hva synes dere er det beste for barna her? Jeg klarer ikke og tenke klart og sliter fortsatt pga mannen forlot meg for en annen

[AnonymBruker]

Dette skjedde i Jul i fjor, og gjør fortsatt SÅ vondt, Det kom ganske ut av det ble for min del, det virket som begge trivdes i forholdet,men så feil kan man ta.

Jeg fant ut 2 måneder etterpå. at hun ventet barn ,så derfor han dro, nå er denne babyen snart 6mnd, er jo ikke babyen sin feil, men dette gjør så innmari vondt.

Barna våre er 13,5 år,12  årog snart 6  år ( nyttårsaften ), og de er hos far kun i ferier da ,han bor et stykke unna og barna på jo på skolen, er ca 2 timer unna og blir for langt vekk.

Nå skal de flytte nærmere både fordi far ønsker 50/50 og fordi han vil betale mindre bidrag,men jeg vet ikke om dette er best for barna mine, de 2 største er veldig hjemmekjær, han på snart 6 kunne sikkert bodd fast hos pappa da han er veldig glad i pappan sin,men hvordan skal jeg fikse dette? skal jeg spørre barna hva de ønsker eller bare la faren få viljen sin ? han er en fantastisk pappa

Anonymkode: 70af3...cce

[AnonymBruker]

De to eldste er gamle nok til å bestemme selv. 

Anonymkode: d2335...810

[monican94]

barna har rett til å bli hørt (ikke bestemme, men rett til å bli hørt og skal tillegges stor vekt det de mener. 

Så selvsagt skal du spørre de. 

[AnonymBruker]

Spørre barna hva de ønsker? Virker som du går rundt og håper at de skal svare at "nei, vi vil bare være hos deg mamma"?

Dersom han er en fantastisk pappa som du selv skriver, er det jo ingen grunn til at de ikke skal få omgås sin egen far 50/50 som vanlig. Det er jo bare positivt at han flytter nærmere da.

Har barna uttrykt noe om situasjonen på egenhånd?

Anonymkode: f5904...3bd

[AnonymBruker]

Klart det er vondt og jeg skjønner aversjonen din. Her er tilliten brutt. 

Det må du likevel legge bort nå. For du sier at han er en fantastisk pappa og da bør han jo fortsatt være en del av oppveksten deres. 

De to eldste bestemmer stort sett selv tenker jeg.  Så ville jeg prøvd 50/50 dersom det er praktisk mulig med den yngste. Ellers mener jeg at man bør holde barna der hvor de allerede har nettverk og skole uansett om det er mor eller far som bor der. 

Det er barna som er viktigst oppi alt dette. 

Anonymkode: fb132...a88

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

Jeg har ikke nevnt dette for barna ennå at pappa ,bonusmor og lillebror skal flytte nærmere, dette ville faren velge selv.

Nei de må gjerne være hos pappan 50/50 om de ønsker det,men de har jo rett og komme med hva de tenker selv også

Anonymkode: 70af3...cce

[AnonymBruker]

faren ville fortelle selv skulle det det, ille sliten idag, så blir en del feil

Anonymkode: 70af3...cce

[AnonymBruker]

De to eldste kan bestemme selv. Det er ingen som kommer til å tvinge dem til far om de ikke vil. Ikke heller om ha  går til rettsak. 

Siden den yngste virker å ville være hos far hadde jeg gått for 50/50 der. 

Tror jeg også hadde oppmuntret de eldste til å ha samvær med far for deres egen skyld. Men dersom de ikke ønsker 50/50 så hadde jeg som mor latt dem få slippe. 

Det som kan bli vanskelig for dem dersom de ikke ønsker 50/50 er nok skyldfølelse ovenfor far. Spesielt hvis han spiller på det.

Anonymkode: 604c0...885

[AnonymBruker]

Spør barna. Du må legge til side egen bitterhet og sinne og fokusere på barnas beste, som er å ha et nært og godt forhold til far og at hans hjem er like mye hjem som ditt. Altfor mange foreldre, særlig mødre, lar et dårlig brudd gå utover forholdet mellom barna og far. 

Anonymkode: 8fef4...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Spør barna. Du må legge til side egen bitterhet og sinne og fokusere på barnas beste, som er å ha et nært og godt forhold til far og at hans hjem er like mye hjem som ditt. Altfor mange foreldre, særlig mødre, lar et dårlig brudd gå utover forholdet mellom barna og far. 

Anonymkode: 8fef4...764

Så du synes ikke at jeg bør føle sinne og bitterhet?

Anonymkode: 70af3...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så du synes ikke at jeg bør føle sinne og bitterhet?

Anonymkode: 70af3...cce

Jo.

Men tenk så jævlig for han og hu nye. Hun vet for alltid hvor lite mannen hun har fått barn med er til å stole på.

Så pass på å se fresh blid, glad og enkel å leve med ut hver gang det gjelder dem.

Så får hevnen din være at det nye forholdet vil slite, når hun nye får baby og TRE UNGER på kjøpet....

Anonymkode: c8f61...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så du synes ikke at jeg bør føle sinne og bitterhet?

Anonymkode: 70af3...cce

Du har all rett å føle på det, men overfor ungene bør du legge det til side og samarbeide. De eldste er store nok til å si meningen sin, å bli hørt. 

Anonymkode: d0d91...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så du synes ikke at jeg bør føle sinne og bitterhet?

Anonymkode: 70af3...cce

Hva gir det deg annet enn vonde følelser? Ved å henge på de vonde følelsene klarer du ikke å hele og komme deg videre. 

Jeg ville gjort alt for å gi slipp og konsentrert meg om barna og meg selv.

Jeg skilte meg fra en eks som drømte om å bli pappa og ytret så sterkt ønske at jeg som var litt 50/50 om jeg ville ha barn sa ja.

Gjett hvem som sitter som aleneforelder med foreldreansvar 🤷 Han viste seg å være en udugelig partner og far som selvfølgelig kom frem etter ungen ble født.

Jeg gadd ikke å bruke energi på å være bitter eller tenke på at han sviktet. Jeg fant lykken i meg selv, ungen blomstrer og far har ungen et par overnattinger i mnd. Minimal innsats og spør aldri om hvordan det går med barnet på skolen etc.

Møtte så drømmemannen og livet har aldri vært bedre♥️

Klarer du å akseptere at livet er uforutsigbart og utenfor din kontroll og heller konsentrerer deg om hva du kan gjøre i dag for å bli lykkelig fremfor å konstant se deg tilbake, så vil du få en helt annen livskvalitet.

Anonymkode: 3e4dc...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Så du synes ikke at jeg bør føle sinne og bitterhet?

Anonymkode: 70af3...cce

Selvsagt er du berettighet disse følelsene❤️ Det som menes er at du ikke må la disse følelsene styre handlingene og ordene dine fremover. 

Hverken du eller barna dine får det bedre om du lar sinne og bitterhet styre. Vi ønsker det beste for både deg og barna. 

Da må man ta a gode rasjonelle valg i en vanskelig situasjon. Du trenger jo ikke avgjøre alt nå som du er utslitt og i ubalanse. Dette må ikke bestemmes med en gang. 

Anonymkode: fb132...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jo.

Men tenk så jævlig for han og hu nye. Hun vet for alltid hvor lite mannen hun har fått barn med er til å stole på.

Så pass på å se fresh blid, glad og enkel å leve med ut hver gang det gjelder dem.

Så får hevnen din være at det nye forholdet vil slite, når hun nye får baby og TRE UNGER på kjøpet....

Anonymkode: c8f61...0ff

Dette. 
Du er den som kommer ‘best’ ut av dette. 

Du slipper å ha en utro jævel i hus. Hun vet jo hva han er i stand til å gjøre, for han gjorde det med henne mot seg. Du får ikke ekstra barn på kjøpet som du får i hus. 

Du skal leve ditt beste liv og kun se på han som far til deres felles barn. Dine negative følelser, de er hva de er. Forhåpentligvis går de over med tiden. Men husk at de ikke skal ha del i barnas ordninger. Der betyr de ikke noe. 

De to eldste velger selv hvilke ordning de ønsker. Mens den minste kan vel prøve en ordning med ‘vanlig samvær’ først også øke på slik at det blir en liten tilvenning over tid. Det kan bli brått å gå fra kun ferier til 50%, da både for barn og for de voksne (far og stemor tenker jeg spesielt på som også har baby i hus). 

Anonymkode: c64a8...5ef

[AnonymBruker]

Er han virkelig en fantastisk far når han flytter så langt unna sine tre barn..?

hvor nærme skal han flytte? Jeg tenker at dersom 50/50 skal fungere, så må han bo i samme skolekrets slik at barna kan beholde normaliteten i fritiden sin. Da kan de fremdeles gå mellom venner og aktiviteter.

Anonymkode: 199d9...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er han virkelig en fantastisk far når han flytter så langt unna sine tre barn..?

hvor nærme skal han flytte? Jeg tenker at dersom 50/50 skal fungere, så må han bo i samme skolekrets slik at barna kan beholde normaliteten i fritiden sin. Da kan de fremdeles gå mellom venner og aktiviteter.

Anonymkode: 199d9...36b

Stusset på det samme. Det virket da som han ikke hadde noe problemer med å flytte langt fra barna for tiden med de var ikke så viktig likevel.

Anonymkode: c9637...dcc

[Tufsla&Vifsla]

Fantastisk far? Som flytter ut og får ett nytt barn før det har gått et halvt år OG så langt at det kun er mulig med feriesamvær? 

Hva er flott med det? 

For meg er det en som svikter. Deg naturligvis, men du er voksen. Mye verre at han svikter barna. Jeg tipper at han ikke har brukt veldig mye tid på å forklare for iallfall de store barna hvorfor han MÅTTE flytte fra dem, men at den jobben har du måttet ta. Jeg tipper også at grunnen til at du er sliten nå, er at du er alenemor for tre stykker nærmest på heltid. Så igjen - en fantastisk far? 

Hvis det stemmer at far og ny familie skal flytte såpass nærme at barna kan være der mer, så er det sikkert greit nok. MEN - det er ingen grunn til at du bare skal si OK til hans forslag til samvær. For det er nemlig kun det det dreier seg om, et forslag. Og når du sier at det også er for å redusere bidraget så burde det poppe opp flere varselsflagg…. Uansett, som andre har sagt: de store barna skal høres og det skal legges stor vekt på hva de selv ønsker og mener. Det er ingen grunn til at bare fordi far nå har ombestemt seg så må deres liv bli snudd på hodet. Hva tilsier at om et nytt år har gått, så vil far flytte/endre igjen? Og hva tilsier at stemor syns det er greit å ha de store ungene der på halvtid, det er jo noe helt annet enn at de kun er der innimellom på besøk. 

Det er viktig at far ikke får muligheten til å manipulere barna slik at de tror at de - for at det skal være rettferdig mellom foreldrene - MÅ bo 50/50. Barn har sterk lojalitet til foreldrene og ofte en veldig sterk rettferdighetssans, som kan gå på bekostning av det barna egentlig ønsker. Har du mulighet til å la de snakke med en trygg voksen, som de tør si det de mener til? Forstår at det kan være vanskelig for deg, dessuten vil du også lett beskyldes for å manipulere barna. Men - det DU uansett skal gjøre er å tenke på hva du mener er det beste for barna. Det vet du bedre enn far, ettersom du faktisk har hatt omsorgen for dem over lang tid. Og jeg tipper at når han kunne reise fra de slik han gjorde, så har han heller ikke vært verdens mest tilstedeværende før bruddet heller. 

Og så må du legge bitterhet etc bak deg. Det ødelegger bare for deg selv. Fullt forståelig at ting er vanskelige følelsesmessig etc, men nå har det snart gått ett år, og da er det viktig for din egen del at du fokuserer framover og ikke bakover. Og for all del - ikke ha noen ambisjon om at dere voksne skal bli gode venner og blablabla. Tenk at det viktige er at forholdet dere imellom er nøytralt, du snakker naturligvis ikke stygt om dem til barna, men du trenger heller ikke framsnakke de. Far har sviktet deg på det groveste, (og barna!) ingen grunn til at du nå skylder ham å bli „bestis“ med han og den nye dama. Vær blid og nøytral når dere treffes, men det er helt unødvendig å leke big happy Family. 

Og masse lykke til og en klem, det ER tungt å stå i situasjonen, men tenk på hva du mener er dine barns beste. Det er du mer en kompetent nok til å gjøre og å stå for. 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så du synes ikke at jeg bør føle sinne og bitterhet?

Anonymkode: 70af3...cce

Jo du har all rett, og god grunn, til å ha de følelsene men ikke la det smitte over på barna 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er han virkelig en fantastisk far når han flytter så langt unna sine tre barn..?

hvor nærme skal han flytte? Jeg tenker at dersom 50/50 skal fungere, så må han bo i samme skolekrets slik at barna kan beholde normaliteten i fritiden sin. Da kan de fremdeles gå mellom venner og aktiviteter.

Anonymkode: 199d9...36b

Også det at han flytter nærmere for å betale mindre barnebidrag, ikke for å se barna. Som at familien før er en byrde og han helst skulle kunne dra uten noen krav til å stille opp.

Ånei beklager du har vært med å skapt 3 barn og da har man ansvar. Beklager men når man er utro så vil det gå utover noen, som vil resultere i negative følelser og klandring rundt din oppførsel, så kjempe urimelig...

🙄🙄🙄 Noen mennesker..

Anonymkode: 1121b...5c7