Jeg liker ikke mammaen min

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg forventer av dette innlegget annet enn å bare få skrevet ned noen tanker.

Jeg liker ikke mammaen min. Helt siden jeg var liten, har det alltid vært en distanse der. Vi kommer ikke overens, har aldri gjort det. Vi er veldig forskjellige. Alt fra ulik humor til ulikt syn på verden. Hun er god på å love ting, men så trekker hun seg i siste liten. Jeg har lært meg å aldri forvente noe, men når det begynner å gå utover barnebarna gang på gang, er det vondt. Hennes problemer er alltid større enn alle andres, og hun prøver alltid å umyndiggjøre andres problemer, mens hun samtidig skal dramatisere sine egne enda mer. Hun tåler ingenting, og man vet ikke hva man "får" fra dag til dag. En dag kan hun være blid og hyggelig, neste dag er hun er uvær som ingen vet hvor kommer fra. Jeg er ikke den eneste i familien som ser dette, pappas familie ser det tydelig. Og mine søsken ser det også. Men det er stort sett jeg som får den verste støyten, jeg er eldst. Når jeg snakker med mine søsken, sier de at de har sett forskjellsbehandlingen jeg fikk da vi var små. Godt at de validerer det, men vondt at det har vært sånn, og enda er sånn. Hun er ekspert på å få folk til å få dårlig samvittighet, og det for ting som ikke engang er andres feil. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold til henne, men det går ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å forsone meg med at vi er så forskjellige. Er det noen som har erfaring med emosjonelt umodne foreldre? Hvordan takler man dem?

K35

Anonymkode: a74f7...c1f