Noen som har kuttet søsken her?

[AnonymBruker]

Har aldri hatt noe nært forhold til søsteren min, vi er veldig ulike og går dårlig overens. Det har alltid vært sånn, hun har vært favorisert av moren vår fra vi vokste opp og dessverre føler jeg hun ble opplært til å hakke på meg. Har aldri kunnet betro meg til henne f.eks for da har hun alltid gått rett videre med det til moren min. 
 

Med årene har hun blitt verre, hun er i likhet med moren min veldig opptatt av penger og fasade. Hun elsker å gni inn at hun har bedre råd enn meg. 
Hvis hun har vært på utenlandsreise og det er familiemiddag så kjøper hun alltid med noe til foreldrene mine, men aldri til meg. Det føles som en veldig bevisst handling. 
 

Det siste året har jeg slitt med depresjon, noe hun vet og dessverre har hun blitt ekstra på hugget siden det. Jeg har tatt rådet jeg har fått i terapi om å omgås henne så sjelden som mulig, men det virker som det bare gjør at hun blir verre når jeg møter henne igjen. Rådet i terapi er nå å kutte henne helt ut, men dette er ikke så enkelt siden foreldre stadig maser om at jeg burde være mer med henne og forsvarer oppførselen hennes.

Sist jeg så henne var i familieselskap hvor det samtidig var feiring av bursdagen min som var dagen etterpå ( jeg sa til foreldrene mine at jeg ikke trenger feiring, men moren min ville lage kake ). Minst 3 ganger sa søsteren min med et smil at idag skulle hun ikke være spydig. Vi var flere der, men jeg tenkte i mitt stille sinn om det var meg hun tenkte på. Som vanlig var jeg heller ikke i form denne dagen ( hadde så kraftig hodepine at jeg måtte kaste opp ) og dette er også typisk når jeg møter henne. Hun begynte etterhvert å spørre om jeg kunne være sjåføren hennes når hun skulle på julebord og dette ønsker jeg overhodet ikke, men igjen opplevde jeg at familie som satt der maste om at det kunne jeg vel gjøre. Hun skulle betale, men til en lav sum, noe som også er bevisst. 
Først etter å ha sagt ja til noe jeg bare følte meg presset til så sier hun: 

«Nå må jeg ikke være spydig så jeg mister sjåføren min». 
Jeg sitter alltid alene i dette, forsvarer jeg meg så backer ingen meg av dem i familien hun oppfører seg slik foran. Det blir bare snudd om til at jeg er sårbar, ikke tåler en spøk osv. Men hvis man svarer henne med samme mynt derimot så blir det noe annet og da backer familien henne.

Jeg er bare så sliten av det her og føler jeg er dømt til å være en evig hakkekylling siden jeg føler meg tvunget til å være med henne siden vi er i familie.

Man skulle tro vi er tenåringer, men vi er dessverre 37 og 40.. ( hun eldst ). 

Anonymkode: efbc8...662

[Lorieen]

Kuttet ut mine tre søsken i henholdsvis 2009, 2011 og 2022. Aldri angret en dag. En psykisk ustabil, en narcissist og en incel. Fin gjeng - har mange ganger lurt på om jeg ble forbytta på sjukehuset.  
 

Ligner ingen av foreldrene eller søsknene mine av utseeende og ikke i personlighet heller. Har overhodet ingen kontakt med foreldre eller søsken og tenker egentlig aldri over at de finnes. 

[AnonymBruker]

Du har skrevet hundre ganger om samme problem, og du følger aldri rådene folk gir deg. Hører heller ikke på psykologen din. Klipp navlestrengen og slutt å spille folks tid. 

Anonymkode: 7247a...ead

[Kålrota]

Jeg har veldig lite kontakt med dem, kun overfladisk. Det går helt fint, det verste var i årene hvor jeg desperat forsøkte å få til en relasjon. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du har skrevet hundre ganger om samme problem, og du følger aldri rådene folk gir deg. Hører heller ikke på psykologen din. Klipp navlestrengen og slutt å spille folks tid. 

Anonymkode: 7247a...ead

Nettopp. Trådstarter har ingen intensjon om å kutte søsteren, er bare babbel om det samme hele tiden.

For oss som faktisk har kuttet familiemedlemmer, så vet vi at det handler om en lang prosess, der man til slutt vet hva det riktige svaret er. For å si det sånn; har ikke angret et sekund på min avgjørelse. 

Anonymkode: e9508...083

[Carrot]

jeg tror ikke jeg har fått med meg at det har vært mange tråder om dette så jeg går ut fra at dette er din første og svarer deretter. 

Du er ansvarlig for at du har det bra, hvis det betyr å ha mindre kontaktmed mor og søster så lag deg rom for dette, det er ingen som bestemmer over et voksent menneske men et menneske oppfører seg voksent, det vil si at man ikke bare gohster andre men man sier "jeg trenger at vi har mindre kontakt da jeg opplever relasjonen vår som elendig" ferdig - ikke behov for mer forklaring, ikke noe "det er din feil" eller andre former for bebreidelser, forklaringer osv bare "jeg trenger dette" 

Endret 12. desember 2024 av Carrot

[AnonymBruker]

Lær deg å være spydig selv. Når søster sier at "Nå må jeg ikke være spydig så jeg ikke mister sjåføren min" - da sier du "uups! der mista du sjåføren din!" 

Lær deg å svare tilbake. Det vil forvirre både deg selv, søster og foreldre. Det vil uansett gjøre noe med relasjonene. Mulig det blir lettere å bryte med dem, mulig dere kan ha en relasjon som er mer jevnbyrdig. Mulig du da lettere kan avgrense kontakten dersom du fortsatt skal ha kontakt. 

Pønsk ut noen strofer på forhånd. Se for deg hva som kan skje, hva som kan bli sagt. Stålsett deg. Vær mindre tilgjengelig for kommentarer fra alle mulige kanter. Ikke føl deg forpliktet til lange forklaringer og unnskyldninger. "Det blir slik denne gangen" er grunn og forklaring god nok. "Nå ble det litt mye her, så jeg sier takk for i dag" går helt fint an å si. 

Anonymkode: 1981e...551

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut min søster, med den årsak at hun alltid ender opp med å aggressivt angripe meg. Ikke fysisk men hun kjefter i et sett og behandler meg som umyndig. 

Vi kan ha det moro en stund, men til slutt får jeg en skyllebøtte. Så blir jeg anklaget for alt mulig. Jeg takler ikke å stadig bli gjenstand for hennes bedrevitenhet og aggresjon. Rett som det er kuttet vi ut hverandre. 

Å kutte ut var ikke en prosess, var bare å ikke snakke mer. Enkelt. 

Anonymkode: 8f3bb...81c