«Må» man holde tale i begravelsen til foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at man ikke MÅ. Men «må» man fordi det er forventet? Hvis jeg ikke holder tale, vil de andre tenke at det betyr at jeg ikke var så glad i mamma? 

Anonymkode: 20b97...0e9

[Fjugur]

Nei, jeg har ikke gjort det i noen av mine foreldres begravelser. Har vært i mange begravelser, og det er ikke normalen at barna holder tale, det kan like gjerne være andre slektninger, kolleger etc som gjør det. 

[AnonymBruker]

Nei, såklart må man ikke det. ❤️

Anonymkode: f1601...689

[AnonymBruker]

Nei, det må man jo ikke. På større steder og i byer er det vel i alle fall ikke forventet. Bydgder og mindre steder har kanskje lokale tradisjoner, der det er svært vanlig og nærmest forventet.

Anonymkode: 49c94...bf9

[AnonymBruker]

Tenker du under begravelsen i kirken eller minnestund? Man må ikke. Presten kan lese opp i stedet. 

Hvis det er "lov" å komme med egne erfaringer, så syns jeg at de som klarer å holde en tale uten å hikste seg gjennom den, er best. Alle forstår det er trist, men syns presten bør ta det om man ikke klarer å holde seg noenlunde uten masse gråt. Det blir ofte vanskelig å høre ordentlig og da forsvinner liksom litt av poenget med talen. Begge deler er helt vanlig. Noen holder tale, andre lar presten gjøre det på vegne av familie/partner osv. 

Det er også mulig å bare si noen ord enten i kirken eller minnestund. Kanskje presten kan ta resten og du si noen ord som du ønsker å lese personlig. Noen velger å fokusere på noen artige historier, kloke råd eller erfaringer avdøde har sagt/erfart. Noen personlige ord om hvordan vedkommende var. Eller kanskje et dikt. 

I minnestunden er det vanlig å ønske velkommen, takke for omtanke og at de kom på minnestund. Kan velge å si et par setninger om du vil. Også er det vanlig å si at gjestene gjerne kan dele historier eller annet de ønsker. Men alle vet en slik dag er tøff og alle er ikke typen til å stå og tale. Dessuten har relasjonen litt å si også. Noen har vært nær, andre har av ulike grunner ikke vært det.

Anonymkode: 5ea5f...6f0

[HMK]

Jeg har aldri vært i en begravelse der barn av avdøde har talt. Jeg har heller ikke talt i egen fars begravelse (eller andres). Det vanligste, slik jeg har erfart det, er at familien skriver eller snakker med presten som tar notater, og så leser han opp det man har skrevet. 

[AnonymBruker]

Nei. Vi overlot minnetalen til presten i bisettelsen. I minnestunden holdt jeg en kort velkommentale, og nevnte at mamma ville satt pris på oppmøte, men ingen tale som sådan. Ingen av mine søsken da noe. 

Anonymkode: 91c52...31e

[AnonymBruker]

Nei. I mine besteforeldres begravelse var det presten som tok seg av alle minneord, unntaket var en slektning som ønsket å si noe. I samlingen etterpå holdt onkel en generell velkomsttale hvor han takket for alle som ønsket å være der den dagen osv. 

Anonymkode: a67c4...26e

[Sunnfjording]

En liten velkomsttale i mottakelsen etterpå hvis det skal være er vel det eneste som nesten er forventet, men den kan være veldig kort

 

I kirka er det mange som lar presten gjøre all snakkingen 

[jegerrinne]

Nei

Hos mine far var det presten som leste opp mine ord.

[AnonymBruker]

Vi gjorde ikke det. Presten fikk en A4-side med mammas "livshistorie", så han holdt en veldig personlig preken. Min far døde relativt ung. Der var det taler både i kirken og på samlingen etterpå, men ikke av oss.

Anonymkode: 8c38d...16f

[Stor pike]

Jeg holdt tale i kirken for pappa. Den ble nøye og hardt redigert av broren min så jeg fikk ikke sagt alt jeg ville. Men jeg ville si noe og det var fint. Jeg gråt ikke, men det satt i halsen noen ganger. Jeg kommer til å si noe til mamma også, når den dagen kommer. 

[Nonstop1]

Nei du må ikke. Forventningene er ikke høye til en begravelse. Det er forståelse for at det er vondt, og at det varierer hva de nærmeste pårørende ønsker.

