Var dine foreldre eit forbilde for deg i økonomisk planlegging ?

[AnonymBruker]

Noen fekk håndtering  av privatøkonomi inn med morsmjølka, og vokste opp i  hjem hvor nøkternhet, planlegging, og prioritering  omkring  økonomien  stod på dagsorden rundt matbordet når hele familien var samlet   Måltidene  har tradisjonelt vert de  mest sentrale , sosiale høgdepunktet. i familiene  igjennom genrasjoner, men her har noe endret seg. Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie og barna vet ikkje hvordan pengene ser ut, og hvor de kommer ifra. 

Etterhvert som foreldre fekk bedre råd så kjøpte de seg fri for omsorgsplikter, og barna  fekk  Barn -TV  gotterier,  og leker så foreldre skulle få mer selvtid.  Etterhvert kom mobiltelefonen, nett-brettet, el.sparkesykkel,  m.m og det ble  aldri reist spørsmål på eit foreldrmøte på skolen, etc.  

Var dine foreldre ein forbilde for deg i  prioriteringer , og økonomiske planlegging av øknonomien som har  vert nytte for deg  når du kom inn i voksenalderen, og selv begynte å  tjene penger  til livsopphold. ? 

 

Anonymkode: 25385...ec9

[AnonymBruker]

Både ja og nei.
Jeg er skilsmissebarn og bodde hos min mor med forholdsvis dårlig råd, så jeg har lært å ikke sløse og å måtte prioritere. Sånn sett har min mor hatt en økonomisk påvirkning på meg. Det ligger liksom under huden at man ikke skal bruke penger på ting man ikke trenger. Likevel ser jeg i ettertid, nå som jeg er voksen,  at hun kunne prioritert bedre i mange sammenhenger. 

Sparing har jeg ikke lært noe om hjemmefra. Jeg gikk ut i voksenlivet uten noen sparekonto. Hos min mor var nok ikke det et tema siden hun ikke hadde noe særlig til overs. Min far hadde bedre råd enn min mor, men tror ikke han var/er særlig flink til å spare heller. Han bruker det som er til overs på reiser og luksus. Som voksen er jeg ganske prisbevisst selv om jeg har mye bedre økonomi enn min mor hadde. Kreditkort er kun et midlertidig betalingsmiddel som brukes kun til netthandel og i utlandet av sikkerhetsmessige grunner. Jeg har aldri brukt det fordi jeg ikke har pengene.
Jeg og min ektefelle tjener til sammen ca 1,4 mill brutto. Vi sparer en god del, ikke fordi vi er så veldig bevisst på sparing, men fordi pga vår forholdsvis ubevisste nøkternhet ikke bruker opp all lønna. 

Jeg vil si at ingen av mine foreldre har vært forbilder for meg når det gjelder økonomisk planlegging, det er nok jeg bedre på enn begge de to til sammen, men min mor har påvirket meg i positiv retning når det gjelder forbruk. 

Jeg tror vi er bedre forbilder for våre barn på det området enn mine foreldre var.  Vi har spart i fond til våre barn, og snakker åpent om økonomi med de. Eldste har nå flyttet ut og det ser ut til at hun er flink med pengene sine. 

Anonymkode: a400d...5e6

[AnonymBruker]

Nei.Foreldrene mine jobbet hardt og hadde dårlig råd, men i voksen alder ser jeg jo hvorfor de aldri kom seg noe særlig ovenpå. Fattige mennesker har en tendens til å ta fattige og kortsiktige valg. 

 

Jeg har kommet meg ut av dette. 

Anonymkode: b32f7...7d5

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 26b1e...aa4

[AnonymBruker]

Egentlig ikke, jeg har funnet ut av det meste på egen hånd. Har derimot vært heldig å få hjelp til å komme meg inn på boligmarkedet, som har vært gull verdt som aleneforelder. Jeg prøver å lære ungene litt, men de er ikke så interesserte enda 😄 Håper jeg kan hjelpe dem slik jeg fikk hjelp, de har enn så lenge en sparekonto.

Anonymkode: c3f46...fab

[AnonymBruker]

Nei. Vokst opp med ei alenemor som levde fra hånd til munn. Lærte kun at det man alltid måtte betale var husleien og strømmen. 

Reiste aldri på ferie, maten var et kapitel for seg selv, og klærne… det var godt jeg slutta å vokse tidlig for å si det sånn.

Anonymkode: e1d83...442

[AnonymBruker]

Ja. Begge mine foreldre jobba i bank. Min far jobba med folk som ikke betalte regningene sine. Så ja jeg er lært opp. Har ikke beste lønnen men jeg får mye ut av lite. Satt pengene riktig. Tar lønnsomme valg. Håper jeg har klart å vise mine barn også det. 

Anonymkode: 64dd0...0ab

[AnonymBruker]

Mine foreldre var nøkterne og jobbet for seg selv - det har helt klart preget hvordan jeg har behandlet lønn og investeringer. De hadde stor eiendom og høye løpende utgifter - og når de bygget nytt hus brukte de 5 år på det, for å unngå å ta opp lån. 
 

Det er en stor motsetning til mange på min alder i dag, som låner max til bolig/ hus, og velger avdragsfrihet, slik at de kan fortsette med reiser og fine biler osv. Det er et annerledes tankesett, og jeg er nok mer preget av mine foreldres taktikk, med at man må spare til det man ønsker, og alltid ha buffer/ penger lett tilgjengelig uten å nødvendigvis ta lån dersom ting oppstår. 

