Sårt at min bror ikke vil være onkel

[AnonymBruker]

Min bror har egentlig aldri brydd seg så veldig om meg. Han er 11 år eldre enn meg og har vel egentlig alltid bare sett på meg og min yngre søster som et ork å forholde seg til. 

Han var derimot en fantastisk fetter for våre fettere og har et fantastisk forhold til dem. Det er stor aldersforskjell mellom dem (typ 20 år) så han har fungert som en morsom onkel for dem.

Derfor trodde jeg at onkel var en rolle han ville fungere supert i da jeg og min søster fikk barn. Men den gang ei. Vi fikk to jenter hver og han har vist lite interesse for dem. Egentlig bare mest irritasjon. Han har ingen egne barn heller, men blir visst skrytt opp i skyene av vennene sine når det kommer til å være filleonkel for deres gutter. Men når han kommer til foreldrene våres til jul feks så uffer og akker han seg over min søsters og mine barn. De skal visst helst bare sees og ikke høres.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor han ikke vil være onkel for våres jenter. Virker nesten som om han har noe i mot jenter. 

Det går heller ikke an å snakke med han om dette da han ikke tåler noen slags kritikk. Da går han helt i lås og går sint ut av rommet.

Kjenner på en veldig sårhet over at han ikke ser verdien i oss sånn han ser i sine venner og deres barn. 

Noen andre som har det sånn med sine søsken eller skjønner hva dette kan dreie seg om? 

Anonymkode: be2a3...5c4

[AnonymBruker]

Tror mer at problemet er at det er deres barn, han har ikke en god relasjon til dere og derfor vil han selvsagt ikke ha en relasjon til barna deres heller. Som du sa så er han og 11 år eldre så han er nesten et enebarn. 

Vennene har han valgt selv og det tilfeldig at de har gutter tror jeg da men det kan jo og ha med at han synes det er lettere å forholde seg til de. Når er jeg kvinne men må innrømme at av mine venners barn og av de som har jenter så er det kun en av de jeg liker å tilbringe tid med om vi ser bort fra guttene og det er fordi  hun er en guttejente. Ellers så er det gutter jeg kommer best overens med, har samme interesser som de og har gutter selv så da blir det lett slik for jeg slipper å anstrenge meg.

Anonymkode: 87ae3...99c

[AnonymBruker]

3/10

Anonymkode: 026e2...c67

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, og er ikke interessert i å ha barn i livet mitt i det hele tatt. Så ungen til min søster forholder jeg meg ikke til med mindre jeg må.

Anonymkode: e0a15...f26

[Disco]

Handler nok om at han som ikke har barn selv syns det er lettere å forholde seg til gutter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke barn selv, og er ikke interessert i å ha barn i livet mitt i det hele tatt. Så ungen til min søster forholder jeg meg ikke til med mindre jeg må.

Anonymkode: e0a15...f26

Trist med sånne folk som deg.... Det handler jo ikke om "barn", men et familiemedlem... Det familiemedlemmet kommer heller ikke til å være barn for alltid. Har du overhodet ingen interesse av familie? Og når tantebarna dine er voksne da? Ønsker du et forhold til dem da?? Er glad jeg har familiemedlemmer som bryr seg. Min bror er ikke så flink med barn, og heller ikke så mye med mine barn, men han er glad i dem og tenker på dem. Vi er en familie som er glade i "folka våre" barn eller gammel! 

Anonymkode: 680cd...e3a

[AnonymBruker]

Sånn er det vel for de fleste, jeg har ikke barn selv og forholder meg ganske likt til voksne og barn. Synes det er lettest å connecte med barn jeg har noe til felles med, og det er ofte litt robuste guttejenter, som jeg selv var, og jeg har ingen interesse for barn generelt. Jeg omgåes selvfølgelig barna til venner når jeg tilbringer tid med dem, men dersom et søsken jeg ikke har noe nært forhold til får barn vil jo de forbli litt perifere figurer i livet mitt. 

Du og søsteren din må huske at broren deres har ingen forpliktelser til dere, og dere kommer mye bedre ut av det, dersom dere forsoner dere med det. Man kan ikke forandre andre enn seg selv, så det er meningsløst å dyrke masse negative følelser rundt dette.

Anonymkode: 80433...513

[AnonymBruker]

han var en super fetter til sine fettere - gutter, dere er og har jenter.. 

