Økonomi ved samboerskap

[Gjest Gjest_AK_*]

Jeg skal flytte sammen med kjæresten gjennom siste året. Jeg er student, han godt etablert og med høy inntekt. Han forsørger to barn (som bor hos han), og bor forøvrig i et dyrt strøk. Huset er stort og har tilsvarende høy strømregning osv.

Jeg vil gjerne vite hva dere tenker om dette. Er det rettferdig at han og jeg deler alle boutgifter i to like deler (mens han betaler faste utgifter på eiendommen og lånet)?

Jeg er så i tvil her. Har ikke råd til allverdens, og jeg kan vel i grunnen ikke så mye for at jeg elsker en mann med annen levestandard enn meg selv. Jeg synes vel at det hadde vært riktigere å dele utgiftene i fire (antall personer) og så får pappaen stå for tre fjerdedeler av utgiftene på "deres" vegne.

Hva blir mest rettferdig?

[Gjest penger]

Dette er dere nødt til å bli enige om før dere flytter sammen, for økonomi er noe det er mest krangel om i et forhold.

Hvis du ikke skal kjøpe deg inn i huset hans så bør vel han betale lån og faste utgifter på eiendommen, men du må være med og dele utgifter som strøm og mat og telefon. Det blir ikke hyggelig hvis fordelingen blir for rigid heller, og dere må skrive opp hvor mye hver enkelt er hjemme for å kunne fordele strømregningen mest rettferdig og hvis dere må telle maten hver enkelt spiser for å kunne fordele matutgiftene mest rettferdig.

Du bor sikkert et sted nå også og hva slags utgifter har du der? Finn ut hvor mye du har anledning til å bidra med hver måned til felles utgifter, og så snakker dere sammen og finner ut om han synes det er greit. Du må sette av penger til eget forbruk også.

En samboeravtale er et must i ditt tilfelle.

[Gjest F]

Når man bor sammen får man lavere utgifter enn når man bor hver for seg.

Den gevinsten bør deles slik at begge kommer bedre ut.

Hvis du idag betaler f.eks. 3000 kroner i husleie kan du f.eks. betale 1500 kroner i måneden til ham.

Mat bør deles på antall personer (evt. regne halvt for barn).

Når du senere kommer i jobb, bør fordelingen gjøres om.

[Trampe]

Jeg synes også at dere må snakke igjennom dette før du flytter inn. Jeg er også student kan vel fortelle hvordan jeg og mannen gjorde da vi flyttet sammen. Han kjøpte leiligheta vår (siden vi bare hadde vært sammen en måneds tid) og betaler alt av lån på den. Jeg betaler null husleie til han, vi har felles økonomi. Jeg betaler mesteparten av maten, jeg bruker å ta strømregninga når den kommer, og diverse andre småregninger. Vi har nylig kjøpt ny bil, og han betaler også lånet på denne.

Vi har med andre ord ingen avtale om hvor mye jeg skal betale. Og begge synes det er helt greit, så lenge jeg ikke bruker "mine" penger på meg mens han betaler alle faste utgifter...mine penger går som oftest på sparekonto (nå for tida bryllupskonto) og reisekontoen. Vi har vært på tre utenlandsreiser det siste året, og jeg har betalt alle tre.

Noen mener dette er veldig urettferdig, men for oss fungerer det kjempebra. Man bør avtale på forhånd hvordan man skal styre økonomien, men en avtale om å ikke ha en spesiell avtale fungerer også bra

[Prinsesse på erten]

Denne situasjonen kjenner jeg meg igjen i.... Min forlovede, som jeg har vært kjæreste med i snart 9 år, er "født med en sølvskje i munnen". Og vel...., det er ikke jeg Han kunne kjøpe seg leilighet i studietiden, mens jeg måtte leie (som de fleste andre). Da vi flyttet sammen, måtte vi finne ut hvordan vi skulle gjøre det med økonomien.

Vi fant ut at det mest logiske var at jeg betalte lelighetens "husleie". Den var på 2000,- og lavere enn den husleien jeg hadde hatt da vi bodde separat. Alle andre utgifter knyttet til leiligheten stod han for. Siden jeg ikke hadde noen eierandel i leiligheten ville det f.eks vært feil at jeg betalte ny varmtvannstank eller malingen i stua.

Utgifter til mat, strøm, TV ol, forsøkte vi å delte mellom oss. Men det skal nok sies at han betalte litt mer enn meg... En kveld jeg trøtt og sliten kom hjem fra jobb overrasket han meg med tur til Roma. Jeg ble veldig glad, men også litt fortvilet fordi jeg ikke hadde fått mulighet til å spare opp lommepenger. Men han sa at han skulle betale for alt, at det ikke er noen hensikt med alle disse pengene han har hvis han ikke kan dele de med noen. Etterhvert ble jeg flinkere til å akseptere at han betalte for luksus. Og nå har vi vært sammen så lenge at vi har fellesøkonomi.

Det viktige er at dere ikke teller de utgiftene dere skal dele på krona. Det må ikke bli sånn "ååå, jeg betalte mer i mat enn deg i forrige uke". Husk at det jevner seg ut over tid. Og jeg synes ikke du skal betale for barna hans...

[Snupsi79]

. Han kjøpte leiligheta vår (siden vi bare hadde vært sammen en måneds tid) og betaler alt av lån på den. Jeg betaler null husleie til han, vi har felles økonomi. Jeg betaler mesteparten av maten, jeg bruker å ta strømregninga når den kommer, og diverse andre småregninger. Vi har nylig kjøpt ny bil, og han betaler også lånet på denne.

Vi har med andre ord ingen avtale om hvor mye jeg skal betale. Og begge synes det er helt greit, så lenge jeg ikke bruker "mine" penger på meg mens han betaler alle faste utgifter...mine penger går som oftest på sparekonto (nå for tida bryllupskonto) og reisekontoen. Vi har vært på tre utenlandsreiser det siste året, og jeg har betalt alle tre.

Noen mener dette er veldig urettferdig, men for oss fungerer det kjempebra. Man bør avtale på forhånd hvordan man skal styre økonomien, men en avtale om å ikke ha en spesiell avtale fungerer også bra

←

HALLO

Hva tenker du med a?

Si hvis dere går fra hverandre (statistikken er høy for det nå til dags), så vil "ordningen" deres si at du har i prinsippet betalt ALT av variable utgifter, og får ikke en dritt igjen for pengene dine, mens han fortsatt eier huset sitt og bilen (som mest sannsynlig står på han) og har tjent mengder på at du har betalt mat, strøm, telefon, reiser osv. Du er klar over i hvilken situasjon du har satt deg selv i nå? Selvom alt virker rosenrødt nå, kan det komme tider....du er det klassiske tilfelle som alle advokater advarer sterkt mot.

Du sier at du sparer på "bryllupskonto", du skal vel betale for bryllupet også da?

....og når dere gifter dere så vil vel han i tillegg ha særeie på hus og bil tenker jeg

Sorry spydigheten altså, meg jeg blir helt oppgitt av jenter som ikke tar ansvar for sin egen situasjon. Jeg kan love deg en ting : du vil ikke ha lyst til å ende opp som en 40 åring uten en krone i egenkapital, fordi du ikke hadde rett til noe økonomisk oppgjør den dagen dere evt skiller dere.

Siden jeg er såpass krass må jeg nok også komme med et forslag til hvordan dere burde dele opp økonomien :

- siden han hadde eid leiligheten i kun 1 måned når du flyttet inn, hadde den vel strengt tatt ikke gått opp noe særlig i verdi. Altså synes jeg at du burde få kjøpe deg inn i leiligheten med 50% slik at dere begge står som eiere.

- samme gjelder bilen, men her må du ta din del av verditapet

NÅ kan du si dere har felles økonomi, pengene kan gå inn på en konto som dere evt. deler på. Altså blir dere sammen om matutgifter osv osv.

[Arkana]

Hva med å dele utgiftene etter inntekt. Hvis du f.eks. tjener (eller har studielån/stipend) som tilsvarer 10% av samlet inntekt så betaler du 10% av fellesutgiftene, mens han betaler 90%. Når du etterhvert blir ferdig utdannet og får deg jobb vil det jo forandre seg og du betaler tilsvarende mer. Personlig synes jeg denne måten er mest rettferdig, man betaler etter evne.

[Gjest allium]

Hva med å dele utgiftene etter inntekt. Hvis du f.eks. tjener (eller har studielån/stipend) som tilsvarer 10% av samlet inntekt så betaler du 10% av fellesutgiftene, mens han betaler 90%. Når du etterhvert blir ferdig utdannet og får deg jobb vil det jo forandre seg og du betaler tilsvarende mer. Personlig synes jeg denne måten er mest rettferdig, man betaler etter evne.

←

Enig, men særkullsbarn kompliserer saken litt.

[Gjest Just me]

Når man bor sammen får man lavere utgifter enn når man bor hver for seg.

Den gevinsten bør deles slik at begge kommer bedre ut.

Hvis du idag betaler f.eks. 3000 kroner i husleie kan du f.eks. betale 1500 kroner i måneden til ham.

Mat bør deles på antall personer (evt. regne halvt for barn).

Når du senere kommer i jobb, bør fordelingen gjøres om.

←

Det her er ikke alltid riktig.

Jeg flyttet til ham. Han har dobbelt så stor hus med ditto strømregning. Jeg betaler det samme som før. Jeg må godta hans telefonabonnement som er isdn samt mister de rabatter jeg hadde tidligere. Det samme gjelder adsl. Ergo fint lite å tjene for meg her. Vann og kloakk er det knapt noen forskjell siden det regnes av forbruk.

Samtidig som aleneforsørger så mister jeg barnetrygd for et barn ekstra samt at bidragsforskuddet (for min del) blir lavere pga inntekstgrense.

Tja. Lønnsomt?

Vann og kloakk går her i kommunen på forbruk. Ergo bør han betale 3/4 siden han har ungene boene hos seg. De dusjer vel like mye og går på do som voksne.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for svar alle sammen!

Samboerkontrakt skal det bli. Vi har heller ikke snakket mye om det økonomiske ennå, men jeg flytter ikke før vi har blitt enige. Og faktisk bor jeg billigere her jeg bor nå, enn hvis jeg deler 50/50 i min kjærestes hus. Jeg får ikke kjøpe meg inn, og er heller ikke rede for det ennå heller. Jeg regner med at vi kommer fram til noe fornuftig, men det var greit å vite at andre heller ikke synes 50/50-fordeling er helt rettferdig i mitt tilfelle!

[Gjest Gjest]

Hva med å dele utgiftene etter inntekt. Hvis du f.eks. tjener (eller har studielån/stipend) som tilsvarer 10% av samlet inntekt så betaler du 10% av fellesutgiftene, mens han betaler 90%. Når du etterhvert blir ferdig utdannet og får deg jobb vil det jo forandre seg og du betaler tilsvarende mer. Personlig synes jeg denne måten er mest rettferdig, man betaler etter evne.

←

Den delingen der synes jeg var helt latterlig! Du må jo uansett bo et sted, og dessuten, om dine utgifter går etter hvor mye du tjener, blir du kanskje ikke så fristet til å gidde å ta ekstrajobber og sommerjobber...

Min mann har slitt seg gjennom studietiden, og fortjener å ha god råd. Slik blir det for meg også ganske snart.

[Arkana]

Vel, å dele 50/50 blir jo i allefall urettferdig. Sett at hun har 10 000 i mnd, mens han har 40 000. De har fellesutgifter på 20 000 i mnd. Skal hun da bruke hele sin inntekt på fellesutgifter og ikke ha noe som helst igjen til seg selv, mens han sitter igjen med over halve lønnen? Med en prosentvis fordeling betaler man etter evne, og begge sitter igjen med noe til seg selv også. Han vil fremdeles ha mest igjen etter at felles utgifter er betalt, men det er jo også greit siden han tjener mest.

