AnonymBruker Skrevet 12. november #121 Skrevet 12. november Gratulerer så mye med dagen din! Stor klem og varme tanker sendes din vei ❤️ Anonymkode: 3644f...f69
AnonymBruker Skrevet 12. november #123 Skrevet 12. november Gratulerer så mye med dagen❤️ Håper dagen blir så god som den kan bli i situasjonen du befinner deg i. Anonymkode: 3becc...501
Lislangel Skrevet 7. desember Forfatter #124 Skrevet 7. desember Om 1 uke er det 1år siden det mest utenkelige skjedde. Da livet brått ble forandret. Kjenner virkelig på det nå i juletia. Der vi skulle vært 2 på å dele på ting og tanker er det nå bare 1 igjen. Synes livet er fryktelig urettferdig. At 2 små gutter skulle miste faren sin på den måten. At søsken skulle miste broren sin. Og foreldre skulle miste sin sønn. Det skulle rett å slett ikke vært lov. Kjenner det er litt vanskelig for tia å se lykkelige familier der det er 2 foreldre, når en vet at en selv skulle ha vært i den situasjonen der en var lykkelig og elsket. Er fryktelig vanskelig, men man kan ikke unngå det. Finner en kjærligheten igjen ei gang? En som vil være reserve pappa til de 2 guttene mine? Vil de noen gang Kjenne på den tryggheten de en gang kjente, utenom til meg? Vet jo at ingenting måler seg med faren de sin. Han jeg elsket høyest over alt. Vi som hadde vært igjennom så mye problemer sammen, men nå begynte å få forholdet til å fungere og vise at en elsket hverandre. Er så forbanna urettferdig at når en faktisk hadde det greit sammen og fungerte sammen som en skal gjøre. Så er han plutselig bare borte. Det var jo en helt vanlig lørdag. Der han var på heia og jeg hadde gutta. Slik vi pleide hver lørdag. Kjenner jeg får litt panikk når jeg ikke får tak i folk når jeg ringer, folk som vanligvis tat telefonen. Det må jeg jobbe med. Håper jul blir bedre for hvert år som går. At jeg finner gleden igjen. Viktigste for meg er at guttene får kjenne på juleglede og julemagi. Så har prøver jeg å starte juletradisjoner. 13 desember som 13 desember som ifjor. Blir det å reise ned til kristiandsand og se på lysshow. Der skal jeg prøve å ha det som en tradisjon hvertfall. Og prøve med juletrejakt 🥰 14
AnonymBruker Skrevet 7. desember #126 Skrevet 7. desember Lislangel skrev (På 19.7.2025 den 22.32): Fikk fikk svar på det ja, det var som vi trodde akutt hjertesvikt. Den endelige obduksjonsrapporten kom mange mndr etter. Så da fikk vi svar at hovedpulsåren med hjertet hadde rift eller at den var revet av(husker ikke helt det), åren var betraktelig mye større en den skulle være, ene hjerteklaffen var betraktelig mye større, hjertet var fylt med blod. Tror det var noe mer også, men husker ikke helt da jeg bare fikk det lest opp gjennom telefonen. Jeg har også bitt meg merke i at det er mange under 60årene som har dødd av hjertet eller bare plutselig det siste halvåret bare.synes det er veldig skummelt. Huff så ille. Kjente han ingenting, symptomer i forkant av dette? Skummel fordi dette kan skje hvem som helst. Kondolerer til deg ❤️ Anonymkode: 23cb1...5fa
Lislangel Skrevet 7. desember Forfatter #127 Skrevet 7. desember AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Huff så ille. Kjente han ingenting, symptomer i forkant av dette? Skummel fordi dette kan skje hvem som helst. Kondolerer til deg ❤️ Anonymkode: 23cb1...5fa Håper OG tror ikke han kjente noe i forkant. Håper han bare besvimte og ikke våknet igjen. Det kan skje hvem som helst ja😔 frisk og ingenting mann egentlig, som vi så. Men han var jo en som ikke så tegn på sykdom at han måtte sjekke det ut.
AnonymBruker Skrevet 7. desember #128 Skrevet 7. desember Jeg sender deg all min varme. Jeg mistet selv samboeren min brått for 4 år siden, og kjenner så godt igjen den reisen du står i selv etter ett år. Det er rart hvordan tiden ikke egentlig “fikser” noe, men likevel gjør det mulig å puste litt lettere. Man begynner å godta litt mer, ikke fordi man vil, men fordi kroppen og hjertet finner sin egen måte å overleve på. Og midt oppi alt kommer det små glimt av glede, nesten umerkelig i starten. Et øyeblikk der man smiler uten dårlig samvittighet, eller kjenner at fremtiden ikke bare er tom, men faktisk rommer noe godt også. Savnet forsvinner ikke, men det får plass ved siden av alt det nye som sakte vokser frem. Du er ikke alene i dette. 💛 Anonymkode: 5c6e6...3de 4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå