AnonymBruker Skrevet 21. mai #81 Skrevet 21. mai Føler med deg! Så vondt å miste den aller nærmeste så ung. Og dobbelt sorg når du må oppleve at ungene dine mister faren sin ♥️ Min gode kollega døde uventet av hjertestans . Det var hjerteskjærende å se ungene hennes feire 17. mai uten Mamma. Men samtidig er jo unger ofte ut og inn av sorgen, og kan ha det fint allikevel ❤️ Anonymkode: 62450...fcd
Coachshinny Skrevet 21. mai #82 Skrevet 21. mai Lislangel skrev (På 15.12.2024 den 7.32): Hei. Jeg trenger bare å få ut litt tanker og frustrasjon. Nå er det litt over 12 timer siden samboeren min på 41år ble funnet livløs i låven når han skulle hente ved. Det svigerfar og kjæresten som fant han. Dette er helt uvirkelig og som i en film. Heldigvis har jeg en god familie både på min side og på svoger familien. Jeg sitter igjen med 2 barn(5 og 3 år) 1 stort hus, skog som skal vedlikeholdes. Noen som har vært igjennom det samme som meg? Samboer hadde ikke noe problemer helsemessig, hadde vært ute på skogen med svigerfar og hogget tidligere på dagen. Vi har jo ikke skrevet noe samboerkontrakt, testament eller noen ting. Vet noen hva jeg skal eller bør gjøre videre nå? Helt helt uvirkelig dette. Hei. Hvordan har det gått med deg det siste året etter din samboers død?❤️😢
Lislangel Skrevet 21. mai Forfatter #83 Skrevet 21. mai (endret) Coachshinny skrev (14 timer siden): Hei. Hvordan har det gått med deg det siste året etter din samboers død?❤️😢 Det har gått overraskende "greit" egentlig. Er veldig tungt å hardt til tider, spesielt i de tider der man er vandt med å være 2 stk og familie ting. Jeg var veldig vandt med å være mye alene og legge meg alene "heldigvis". Har en regel til meg selv og det er å ikke grine i senga, har funket til nå. Men er nok enda i den sjokk fasen tiltross for at det "bare" er snart 6mnd siden. Så har ikke gått helt opp for meg enda. Men har heldigvis greid å begynne å jobbe så begynner snart 5dgr i uken. Men merker mer og mer det at folk tror det går greit. Er ikke så mange på besøk lenger og ikke så mange meldinger. Holder fortsatt på.med alt styr ang eiendommen da han stod alene som eier og vi bare var samboere. Så får ikke helt senka skuldrene enda kjenner jeg. Så enkelte dager er helt ræva og dritt og andre dager er helt ok. Heldigvis så holder gutta meg oppe, må jo vise de at vi må lage en ny hverdag og normalitet. Også må jeg si til meg selv mye at han er borte å ikke kommer tilbake. Endret 21. mai av Lislangel 6
Lislangel Skrevet 22 timer siden Forfatter #84 Skrevet 22 timer siden Ser det er lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Utrolig mye som har skjedd siden sist jeg skreve ut mine tanker og frustrasjoner. Er over 6mnd siden jeg mistet han nå. Kjenner jeg er nede i ei lita grop nå, som jeg prøver å komme meg opp fra. Tror gutta merker det veldig godt på meg, enten det eller så er det trass/utvikling de holder på med. De har noen så utallige utbrudd av sinne og frustrasjon. Kjenner den tålmodigheten får kjørt seg noe så utrolig mye, minstemann er værst da han sier mye at han savner pappaen, merker han mener det mange ganger men mange ganger så merker og ser jeg at han utnytter det at han kan si det for da blir jeg så myk. Men vi holder ut, og vi prøver å snakke om det. Tror vi blir så mye mer sterkere når de er over det værste. Og når ferien kommer da, det blir både godt og vondt. Jeg gruer meg veldig mye, men er jo heldig som får være med disse gode gutta mine. Savnet kommer så mye når jeg er alene, er jo nesten ingen som er her lenger. Har vel noen som sover her 1 eller 2 netter i uka, merker det så syyykt at jeg er alenemor nå. Ingen som kommer hjem til meg etter jobben som jeg kan snakke med om det som frustrerer meg. Har nå fått 100% jobb som jeg har jobbet for i over 10år. kjenner det er litt trist når vi har snakket så mye om at det blir godt når jeg får 100% også får han ikke oppleve den gleden. 1
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #85 Skrevet 22 timer siden Du er utrolig sterk. Håper du klarer å gi deg selv en klapp på skulderen for alt det du klarer å oppnå og stå i på egenhånd. Det å ta vare på to barn og lage en god hverdag for dem, samtidig som man skal prøve å ivareta og anerkjenne egne behov i en sånn situasjon må være ubeskrivelig tøft. Håper dere får en fin ferie sammen, selv om det blir en annerledes sommerferie enn tidligere. Ville kanskje luftet litt tanker for nærmeste familie rundt hvordan du ser for deg ukene som kommer. F.eks. om det er mulig å få noe avlastning med barna, eller dersom dere ønsker besøk av familie/venner i eget hus. Ikke alltid familie tenker over å spørre eller invitere seg selv sånn uten videre😊 Stor klem til deg❤️ Anonymkode: 0fdb3...3fa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå