Føler du det er noe alvorlig galt med deg?

[AnonymBruker]

  Irak skrev (På 11.12.2024 den 12.33):

Åpenhet er viktig. Det er jeg enig i. 

Empati kan læres så håper jeg det er et ønske hos vedkommende det gjelder. 

Ekspander  

Tyder ikke forsking på det motsatte? 

Anonymkode: dce8c...0e0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 11.12.2024 den 11.50):

Har du søsken, TS? Hvis ja, er de normalt utviklet mtp. empati og omsorg for andre? Hvis dette er tilfelle, så kan de hende det er biologisk. At du enten har hatt en feilutvikling i hjernen, hjerneskade, eller rett og slett har arvet dette dersom du vet om noen bak i slekta som mangler det samme. 

Anonymkode: 84e9f...db8

Ekspander  

Har søsken som er normalt utviklet iforhold til empati og omsorg hos andre ja. Dette skal jeg lese meg opp på:) ska det kan være medfødt/arvelig? 

Anonymkode: dce8c...0e0

[AnonymBruker]

  Irak skrev (På 11.12.2024 den 12.56):

Jeg har da ikke påstått at du ønsker deg sympati jeg. Sier det bare som det er slik jeg ser det. Det er det jeg påpeker. 

Jeg opplever det ikke provoserende, opplever det forfriskende. 

Jeg kan se verden fra mange vinkler jeg 😉. 

Ekspander  

Hvordan kan du si at «det er slik jeg ser det» til en person som er ute av stand til selvmedlidenhet (altså sympati for seg selv?)😂 

For å ønske andres sympati må man først føle med og sympatisere med seg selv. Jeg føler ingen reel ekte emosjonell tilknytning til andre mennesker heller, som tidligere nevnt. I tillegg føler jeg verken sympati, empati eller medfølelse for andre. 
Det er logisk for deg at en følelse jeg er totalt ute av stand til å føle, både for andre og for meg selv er noe jeg er ute etter? Jeg vet ikke engang hvordan denne følelsen virkelig fungerer eller føles å oppleve:) 

Tror virkelig ikke du forstår innlegget eller noe annet informasjon her inne på hvordan jeg fungerer. og blander inn muligens andre diagnoser som jeg ikke relaterer til. 

Anonymkode: dce8c...0e0

[Irak]

  AnonymBruker skrev (På 12.12.2024 den 12.17):

Hvordan kan du si at «det er slik jeg ser det» til en person som er ute av stand til selvmedlidenhet (altså sympati for seg selv?)😂 

For å ønske andres sympati må man først føle med og sympatisere med seg selv. Jeg føler ingen reel ekte emosjonell tilknytning til andre mennesker heller, som tidligere nevnt. I tillegg føler jeg verken sympati, empati eller medfølelse for andre. 
Det er logisk for deg at en følelse jeg er totalt ute av stand til å føle, både for andre og for meg selv er noe jeg er ute etter? Jeg vet ikke engang hvordan denne følelsen virkelig fungerer eller føles å oppleve:) 

Tror virkelig ikke du forstår innlegget eller noe annet informasjon her inne på hvordan jeg fungerer. og blander inn muligens andre diagnoser som jeg ikke relaterer til. 

Anonymkode: dce8c...0e0

Ekspander  

Likegyldighet kan være skummelt...Om man ikke evner å føle noe som helst, ja da påpeker jeg bare hvordan det ser ut fra min vinkel. Er ikke noe annet enn det. Du kan ta det akkurat som du vil og det som passer deg. 

Aner ikke hva du er ute etter jeg...

Jeg prøver vel bare å forstå, akkurat som andre. Hevder ikke at jeg vet...

Tenker at det er opp til deg å bedømme det du opplever stemmer for din del. 

Jeg deler min subjektive mening, og setter det i sammenheng med forskning. 

Jeg kan ikke vite noe om hvordan du har det...Det er det bare du som vet. 

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 11.12.2024 den 9.59):

Du er bare ute etter oppmerksomhet og sympati så jeg ga deg en realitetssjekk. Er selv offer som psykopatiske sadister som deg og det jeg skriver her er for å redde andre personer fra personer som deg. Jeg kommer ikke til å diskutere med deg eller gi deg mer "supply". Du har fått gode svar og trenger ikke mer oppmerksomhet.

Anonymkode: 66037...855

Ekspander  

Denne tok jaggu kaka😂😂😂

Anonymkode: 991b2...42d

[Irak]

  AnonymBruker skrev (På 12.12.2024 den 12.17):

Hvordan kan du si at «det er slik jeg ser det» til en person som er ute av stand til selvmedlidenhet (altså sympati for seg selv?)😂 

For å ønske andres sympati må man først føle med og sympatisere med seg selv. Jeg føler ingen reel ekte emosjonell tilknytning til andre mennesker heller, som tidligere nevnt. I tillegg føler jeg verken sympati, empati eller medfølelse for andre. 
Det er logisk for deg at en følelse jeg er totalt ute av stand til å føle, både for andre og for meg selv er noe jeg er ute etter? Jeg vet ikke engang hvordan denne følelsen virkelig fungerer eller føles å oppleve:) 

Tror virkelig ikke du forstår innlegget eller noe annet informasjon her inne på hvordan jeg fungerer. og blander inn muligens andre diagnoser som jeg ikke relaterer til. 

Anonymkode: dce8c...0e0

Ekspander  

Så er jeg faktisk veldig lite opptatt av diagnoser i seg selv...Tenker at det er viktigere å se mennesket...

Hadde du fått med deg noe som helst så vet du det allerede håper jeg 🤞. Lov å håpe. 

Endret 12. desember 2024 av Irak

[snillOnkel]

Tankesettet som ts beskriver er jo klassisk psykopati.
 Når psykopati kombineres med høy intelligens vil personen lett kunne bruke lovlige, dog ofte moralsk stygge, verktøy for å oppnå det hen ønsker. I mange yrker, som f.eks. toppledere, kirurger, piloter, vil psykopater fungere godt, og gjøre en god jobb.

Hos personer med antisosial personlighetsforstyrrelse vil psykopati, sosiopati eller annet resultere i manglende evne til å fungere i samfunnet. Disse sitter ofte i fengsel. 

[AllahBallah]

  snillOnkel skrev (På 12.12.2024 den 15.51):

Tankesettet som ts beskriver er jo klassisk psykopati.
 Når psykopati kombineres med høy intelligens vil personen lett kunne bruke lovlige, dog ofte moralsk stygge, verktøy for å oppnå det hen ønsker. I mange yrker, som f.eks. toppledere, kirurger, piloter, vil psykopater fungere godt, og gjøre en god jobb.

Hos personer med antisosial personlighetsforstyrrelse vil psykopati, sosiopati eller annet resultere i manglende evne til å fungere i samfunnet. Disse sitter ofte i fengsel. 

Ekspander  

Ja,

nå kommer jeg med litt antakelser, delvis fordi TS ikke gadd svare på mine spørsmål.

Men, er de egentlig så innmari smarte som en del folk skal ha det til? For meg handler psykopati i mange tilfeller om en forsvarsmekanisme som har gått berserk.

Man sårer andre i stedet for å bli såret selv.

Man gjør andre vondt i stedet for å få vondt selv.

Det har man i det minste kontroll på.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 11.12.2024 den 12.43):

Setter pris på omtanken selv om jeg personlig ikke har noen selvmedlidenhet for meg selv:) Ja jeg nyter det, for sannheten er at jeg er fritatt så mange «menneskelige standare lidelser» som du kanskje ikke tenker over?

Ikke engang om jeg faktisk prøver å syntes synd i meg selv, er det ingen sympati å finne. Jeg forstår at selvmedlidenhet kan være en fin egenskap, men følelsen er i all hovedsak psykisk belastende for personen selv i nesten alle tilfeller. Selvmedlidenhet gir andre makta til å påvirke deg følelsesmessig negativt, ved å påføre deg en ond handling. Som du selv lider av men ikke nødvendigvis den påfører handlingen.

Ingen handlinger, ord, fornermelser/ydmykelser  fra andre kan vekke emosjonelle responser i meg som fører til sorg og sympati for meg selv. Med andre ord er det ingenting noen kan si eller gjøre som vil såre meg. Hvis du får noen negativ emosjonell respons fra meg er det raseriet du møter tilslutt, men det skal svært mye til for å komme dit. 

Jeg føler ikke angst, empati og medfølelse, skam, skyld, anger, selvmedlidenhet, 
Ja jeg nyter det, for sannheten er at jeg er fritatt så mange «menneskelige standare lidelser» som du kanskje ikke tenker over?
Mestepartern av tiden føler jeg meg fullstendig likegyldig/kald eller tom. Evnen til å ikke tilknytte seg emosjonellt med andre har satt meg fri fra andres makt til å påvirke meg negativt. 
Jeg syntes selv synd i deg:( så mange svake punkter som kan ødelegge din mentale helse. La oss ikke glemme «den vakre forelskelsen» dere forguder for ende opp som et vrak i åresvis:) men ingen er klare for å høre det faktum at ekteskap og «soalmates» er kun sosiale konstruksjoner. 

Men jeg har heldigvis ingen mangler på lykkefølelse:) om dette ikke er et argument for at karma ikke finnes så vet ikke jeg. Hjernen min produserer lykkehormoner relativt likt som alle andre. utenom at hjernen min gir meg lykkerus når jeg opptrer sadistisk mot andre. Tenk over hva jeg akkurat skrev, jeg produserer dopamin av å drive terror. Mens du sikkert fungerer stikk motsatt? 
Hvorfor skal jeg ville kureres fra evnen til å gi fullstendig f*en? 

 

 

Anonymkode: dce8c...0e0

Ekspander  

Som sagt så høres det forferdelig grusomt ut. Lykke er ikke den eneste gode følelsen. 

At du som oftest føler deg tom og likegyldig høres forferdelig ut. Jeg tar all den lidelsen med glede for å vite at jeg kan erfare ekte kontakt og tilknytning til andre mennesker, nærhet, intimitet, ekte kjærlighet og vennskap. Forstår jo at dette opphenget ditt i dopamin og lykke er fordi du mangler annet, men ja, du har all min medfølelse. 

Anonymkode: 7d956...c73

[snillOnkel]

  AllahBallah skrev (På 12.12.2024 den 16.52):

Ja,

nå kommer jeg med litt antakelser, delvis fordi TS ikke gadd svare på mine spørsmål.

Men, er de egentlig så innmari smarte som en del folk skal ha det til? For meg handler psykopati i mange tilfeller om en forsvarsmekanisme som har gått berserk.

Man sårer andre i stedet for å bli såret selv.

Man gjør andre vondt i stedet for å få vondt selv.

Det har man i det minste kontroll på.

Ekspander  

Psykopati er en medfødt tilstand, og ikke mulig å endre. Psykopatien og intelligensen er ikke relaterte. Intelligente psykopater nyttiggjør seg ofte egenskapene på lovlig måte, og lever (for dem) gode liv. Mindre intelligente psykopater kan få hjelp til livsmestring, ellers ender de ofte i fengsel. 

[AnonymBruker]

  AllahBallah skrev (På 12.12.2024 den 16.52):

Ja,

nå kommer jeg med litt antakelser, delvis fordi TS ikke gadd svare på mine spørsmål.

Men, er de egentlig så innmari smarte som en del folk skal ha det til? For meg handler psykopati i mange tilfeller om en forsvarsmekanisme som har gått berserk.

Man sårer andre i stedet for å bli såret selv.

Man gjør andre vondt i stedet for å få vondt selv.

Det har man i det minste kontroll på.

Ekspander  

Nei, psykopater har like varierende intelligens som alle andre. Noen er smarte og andre er lite intelligente. Myten om at de skal være så intelligente, er nok mest sannsynlig funnet opp av psykopater/narsissister selv.

Anonymkode: d8976...c2c

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 11.12.2024 den 14.12):

Det er ikke hver dag en får spørre en mulig psykopat et spørsmål, så jeg tar muligheten når den er her.

Har du en normal hverdag? Bruker du å se tv, og tenke det var en kul karakter eller håper de blir sammen? Har du tanker som det rundt andre mennesker? Er du involvert liksom? 

