moroklompen Skrevet 16. april #61 Skrevet 16. april Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt dette må være, å få livet så snudd opp ned i ett øyeblikk. Tenker du ikke skal være redd for å ta kontakt med venner og familie og gi utrykk for at du trenger støtte. Mange syntes det er vanskelig å forholde seg til mennesker i sorg og er redd for å ta for mye kontakt, ikke skjønne hva du står i osv men mange ønsker nok også å stille opp om man vet at det er ett behov. Kan det hjelpe deg å snakke med utenforstående på kvelden når tankene blir ekstra tøffe å håndtere? En god klem til deg, situasjonen du står i er rett og slett hjerteskjærende 💔 1 1
Gaia Skrevet 16. april #62 Skrevet 16. april Lislangel skrev (14 minutter siden): Påska/ferie har jeg gruet meg til nå. Kjenner livet bare er dritt akkurat nå, hadde overnattingsbesøk av 2 nieser natt som var. Kjempe koslig, nå inatt og kveld er jeg alene kjenner mest på det å være alene er det værste. Kjenner meg så ensom, ingen jeg kan snakke med som er her hos meg. Savnet etter den som var her hver kveld hos meg, den kjenner jeg skikkelig på nå. Nå som det er ferie og full rulle med gutta frem til de har sovnet, så er det stille altfor stille. Føler ikke jeg kan ringe eller sende melding heller til noen for å få ut ting, for nå har jo alle som jeg pleide å snakke med bare begynt å "leve" igjen. Kjenner hverdagen er skikkelig tøff og trist når. Er så glad for at jeg har gutta nå, de er faktisk det eneste som holder meg oppe nå. Skulle virkelig ønske at familien han sin snakket litt mer med meg, men de har det sikkert også tøft i hverdagen.men skulle virkelig ønske at de tok litt mer kontakt med meg, og ikke bare jeg må det med de. Måtte bare få ting ut. Har du hatt kontakt med kommunens kriseteam? Har du noen venner i nærheten av der du bor? Folk blir som regel veldig usikre i møte med andres sorg, og man kan oppleve at de trekker seg unna. Mane tror også at man trenger tid til å bearbeide sorgen (alene) og holder seg unna av den grunn. Hvordan har det gått å starte på jobb igjen? Har dessverre ikke fått med meg denne tråden tidligere, så kondolerer. ❤️ 2
AnonymBruker Skrevet 16. april #63 Skrevet 16. april Føler med deg i sorgen TS ❤️ Hvis du synes stillheten er tung, ring en venn. Noen som bryr seg om deg. Så ringer du en ny og en ny. Og snakk bare om alt og ingenting. Også om sorgen. Anonymkode: 8b82e...bd7 2
Lislangel Skrevet 16. april Forfatter #64 Skrevet 16. april Gaia skrev (25 minutter siden): Har du hatt kontakt med kommunens kriseteam? Har du noen venner i nærheten av der du bor? Folk blir som regel veldig usikre i møte med andres sorg, og man kan oppleve at de trekker seg unna. Mane tror også at man trenger tid til å bearbeide sorgen (alene) og holder seg unna av den grunn. Hvordan har det gått å starte på jobb igjen? Har dessverre ikke fått med meg denne tråden tidligere, så kondolerer. ❤️ Kriseteamet hadde jeg kontakt med i begynnelsen men følte ikke jeg hadde behov for mer akkurat da. Har venner I nærheten ja, skal treffes på lørdag og hun ene i morgen. Skjønner veldig godt at folk ikke vet hvordan de skal "håndtere" folk i sorg. Jeg er heller ikke så flink til å ta kontakt med andre i situasjoner der de har mistet noen. Så det er helt forståelig 🙂 Å begynne på jobb var så utrolig deilig, men er litt sårt også da jeg har en jobb der jeg er mye alene så blir jo litt tenking. Men er en liten bygd og jeg jobber jo på oppvekstsenteret i bygda så alle vet hva som har skjedd, så det er veldig godt 🙂❤️ Tusen takk ❤️ 6
Lislangel Skrevet 16. april Forfatter #65 Skrevet 16. april AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Føler med deg i sorgen TS ❤️ Hvis du synes stillheten er tung, ring en venn. Noen som bryr seg om deg. Så ringer du en ny og en ny. Og snakk bare om alt og ingenting. Også om sorgen. Anonymkode: 8b82e...bd7 Er så vanskelig å ta å ringe noen. Jeg får det ikke helt til. Er så mye lettere å få sagt det jeg føler på meldinger🙂 har altid vært det🙂 1 2
AnonymBruker Skrevet 16. april #66 Skrevet 16. april Du skriver at du ikke føler du kan ringe eller sende melding til noen nå. Det synes jeg absolutt du kan, og jeg tror også at de fleste har forståelse for at du ringer eller tar kontakt. Kanskje de synes det er godt å få hjelpe. Mange tenker nok at de ikke vil "minne deg på" sorgen, uten å skjønne at du tenker på det hele tiden uannsett. Anonymkode: 4d843...7c9 1 1 2
Lislangel Skrevet 16. april Forfatter #67 Skrevet 16. april moroklompen skrev (33 minutter siden): Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt dette må være, å få livet så snudd opp ned i ett øyeblikk. Tenker du ikke skal være redd for å ta kontakt med venner og familie og gi utrykk for at du trenger støtte. Mange syntes det er vanskelig å forholde seg til mennesker i sorg og er redd for å ta for mye kontakt, ikke skjønne hva du står i osv men mange ønsker nok også å stille opp om man vet at det er ett behov. Kan det hjelpe deg å snakke med utenforstående på kvelden når tankene blir ekstra tøffe å håndtere? En god klem til deg, situasjonen du står i er rett og slett hjerteskjærende 💔 Er vanskelig å ta kontakt med andre og vise at jeg er " svak" er jo ikke det. Men har følelsen av at jeg er det. Er vanskelig å ringe folk å bare snakke, er såå mye bedre og lettere å sende meldinger for meg🙂 2
Lislangel Skrevet 16. april Forfatter #68 Skrevet 16. april AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Du skriver at du ikke føler du kan ringe eller sende melding til noen nå. Det synes jeg absolutt du kan, og jeg tror også at de fleste har forståelse for at du ringer eller tar kontakt. Kanskje de synes det er godt å få hjelpe. Mange tenker nok at de ikke vil "minne deg på" sorgen, uten å skjønne at du tenker på det hele tiden uannsett. Anonymkode: 4d843...7c9 Ja er noe du sier der asså🤔 kjenner det er noe dritt å føle en ikke vil være til bry for noen. 3
AnonymBruker Skrevet 16. april #69 Skrevet 16. april Lislangel skrev (6 minutter siden): Ja er noe du sier der asså🤔 kjenner det er noe dritt å føle en ikke vil være til bry for noen. Jeg hadde iallefall blitt glad hvis en venninne/bekjent som slet med noe (egentlig uansett hva) sendte meg en melding for å prate litt. Fordelen med melding er jo at hvis det virkelig ikke passer så kan de velge å ikke svare/svare deg senere. Kanskje det gjør det lettere for deg å sende en melding? Anonymkode: 4d843...7c9 4
moroklompen Skrevet 16. april #70 Skrevet 16. april Lislangel skrev (Akkurat nå): Er vanskelig å ta kontakt med andre og vise at jeg er " svak" er jo ikke det. Men har følelsen av at jeg er det. Er vanskelig å ringe folk å bare snakke, er såå mye bedre og lettere å sende meldinger for meg🙂 Skjønner det veldig godt, er generelt en melding person selv. Med det sagt, send meldinger når du har behov for det, ofte er det kanskje enklere for mange å respondere på en mld enn en tlf samtale. Evt bruk denne tråden når du trenger støtte eller få utløp for vanskelige følelser. Du er langt fra svak for å ta kontakt, tvert imot. Jeg har langt ifra opplevd det samme som deg men har stått i en annen veldig vanskelig livssituasjon og møtt en stor støtte når jeg har tatt kontakt (på sms) og har fått kjempe fine tilbakemeldinger og støtte som har hjulpet meg. Du er kjempe sterk! Du har mistet mannen og far til barna dine i en helt uforutsett hendelse og du holder hodet over vann og klarer hverdagen. Ingen tenker på deg som svak om du utrykker at du har det vanskelig, det kan jeg garantere deg. 2
Gaia Skrevet 16. april #71 Skrevet 16. april Tror også at det er sånn at det kan være enklere å komme i kontakt med venner og familie hvis du sender på ei melding og hører om de har lyst til å snakke eller å komme på besøk. 2
Lislangel Skrevet 1. mai Forfatter #72 Skrevet 1. mai Livet går i bølgerdaler for tiden. Har nå begynt å sove mer alene, er ikke noe problem å sove alene. Men er værst på kveldstid, å sitte alene å være ensom og alene. Merker jeg distanserer meg mer og mer med tanken på at han er død. Jeg går bare på autopilot. Hadde regnet med at familien hans hadde tatt litt mer kontakt med oss, men skjønner jo hvis det er vanskelig og tungt for de. Akkurat det kjenner jeg tynger meg skikkelig ned. Savner bare det å krype opp i armkroken, savner å legge meg inntil om natta når jeg fryser eller bare trenger trøst. Eller når jeg bare trenger anerkjennelse på det jeg gjør. Har det rett å slett helt jævlig, men må holde hodet klart for gutta mine. Er så heldig som har de som holder meg oppe. 20
AnonymBruker Skrevet 1. mai #73 Skrevet 1. mai Lislangel skrev (1 time siden): Livet går i bølgerdaler for tiden. Har nå begynt å sove mer alene, er ikke noe problem å sove alene. Men er værst på kveldstid, å sitte alene å være ensom og alene. Merker jeg distanserer meg mer og mer med tanken på at han er død. Jeg går bare på autopilot. Hadde regnet med at familien hans hadde tatt litt mer kontakt med oss, men skjønner jo hvis det er vanskelig og tungt for de. Akkurat det kjenner jeg tynger meg skikkelig ned. Savner bare det å krype opp i armkroken, savner å legge meg inntil om natta når jeg fryser eller bare trenger trøst. Eller når jeg bare trenger anerkjennelse på det jeg gjør. Har det rett å slett helt jævlig, men må holde hodet klart for gutta mine. Er så heldig som har de som holder meg oppe. Føler meg deg 🧡 Har det likedan selv Anonymkode: 94d76...b9e
Lislangel Skrevet 1. mai Forfatter #74 Skrevet 1. mai AnonymBruker skrev (2 timer siden): Føler meg deg 🧡 Har det likedan selv Anonymkode: 94d76...b9e ❤️❤️❤️er ikke noe godt å ha det sånn ❤️❤️ 1
Melus Skrevet 3. mai #75 Skrevet 3. mai Nåe man mister noen, er det veldig vanlig at det føles ekstra tungt når det har gått en liten stund. Da har alt kaoset rundt dødsfall og begravelse lagt seg, man ser så tydelig at resten av verden går videre. Folk slutter ofte å spørre så mye om hvordan det går og man kan rett og slett føle seg litt glemt og alene. 💔 Jeg synes absolutt du kan sende melding til noen for å få pratet litt hvis du vil og orker, tror de kommer til å forstå. Sender deg varme tanker. ❤️ 1 1
Lislangel Skrevet 17. mai Forfatter #76 Skrevet 17. mai Da var 17mai feiringen over. Følte meg veldig alene og ensom når guttene var å lekte med andre barn. Var kun en som kom å spurte meg direkte om det gikk greit og det var svogeren min, ble litt tårer på meg da ja godt jeg hadde solbriller på. Kjenner det var fryktelig tungt idag, vet at jeg egentlig ikke er alene. Men samtidig så er jeg alene. Men så lenge guttene har det greit og er glade så går det greit liksom. Må ta på ei maske når det er så mange folk, ja det ser ut som jeg har det greit men nei det går egentlig ikke greit. Så var det den gravsteinen også ja, det er ett vanskelig og tøft valg. Kjenner det blir så endelig når den blir valgt. Da blir det så virkelig alt, selv om hverdagen er godt igang. Men er så fryktelig tungt, vondt og trist helt for jævlig rett å slett. Jævlig å urettferdig å måtte velge og finne en gravstein i en alder av 34 til den som er far til mine barn. Skulle ikke være sånn. Kjenner livet bare er så urettferdig. 13
AnonymBruker Skrevet 17. mai #77 Skrevet 17. mai Lislangel skrev (14 minutter siden): Da var 17mai feiringen over. Følte meg veldig alene og ensom når guttene var å lekte med andre barn. Var kun en som kom å spurte meg direkte om det gikk greit og det var svogeren min, ble litt tårer på meg da ja godt jeg hadde solbriller på. Kjenner det var fryktelig tungt idag, vet at jeg egentlig ikke er alene. Men samtidig så er jeg alene. Men så lenge guttene har det greit og er glade så går det greit liksom. Må ta på ei maske når det er så mange folk, ja det ser ut som jeg har det greit men nei det går egentlig ikke greit. Så var det den gravsteinen også ja, det er ett vanskelig og tøft valg. Kjenner det blir så endelig når den blir valgt. Da blir det så virkelig alt, selv om hverdagen er godt igang. Men er så fryktelig tungt, vondt og trist helt for jævlig rett å slett. Jævlig å urettferdig å måtte velge og finne en gravstein i en alder av 34 til den som er far til mine barn. Skulle ikke være sånn. Kjenner livet bare er så urettferdig. Jeg føler med deg og opplevde også første 17 mai uten min samboer i dag og gikk rundt alene mye. Omtrent ingen spør lenger hvordan det går, og de blir overrasket når jeg sier at det er tomt og trist på en dag som 17 mai. Gravsteinen er det ingen hast med og du kan ta deg god tid. Sender deg en god klem ❤️ Anonymkode: 94d76...b9e 3
Lislangel Skrevet 17. mai Forfatter #78 Skrevet 17. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg føler med deg og opplevde også første 17 mai uten min samboer i dag og gikk rundt alene mye. Omtrent ingen spør lenger hvordan det går, og de blir overrasket når jeg sier at det er tomt og trist på en dag som 17 mai. Gravsteinen er det ingen hast med og du kan ta deg god tid. Sender deg en god klem ❤️ Anonymkode: 94d76...b9e Sender en GOD klem tilbake til deg ❤️❤️ 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå