Samboer plutselig død

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (1 time siden):

Kjenner at alt bare er helt forjæ#€@€ nå for tiden. Alt er bare stress, tungt. Null tålmodighet, prøver å ha mye tålmodighet ovenfor guttene. De tøyer virkelig grenser og tester ut den nye hverdagen uten pappa. Er så vanskelig, er mest vanskelig når jeg er veldig sliten og om kveldene. Jeg var vandt med å være mye alene med de og være hjemme alene generelt. Men det er altså så vanskelig. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller si. Begynner nå å gå opp for meg at han virkelig er borte for godt, borte for altid. At ett liv, vårt liv kan bli borte og forandret for altid er helt uvirkelig og uforståelig. Rett å slett urettferdig. Aldri har jeg  sovet alene, vært alene. Nå er jeg alene med 2 barn. Har riktig nok folk som bor her, men gruer meg til jeg må være helt alene om alt. Er så vondt. 

Måtte bare få det ut. 

Forstår hvordan du har det 🧡

Anonymkode: 94d76...b9e

[Lislangel]

Første dag på jobb idag, etter å ha vært borte 2 mndr. Skal begynne en dag i uka, det var godt å begynne igjen. Men tøft, vondt og tungt også. Begynner liksom å tenke, tenke på det som var. Er 2 mndr siden også idag siden min kjære døde. 2 mndr som føles som flere år. 

Jeg går å venter på han hver dag, venter på at han skal komme hjem. Hjem fra jobb eller fra heia. Det er så forferdelig vondt og tungt. Men må holde meg oppe å være sterk for gutta sin del. Alt er bare på automatikk for tia. Ikveld skal jeg sove alene, sov alene forige fredag også, men da var jeg gått sliten. Men jeg må igjennom det, lære meg at det bare er meg nå. Å lære hjernen min at han ikke kommer tilbake, det er vanskelig. Spesielt når jeg bare vil ha han tilbake, men jeg vet det ikke går. Jeg er egentlig veldig langt nede, men vil liksom ikke vise omverdenen det. Vil at omverdenen skal se at jeg kan være sterk, se at jeg greier meg. Greier å ta hånd om guttene alene. Er vondt å se andre som en lykkelig familie, de skulle bare ha visst hvor fort ting kan skje. Jeg unner alle å være lykkelige, unner alle familier det. Jeg er misunnelig på det andre har nå. Men jeg har jo tross alt en stor og god familie rundt meg, og de gode gutta mine. Jeg har det godt, jeg kunne ha hatt det verre. 

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (1 time siden):

Første dag på jobb idag, etter å ha vært borte 2 mndr. Skal begynne en dag i uka, det var godt å begynne igjen. Men tøft, vondt og tungt også. Begynner liksom å tenke, tenke på det som var. Er 2 mndr siden også idag siden min kjære døde. 2 mndr som føles som flere år. 

Jeg går å venter på han hver dag, venter på at han skal komme hjem. Hjem fra jobb eller fra heia. Det er så forferdelig vondt og tungt. Men må holde meg oppe å være sterk for gutta sin del. Alt er bare på automatikk for tia. Ikveld skal jeg sove alene, sov alene forige fredag også, men da var jeg gått sliten. Men jeg må igjennom det, lære meg at det bare er meg nå. Å lære hjernen min at han ikke kommer tilbake, det er vanskelig. Spesielt når jeg bare vil ha han tilbake, men jeg vet det ikke går. Jeg er egentlig veldig langt nede, men vil liksom ikke vise omverdenen det. Vil at omverdenen skal se at jeg kan være sterk, se at jeg greier meg. Greier å ta hånd om guttene alene. Er vondt å se andre som en lykkelig familie, de skulle bare ha visst hvor fort ting kan skje. Jeg unner alle å være lykkelige, unner alle familier det. Jeg er misunnelig på det andre har nå. Men jeg har jo tross alt en stor og god familie rundt meg, og de gode gutta mine. Jeg har det godt, jeg kunne ha hatt det verre. 

Du har lov til å synes synd i deg selv, du har tross alt opplevd noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg mistet samboer for 16 mnd siden i dag, og husker presten sa til meg at de største tapene er å miste partner og barna sine, for det er de man bor sammen med og når de er borte merker man så godt at det er noen som mangler i hjemmet.

🧡

 

 

Anonymkode: 94d76...b9e

[Lislangel]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har lov til å synes synd i deg selv, du har tross alt opplevd noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg mistet samboer for 16 mnd siden i dag, og husker presten sa til meg at de største tapene er å miste partner og barna sine, for det er de man bor sammen med og når de er borte merker man så godt at det er noen som mangler i hjemmet.

