Jeg liker ikke mammaen min

[AnonymBruker]

Jeg har skjemmet meg over min mor helt siden jeg var 6 år gammel. Husker helt tydelig da det startet. 

Hun har helt tydelige narsissistiske trekk uten at jeg skal gå inn i detaljene. Brøt med henne for over ti år siden og har aldri sett meg tilbake. Det var det beste for meg. Skulle helt klart gjort det tidligere. 

Anonymkode: f22d2...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Hvordan forholder man seg nøytral? 😅 Jeg prøver, men det er så vanskelig. 

Ts

Anonymkode: a74f7...c1f

Jatter med uten å være direkte enig når noe blir sagt, ser på det hele som et lite teater i stedet for å ta til meg meninger og følelser som dukker opp. Det er en treningssak og det hjelper i all hovedsak om man ikke sees for ofte. 

Anonymkode: 5084b...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jatter med uten å være direkte enig når noe blir sagt, ser på det hele som et lite teater i stedet for å ta til meg meninger og følelser som dukker opp. Det er en treningssak og det hjelper i all hovedsak om man ikke sees for ofte. 

Anonymkode: 5084b...47b

Ja enig, og fortell minimalt og deg selv til vedkommende. Fokusér på den andre personen og deres liv. Svar kort om deg selv, etc.

Anonymkode: b03a9...8d5

[AnonymBruker]

Jeg har en lignende mamma, alltid følt at hun ikke har brydd seg og er veldig spesiell. Sier ting som er helt merkelig, snakker stygt om alt og alle, og kommenterer utseende til folkk negativt, spesielt kropp. Jeg har funnet meg i mye i alle år, . Men nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke gidder mere. Hun kan beskylde folk, og snakker stygt om den ene den ene dagen , så den andre osv. Utrolig slitsomt. Det gir meg ikke noe mere å ha hun i livet mitt, og barna mine har sett hvordan hun har vært i alle år. Så jeg har kuttet kontakt og blokkert henne. Og det gjør meg ingenting. Har tenkt på det i flere år, men hele tiden tenkt hun er jo moren min. Men en skal ikke måtte tåle alt fra familie uansett, så nok er nok. Jeg har mye annen fin familie, venner og mann og barn som står meg veldig nært og som jeg føler meg vel sammen med. Livet er for kort og  moren min  vil aldri komme til å endre seg, det ligger i personligheten deres. Så glad jeg kuttet ut

Anonymkode: e14fb...870

[Bazzle]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2024 den 0.06):

Dette er en svært sår og krevende situasjon, og det er forståelig at du ønsker å dele tankene dine. Her er noen refleksjoner og råd:

1. Validere følelsene dine: Det er viktig å anerkjenne at dine følelser er ekte og gyldige. Mange som har vokst opp med emosjonelt umodne foreldre, opplever lignende følelser av frustrasjon og sårhet. Å bli sett og bekreftet av søsknene dine kan være en viktig støtte i denne prosessen.

2. Grenser er nøkkelen: Når man har en forelder som stadig utfordrer ens emosjonelle velvære, blir det viktig å sette klare grenser. Dette kan handle om å begrense kontakt, unngå bestemte temaer, eller være tydelig på hva du vil og ikke vil akseptere.

3. Lavere forventninger: Det er vondt, men noen ganger nødvendig, å akseptere at du kanskje aldri får det forholdet du ønsker. Dette betyr ikke at du gir opp, men at du justerer forventningene for å beskytte deg selv følelsesmessig.

4. Fokus på deg selv og barna dine: Når hennes oppførsel går utover barnebarna, er det viktig å sette dem først. Hvis hun ikke kan oppfylle løfter eller oppføre seg stabilt, kan du minimere situasjoner hvor barna blir skuffet.

5. Søk støtte: Å snakke med andre som har lignende erfaringer, eller en terapeut som er kjent med utfordringer rundt emosjonelt umodne foreldre, kan være veldig hjelpsomt. De kan gi deg verktøy til å navigere forholdet med henne på en måte som ivaretar din psykiske helse.

6. Forsoning med forskjellene: Det er tøft å akseptere at forholdet kanskje aldri blir det du ønsker, men det kan gi deg fred å vite at du har gjort det du kan. Fokusér på hva du kan kontrollere – din egen reaksjon, dine grenser, og hvordan du bygger ditt liv.

Du er ikke alene i dette, og det finnes hjelp og ressurser som kan støtte deg i å takle utfordringene med en slik forelder. Å erkjenne situasjonen, slik du gjør her, er et stort og viktig første steg.

 

 

Anonymkode: 43058...83b

https://www.zerogpt.com/?r=gwords&gad_source=1&gclid=Cj0KCQiAx9q6BhCDARIsACwUxu652qVKaPRa_jByd3TKVIjXNl9AnWavgbIpbcVQ2thn6bOd0mcgjfYaAkNSEALw_wcB

Lim inn teksten til vedkommende. 