Spiser du en kanesnurr og tenker den er god og tar en til? Planlegger du ferie tur? Liker du å spille puslespill? 

Eller må det være noe ond for at du skal like noe, ka  du bare spille om du ender opp som best og noen andre taper? Kan du eksistere i dit eget selskap uten å måtte vite at alle der ute elsker deg? Eller vet at du finnes? Eller gjør det deg urolig? Eller bryr du deg kanskje ikke?

Anonymkode: 9890e...e9b

Ekspander  

Jeg mister personlig ganske lett konsentrasjonen når jeg ser på tv. Med mindre det er en utrolig spennende film som gir mye adrenalin. Når det kommer til om jeg håper karakterer blir sammen relaterer jeg ikke til den normale manns definasjon av kjærlighet og har aldri vært genuint forelsket i noen. Men jeg kan bli svært fasinert i enkelte filmkarakterer med unike personligheter som skiller seg ut. I mange tilfeller karakterer med likhetstrekk til meg selv. Det er ikke ofte jeg kan relatere til noen så har en tendens til å føle meg sett når jeg ser slike karakterer. 
Jeg er veldig spontan og impulsiv så ja planlegging av ferieturer og god mat er noe jeg absolutt liker. Men jeg foretrekker enda mer intense opplevelser, da det skal mye til for at jeg føler meg levende. 
Ting må absolutt ikke være «ondt» for at jeg kan like det. Jeg kan bli veldig fasinert av mennesker og tanker som er stikk motsatte av meg. Fordi de forteller om sterke opplevelser relatert til kjærlighet og empati for andre. Jeg vet egentlig ikke hvordan det virkelig er å føle kjærlighet og empati for et annet menneske. Blir som at jeg ber deg beskrive en farge du aldri har sett:)

Jeg trives best i eget selskap fordi jeg kan slappe av å være den personen jeg er på innsiden. Jeg føler også en euphorisk følelse av selskapet til den ene personen jeg kjenner som tenker akkurat som meg. Av samme grunn, masken og skuespillet kan tas helt av. Jeg er fullstendig likegyldig til om folk elsker meg eller ikke. Som sakt har jeg aldri følt denne følelsen selv for noen. Så føler aldri det mangler noe utfra mitt perspektiv.

Jeg er oppriktig glad for at jeg slipper sorgen som kommer med kjærlighet og forelskelse. Da jeg ser overalt rundt meg terrorn den kan skape i en person. 

Anonymkode: dce8c...0e0

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 20.29):

Jeg mister personlig ganske lett konsentrasjonen når jeg ser på tv. Med mindre det er en utrolig spennende film som gir mye adrenalin. Når det kommer til om jeg håper karakterer blir sammen relaterer jeg ikke til den normale manns definasjon av kjærlighet og har aldri vært genuint forelsket i noen. Men jeg kan bli svært fasinert i enkelte filmkarakterer med unike personligheter som skiller seg ut. I mange tilfeller karakterer med likhetstrekk til meg selv. Det er ikke ofte jeg kan relatere til noen så har en tendens til å føle meg sett når jeg ser slike karakterer. 
Jeg er veldig spontan og impulsiv så ja planlegging av ferieturer og god mat er noe jeg absolutt liker. Men jeg foretrekker enda mer intense opplevelser, da det skal mye til for at jeg føler meg levende. 
Ting må absolutt ikke være «ondt» for at jeg kan like det. Jeg kan bli veldig fasinert av mennesker og tanker som er stikk motsatte av meg. Fordi de forteller om sterke opplevelser relatert til kjærlighet og empati for andre. Jeg vet egentlig ikke hvordan det virkelig er å føle kjærlighet og empati for et annet menneske. Blir som at jeg ber deg beskrive en farge du aldri har sett:)

Jeg trives best i eget selskap fordi jeg kan slappe av å være den personen jeg er på innsiden. Jeg føler også en euphorisk følelse av selskapet til den ene personen jeg kjenner som tenker akkurat som meg. Av samme grunn, masken og skuespillet kan tas helt av. Jeg er fullstendig likegyldig til om folk elsker meg eller ikke. Som sakt har jeg aldri følt denne følelsen selv for noen. Så føler aldri det mangler noe utfra mitt perspektiv.