🧡

 

 

Anonymkode: 94d76...b9e

Kondolerer så mye til deg❤️   er bare så vondt å synes synd på seg selv, når jeg vet at andre har det verre en meg ute i den store verden. Men  har hørt mye av folk at jeg må tenke mer på meg selv. Men er veldig vanskelig 

[Maskinfører]

Kondolerer ❤️ 

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (10 timer siden):

Kondolerer så mye til deg❤️   er bare så vondt å synes synd på seg selv, når jeg vet at andre har det verre en meg ute i den store verden. Men  har hørt mye av folk at jeg må tenke mer på meg selv. Men er veldig vanskelig 

Det er alltid noen i verden som har det verre enn man selv, men du må tenke på deg selv og barna.

Du har mistet din mann og de har mistet sin pappa. Å gå rundt og late for de rundt deg at du har det greit når du ikke har det, vil bare slå tilbake på deg selv negativt.

Anonymkode: 94d76...b9e

[Lislangel]

Kjenner livet er så tøft. Livet er hardt. Plutselig så er den personen som var tryggheten min borte. Heldigvis så har jeg guttene, de holder meg oppe, vet ikke hvordan jeg hadde hatt det nå hvis ikke jeg hadde hatt de. Kjenner det er vondt å fortsatt vente på at han kommer hjem. Hjem fra en lengre tur, men vet jo at han ikke kommer hjem igjen. At han er borte for godt, borte for evig. Hører folk sier de er imponert over meg, imponert over hvor sterk jeg er. Ja, jeg er sterk. Men jeg er sterk for guttene, sterk fordi jeg vil bo her som vi bor. Barndomshjemmet til pappaen de sin. Her føler jeg meg trygg selv. Det er her jeg vil bo,her guttene skal vokse opp. Jeg skal lære meg å drifte en skog, skal lære meg å kjøre traktor. Lære meg å ta vare på hus og hjem. Jeg må være sterk for å lære disse tingene. Jeg føler jeg har blitt veldig undervurdert opp igjennom livet, mye er jo pga jeg ikke har fått vist hva jeg kan. Hva jeg faktisk kan mestre, og gjøre. 

Jeg savner min kjære hver dag, hvor dag er en dag mer vi har vært borte fra hverandre. Jeg må huske på å ikke få innestengt sorg, huske å heller snakke om sorgen og det jeg trenger å snakke om. Nei, jeg har det ikke lett. Ja, jeg har det vondt. Men jeg må se fremover, legge nye planer. 

[AnonymBruker]

Vondt å lese, men godt å se at du står i det. Det er nok helt umulig å se for seg nå, men hver dag leges sårene litt, og ting blir bittelitt lettere med tiden. Man tror ikke på det i starten, men det kommer. ❤️ Det er uansett lov å kjenne på alle slags følelser, og savnet vil være så uendelig vondt kjempelenge. Men plutselig en dag tenker du på han uten at det er mer vondt enn fint. Vondt vil det alltid være, men ikke på samme måte. Ønsker deg alt godt 🕯️

 

Anonymkode: 5cb25...b66

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 838ef...6b1

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (11 timer siden):

Kjenner livet er så tøft. Livet er hardt. Plutselig så er den personen som var tryggheten min borte. Heldigvis så har jeg guttene, de holder meg oppe, vet ikke hvordan jeg hadde hatt det nå hvis ikke jeg hadde hatt de. Kjenner det er vondt å fortsatt vente på at han kommer hjem. Hjem fra en lengre tur, men vet jo at han ikke kommer hjem igjen. At han er borte for godt, borte for evig. Hører folk sier de er imponert over meg, imponert over hvor sterk jeg er. Ja, jeg er sterk. Men jeg er sterk for guttene, sterk fordi jeg vil bo her som vi bor. Barndomshjemmet til pappaen de sin. Her føler jeg meg trygg selv. Det er her jeg vil bo,her guttene skal vokse opp. Jeg skal lære meg å drifte en skog, skal lære meg å kjøre traktor. Lære meg å ta vare på hus og hjem. Jeg må være sterk for å lære disse tingene. Jeg føler jeg har blitt veldig undervurdert opp igjennom livet, mye er jo pga jeg ikke har fått vist hva jeg kan. Hva jeg faktisk kan mestre, og gjøre. 

Jeg savner min kjære hver dag, hvor dag er en dag mer vi har vært borte fra hverandre. Jeg må huske på å ikke få innestengt sorg, huske å heller snakke om sorgen og det jeg trenger å snakke om. Nei, jeg har det ikke lett. Ja, jeg har det vondt. Men jeg må se fremover, legge nye planer. 

