Gå til innhold

Når barnet «mislykkes» i idrett..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har et barn som driver med konkurranse turn og gjordt det i noen år. Det har vært mange omrokeringer på gruppa ifh til nivå og lignende. Mitt barn har ikke hat den fremgangen som man har forventet, men heller tilbakegang. Blitt mere redd etc. og kanskje mista litt motivasjonen når venninner har blitt flytta på andre grupper…og at de består et trinn og flytter opp på neste nivå. Vi har trodde at det kanskje skulle motivere henne til å nå neste nivå, men det har det ikke gjort.

Jeg blir selv veldig lei meg, både fordi jeg ser hun kanskje ikke er like målretta og fordi jeg ser hun blir lei seg. Vi har prøvd å motivere og hjelpe henne, men det skjer ikke noe. Det ender bare med at hun sier «dere synes jeg er dårlig». Jeg har tenkt at denne sammenligningen ikke er bra for så unge jenter, og har sagt at hun ikke må gå til turn.

Det vil hun gjerne, fordi det er hennes «ting» og at det er noe hun skiller seg ut med fra de andre i klassen med. Noe hun mestrer, som er sitt eget. Vi har sagt hun kan begynne på et vanlig breddehold og ikke elite hold, noe hun nekter. Hun er faktisk ikke særlig dyktig, men helt ok. Kan ikke noe mere enn hva en hvilken som helst annen jentene på hennes alder. Og det skulle man forvente etter mange år med turn og 9t trening hver uke..

Jeg merker at hun skuffer meg, og jeg blir lei meg når de andre venninnen hennes bare skyter forbi henne. Og jeg skal forsvare ovenfor deres foreldre hvorfor vår datter fortsatt er på den gruppa. Det er så utrolig barnslig av meg, men vi bruker så mye tid i hallen og kommer ikke noe videre..og vi ender med et barn som er sur og lei seg.

Andre som har opplevd lignende? Eller har noen råd?


 

Anonymkode: 04c9c...770

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Få hu meldt på en idrett til for å gradevis få hu over på noe hu mestrer bedre, du må se Ann talentet hennes, kan det være kampsport, cheerleading, ballett/dans, kunstløp eller rs, diskodans eller sportsdans feks,. Bytt hu uten hu merker det, når hu merker hu er bedre i noe annet kan du enkelt legge press på hu evnt ta en alvors snakk ettervært når hu da er bedre i noe annet 

  • Liker 1
Skrevet

Mest sannsynlig skal ingen av jentene, verken de hun trener med eller hun selv, til OL. Fritidsaktiviteter er til for å ha en meningsfylt fritid, og det høres jo ut som om din datter, tross halvveis resultater, trives på trening, det er hennes "greie". Du må svelge din stolthet over at din datter ikke er den beste, og heie på henne der hun er. Ta litt lettere på det. For tross alt, det er bare et fåtall som skal til OL. Alle andre skal drive med sin idrett for å ha det kjekt, ha et miljø, ha noe å gå til. 

Alle kan ikke være på toppen av pallen!

  • Liker 24
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
Skrevet

Dette var trist å lese, og jeg kjenner at jeg får vondt i hjertet når jeg tenker på din datter som har en mor som er skuffet over henne. 

Hvorfor ikke bare la henne fortsette som hun ønsker? Hun er ikke en forlenging av deg selv. Det er absolutt ingen grunn til at du skal føle behov for å "forsvare" ovenfor andre foreldre hvorfor din datter ikke gjør det bedre, for det er ingen skam i å være på et lavere nivå. 

Du burde være kjempestolt over at hun er aktiv og at hun er en kjempeflink turner. Du burde være stolt over hvor langt hun er kommet. Du burde sette fokuset på å ha det gøy istedenfor å lære henne at hun må måle seg selv opp mot andre.

Målet er at hun skal ha det gøy og trives, ikke at hun ikke er like flink som noen få andre. Det viktigste for deg burde være at hun er lykkelig uansett hva hun gjør eller hvilket nivå hun er på. Om hun ønsker å fortsette, støtt henne. Om hun blir lei seg, fortell henne at dere er utrolig stolte av henne, og at man trenger ikke å være best i alt. Det viktigste for dere er at hun koser seg uansett hva hun driver med. 

 

 

 

Anonymkode: 45edd...46f

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette var trist å lese, og jeg kjenner at jeg får vondt i hjertet når jeg tenker på din datter som har en mor som er skuffet over henne. 

Hvorfor ikke bare la henne fortsette som hun ønsker? Hun er ikke en forlenging av deg selv. Det er absolutt ingen grunn til at du skal føle behov for å "forsvare" ovenfor andre foreldre hvorfor din datter ikke gjør det bedre, for det er ingen skam i å være på et lavere nivå. 

Du burde være kjempestolt over at hun er aktiv og at hun er en kjempeflink turner. Du burde være stolt over hvor langt hun er kommet. Du burde sette fokuset på å ha det gøy istedenfor å lære henne at hun må måle seg selv opp mot andre.

Målet er at hun skal ha det gøy og trives, ikke at hun ikke er like flink som noen få andre. Det viktigste for deg burde være at hun er lykkelig uansett hva hun gjør eller hvilket nivå hun er på. Om hun ønsker å fortsette, støtt henne. Om hun blir lei seg, fortell henne at dere er utrolig stolte av henne, og at man trenger ikke å være best i alt. Det viktigste for dere er at hun koser seg uansett hva hun driver med. 

 

 

 

Anonymkode: 45edd...46f

TS: Men hun er jo ikke lykkelig der hun er? Jeg forteller henne daglig hvor flink hun er og hvor stolte vi er. Og at vi støttere henne i det hun vil. Kunne aldri aldri sagt til henne noe annet. Og det ER vi og. Vi er også super glad for at hun liker å være aktiv, og at hun liker de andre jentene hun trener med.

Anonymkode: 04c9c...770

  • Liker 4
Skrevet
Buxus skrev (17 minutter siden):

Mest sannsynlig skal ingen av jentene, verken de hun trener med eller hun selv, til OL. Fritidsaktiviteter er til for å ha en meningsfylt fritid, og det høres jo ut som om din datter, tross halvveis resultater, trives på trening, det er hennes "greie". Du må svelge din stolthet over at din datter ikke er den beste, og heie på henne der hun er. Ta litt lettere på det. For tross alt, det er bare et fåtall som skal til OL. Alle andre skal drive med sin idrett for å ha det kjekt, ha et miljø, ha noe å gå til. 

Alle kan ikke være på toppen av pallen!

TS: Helt enig! Hun går i en veldig ambisiøs klubb, som satser stort.. den er den største og mest kjente i det landet hvor vi bor (og ja de kvaller til OL..)

Jeg er redd for at hun blir kasta ut av laget hvis hun ikke får en bedre fremgang snart. De må igjennom en test hver år for å beholde plassen på laget.

Anonymkode: 04c9c...770

  • Liker 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke helt. Hun blir skuffet og lei seg for å ikke være god nok men nekter å slutte. Da kan hun vel fortsette og så foreslår jeg at du må ha mindre fokus på å snakke om det hele tiden. Barn trenger ikke høre hvor flinke de er hver eneste dag. Det fører ofte til press og forventninger de ikke kan leve opp til.  

Anonymkode: b8a27...4f9

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

Kanskje hunnstår på en terskel, og at hun snart "skyter" seg opp et nivå. Litt som utviklingstrinn hos små barn? 

Anonymkode: de540...b30

  • Liker 1
Skrevet

Du skriver ikke noe om hvor gammelt barnet ditt er. Pubertet og vekstperioder gjør ofte at de stagnerer i turn. Dette pga vekst, gjør at man må endre hvordan man gjør det.  når du er 140 cm og plutselig blir 150 cm kan ha mye å si når du skal gjør ulike øvelser. Bare det å ta sats blir annerledes .Allsidighet er faktisk veien til å bli bedre. Tren på andre måter, tren på andre idretter, bytt miljø, bytt trener eller bytt gruppe. Men du snakker om at hun har blitt redd, så å trene mentalt kan også være tingen. Mange idrettsmenneske som gjør dette. Er hun kommet i ungdomsalder ville jeg ha latt henne styre dette selv, ikke alle blir verdensmestere. Men at hun fortsatt har glede er jo bra og "klaging" slik som ungdommer flest er jo bare normalt. Ellers vil jeg tipse om at om hun er over 13 år, så kan hun bli trener. Det har også hjulpet positivt på mange i min klubb.

