Ingen venner i studietiden

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg begynte på sykepleien utdanningen nå i høst i en liten by med lite student miljø, skal gå her i 3 år. Sliter veldig med å komme inn i det sosiale. Går i en klasse med mange jenter, de er veldig jente jenter om dere skjønner. Jeg er litt guttejente, så vi matcher ikke helt. Er med de på skolen, men blir ikke invitert med på noe. Har dere noen tips? Hvordan blir man kjent med folk? 

Jeg var med en del i fadderuken på ting. Har tenkt på om det kan ha noen med alderen å gjøre. Jeg er 26 år og de fleste er en del yngre, men noen er også eldre. Føler meg generelt veldig ensom her og vurderer droppe ut. Nå før eksamen møttes mange i klassen å øvde sammen. Jeg har spurt flere ganger om vi skal øve sammen eller finne på noe, men da sier de kanskje, så ser jeg de gjerne tilfeldig på fks biblioteket etterpå. 

Har også tenkt litt på om det har noe med at jeg ble mobbet hele barndommen og videregående. At det kanskje har gjort at jeg på en måte avviser folk uten at jeg merker det selv. Liksom at kroppsspråket sier noe annet enn det jeg egentlig vil. 

 

Anonymkode: 8457a...bec

[AnonymBruker]

Dette høres ikke så greit ut! Hva med å prøve å ta initiativ ovenfor noen av de andre som er litt eldre? Du har nok bare ikke funnet de rette folkene enda. Vær åpen og nysgjerrig, og prøv å legg merke til om noen virker interessert i å snakke. Kom med positive bemerkninger, det er en enkel måte å starte small talk. F.eks «lukter godt fra kantina i dag!» eller noe som er naturlig å kommentere. Spør spørsmål til dem du snakker med, prøv å bli kjent med folk. Hvis noen er kjipe og avvisende, så bare beveg deg videre, til du finner noen du liker å snakke med.

Jeg kjenner meg litt igjen, i det at jeg også kan ha en slags forventning om at jeg ikke er bra nok, og dermed avviser andre uten å mene det. Det er en spiral man må jobbe med å komme seg ut av, starte i det små og begynne å se seg selv som en  person som er verdt å bli kjent med, og som andre kan bli glad i. 

 

Anonymkode: 5e196...e67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kom med positive bemerkninger, det er en enkel måte å starte small talk. F.eks «lukter godt fra kantina i dag!» eller noe som er naturlig å kommentere

Uff nei. Kleint.

Men tror ikke TS trenger disse fnisejentene som venner, egentlig. 

Anonymkode: 0664f...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Uff nei. Kleint.

Men tror ikke TS trenger disse fnisejentene som venner, egentlig. 

Anonymkode: 0664f...d61

Synes ikke det er kleint jeg, men alt spørs jo på situasjonen, så klart. Bedre det enn å gå rundt å være grinete og sur.

Anonymkode: 5e196...e67

[AnonymBruker]

Prøv å bli med i en studieforening. De fleste studiesteder har foreninger for ulike interesser og aktiviteter. Kanskje du finner noen likesinnede der? Er jo ikke sånn at man må finne gode venner på akkurat det studiet man går på.

Anonymkode: fbc6f...afa

[AnonymBruker]

Det tar tid for noen av oss å få venner. Prøv en forening, idrett, klubb, evt frivillig arbeid dersom det ikke er noen du passer med akkurat nå. 

Anonymkode: ef785...80a

[AnonymBruker]

Hvis det er noe trøst, så kan du vite at jeg ikke engang er med de i skoletiden. Tilbringer de fleste dager helt alene.

Anonymkode: 52042...d7f

[AnonymBruker]

Ikke finn på å dropp ut bare på grunn av det sosiale miljøet. Mest sannsynligvis vil du aldri ha noe med dine medstudenter å gjøre når du er ferdig, så det er kjipt å la de påvirke ditt valg. Jeg skjønner likevel at det er vondt å ikke ha venner på studiet. Men støtter forslaget og oppsøke studentforeninger etc.

Prøv eventuelt å komme i kontakt med de voksne studentene. Jeg opplever at eldre er mer tilbøydelige og åpne for å bli kjent med nye, enn de unge som er opptatt av å passe inn og finne sin gjeng.

Anonymkode: d3e2d...eea

[Kulspinosaurus]

Jeg er selv på videregående og flyttet skole på grunn av at jeg ikke hadde noen å være med i det hele tatt. Har egentlig fortsatt ingen og er med på overfladiske ting, men jeg kjenner meg generelt mye bedre.

Ambefaler å kanskje ikke droppe ut- i verste fall kanskje du heller burde prøve ut en ny skole i en større by.

Kanskje du kunne ha oppsøkt online-relasjoner og fokusere mer på deg selv? Det hjalp en god del for meg å ikke sitte hjemme å sutre og heller gå på fisketur for meg selv