❤️ Ja, folk sier at man er så sterk. Men har man noen valg? 

Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 6b229...8ca

[Lislangel]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

❤️ Ja, folk sier at man er så sterk. Men har man noen valg? 

Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: 6b229...8ca

Nei, man har nesten ikke noe valg egentlig 😔 spesielt når man har 2 små å ta seg av, det merkes på både godt å vondt ❤️ mest godt egentlig ❤️❤️

[Lislangel]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2025 den 20.55):

Vondt å lese, men godt å se at du står i det. Det er nok helt umulig å se for seg nå, men hver dag leges sårene litt, og ting blir bittelitt lettere med tiden. Man tror ikke på det i starten, men det kommer. ❤️ Det er uansett lov å kjenne på alle slags følelser, og savnet vil være så uendelig vondt kjempelenge. Men plutselig en dag tenker du på han uten at det er mer vondt enn fint. Vondt vil det alltid være, men ikke på samme måte. Ønsker deg alt godt 🕯️

 

Anonymkode: 5cb25...b66

Har hørt at det blir lettere med tiden. Kjenner det føles litt lettere når sola titter frem, og dagene er lysere. 

[Lislangel]

Allerede gått over 3 mnd siden min kjære døde. Dagene går "lettere" så lenge jeg har noe å gjøre. Kjenner jeg er så heldig som har de fantastiske guttene mine, at jeg har lært av de. Lært at livet går videre uansett om man vil det eller ei. Også bare det å se gleden de sin i hverdagen de har, latteren de har. Det varmer hjertet mitt og gjør meg glad. 

Selfølgelig er jeg trist og er i sorg, men det kjenner jeg mest når jeg er alene. Da kommer tårene trillende. På sånne fine dager som nå på denne tiden av året, ja da hadde han vært i veden. Kjenner det spesielt godt når jeg hører traktor og motorsag. Da er det ille. Men jeg må igjennom det. Har også merket at kroppen og hodet reagerer når jeg ser blålys. Da må jeg ta meg litt samme  Kjenner jeg. Begynner nå å se han for meg, se han for meg i hverdagen. Har vært veldig vanskelig for meg å få til å se han for meg. Men nå, nå tror jeg at jeg er klar for det. Tror jeg har stengt det inne. Har også begynt å jobbe 2 dager i uken, øker 1 dag for hver sykemelding.merker det har vært veldig bra. Å ikke begynne 5 dager på en gang. 

Det er tungt, både fysisk og psykisk. Tungt å stå i det med ny hverdag og 2 unger som tester den nye hverdagen med bare mamma som forsørger. Er veldig vanskelig og vite hva man skal si eller gjøre. En ting som er sikkert, det er det at jeg har blitt veldig sterk. 

[Lislangel]

Har nesten blitt som en liten dagbok/blogg dette her nå. 

Kjenner dagen idag er skikkelig tung og jeg har null energi. Er liksom helt tappet for energi. Er skikkelig rart og helt jævlig uten han nå. Nå begynner våren og komme, da var det mye som skjedde ute mye lyder og bråk. Nå er det så stille, nå kan jeg ikke spør han om ting jeg trenger hjelp til. Nå fyller eldste sønn også straks 6år, gruer meg. Gruer meg til selskap, selskap der han mangler. Han som tullet med alle, snakket med alle, bare var der. Jeg merker jeg har ett uendelig savn nå. Har følt meg så sterk, men nå føler jeg meg så svak. Prøver å få inn litt "mitt" som han ikke var helt enig i, han likte ikke altid min stil. Men nå kan jeg få inn min stil i huset. Må se på alt det jeg kan gjøre nå, som han ikke likte eller var enig i. Det hjelper meg litt. 

[AnonymBruker]

Det er sterkt å lese tråden din, blir litt tom for ord, men sender deg varme tanken ❤️

Anonymkode: 2ef80...4d6

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: ca7e4...8b0

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver, for jeg mistet også samboer, men det var ikke plutselig slik som hos deg, men likevel et sjokk når det først skjedde.

Det du kjenner på er sorgen som begynner å komme, for de første månedene er sjokket.

Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 94d76...b9e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest tråden før nå. Vil bare si at du er flink å sette ord på ting. Det er vel første året som er verst, sier dem. 
Ønsker deg alt godt og håper våren kan bli litt fin også, tross savnet. ❤️

Anonymkode: 99bb1...56e

[stamtplyr]

Du kan skrive til meg hvis du vil. Jeg er en likesinnet, nylig skjedd her også.