eget barn for livet psykisk ved å bo med en fyr som driter i ungen selv i starten av forholdet (ja, et ett år langt forhold er utrolig kort for voksne mennesker). 

Anonymkode: 4981c...976

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har gitt han ultimatum, vi skal prøve nå å ha en hyggelig jul, så ønsker jeg å se en forandring/bedring iløpet av noen måneder på nyåret.. han ønsker jo et kompromiss, derfor jeg lurer på hvor mye pc er innafor, eller hvordan man møtes på halvveien her for at alle er fornøyde, jeg elsker han over alt på jord. Men om det er lettere å være alene enn to så hjelper det ikke 😕

TS

Anonymkode: 847fd...443

Men ts, det burde vært en selvfølge at han dropper PC når barn er våkne, iallefall når DU har sagt i fra. Hvor er respekten for deg? Du kan elske han til du dør, men hva hjelper det deg når du er alenemor ofte allikevel? Livet blir da mye bedre faktisk bo alene og slippe irritere deg over en forvokst tenåring i tillegg til et barn? Og verre blir det om barnet får søsken. Dette burde han automatisk endret,blir feil å skulle gi det masse sjanser etter jul?

Selvfølgelig biter du tenna sammen nå i jul,men jeg ville iallefall ikke levd slik. Det er stress nok ha barn,hus og hjem. Skal jeg da dele huset med en annen voksen skal han bidra like mye,og d

Vi skal være verdens beste team. 

Anonymkode: a5f42...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har gitt han ultimatum, vi skal prøve nå å ha en hyggelig jul, så ønsker jeg å se en forandring/bedring iløpet av noen måneder på nyåret.. han ønsker jo et kompromiss, derfor jeg lurer på hvor mye pc er innafor, eller hvordan man møtes på halvveien her for at alle er fornøyde, jeg elsker han over alt på jord. Men om det er lettere å være alene enn to så hjelper det ikke 😕

TS

Anonymkode: 847fd...443

Jeg har ikke greie på ADD men har sett en del gaming avhengighet. Det er stygge greier. Mye isolasjon og mye krangler. 

Hvor mye skjermtid er ok? Tja. Ikke mye. Men vi alle kan sitte og scrolle på SoMe når vi kjeder oss. Alt for mye egentlig. Men en gaming avhengig vil aldri synes de får nok tid, vil alltid tøye grensene og "forhandle". 

Han må ta et grunnleggende valg hva han vil. Skal han leve i et forhold så må han ta ting seriøst. Både ADD og gaming avhengighet. 

Anonymkode: c1ce9...a65

[tussi84]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samboer er 32år og bruker mye tid på pcen, enten spiller eller ser på masse rare ting på youtube. Vi har en gutt på 1 år i hus, og hva er deres tanker rundt skjermbruk, hvor mye er akseptabelt?
De dagene han ikke jobber kan han sitte alt fra 4-10 timer, og da hender d jeg bryter inn å spør han om å tilbringe litt tid med familien også og ikke bare ligge i senga på gutterommet.. De dagene han jobber vil han HELST gå rett på rommet fra han kommer hjem til han skal sove. Hvis vi da tilbringer noe tid sammen på kvelden må han TA IGJEN tapt pc alenetid og sitter oppe til langt på natt, som igjen gjør at han får for lite søvn da jeg vekker han om morgen for at han skal fungere. 
Nå har jeg stilt han spørsmålet om pcen hans er viktigere enn meg/oss, og han sier nei, men han ville ha vansker med å endre på pc bruken sin. Er parterapi veien å gå?
Han har ADD og vil ikke medisineres
Han har ikke en fysisk krevende jobb

Anonymkode: 847fd...443

For meg er ikke dette akseptabelt overhodet. Har man barn så kommer det å tilbringe tid med barna først. Å game på pcen er noe man kan gjøre når barna har lagt seg/barna er ikke hjemme.  

Hos oss så er mannen gamer. (Jeg var før). Han gamer stort sett kun sent på kvelden etter barna sover. Hender han er på dataen av andre grunner også, feks jobb men da er det kanskje maks 1 time noen få dager i uka. Det er helt greit. 

Jeg bryr meg ikke om hvor lenge han sitter oppe på natta, så lenge han klarer å stå opp med barna de morningene det er hans tur. 

For å si det sånn til deg ts. Vi har mange andre venner med barn som er gamere. Samtlige av dem begrenset spilletiden vesentlig etter at de fikk barn, og spiller kun når barna ikke er våkne/ikke hjemme. Noe annet ville være uaktuelt, for hvis man velger å spille hele dagen istenfor å tilbringe tid med ungene, så er man ikke klar for å være foreldre tenker jeg.

Du har 2 barn i husstanden ts. Ikke ett. Du vekker han også, og blir på en måte mammaen hans. Om han ikke forandrer seg (noe jeg tviler på), så vil du bli veldig sliten. Du er en alenemor i praksis nå, fordi faren bidrar jo ikke.