Føler du det er noe alvorlig galt med deg?

[AnonymBruker]

Vel, vi lever i en verden som dessverre belønner mye av det du sier at du er. Selv om f eks ordet "psykopat" er negativt ladet, så er det ikke til å komme unna at mye av det du sier, blir belønnet av andre mennesker og samfunnet i sin helhet. Mye av den manipulasjonen og alt det du nevner kan det motsatte kjønn finne tiltrekkende, og kalle det selvtillit og du sier jo selv at du har såpass mye selvtillit at ingen kan såre deg heller. Så du har et solid "skjold" på det området også, som gjør at du lett kan komme på "offensiven" og trenger sjeldent å forsvare deg på andre sine ord, eller hva det måtte være.

Jo mer du ser at du kan bøye "naive og sårbare" - og ellers vanlige - folk "din vei", jo mer dopamin får du ut av det og som du riktig påpeker: du anser dem for å ikke være "smarte nok" som ikke oppdager "din ekte" personlighet og hvem du er. Og da blir det selvsagt lett å påpeke at de "fortjener det", osv, og sånn går nå dagene. 

Men det er bare å åpne en historiebok, så ser man at de store navnene man husker og snakker fortsatt om er ikke som regel de som var "snill og god". I tillegg, mange av oldtidens bygninger som blant annet er verneverdige er blitt bygd gjennom brutalitet og slaveri, men blir beundret i dag som "nasjonale skatter", blant annet pyramidene i Egypt, bare for å nevne noe.

Poenget er: dette ble ikke akkurat bygd av fagorganiserte folk med høy lønn, ingen overtid og riktig lang lunsjpause 😂

Se også i disse dagene i Syria, det er nok et eksempel. En Al-Qaeda leder som tar over. Man kan ikke være "snill og god", men det er sånn man kommer seg opp-og-frem i den delen av verden. Så har du millioner av folk som hyller deg og er dine fanatiske tilhengere til siste pust. 

I bunn og grunn, er dette er brutal verden som bare blir verre og verre og den belønner svært sjeldent "snill og god" - eller "normal" for den slags skyld. Vi lever tross alt i en verden som tilber ekstremiteter i henhold til statistisk avvik, deriblant de som er på toppen, være seg sexy utseende, eller penger og formue, eller hvem som er "sterkest" og det innebærer også topp helse, hvem som er raskest eller flinkest i noe eller hvem som er mest intelligent.  Man driter bare i vanlige folk, rett og slett. 

Anonymkode: 990eb...716

[AnonymBruker]

Irak skrev (14 minutter siden):

Sikkert i ulik grad vil jeg da tro...

Med mindre du viser til forskning som bekrefter dette, så tror jeg ikke en døyt på det! 

Det finnes uendelig med informasjon rundt omkring hvis du er interessert. Det er riktignok noen sprikende meninger om de kan forandre seg til en viss grad, men det er per dags dato ingen som har klart å behandle psykopati. Det er som sagt forsket på at det kan være medfødt også. Og hvordan tenker du forresten at en person som spiller for offentligheten, ikke har selvinnsikt, manipulerer og overhodet ikke har evnen til å bry seg om andre kan behandles fra første stund? De eneste gangene de søker hjelp er stort sett i forbindelse med at de har havnet i fengsel og det er noe som går ut over en selv. Du må skjønne at dette er ikke mennesker med tankegang som deg selv.

Andre diagnoser i samme kategori, som for eksempel emosjonell psykisk ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline), kan det derimot være gode behandlingsmuligheter for.

Anonymkode: d8976...c2c

[AnonymBruker]

Hvorfor ble ikke denne tråden opprettet under Kropp og Helse? 

Anonymkode: 84e9f...db8

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det finnes uendelig med informasjon rundt omkring hvis du er interessert. Det er riktignok noen sprikende meninger om de kan forandre seg til en viss grad, men det er per dags dato ingen som har klart å behandle psykopati. Det er som sagt forsket på at det kan være medfødt også. Og hvordan tenker du forresten at en person som spiller for offentligheten, ikke har selvinnsikt, manipulerer og overhodet ikke har evnen til å bry seg om andre kan behandles fra første stund? De eneste gangene de søker hjelp er stort sett i forbindelse med at de har havnet i fengsel og det er noe som går ut over en selv. Du må skjønne at dette er ikke mennesker med tankegang som deg selv.

Andre diagnoser i samme kategori, som for eksempel emosjonell psykisk ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline), kan det derimot være gode behandlingsmuligheter for.

Anonymkode: d8976...c2c

Det spiller ingen rolle når de søker hjelp, bare de velger å gjøre det. Jeg er fullt klar over at det er mange mennesker som ikke tenker slik som meg. 

Om en person har det vanskelig psykisk så kan det virke som om personen er en psykopat. Det betyr ikke at de er det. Under svært tøffe omstendigheter kan adferd endre seg meget drastisk. 

 

[AnonymBruker]

Irak skrev (7 minutter siden):

Det spiller ingen rolle når de søker hjelp, bare de velger å gjøre det. Jeg er fullt klar over at det er mange mennesker som ikke tenker slik som meg. 

Om en person har det vanskelig psykisk så kan det virke som om personen er en psykopat. Det betyr ikke at de er det. Under svært tøffe omstendigheter kan adferd endre seg meget drastisk. 