Anonymkode: 2a441...80d

  • Hjerte 1
Skrevet

Det er ikke alle som er talenter. De fleste i idretten kommer opp til et ok nivå og så stopper det der. Noen få har talenter og klarer å gå videre, utvikle seg og bli skikkelige gode.

Ha fokus på at hun liker det hun driver med, at hun syns det er gøy og at hun fortsatt vil være med. Hun er kanskje ikke noe stort talent, men du kan trøste deg med at de færreste er det. Barneidrett skal være, først og fremst, gøy :)

 

Anonymkode: 3ee98...486

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Barneidrett skal være, først og fremst, gøy :)

 

Anonymkode: 3ee98...486

I Norge ja, men får inntrykk av at ts bor I et annet land. 

Vi bor også i et annet land og her fikk eldstemann beskjed i en alder av  14 at han var i den dårligste tredjedelen i klubben og at det betydde at han var ferdig der. 

Anonymkode: fa7f6...ba1

  • Liker 3
Skrevet

Skjønner ikke helt hvorfor du er skuffet, de aller fleste barn er ikke store talenter innenfor idretten. La henne gå så lenge det er gøy for henne og så tar dere en sjefsavgjørelse og melder henne ut om det blir et usunt fokus. Måten du skriver innlegget på gjør meg litt bekymret for jenta. Du er skuffet, det er rart og merkelig at du som mamma er skuffet fordi hun ikke er god nok, hvem bryr seg. Trodde du at du skulle oppdra en ny Simone Biles?

Få henne over i noe som er aktivt og gøy der det ikke er press på å bli best. Flere år med turn og 9 timer trening i uken høres utrolig kjipt ut når hun tilsynelatende er så dårlig i det. 

Anonymkode: 6c8dc...614

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg tenker det er høyt sannsynlig at din datter merker din skuffelse. 
 

De aller foreldre må lære seg at barna er helt vanlige, gjennomsnittlige folk og det er bra nok. 
 

Du må jobbe med deg selv.

Anonymkode: 56fd2...28f

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Du skriver ikke noe om hvor gammelt barnet ditt er. Pubertet og vekstperioder gjør ofte at de stagnerer i turn. Dette pga vekst, gjør at man må endre hvordan man gjør det.  når du er 140 cm og plutselig blir 150 cm kan ha mye å si når du skal gjør ulike øvelser. Bare det å ta sats blir annerledes .Allsidighet er faktisk veien til å bli bedre. Tren på andre måter, tren på andre idretter, bytt miljø, bytt trener eller bytt gruppe. Men du snakker om at hun har blitt redd, så å trene mentalt kan også være tingen. Mange idrettsmenneske som gjør dette. Er hun kommet i ungdomsalder ville jeg ha latt henne styre dette selv, ikke alle blir verdensmestere. Men at hun fortsatt har glede er jo bra og "klaging" slik som ungdommer flest er jo bare normalt. Ellers vil jeg tipse om at om hun er over 13 år, så kan hun bli trener. Det har også hjulpet positivt på mange i min klubb.

Anonymkode: 2a441...80d

TS: Hun er 10 år, og er ikke i puberteten enda. Hun liker ikke treneren, men hun har hjulpet å pushe henne..så kanskje derfor hun ikke like henne super godt. Akkurat det går veldig opp og ned, hva hun føler om henne.


Som enn annen skriver, så kan hun snart ta et stort hopp. Hun har flytta seg litt i år, men har vært ute med skade og sykdom i et par mnd. som gjør at hun igjen blir satt tilbake.

Men som jeg sa til henne, en dag av gangen og at hun er bare 10 år og mange år igjen…(hun ringte å gråt fordi venninna hadde hopp over til neste trinn, dermed en ny gruppe hun skal trene med fremover).

 

Hun driver også med en annen idrett, men er Turnen hun foretrekker.

 

Anonymkode: 04c9c...770

  • Hjerte 1
Skrevet

Ikke bare si til henne at hun er flink. Det vil føles som en løgn og et press. Si at hun er bra nok, at det viktige er at hun er aktiv og har det gøy, og at det er helt greit at hun ikke er et fremtidig idrettstalent. Det er lov å ha det gøy og trene uten at du må være blant de beste!

