Er det vanskeligere å gå ut av et forhold når man egentlig har det komfortabelt med bolig og økonomi?

[AnonymBruker]

Jeg har to kompiser på rundt 50 år, der den ene har vært gift i 10 år og er barnløs, og den andre har vært gift i 25 år og har to voksne barn.

Begge to forteller meg at de nesten aldri gjør noe sammen med konen utenom å dra en uke til Syden, men selv der suller de rundt hver for seg på dagtid og møtes om kvelden.

Livet er greit så lenge de får seg et nummer en gang iblandt, og økonomien er grei så lenge de er to som bidrar og livet er da forutsigbart.

Den ene sier at hvis det kommer forbi noe bedre så kan det  hende han bryter ut og hopper på, men foreløbig er ting helt greit.

Han orker ikke å ende opp i en leilighet for seg selv, få dårligere økonomi og ikke se ungene daglig.

Kompisen som er barnløs har venner og venninner som han er med i fritiden sin som konen aldri har møtt, og jeg er en av disse venninnene, men det er bare vennskap mellom oss.

Jeg synes likevel at det er rart at han Ikke inviterer meg hjem til han og konen.

Jeg tror han bare har størknet i forholdet og har det greit nok, og ikke ha behov for noe mer spenning.

Har mange voksne det slik?

Anonymkode: 78883...424

[AnonymBruker]

Forholdet er dødt, barna bor hjemme og er store. Hvis jeg flytter så mister jeg minst 50% av tida med dem de siste årene.

Anonymkode: 274bb...0c4

[AnonymBruker]

Mange har det sånn. 
spesielt de som har barn sammen, eier ting sammen, og har livene sine godt surret i hverandre. Ganske grusomt.

Anonymkode: 13311...fb4

[Hundejente]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange har det sånn. 
spesielt de som har barn sammen, eier ting sammen, og har livene sine godt surret i hverandre. Ganske grusomt.

Anonymkode: 13311...fb4

det er jo ikke grusomt hvis man synes det er helt greit. og det tror jeg det er en god del som synes, i hvert fall hvis alternativet ikke er så veldig mye bedre, nemlig å være singel, men å ha dårligere råd, ikke se barna like mye, miste nettverk og bonusfamilie, kanskje føle seg alene etc etc. man vet jo aldri hvordan det blir etterpå.

 

jeg var av dem som gikk, og har det mye bedre nå, men jeg kan forstå at andre velger å bli og er tilfreds med det.

[mebeforeyou]

Vet dessverre om altfor mange. De er ikke fornøyde, men får ikke tatt valget med å gå. Både barnløse og med voksne barn. Blir kun fordi det er forutsigbart, romsligere økonomi, og det har blitt en vane. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har to kompiser på rundt 50 år, der den ene har vært gift i 10 år og er barnløs, og den andre har vært gift i 25 år og har to voksne barn.

Begge to forteller meg at de nesten aldri gjør noe sammen med konen utenom å dra en uke til Syden, men selv der suller de rundt hver for seg på dagtid og møtes om kvelden.

Livet er greit så lenge de får seg et nummer en gang iblandt, og økonomien er grei så lenge de er to som bidrar og livet er da forutsigbart.

Den ene sier at hvis det kommer forbi noe bedre så kan det  hende han bryter ut og hopper på, men foreløbig er ting helt greit.

Han orker ikke å ende opp i en leilighet for seg selv, få dårligere økonomi og ikke se ungene daglig.

Kompisen som er barnløs har venner og venninner som han er med i fritiden sin som konen aldri har møtt, og jeg er en av disse venninnene, men det er bare vennskap mellom oss.

Jeg synes likevel at det er rart at han Ikke inviterer meg hjem til han og konen.

Jeg tror han bare har størknet i forholdet og har det greit nok, og ikke ha behov for noe mer spenning.

Har mange voksne det slik?

Anonymkode: 78883...424

Som en av de så godt sier, hvis noen bedre dukker opp. De har det så godt som de kan. Og derfor blir. Derfor blir vi alle i forhold.  Og veldig mange har det helt greit og bare liker å klage

Anonymkode: 71452...f97

[AnonymBruker]

mebeforeyou skrev (2 minutter siden):

Vet dessverre om altfor mange. De er ikke fornøyde, men får ikke tatt valget med å gå. Både barnløse og med voksne barn. Blir kun fordi det er forutsigbart, romsligere økonomi, og det har blitt en vane. 
 

Ja og så er man jo glad i hverandre også da!

Et godt samliv er ikke å flyte på en rosa sky i alle år. Folk må virkelig slutte å forestille seg at gresset alltid er grønnere på andre siden, og heller være takknemlig for partneren sin som de har vært med i tykkt og tynt! Ja det er kjedelig til tider, ja man går lei hverandre innimellom, det er helt normalt. Men gresset blir grønt der du vanner det, husk alltid det!

Hvis vi heller prøver å vise at vi setter pris på hverandre i hverdagen så vil kjærligheten blomstre igjen. Men folk orker jo ikke det i dag, da det jo er et helt tinder-hav av "bedre" valg der ute.. 

Anonymkode: 9a589...e2c

[mebeforeyou]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja og så er man jo glad i hverandre også da!

Et godt samliv er ikke å flyte på en rosa sky i alle år. Folk må virkelig slutte å forestille seg at gresset alltid er grønnere på andre siden, og heller være takknemlig for partneren sin som de har vært med i tykkt og tynt! Ja det er kjedelig til tider, ja man går lei hverandre innimellom, det er helt normalt. Men gresset blir grønt der du vanner det, husk alltid det!

Hvis vi heller prøver å vise at vi setter pris på hverandre i hverdagen så vil kjærligheten blomstre igjen. Men folk orker jo ikke det i dag, da det jo er et helt tinder-hav av "bedre" valg der ute.. 

Anonymkode: 9a589...e2c

Ja, men så handler det til slutt om hvor mye en skal gå på kompromiss med en selv til slutt. Når en ender med å miste seg selv eller kompensere undertrykte følelser med usunne valg. Da hjelper ikke å bare være glad i partneren. 

 

 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Han orker ikke å ende opp i en leilighet for seg selv, få dårligere økonomi og ikke se ungene daglig.

Hvis han ser de voksne barna han har i dag daglig, så har de et særdeles nært forhold. Da kommer han vel sannsynligvis til å se dem masse framover uansett. Hvorfor er det så viktig for han å se voksne barn daglig?

Og å bo i leilighet for seg selv er jo vanligvis det man ønsker når man mistrives i forholdet man er i. 

Kan det være at de bare tutrer til deg fordi de er sånne typer som koser seg med klaging? Det høres jo ikke ut som de har det så ille sånn egentlig.

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (3 timer siden):

Hvis han ser de voksne barna han har i dag daglig, så har de et særdeles nært forhold. Da kommer han vel sannsynligvis til å se dem masse framover uansett. Hvorfor er det så viktig for han å se voksne barn daglig?

Og å bo i leilighet for seg selv er jo vanligvis det man ønsker når man mistrives i forholdet man er i. 

Kan det være at de bare tutrer til deg fordi de er sånne typer som koser seg med klaging? Det høres jo ikke ut som de har det så ille sånn egentlig.

Det ene barnet bor hjemme mens det studerer og det andre bor i kollektiv, men er mer hjemme hos foreldrene enn i kollektivet.

Ts

Anonymkode: 78883...424

[Irak]

mebeforeyou skrev (19 timer siden):

Ja, men så handler det til slutt om hvor mye en skal gå på kompromiss med en selv til slutt. Når en ender med å miste seg selv eller kompensere undertrykte følelser med usunne valg. Da hjelper ikke å bare være glad i partneren. 

 

 

Å gå på akkord med seg selv er ikke bra. Så bra du er bevisst på hva det kan gjøre. 

[AnonymBruker]

Hus og barn holder folk sammen, det er sånn det må være også. Det skal koste litt å gå når en har investert i familie og bolig sammen, det er ikke helt som i tenårene og studietid der en sier farvel om en bedre dukker opp eller det er litt kjedelig.

Og godt er det, stabile familieforhold gjør at mennesker tåler bedre sykdom, arbeidsløshet, dødsfall og andre kriser som de fleste av oss vil treffe på gjennom livet.

Anonymkode: d9a35...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hus og barn holder folk sammen, det er sånn det må være også. Det skal koste litt å gå når en har investert i familie og bolig sammen, det er ikke helt som i tenårene og studietid der en sier farvel om en bedre dukker opp eller det er litt kjedelig.

Og godt er det, stabile familieforhold gjør at mennesker tåler bedre sykdom, arbeidsløshet, dødsfall og andre kriser som de fleste av oss vil treffe på gjennom livet.

Anonymkode: d9a35...fd8

Karma!

Anonymkode: 7eecb...6ff