Anonymkode: d4216...92f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Trist med sånne folk som deg.... Det handler jo ikke om "barn", men et familiemedlem... Det familiemedlemmet kommer heller ikke til å være barn for alltid. Har du overhodet ingen interesse av familie? Og når tantebarna dine er voksne da? Ønsker du et forhold til dem da?? Er glad jeg har familiemedlemmer som bryr seg. Min bror er ikke så flink med barn, og heller ikke så mye med mine barn, men han er glad i dem og tenker på dem. Vi er en familie som er glade i "folka våre" barn eller gammel! 

Anonymkode: 680cd...e3a

Nei.

Anonymkode: e0a15...f26

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du har forventninger til han? Tror sjansen er stor for at han ikke hadde innfridd, eventuelt hadde gjort det meste galt, uansett hvilken onkel han hadde vært. 

Han må få være den onkelen han selv vil - eller ikke vil. Det er hans privilegie. Han har ingen ansvar eller forpliktelser, så dere bør heller ikke legge det på han. 

Det er forresten enklere å være omgjengelig og påskrudd rundt fjerne enn nære, særlig om dynamikken i den nære familien ikke er jordnær og avslappet. Og sistnevnte høres det ikke ut som dere har. 

Men klart, at han uffer og stønner er ting dere bør plukke av han. Er generelt ikke greit å være negativ innstilt til andre uansett hvem de er.

Anonymkode: 8b704...152

[AnonymBruker]

Man velger sine venner, ts. Og man velger ikke sin familie.

Hans venner er dermed mer lik han enn dere er. Han har trolig rett og slett valgt seg venner som oppdrar barn mer slik han ville valgt å oppdra barn. Han liker dem, deres personlighet og livsstil. Og dermed liker han også barna deres, fordi barn er et produkt av sin oppdragelse.

Uansett: han er din bror, ikke din venn. Du kan ikke få han til å like deg. Han er ikke engang forpliktet til å forsøke. Han er bare helt tilfeldig i slekt med deg. 

Og: Hvorfor er det egentlig så nøye for deg? Du fremstiller ikke din bror som et menneske du liker, heller. Så hvorfor er det så innmari viktig for deg at dere - to mennesker som åpent ikke liker hverandre sørlig godt - skal velge å sosialisere mye sammen?

Anonymkode: 6d801...654

[AnonymBruker]

Har hatt samme case med min bror. Han er 12 år eldre enn meg. Gadd ikke komme og se sønnen min når han var nyfødt og dåpen møtte han nok mest opp i fordi han visste mamma ville bli sur om han ikke kom.

Han sier han ikke liker babyer. Og han har faktisk vært litt mer interessert nå som sønnen min er litt større da, snakker med han og tuller med han når familien naturlig samles. Veldig godt å se at han i hvertfall ikke overser det lille mennesket lenger.

Forstår veldig godt hvorfor dette er sårt for deg ts, men dessverre er det jo ikke så mye du får gjort med det. Har du snakket med din bror og spurt hvorfor han ikke behandler jentene dine bedre?

Anonymkode: 70382...077

[AnonymBruker]

Han har ikke egne barn og har kanskje ikke interesse for barn.

Hvor godt han kommer overens med venners barn er vel bare noe du har «hørt», og ikke så lett å verifisere? Hans venner har kanskje i utgangspunktet lave forventninger som det er lettere å innfri.

Jeg kan forstå at det er kjipt, men jeg ser ikke helt hvorfor du har de store forventningene når du og han heller aldri har vært nære.

Du er jo heldig som også har en søster med barn som antakeligvis blir nære dine barn.

Anonymkode: 77022...d2a

[AnonymBruker]

Jeg kan svare med utgangspunkt i egen situasjon: vi er et (frivillig) barnløst par, og ingen av oss "forstår" barn særlig godt, og særlig ikke barn av motsatt kjønn. Det er ikke det at vi ikke liker hhv gutter eller jenter, eller VIL være god tante og onkel: vi får det bare ikke helt til. Jeg er en super tante til niesene våre, og han er en like super onkel til nevøene. 

Anonymkode: 96c39...5e7

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. 

Jeg lander nok på at det er fordi de er våres barn og at de er av motsatt kjønn. 

For han liker barn og jobber med barn. Og det er sagt av folk som har hatt han som lærer til sine barn at han er superflink i jobben sin. Venner av han har også sagt til meg at han er super med deres barn. 

Vi er ikke nærme i den forstand at vi aldri betror oss til hverandre eller snakker dypt. Mye fordi han ofte har hånet meg tidligere og derfor er det ingen trygghet der. 

