Jeg klarer ikke å lære meg å leve med sykdom, og jeg stresser veldig for å ikke bli syk, da blir jeg syk.

[AnonymBruker]

Jeg har kroniske sykdommer, og jeg får masse god hjelp. Medisiner og har blitt friskere, mer stabil jeg blir, mer stresser jeg for å bli syk. Dette er en ond sirkel og etter flere dager på sykehus har en lege hatt en alvorsprat med meg, jeg var innlagt over flere dager fordi jeg ikke klarer å ta hensyn til sykdom og måtte tvinges til det (flaut, jeg vet)  Og dette må jeg få en slutt på, jeg råder alle andre til å passe på seg selv, men jeg glemmer meg eller vil ikke tenke på mef.
Jeg har fått beskjed av sjefen min at de er veldig fornøyd med meg, at jeg har en jobb og ikke skal tenke sånn. Jeg har kollegaer som forteller meg at du vi ser du er syk, vi heier på deg og gleder oss til du er frisk igjen. 
Så har du hode mitt som forteller meg masse annet, som stresser meg for tenk om jeg blir syk, tenk om jeg må være hjemme med barna osv. 

Nå har jeg igjen ødelagt flere måneder, kroppen min har sagt fra i lang tid. Jeg har kjørt på, avlyser ikke noe verken kveld med venner, hjemme fra jobb syk eller ting med barna. Nå er alt avlyst, jeg får ikke engang lov å julepynte litt i huset. Kun bevege meg når jeg må av behov. 
Jeg vet hva som er riktig, men jeg får ikke hjernen min med. Kan umulig være bare meg som sliter med å få kropp og hjerne til å samarbeide? 
Hva gjør man når hode er så dumt å faller lett inn i et tillært spor at jeg er ikke syk, bare late som om alt er bra. Har noen klart å snu det? 

Anonymkode: 32aca...dbf

[AnonymBruker]

Hodet ditt er like "dumt" som alle andre sine hoder. Hjernene våre er late og vil helst bare gjøre det vi alltid har gjort, for det krever minst av oss. Hvis vi ikke jobber aktivt så vil den returnerer til sine vante spor.

Tenk på det som stier i skogen. Hvis du skal lage en ny sti så kreves det innsats. Det er tungt de første gangene, det er høyt gress, kvist og buskas og du må gå mange, mange ganger før det skal bli en fin sti som er lett å gå.

Du må være motivert og ønske endring, så gjelder det å øve og øve.

Anonymkode: 18471...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hodet ditt er like "dumt" som alle andre sine hoder. Hjernene våre er late og vil helst bare gjøre det vi alltid har gjort, for det krever minst av oss. Hvis vi ikke jobber aktivt så vil den returnerer til sine vante spor.

Tenk på det som stier i skogen. Hvis du skal lage en ny sti så kreves det innsats. Det er tungt de første gangene, det er høyt gress, kvist og buskas og du må gå mange, mange ganger før det skal bli en fin sti som er lett å gå.

Du må være motivert og ønske endring, så gjelder det å øve og øve.

Anonymkode: 18471...e4a

Du er nok inne på noe der, for det er litt som jeg faller og faller så må jeg begynne på nytt igjen. Kanskje jeg egentlig ikke begynner på nytt og at det blir lettere og lettere? Jeg håper det for føler det er blytungt å starte på nytt. Kanskje heller se det litt slik du skrev der. At jeg må bare fortsette så vil jeg klare det til slutt. 
Jeg er veldig motivert, men begynner å bli sliten av stadig ikke ha kontroll på hjernen. 
Takk for så fin forklaring på hjernen vår❤️

Anonymkode: 32aca...dbf