 

 

Endret 15. desember 2024 av Bazzle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en lignende mamma, alltid følt at hun ikke har brydd seg og er veldig spesiell. Sier ting som er helt merkelig, snakker stygt om alt og alle, og kommenterer utseende til folkk negativt, spesielt kropp. Jeg har funnet meg i mye i alle år, . Men nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke gidder mere. Hun kan beskylde folk, og snakker stygt om den ene den ene dagen , så den andre osv. Utrolig slitsomt. Det gir meg ikke noe mere å ha hun i livet mitt, og barna mine har sett hvordan hun har vært i alle år. Så jeg har kuttet kontakt og blokkert henne. Og det gjør meg ingenting. Har tenkt på det i flere år, men hele tiden tenkt hun er jo moren min. Men en skal ikke måtte tåle alt fra familie uansett, så nok er nok. Jeg har mye annen fin familie, venner og mann og barn som står meg veldig nært og som jeg føler meg vel sammen med. Livet er for kort og  moren min  vil aldri komme til å endre seg, det ligger i personligheten deres. Så glad jeg kuttet ut

Anonymkode: e14fb...870

Det gjør min mamma også. Hun har alltid noe stygt å si om andre, og spesielt da utseende. Mens hun selv har et veldig opphøyet syn på hvordan hun selv ser ut. Hun er veldig opptatt av kropp og vekt, og det har hun vært helt siden jeg var liten. Har derfor (blant annet) slitt med spiseforstyrrelser siden tenårene. Både underspising, men også overspising. Nå er jeg endelig stabil og har et noenlunde normalt forhold til mat. Men mamma tror (fordi dette tydeligvis er noe hun setter som veldig viktig når det kommer til verdien hun ser i mennesker) at hun selv er kjempeslank og bruker størrelse s/xs, og alle andre må ta seg sammen fordi de er tykke. I realiteten bruker hun str L. Ingenting galt i det altså, men det sier bare noe om det forvridde synet hun har på seg selv. Hun ble sjokkert over at en genser hun hadde ikke passet meg. Jeg ER faktisk en størrelse S. Da fikk jeg unødvendige kommentarer på kroppen min, ala "det er ikke sånn ut, at du bruker S akkurat". En bagatell i det store bildet, men likevel et eksempel på hvordan hun behandler de rundt seg. 

Ts

Anonymkode: a74f7...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jatter med uten å være direkte enig når noe blir sagt, ser på det hele som et lite teater i stedet for å ta til meg meninger og følelser som dukker opp. Det er en treningssak og det hjelper i all hovedsak om man ikke sees for ofte. 

Anonymkode: 5084b...47b

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja enig, og fortell minimalt og deg selv til vedkommende. Fokusér på den andre personen og deres liv. Svar kort om deg selv, etc.

Anonymkode: b03a9...8d5

Takk for tilbakemelding, skal trene på dette. 

Ts

Anonymkode: a74f7...c1f

[AnonymBruker]

Kjenner meg mye igjen her. Har også en mor med narcissitske trekk, hun baksnakker andre mye, særlig på kropp, det er aldri noe galt med henne, jeg kan ikke huske å ha hørt henne si unnskyld, hun sier da heller. "Da opplevde vi det ulikt!" eller lignende.
Folk tror hun er varm og kjærlig, hun er flink til å gi oppmerksomhet til folk litt utenfor nærmeste krets, men innad i familien er hun ekstremt dominerende. Jeg har også lært meg til å jatte mye med, og ikke ta opp kampen eller håpe på noe mer enn det vi har.
Det hjelper litt å ikke håpe lenger.

Anonymkode: a9d9b...961

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Kjenner meg mye igjen her. Har også en mor med narcissitske trekk, hun baksnakker andre mye, særlig på kropp, det er aldri noe galt med henne, jeg kan ikke huske å ha hørt henne si unnskyld, hun sier da heller. "Da opplevde vi det ulikt!" eller lignende.
Folk tror hun er varm og kjærlig, hun er flink til å gi oppmerksomhet til folk litt utenfor nærmeste krets, men innad i familien er hun ekstremt dominerende. Jeg har også lært meg til å jatte mye med, og ikke ta opp kampen eller håpe på noe mer enn det vi har.
Det hjelper litt å ikke håpe lenger.

Anonymkode: a9d9b...961

Her satte du ord på mye. Dominerende og sier aldri unnskyld. Aldri. Ikke engang når hun beskylder folk for ting de beviselig ikke har gjort eller sagt. Og så sier hun ting selv som hun i ettertid nekter for å ha sagt. Det er voldsomt irriterende, men har lært meg at det ikke nytter å krangle med henne. Da reiser hun meg til helvete. Som hun senere påstår aldri har skjedd, selvsagt.

Ts

Anonymkode: a74f7...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2024 den 21.50):

 

Takk for tilbakemelding, skal trene på dette. 

Ts

Anonymkode: a74f7...c1f

Lykke til 🩷

Sender ts og andre i tråden en klem 🫂 

Anonymkode: b03a9...8d5