Jeg er oppriktig glad for at jeg slipper sorgen som kommer med kjærlighet og forelskelse. Da jeg ser overalt rundt meg terrorn den kan skape i en person. 

Anonymkode: dce8c...0e0

Ekspander  

Hva med når noen i din nære familie/omgangskrets dør, hadde du ikke følt noen sorg da heller?

Anonymkode: d8976...c2c

[AnonymBruker]

  Irak skrev (På 11.12.2024 den 11.07):

Takk for tilliten ❤️. 

Ekspander  

Interessant at du tar til deg komplimentet som helt åpen lyst er manipulasjon, om man skal tro TS mangel på empati. 

Anonymkode: 76df3...afe

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har ikke lest alle svarene du har fått her, men så morsomt å se en vassekte antisosial beskrive seg selv. Om det virkelig er reelt spm du stiller... Jeg synes du har litt mistenkelig lite kunnskap om det til å beskrive så ordrett beskrivelsen av psykopati. Det er det det kalles på folkemunne.

Pga av det sadistiske du beskriver, tror jeg du "lider av" mer psykopai enn bare narsissisme. Det er sadismen som skiller dem. Narsissister i likhet leker med folk for å få sine behov dekket først og fremst, men de kan få vondt i seg om de virkelig skader et annet menneske, fysisk eller psykisk.

Du har ikke en sykdom, ingen psykisk lidelse, men en type personlighet som kalles antisosial. Det er ca 1-3% av likesinnede som deg i samfunnet, mange mørketall, for få vil beskrive seg selv så rett frem som du gjør. Grunnen til at det kalles antisosial er at du dessverre går glipp av det følelsesregisteret andre har. Du føler deg gjerne overlegen som ikke har det, og at du dermen kan spille andre mennesker, men jeg og mange kan garantere deg at disse gode følelsene vi beskriver som kjærlighet, de ville jeg aldri vært foruten. Det er derfor synd å gå glipp av dem, de er en del av det å være menneske. Mange ganger gjør det vondt, man blir såret, en følelse du antagelig aldri har kjent, men de gode følelsene veier opp i mente. Som du dessverre går glipp av.

Andre kunne også vært som deg. Jeg for min del som har stor kunnskap om psykopati kunne godt levd som en jeg også. Jeg har stor psykologisk kunnskap og kunne spilt andre mennesker for å gå goder jeg vil ha. Men jeg vil ikke, fordi det føles så mye bedre å være et grei. Det handler derfor ikke om at andre mennesker er mindre smarte enn deg, det bare føles feilaktig sånn for deg.

Årsaken til at du er som du er, beklager at det høres brutalt ut, enten forsømmelse i barndommen eller en liten hjerneskade. En underutviklet amygdala. Disse faktorene veves også sammen så man er ikke sikker på om underutviklingen i hjernen kommer av barndommen eller bare genetikk. Når det gjelder forsømmelse i barndommen så handler det om å ikke bli møtt på sine behov. Hvis et barn aldri får trøst, bare kritikk, mye skjenn, ikke blir sett og brydd om, kan barnet "stenge av" følelsene og utvikle denne personligheten som voksen.

Hvis du har et ønske om å leve normalt, i et samliv osv, så er det fint mulig. Du ser gode mennesker og du forstå hva som skiller et godt menneske fra et dårlig. Det er bare å tenke; Hva ville en god mann/kvinne gjort? Og tilstrebe å leve sånn. Du får flere goder av det, enn å bruke opp mennesker som hele tiden må erstattes med nye.

Anonymkode: 85d9b...a53

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 20.29):

Jeg er oppriktig glad for at jeg slipper sorgen som kommer med kjærlighet og forelskelse. Da jeg ser overalt rundt meg terrorn den kan skape i en person. 

Ekspander  

Hva med familie TS? Du skriver du ikke føler kjærlighet. Har du noen gang vært i langvarige forhold? Har du barn, om så, tar du i bruk masken da? Eller gir det deg en glede å terrorisere?

