Trenger råd ang dritnegativ venn

[AnonymBruker]

Jeg er bestevenn med en dame i begynnelsen av 30årene. 

Vi har vært naboer og venner i ca 3 år. I perioder ser vi hverandre hver dag. Noen ganger flere ganger pr dag. Når vi har det gøy sammen er det veldig gøy, mye kjærlighet og latter.  Problemet er at jeg synes hun har kommet inn i en negativ spiral.  Hun klager enormt mye, om stort og smått, ser det verste er omtrent hver situasjon og klager stadig over sitt eget liv men fortsetter hver dag å gjøre det samme valgene som hun igjen klager over senere. 

Hun har opplevd noe vondt i livet men helt fanget av disse årene. Hun er jo tydelig deprimert (og medisinert) men nå baserer vennskapet vårt på massiv mengde klaging og ingen genuint prøving på å forandre noe. Litt sånn offer i eget liv.  

 

Jeg blir gal av negativitet og ønsker å snu dette før vi glir helt fra hverandre og føler jeg ikke kan ta det opp sånn uten å veie ordene mine nøye. 

 

Jeg vurderer å ta kontakt med en venninne av henne jeg har møtt flere ganger,  og bare spørre om råd hvordan jeg skal angripe dette. 

 

Hva ville du gjort? Ønsker ikke å såre henne, eller at vi ikke er venner mer. Men ønsker at hun skal kunne ha det bedre og kanskje droppe å ta alle små og store problemer som kommer.  

 

Hva gjør man med venner som har gått litt i offerrolle? 

Anonymkode: 482d3...943

[AnonymBruker]

Si det til henne. På en øm og godhjertet måte. Ikke kritiser, men forklar at det begynner å bli mye negativt og at du ikke tror det er bra, verken for henne, deg eller det gode vennskapet dere har. 

Ikke bland inn andre og snakk om henne, det kan slå fullstendig feil!

Anonymkode: a974a...8f8

[AnonymBruker]

Du høres ut som min nysgjerrige nabokjerring, trekk deg unna hvis du ikke kan forstå at mennesker blir ganske negative når livet stritter imot. 

Anonymkode: a1d11...fdf

[AnonymBruker]

Har hatt en slik venninne. Sa først på en veldig rolig og vennlig måte at jeg føler at samtalene våre av og til blir negative. Og jeg la til at det selvsagt kunne ha noe med at vi føler at vi kan snakke om alt til hverandre, og at når livet er vanskelig er det lett å ta det opp med en man vet tar i mot uten å dømme. Lot det bare være et hint uten noe anklage mot henne, men heller at det gjaldt begge. 
 

Etter en stund så følte jeg at det ikke hadde nytttet. Klaget over mann, barn, jobb. Alle er irriterende unntatt henne. Alt er slitsomt, alt er dyrt. Så tok jeg det opp igjen. Denne gangen mer direkte. Jeg sa at jeg kan bli ganske lei og at jeg ikke helt følte at vi hadde så mye positivt lenger. 
 

Etter dette har vi mistet all kontakt. Kan gå bort og si hei om jeg møter henne. Slå av en prat. Så kjenner jeg et stikk av anger. Tenker at hun er en ordentlig god og snill venninne. Og så, 5 minutter inn i samtalen så begynner hun å kritisere jobben eller noe annet. Og da kjenner jeg heldigvis på at det er lov til å savne henne, men at jeg har gjort det beste for meg selv. Jeg har ikke mange venninner å ta av, men jeg skal heller leve uten noen som gir så mye negativitet. 

Anonymkode: fbb2f...8fd

[AnonymBruker]

Jeg kan noen ganger komme inn i negative spiraler og da hjelper det veldig om den jeg snakker med er veldig positiv. Fordi, jeg ønsker ikke å være negativ så jeg tar det til meg. F.eks. kan jeg si at det er så kjedelig vær og da kan den jeg snakker med si, ja men imorgen er en ny dag, eller vi må ha kjedelig vær for å nyte dager med godvær.. veldig enkelt eksempel. Men altså noen som «kutter» min negativt med noe positivt. Det hjelper IKKE å holde med eller ikke si noe. «Nå skal vi ikke være så negative» er også en setning som fungerer på meg. 
Det beste er å prøve å 1. snu tankegangen, 2. være direkte. 
 

noe som også kan hjelpe for å få opp bevisstheten er å klage på mennesker som er negative. 😂 da kan du få opp bevisstheten hos den negative vennen om at det ikke er så gøy å være negativ. 

Anonymkode: d6294...b21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Du høres ut som min nysgjerrige nabokjerring, trekk deg unna hvis du ikke kan forstå at mennesker blir ganske negative når livet stritter imot. 

Anonymkode: a1d11...fdf

Men kjære vene,  det må jo finnes en grense. En ting er å være lei seg for problemer som dukker opp i livet man ikke har noe kontroll over men å stadig velge det samme som igjen er årsaken til klaging er jo bare irriterende.  Personene kan forandre ting om de gadd. Fks klage på å ha lite penger, men ha vilt forbruk på klær,negler og alkohol.  Sånne eksempler er det ikke synd på personen. Ekte livskriser er noe helt annet og selvfølgelig lov

Anonymkode: 482d3...943