Samboer plutselig død

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (1 time siden):

Kjenner at alt bare er helt forjæ#€@€ nå for tiden. Alt er bare stress, tungt. Null tålmodighet, prøver å ha mye tålmodighet ovenfor guttene. De tøyer virkelig grenser og tester ut den nye hverdagen uten pappa. Er så vanskelig, er mest vanskelig når jeg er veldig sliten og om kveldene. Jeg var vandt med å være mye alene med de og være hjemme alene generelt. Men det er altså så vanskelig. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller si. Begynner nå å gå opp for meg at han virkelig er borte for godt, borte for altid. At ett liv, vårt liv kan bli borte og forandret for altid er helt uvirkelig og uforståelig. Rett å slett urettferdig. Aldri har jeg  sovet alene, vært alene. Nå er jeg alene med 2 barn. Har riktig nok folk som bor her, men gruer meg til jeg må være helt alene om alt. Er så vondt. 

Måtte bare få det ut. 

Forstår hvordan du har det 🧡

Anonymkode: 94d76...b9e

[Lislangel]

Første dag på jobb idag, etter å ha vært borte 2 mndr. Skal begynne en dag i uka, det var godt å begynne igjen. Men tøft, vondt og tungt også. Begynner liksom å tenke, tenke på det som var. Er 2 mndr siden også idag siden min kjære døde. 2 mndr som føles som flere år. 

Jeg går å venter på han hver dag, venter på at han skal komme hjem. Hjem fra jobb eller fra heia. Det er så forferdelig vondt og tungt. Men må holde meg oppe å være sterk for gutta sin del. Alt er bare på automatikk for tia. Ikveld skal jeg sove alene, sov alene forige fredag også, men da var jeg gått sliten. Men jeg må igjennom det, lære meg at det bare er meg nå. Å lære hjernen min at han ikke kommer tilbake, det er vanskelig. Spesielt når jeg bare vil ha han tilbake, men jeg vet det ikke går. Jeg er egentlig veldig langt nede, men vil liksom ikke vise omverdenen det. Vil at omverdenen skal se at jeg kan være sterk, se at jeg greier meg. Greier å ta hånd om guttene alene. Er vondt å se andre som en lykkelig familie, de skulle bare ha visst hvor fort ting kan skje. Jeg unner alle å være lykkelige, unner alle familier det. Jeg er misunnelig på det andre har nå. Men jeg har jo tross alt en stor og god familie rundt meg, og de gode gutta mine. Jeg har det godt, jeg kunne ha hatt det verre. 

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (1 time siden):

Første dag på jobb idag, etter å ha vært borte 2 mndr. Skal begynne en dag i uka, det var godt å begynne igjen. Men tøft, vondt og tungt også. Begynner liksom å tenke, tenke på det som var. Er 2 mndr siden også idag siden min kjære døde. 2 mndr som føles som flere år. 

Jeg går å venter på han hver dag, venter på at han skal komme hjem. Hjem fra jobb eller fra heia. Det er så forferdelig vondt og tungt. Men må holde meg oppe å være sterk for gutta sin del. Alt er bare på automatikk for tia. Ikveld skal jeg sove alene, sov alene forige fredag også, men da var jeg gått sliten. Men jeg må igjennom det, lære meg at det bare er meg nå. Å lære hjernen min at han ikke kommer tilbake, det er vanskelig. Spesielt når jeg bare vil ha han tilbake, men jeg vet det ikke går. Jeg er egentlig veldig langt nede, men vil liksom ikke vise omverdenen det. Vil at omverdenen skal se at jeg kan være sterk, se at jeg greier meg. Greier å ta hånd om guttene alene. Er vondt å se andre som en lykkelig familie, de skulle bare ha visst hvor fort ting kan skje. Jeg unner alle å være lykkelige, unner alle familier det. Jeg er misunnelig på det andre har nå. Men jeg har jo tross alt en stor og god familie rundt meg, og de gode gutta mine. Jeg har det godt, jeg kunne ha hatt det verre. 

Du har lov til å synes synd i deg selv, du har tross alt opplevd noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg mistet samboer for 16 mnd siden i dag, og husker presten sa til meg at de største tapene er å miste partner og barna sine, for det er de man bor sammen med og når de er borte merker man så godt at det er noen som mangler i hjemmet.

🧡

 

 

Anonymkode: 94d76...b9e

[Lislangel]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har lov til å synes synd i deg selv, du har tross alt opplevd noe av det verste et menneske kan oppleve.

Jeg mistet samboer for 16 mnd siden i dag, og husker presten sa til meg at de største tapene er å miste partner og barna sine, for det er de man bor sammen med og når de er borte merker man så godt at det er noen som mangler i hjemmet.

🧡

 

 

Anonymkode: 94d76...b9e

Kondolerer så mye til deg❤️   er bare så vondt å synes synd på seg selv, når jeg vet at andre har det verre en meg ute i den store verden. Men  har hørt mye av folk at jeg må tenke mer på meg selv. Men er veldig vanskelig 

[Maskinfører]

Kondolerer ❤️ 

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (10 timer siden):

Kondolerer så mye til deg❤️   er bare så vondt å synes synd på seg selv, når jeg vet at andre har det verre en meg ute i den store verden. Men  har hørt mye av folk at jeg må tenke mer på meg selv. Men er veldig vanskelig 

Det er alltid noen i verden som har det verre enn man selv, men du må tenke på deg selv og barna.

Du har mistet din mann og de har mistet sin pappa. Å gå rundt og late for de rundt deg at du har det greit når du ikke har det, vil bare slå tilbake på deg selv negativt.

Anonymkode: 94d76...b9e