Si unnskyld til mamma for noe jeg sa for mange år siden?

[Ingridwf]

Hei, kjære dere ❤️

Dette spørsmålet går egentlig ut til dere damer med voksne barn. Jeg er 27 år gammel, og husker at jeg sa noe stygt til mamma under en krangel en gang da jeg var yngre. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg var tenåring. Jeg husker at hun ble veldig såret. Det har aldri blitt nevnt i ettertid og vi har et fint forhold idag. Synes dere at jeg burde si unnskyld? Hadde dere satt pris på det, eller tror dere at det er glemt og burde forbli glemt?

Vil gjerne høre deres tanker rundt dette. På forhånd takk for refleksjon 😊

 

 

Endret 12. desember 2024 av Ingridwf

[HMK]

Hvis du har noe igjen for det må du jo gjerne si unnskyld, men for hennes del er det nok glemt for lengst. Man tåler mye fra egne unger, er min erfaring i alle fall. Spesielt når de er hjernedøde tenåringer. 

Ungene våre har lirt av seg ett og annet opp igjennom tidene. Eldste er 29, yngste er 10, og så er det 5 stykker imellom der. Jeg bærer ikke nag for noe de har sagt eller gjort noensinne. 

[AnonymBruker]

Det skader ikke å si unnskyld. Det viser jo storsinn og at du faktisk vet at det du sa også såret og at du vet at du har gjort det. Det vil sikkert gjøre forholdet dere enda bedre. Om du ønsker å si unnskyld, så gjør du det. Det er jo ikke noe å lure på en gang.

Anonymkode: 34634...ef2

[AnonymBruker]

Gjør det, så får du sjelefred.

Anonymkode: ecdb0...879

[AnonymBruker]

Jeg har selv bedt om unnskyldning for. oppførsel i tenårene og sagt at jeg har mye større forståelse for regler og grensesetting nå som jeg har egne barn. Mamma satte pris på unnskyldningen. Det kommer sikkert din mor også til å gjøre. 

Anonymkode: 9adc9...76a

[AnonymBruker]

HMK skrev (5 timer siden):

Hvis du har noe igjen for det må du jo gjerne si unnskyld, men for hennes del er det nok glemt for lengst. Man tåler mye fra egne unger, er min erfaring i alle fall. Spesielt når de er hjernedøde tenåringer. 

Ungene våre har lirt av seg ett og annet opp igjennom tidene. Eldste er 29, yngste er 10, og så er det 5 stykker imellom der. Jeg bærer ikke nag for noe de har sagt eller gjort noensinne. 

Glemt er det nok ikke, men tilgitt. 

TS, synes helt klart du kan ta det opp ❤️ 

Anonymkode: 5c16c...aac

[AnonymBruker]

Jeg tenker at din mor blir stolt over at du er så voksen at du klarer å innse dine feil og si unnskyld for dem. Det viser at du har et godt hjerte og er det en mor blir aller mest glad for. Det sagt, så tror jeg nok hun har akseptert det som skjedde og gått videre, og hun er nok like glad i deg uansett.  De fleste sier ting de ikke egentlig mener når de er tenåringer, og det tar man som mor høyde for.

Anonymkode: 6eb73...6dc

[Mezzosoprena]

Vet du? Siden du selv tenker på dette nå, så er rådet fra meg at du faktisk sier unnskyld for det. 

For moren din vil det bare være en bonus at du gjør dette, at du nå innser at det du sa såret henne - selv ville jeg aldri ha gått å båret på en ting en tenåring sa under en krangel for mange år siden. Jeg vet akkurat hvordan tenåringen er ❤️ 

[AnonymBruker]

Ingridwf skrev (6 timer siden):

Hei, kjære dere ❤️

Dette spørsmålet går egentlig ut til dere damer med voksne barn. Jeg er 27 år gammel, og husker at jeg sa noe stygt til mamma under en krangel en gang da jeg var yngre. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg var tenåring. Jeg husker at hun ble veldig såret. Det har aldri blitt nevnt i ettertid og vi har et fint forhold idag. Synes dere at jeg burde si unnskyld? Hadde dere satt pris på det, eller tror dere at det er glemt og burde forbli glemt?

Vil gjerne høre deres tanker rundt dette. På forhånd takk for refleksjon 😊

 

 

Womp womp

Anonymkode: 8dc9b...a7a

[AnonymBruker]

Hun har nok glemt det, om du velger å si unnskyld så hjelper det nok mest på samvittigheten din🥰

Anonymkode: a3f46...6a1

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg du burde si unnskyld for. Først og fremst for at du skal få roet egne tanker og få klarnet din egen samvittighet. Jeg tror i tillegg moren din kommer til å sette pris på det og kanskje også bli stolt for at hun har oppdratt et empatisk og godt menneske med selvinnsikt i egne feil. Mest sannsynlig er det noe hun ikke bærer noe nag for i dag, men da kommer hun jo bare til å trygge deg på det. Jeg har selv et barn som har hatt mange utfordringer, og som har gjort og sagt mye stygt til meg i oppveksten. Nå tar hun selv initiativ til å snakke om dette og viser stor innsikt i at jeg bare ville hennes beste. Det er utrolig godt for meg å høre, selv om jeg selvfølgelig har tilgitt henne for det for lengst.

Anonymkode: 9c3f8...af2

[Phoenix Heart]

Om det plager deg, så syns jeg du skal gjøre det. Går nok bra, lykke til ❤️