Men vi er en stor familie der de fleste står hverandre nære og derfor sees vi ofte og jeg ser hvor snill og morsom han kan være mot andre. Jeg vet hvem hans venner er og siden vi bor på samme sted så treffer jeg noen ganger på hans venner og folk som kjenner han via hans jobb osv.

Men jeg har bestemt meg for å bare godta at det er sånn. Heldigvis har jeg verdens beste tante til mine barn og jeg streber for å være den aller beste tante jeg kan være for hennes barn❤️

 

Anonymkode: be2a3...5c4

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, en gutt og en jente. Broren min er 3 år yngre enn meg, barnløs og singel.

Jeg kan jo selvsagt ikke forvente at han tar noe ansvar for de, men setter jo pris på at han finner på ting med de når vi er sammen hele storfamilien. Og vi har et nært forhold, i motsetning til deg og broren din.

Det hadde imidlertid vært veldig rart og trist om han kun ville omgås sønnen min, og ignorerte datteren min.

Anonymkode: 91f41...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min bror har egentlig aldri brydd seg så veldig om meg. Han er 11 år eldre enn meg og har vel egentlig alltid bare sett på meg og min yngre søster som et ork å forholde seg til. 

Han var derimot en fantastisk fetter for våre fettere og har et fantastisk forhold til dem. Det er stor aldersforskjell mellom dem (typ 20 år) så han har fungert som en morsom onkel for dem.

Derfor trodde jeg at onkel var en rolle han ville fungere supert i da jeg og min søster fikk barn. Men den gang ei. Vi fikk to jenter hver og han har vist lite interesse for dem. Egentlig bare mest irritasjon. Han har ingen egne barn heller, men blir visst skrytt opp i skyene av vennene sine når det kommer til å være filleonkel for deres gutter. Men når han kommer til foreldrene våres til jul feks så uffer og akker han seg over min søsters og mine barn. De skal visst helst bare sees og ikke høres.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor han ikke vil være onkel for våres jenter. Virker nesten som om han har noe i mot jenter. 

Det går heller ikke an å snakke med han om dette da han ikke tåler noen slags kritikk. Da går han helt i lås og går sint ut av rommet.

Kjenner på en veldig sårhet over at han ikke ser verdien i oss sånn han ser i sine venner og deres barn. 

Noen andre som har det sånn med sine søsken eller skjønner hva dette kan dreie seg om? 

Anonymkode: be2a3...5c4

Bare å tenke at sånn er han, ikke ta det personlig da sparer du deg for mye irritasjon. Ikke alle har det like lett og naturlig med barn og nære familierelasjoner. 

Anonymkode: bf240...257

[AnonymBruker]

Noen mennesker må du bare drite i, selv om det er slekt. Det er ikke i alle tilfeller at blod er tykkere enn vann.

men vondt kan det være.

Anonymkode: 5fc8b...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen mennesker må du bare drite i, selv om det er slekt. Det er ikke i alle tilfeller at blod er tykkere enn vann.

men vondt kan det være.

Anonymkode: 5fc8b...815

Dette! Man kan ikke påtvinge andre forpliktelser bare fordi man tilfeldigvis er i slekt. Er det ikke personer man ville valgt som venn så er det da virkelig ingen grunn til å omgås bare fordi det er "familie".

Anonymkode: e0a15...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Trist med sånne folk som deg.... Det handler jo ikke om "barn", men et familiemedlem... Det familiemedlemmet kommer heller ikke til å være barn for alltid. Har du overhodet ingen interesse av familie? Og når tantebarna dine er voksne da? Ønsker du et forhold til dem da?? Er glad jeg har familiemedlemmer som bryr seg. Min bror er ikke så flink med barn, og heller ikke så mye med mine barn, men han er glad i dem og tenker på dem. Vi er en familie som er glade i "folka våre" barn eller gammel! 

Anonymkode: 680cd...e3a

Ikke alle er som deg og din familie.

Jeg har også tre tantebarn jeg ser max to ganger i året. Nå er de godt over 20 år alle sammen. 

Hvorfor i alle dager skal vi ha mer kontakt når det ikke faller oss naturlig. Hos oss er det ikke noe "ondt blod", vi er bare helt forskjellige mennesker og lever vidt forskjellige liv. Ønsker å bruke fritiden min til helt andre ting enn å være sammen med mennesker som også ønsker å gjøre noe annet enn å møte meg   

Når det er sagt, når vi møtes, så har vi det utrolig koselig. Men det holder med et par ganger i året. 

 

Anonymkode: fc871...c81