Jeg har holdt tale i begravelse for egen bestemor og en onkel. Usikker på om jeg ville greid det for egen forelder.

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tenker du under begravelsen i kirken eller minnestund? Man må ikke. Presten kan lese opp i stedet. 

Hvis det er "lov" å komme med egne erfaringer, så syns jeg at de som klarer å holde en tale uten å hikste seg gjennom den, er best. Alle forstår det er trist, men syns presten bør ta det om man ikke klarer å holde seg noenlunde uten masse gråt. Det blir ofte vanskelig å høre ordentlig og da forsvinner liksom litt av poenget med talen. Begge deler er helt vanlig. Noen holder tale, andre lar presten gjøre det på vegne av familie/partner osv. 

Det er også mulig å bare si noen ord enten i kirken eller minnestund. Kanskje presten kan ta resten og du si noen ord som du ønsker å lese personlig. Noen velger å fokusere på noen artige historier, kloke råd eller erfaringer avdøde har sagt/erfart. Noen personlige ord om hvordan vedkommende var. Eller kanskje et dikt. 

I minnestunden er det vanlig å ønske velkommen, takke for omtanke og at de kom på minnestund. Kan velge å si et par setninger om du vil. Også er det vanlig å si at gjestene gjerne kan dele historier eller annet de ønsker. Men alle vet en slik dag er tøff og alle er ikke typen til å stå og tale. Dessuten har relasjonen litt å si også. Noen har vært nær, andre har av ulike grunner ikke vært det.

Anonymkode: 5ea5f...6f0

Man holder jo ofte "tale" fordi man føler man har noe å si, ikke pga de andre i kirken. Kjente jeg ble litt sår av kommentaren din, da man i de store sorgene kanskje ikke "fremstår" så bra. (Vet jo at du ikke mener det sånn, men jeg har blitt oppriktig rørt når noen prøver å si noen ord, selv om verden er knust)

Ts. Gjør det som føles riktig for deg.

[AnonymBruker]

Vi hadde bisettelse med en taler fra Humanetisk forbund. Jeg visste at jeg ikke ville klare å holde minneord, så da ble løsningen at seremonileder holdt en minnetale om livet til mor. Og etterpå leste hun opp minneordene fra meg. Da sa hun noe slik som -på vegne av XXX leser jeg nå noen ord til avdøde.

Det var en veldig fin løsning, jeg hadde ikke klart det, hadde nok bare stått å hulket. Så var det godt å få noen personlige/private ord til mor.

Anonymkode: 97f64...241

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at man ikke MÅ. Men «må» man fordi det er forventet? Hvis jeg ikke holder tale, vil de andre tenke at det betyr at jeg ikke var så glad i mamma? 

Anonymkode: 20b97...0e9

Nei , man må ikke det. Hvis man ønsker å formidle noe, kan man skrive det ned å levere presten . Så kan han bake det inn i sin begravelses -tale . 

[AnonymBruker]

Nei. Og det er absolutt ikke forventet heller.

Anonymkode: f8dd5...c13

[AnonymBruker]

Jeg skrev hele talen selv men presten leste den. Ordrett. Skulle ønske jeg var sterk nok til å holde minnetalen selv. 

Anonymkode: ddde0...131

[AnonymBruker]

Jeg holdt en tale, men ikke under seremonien. Tok heller ordet under minnesamværet etterpå. 
Men det er frivillig. Gjør det som passer best for deg!! 

Anonymkode: 4e6bf...220

[Stjertmeis]

Kondolerer ❤️

Har ikke vært i så mange begravelser i voksen alder, men har vel bare opplevd én gang at et av barna holdt minnetale i kirka. Det var veldig fint. Ellers har vel stort sett enten vært med presten sine minneord, eller at presten i tillegg leser opp minneord skrevet av familien.

Jeg holdt minneord i min fars begravelse. Det føltes riktig og viktig for meg, og jeg er glad for at jeg gjorde det. Det var ingen av de andre i familien som var i stand til å si noen ord, og det er det full forståelse for. 

Jeg tror ikke det er slik st noen forventer at du holder minneord. Tvert i mot. Og ingen kommer til å tenke at tale eller ei sier noe om hvor glad du var i moren din. Normalen er nok heller at sorgen for mange er så stor og overveldende at det er vanskelig å finne ordene, og ikke minst fremsette de foran mange i en slik stund.

Gjør det du føler er riktig og som du har overskudd til ❤️