[Gjest Turi]

Syns arkanas forslag hørtes helt greit ut jeg. Alternativt at du betaler merkostnaden han får ved å "ha deg i hus" nå mens du er student. Når du begynner å jobbe, stiller saken seg annerledes, da er det på tide å tenke på å kjøpe seg inn i hus etc. Men ikke nå, nå bør dere gjøre det slik at du har litt å leve for privat, men at han ikke får høyere kostnader av å ha deg "i hus".

At du ikke får motivasjon til sommerjobb? Det KAN jo tenkes at han vil ha deg hos seg i sommerferien da. Kan ikke se det høyverdige i å ha sommerjobb om man ikke trenger det pga trang studentøkonomi

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

At du ikke får motivasjon til sommerjobb? Det KAN jo tenkes at han vil ha deg hos seg i sommerferien da. Kan ikke se det høyverdige i å ha sommerjobb om man ikke trenger det pga trang studentøkonomi

←

Kommentaren om sommerjobb som du svarer på var ikke fra meg. Jeg jobber det jeg kan jeg. Deltid nå, fulltid hele sommeren...

Slik det er, vil jeg tape på å flytte sammen med han, og han tjene på å få en å dele egne utgifter med. Men vi har begynt å snakke sammen, så vi er forholdsvis enige om at jeg skal bidra med det samme som jeg har av boutgifter nå, men som er litt mindre enn 1/4 av "hans" utgifter.

[Gjest Turi]

Høres fornuftig ut (og min kommentar var eg. ikke rettet mot deg, men mot den som kom med argumentet).

Om jeg ble sammen med en student nå ville jeg ønsket at han delte ferier med meg i stedet for å jobbe vettet av seg, derfor svarte jeg som jeg gjorde. Forutsatt selvsagt at jeg hadde råd til å forsørge ham.

[Lourdes]

Hmm litt vanskelig det der. Man må se det i forhold til livsituasjon og alternativene man har.

Jeg er selv stundent og har vært det gjennom hele mitt forhold til kjæresten (5 år) har vi brukt litt skjønn. Han har god inntekt og har betalt for alle ferier vi har vært på. Hadde jeg skulle betalt hadde vi dratt sjeldnere og bodd på helt andre hoteller.

Det som er klart mine utgifter betaler jeg og det som er hans betaler han og vi legger oss ikke opp i hva den andre gjør sånn sett. Akkurat nå bor vi ikke sammen men før betalte han alle de dyre regningene som husleie og noen ganger strøm, mens jeg tok alle de mindre og mat og slik i hverdagen. Siden jeg betalte mindre enn han, så hadde jeg litt mer ansvar i hjemmet i forhold til husarbeid. Sånn sett ble det en vinn-vinn situasjon.

Når vi flytter sammen igjen og jeg får jobb, må vi gjøre det litt annerledes. Han vil likevel ha bedre inntekt enn meg, men det gjør ingenting. Håper vi kan dele utgiftene likt og likevel begge ha penger til overs. Han har en sønn fra før, men det koster jo ikke noe særlig ekstra det. Dessuten er han jo min stesønn og jeg kan godt sponse han litt jeg også.

Antageligvis vil kjæresten betale mer på større investeringer som møbler, reiser osv. fordi han har penger der og da og liker ikke å drive å spare opp til ting. Det må nok alltid jeg gjøre. Vi får se.

Det er gjerne litt mer komplisert når man er student og har det veldig knapt med penger.

[Gjest Gjesta]

Så lenge det er hans hus og du ikke får del i en eventuell prisstigning, syns jeg ikke du skal betale så mye for å bo i huset hans sammen med ham og ungene hans. Så får du heller bidra etter evne til mat, strøm osv. Mulig dette blir mer enn du har i utgifter nå, f.eks. høyere strømutgift, men så får du sikkert også bedre bocomfort?