Men jeg har hatt 6xinntekt i boliglån f.eks. noe som ikke ville vært tenkelig for mine foreldre - men pga av at jeg har arvet snusfornuften deres, og ikke lider av FOMO, så har det faktisk gått ok. Jeg vet at man må ofre noe for å oppnå noe annet.

Mine foreldre ble brent på fond anbefalt av banken sin, og tapte alle sparepengene i tidlig 2000 (ble rettssak - fikk det meste tilbake) - det er nok grunnen til at jeg lytter til bankrådgiverne, men også forsker litt selv, da de ofte ikke kommer med de øk. Gunstigste rådene for meg. Jeg kommer ALDRI til å putte alle pengene i ett eneste fond f.eks., men alltid diversifisere aktiva. 
 

 

Anonymkode: 9e3fc...16d

[Million]

Jeg vokste opp i en søskenflokk på fire, der kun far jobbet og mor var hjemmeværende. Pengene satt ikke løst, med andre ord. Vi reiste aldri på utenlandsferier. Sommerferiene (alle åtte ukene) ble tilbragt på mammas hjemsted på vestlandet. Mor begynte ikke å jobbe før jeg var 14. Og da i lavtlønnsyrker.

De snakket aldri om økonomi med oss. Kan ikke huske de prøvde å lære oss noe som helst om penger og økonomi. Det fant jeg ut av selv når jeg flyttet hjemmefra. Vet ikke hvor det kom fra, men jeg startet med budsjett med det samme, satte av til husleien osv. Skal ikke påstå at alt var perfekt, jeg var ofte blakk noen dager før lønning i perioder da jeg festet en del og var mye på byen. Men jeg klarte meg.

 

[AnonymBruker]

Ja, lærte matauk og det å aldri kaste mat samt at det er smart å spare.

Vi var bedre stilt enn mine venninner i nabolaget, men mine foreldre snakket aldri nedsettende om folk som strevde økonomisk.

 

Anonymkode: fb445...b3f

[AnonymBruker]

Nei , tvert i mot. Moren min er et økonomisk rørehue. Jeg har jo  lært av henne da, og ikke gjøre som henne. Typisk jappe/ dessertgenerasjon som trodde veksten aldri skulle stoppe. Nå tar hun lån på hus og hytte fordi pensjonen ikke strekker til alle de rare uvanene. 

Anonymkode: 7284c...531

[AnonymBruker]

Ja, der var de. De hadde tidvis veldig lite penger, og satte alltid ungene først. Jeg fikk for eksempel dra på orkestertur til utlandet da jeg var ni, selv om de hadde veldig lite penger akkurat da. Jeg vet ikke hvordan de klarte det (helt sikkert ikke kredittkort). Vi manglet aldri noen ting. Også nå er de veldig nøysomme, de vokste opp rett etter krigen og var vant til at mat kastet man aldri. Jeg er nok mindre nøysom, men jeg passer på å lære ungene mine om økonomi.

Anonymkode: ed55f...c2e

[AnonymBruker]

Ja, absolutt. Vi var fattige når jeg var ung, likevel viste de en evne til å få pengene til å strekke langt, vi ungene manglet aldri noe, vi fikk oppleve verden og hadde et veldig kjærlig hjem. De klarte å snu den økonomiske situasjonen litt og litt, og har nå god økonomi. Vi lærte tidlig om måtehold og sparing. Og selv som alenemor, sitter jeg med bil jeg har betalt kontant, og snart nedbetalt hus. 

Anonymkode: afb3d...166

[AnonymBruker]

Egentlig ikke. Mine foreldre har aldri vært opptatt av penger - de har spart, men var altfor forsiktige med lån og investeringer når de burde ha gjort det - f.eks. lånt mer penger når det var "gratis". Typisk var min far sjef for en gruppe på jobben sin - men tjente der dårligst av alle, fordi han var leder med ubetalt overtid... Så det var "lønningsdama" som måtte fortelle om dette - og det var aldri snakk om etterbetaling. Altfor beskjeden på egne vegne.

Og da jeg var ferdig med studier og sånt var det aldri noen råd om at jeg måtte spare til bolig eller forte meg å komme meg på boligmarkedet. Her kunne jeg nok tent mye på å ha foreldre som hadde vært litt ambisøse på mine venge og kanskje skrapet sammen litt penger....

.. ser samtidig at familier mer opptatt av økonomi har lagt seg opp mer penger, og ikke minst boligformue. Samtidig - når jeg tenker meg om, er det bedre å ha forbilder som har et litt mer avslappet forhold til penger enn de som hele tiden skal maksimere.

Anonymkode: 547c5...18d

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 40410...148

[Knirke]

Begge mine foreldre jobber 8-16 jobber i stat og kommune, så nei.

Vi leide kommunal bolig, buksene ble kjøpt med 20 cm for lange buksebein som ble lagt opp og lagt ned igjen ettersom jeg vokste, lillebror måtte arve mine klær. Hvis du ikke drakk opp melken ble den satt i kjøleskapet til neste måltid. Alle ferier ble tilbragt hos familie.

Det var helt vanlig å leve nøkternt på 80-tallet, men i dag holder det ikke mål.