Ikke vær flau over datteren din foran andre foreldre. Ta henne i forsvar og si at så lenge hun er aktivt og har det gøy er det mer enn bra nok!

Anonymkode: aa5e9...995

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

Kan hun ikke holde på med det uten konkurransepreget?

Hun kan ikke velge elite fremfor bredde om hun ikke er særlig dyktig, og det betyr ikke at hun feiler, men rett og slett at det er få som lykkes slik. De finnes verdier, glede og mestring på normalt nivå.

Hun kan selvsagt trene seg opp til å bli bedre, men er det en vei hun vil? 

Alle har ikke talent i alt. Så er det også slik at det man ikke er så god i, ofte ikke er det man finner mest glede i. Så kanskje en gylden mulighet til å ta en prat om det er dette som er tingen? Hvis det er det, reell glede, så kan hun vel holde på med det på det nivået som gleder henne?

 

Anonymkode: 5eada...482

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TS: Men hun er jo ikke lykkelig der hun er? Jeg forteller henne daglig hvor flink hun er og hvor stolte vi er. Og at vi støttere henne i det hun vil. Kunne aldri aldri sagt til henne noe annet. Og det ER vi og. Vi er også super glad for at hun liker å være aktiv, og at hun liker de andre jentene hun trener med.

Anonymkode: 04c9c...770

Hvorfor holder hun fortsatt på da? Hvis hun hverken har talent eller liker det, kanskje på tide å gi slipp?

Anonymkode: 5eada...482

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har et barn som driver med konkurranse turn og gjordt det i noen år. Det har vært mange omrokeringer på gruppa ifh til nivå og lignende. Mitt barn har ikke hat den fremgangen som man har forventet, men heller tilbakegang. Blitt mere redd etc. og kanskje mista litt motivasjonen når venninner har blitt flytta på andre grupper…og at de består et trinn og flytter opp på neste nivå. Vi har trodde at det kanskje skulle motivere henne til å nå neste nivå, men det har det ikke gjort.

Jeg blir selv veldig lei meg, både fordi jeg ser hun kanskje ikke er like målretta og fordi jeg ser hun blir lei seg. Vi har prøvd å motivere og hjelpe henne, men det skjer ikke noe. Det ender bare med at hun sier «dere synes jeg er dårlig». Jeg har tenkt at denne sammenligningen ikke er bra for så unge jenter, og har sagt at hun ikke må gå til turn.

Det vil hun gjerne, fordi det er hennes «ting» og at det er noe hun skiller seg ut med fra de andre i klassen med. Noe hun mestrer, som er sitt eget. Vi har sagt hun kan begynne på et vanlig breddehold og ikke elite hold, noe hun nekter. Hun er faktisk ikke særlig dyktig, men helt ok. Kan ikke noe mere enn hva en hvilken som helst annen jentene på hennes alder. Og det skulle man forvente etter mange år med turn og 9t trening hver uke..

Jeg merker at hun skuffer meg, og jeg blir lei meg når de andre venninnen hennes bare skyter forbi henne. Og jeg skal forsvare ovenfor deres foreldre hvorfor vår datter fortsatt er på den gruppa. Det er så utrolig barnslig av meg, men vi bruker så mye tid i hallen og kommer ikke noe videre..og vi ender med et barn som er sur og lei seg.

Andre som har opplevd lignende? Eller har noen råd?


 

Anonymkode: 04c9c...770

Skuffer deg? Virkelig, det er rimelig sterke ord å bruke.  Datteren din er allerede mer aktiv en 90% andre barn på samme alder.. Tenker både mor og datter har litt å jobbe med her, og det handler om hvordan skape din datter til en tryggere turner.

Skrevet

Du får jobbe med deg selv og din skuffelse da.

Datteren din mister plassen om hun ikke kvalifiserer. Det vil jo eventuelt gå av seg selv, hun trenger ikke en mor som deler skuffelsen.

  • Liker 2
Skrevet

Oi, stakkars jente som har en mor som er skuffet over henne fordi hun ikke klarer en idrett godt nok i mors øyne!😳💔 Håper virkelig ikke at du viser henne det på noen som helst måte!

Anonymkode: 6577f...e0a

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...