Anonymkode: 76df3...afe

[Catch22]

  Fionas skrev (På 11.12.2024 den 9.41):

Det er ikke så viktig hva du tenker, det viktigaste er hva du gjør. 

Ekspander  

Alt har sin begynnelse, eller man kan si at det er en tanke bak alt. Selv utroskap begynner med tanker som utvikler seg. I begynnelsen kan det utvikle seg til en fantasi som om i rette omgivelser kan manifestere seg i en reell handling.

Jeg vil tro det samme om alt vi gjør galt. Det er ikke alt som er bra å tenke og jeg vil så absolutt mene at det finnes noe slikt som forbudte tanker. Tankekontroll er stikkordet.

Det kan tenkes at du en dag i riktig situasjon vil gjøre alvor av ting du i dag kontrollerer, men du har allerede brutt grenser i det du sier som at du ikke (ikke enda?) er fysisk voldelig men veldig psykisk terroriserende og alltid velger deg nye «ofre».

Jeg er ingen ekspert men ville søkt hjelp. I første omgang hos en erfaren psykolog. En psykolog har taushetsplikt så sant du ikke sier at du planlegger farlige ting, men du kan godt diskutere tankene dine og be om råd til å bearbeide dette.

Det er faktisk tenkelig at du etterhvert kan bli virkelig farlig å gjøre ting du muligens vil angre på resten av livet, og om ikke anger finnes så vil livstid i fengsel kanskje gjøre det. Fra januar 2015 kan det idømmes forvaring med en tidsramme på 30 år dersom forbrytelsen har en strafferamme på fengsel inntil 30 år.

Det betyr i praksis at man kan tilbringe resten av sitt liv i høysikkerhets-fengsel. Forhåpentligvis vil det ikke skje, men det du beskriver skremmer meg, og det var sannsynligvis slik det har begynt for mange straffedømte. Ingen er født voldelig eller kriminell.

Tenk ikke en gang på det som ikke bør gjøres - Pytagoras

Endret 19. desember 2024 av Catch22

[Irak]

  AnonymBruker skrev (På 19.12.2024 den 1.54):

Interessant at du tar til deg komplimentet som helt åpen lyst er manipulasjon, om man skal tro TS mangel på empati. 

Anonymkode: 76df3...afe

Ekspander  

Det er mye som er interessant 😉

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 19.12.2024 den 2.03):

Pga av det sadistiske du beskriver, tror jeg du "lider av" mer psykopai enn bare narsissisme. Det er sadismen som skiller dem. Narsissister i likhet leker med folk for å få sine behov dekket først og fremst, men de kan få vondt i seg om de virkelig skader et annet menneske, fysisk eller psykisk

Ekspander  

Hvis det vedkommende skriver ikke er trolling, så beskriver hn seg også om en som ikke bryr seg om hva andre tenker og mener om hn. En narsissist er derimot overopptatt av beundring og oppmerksomhet. Psykopater bryr seg ikke om det. De er bare opptatt av å nå sine mål.

Vet ikke om narsissister heller får vondt inni seg hvis de virkelig skader et annet menneske. Da er det i så fall av selvmedlidenhet og noe som går ut over dem selv.

Anonymkode: d8976...c2c

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 19.12.2024 den 8.13):

Hvis det vedkommende skriver ikke er trolling, så beskriver hn seg også om en som ikke bryr seg om hva andre tenker og mener om hn. En narsissist er derimot overopptatt av beundring og oppmerksomhet. Psykopater bryr seg ikke om det. De er bare opptatt av å nå sine mål.

Vet ikke om narsissister heller får vondt inni seg hvis de virkelig skader et annet menneske. Da er det i så fall av selvmedlidenhet og noe som går ut over dem selv.

Anonymkode: d8976...c2c

Ekspander  

I teorien i alle fall er ikke narsissister blottet for følelser, men mye av det henger på følelsen av hvordan de tar seg ut ja. Men det er stor forskjell på en patologisk narsissist og hverdags-narsissist.

Jeg tenker også at TS beskriver veldig mye om mangelen på empati, uten å skulle vite hva empati er. Det er vanskelig å savne en følelse man aldri har hatt.

Anonymkode: 85d9b...a53