 

Vi snakker nå om de som er det. Ikke om de som sliter psykisk under tøffe omstendigheter en periode. Det er ikke tilfelle ut i fra hva ts beskriver heller, så det er irrelevant i denne tråden.

Anonymkode: d8976...c2c

[AnonymBruker]

Det er ikke hver dag en får spørre en mulig psykopat et spørsmål, så jeg tar muligheten når den er her.

Har du en normal hverdag? Bruker du å se tv, og tenke det var en kul karakter eller håper de blir sammen? Har du tanker som det rundt andre mennesker? Er du involvert liksom? 

Spiser du en kanesnurr og tenker den er god og tar en til? Planlegger du ferie tur? Liker du å spille puslespill? 

Eller må det være noe ond for at du skal like noe, ka  du bare spille om du ender opp som best og noen andre taper? Kan du eksistere i dit eget selskap uten å måtte vite at alle der ute elsker deg? Eller vet at du finnes? Eller gjør det deg urolig? Eller bryr du deg kanskje ikke?

Anonymkode: 9890e...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Setter pris på omtanken selv om jeg personlig ikke har noen selvmedlidenhet for meg selv:) Ja jeg nyter det, for sannheten er at jeg er fritatt så mange «menneskelige standare lidelser» som du kanskje ikke tenker over?

Ikke engang om jeg faktisk prøver å syntes synd i meg selv, er det ingen sympati å finne. Jeg forstår at selvmedlidenhet kan være en fin egenskap, men følelsen er i all hovedsak psykisk belastende for personen selv i nesten alle tilfeller. Selvmedlidenhet gir andre makta til å påvirke deg følelsesmessig negativt, ved å påføre deg en ond handling. Som du selv lider av men ikke nødvendigvis den påfører handlingen.

Ingen handlinger, ord, fornermelser/ydmykelser  fra andre kan vekke emosjonelle responser i meg som fører til sorg og sympati for meg selv. Med andre ord er det ingenting noen kan si eller gjøre som vil såre meg. Hvis du får noen negativ emosjonell respons fra meg er det raseriet du møter tilslutt, men det skal svært mye til for å komme dit. 

Jeg føler ikke angst, empati og medfølelse, skam, skyld, anger, selvmedlidenhet, 
Ja jeg nyter det, for sannheten er at jeg er fritatt så mange «menneskelige standare lidelser» som du kanskje ikke tenker over?
Mestepartern av tiden føler jeg meg fullstendig likegyldig/kald eller tom. Evnen til å ikke tilknytte seg emosjonellt med andre har satt meg fri fra andres makt til å påvirke meg negativt. 

Anonymkode: dce8c...0e0

Etter min erfaring er det eneste som hjelper, reint praktiske konsekvenser. Smekk på lanken rett og slett. Hvis folk kan tas på gjentatte regelbrudd eller slike ting som kan bevises. Folk liker ikke å miste lønn eller andre goder. Jeg nøler feks ikke med å bidra til at kolleger får veldig store problemer på jobb om de oppfører seg dårlig. Det er som regel ikke vanskelig å lure folk som tror de lurer alle. De er jo ikke vant til motstand. Og sinnet de da viser, er interessant. Det er som å se et sint barn som prøver å gjemme seg seg bak den lave hylla de voksne ser over...

Anonymkode: 87540...e4e

[Irak]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi snakker nå om de som er det. Ikke om de som sliter psykisk under tøffe omstendigheter en periode. Det er ikke tilfelle ut i fra hva ts beskriver heller, så det er irrelevant i denne tråden.

Anonymkode: d8976...c2c

Det kan ts avgjøre selv tenker jeg...

[AnonymBruker]

Irak skrev (23 minutter siden):

Om en person har det vanskelig psykisk så kan det virke som om personen er en psykopat. Det betyr ikke at de er det. Under svært tøffe omstendigheter kan adferd endre seg meget drastisk. 

Fra et praktisk ståsted spiller det faktisk liten rolle om folk "egentlig" er slemme eller bare midlertidig har blitt sånn. De kan likevel skade folk rundt seg og i verste fall feks ødelegge et helt arbeidsmiljø ol. 

Anonymkode: 87540...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvorfor ble ikke denne tråden opprettet under Kropp og Helse? 

Anonymkode: 84e9f...db8

Det er kanskje fordi det handler om at ts heller var i det filosofiske hjørnet i dag, enn at det faktisk handlet om egen kropp og helse. Alle opplyste mennesker i dag skjønner at det ts beskriver om seg selv handler om psykopatiske tegn. Og ts beskriver egen personlighet litt for detaljert etter boka til og i så fall være i den kategorien, synes jeg.

Anonymkode: d8976...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Noen andre som selv vet det er noe virkelig galt med hodet? Som du er veldig nyskjerrig på hva heter innenfor psykriatrien og hvorfor akkurat du er slik? kun en idiot ville betrodd seg til noen profesjonelle med det jeg skal fortelle. Noen som relaterer? Eller har kunnskap om hva dette er?

Personligheten venner, kollegaer og partnere ville beskrevet meg som eksisterer ikke. Jeg tar på meg en «maske» hver dag og det sosiale samspillet er nesten kun skuespill. Jeg har totale mangler på empati for andre selv i de mest alvorlige situasjoner. Jeg forstår veldig godt fra et logisk ståsted hva andre føler og hvorfor,men jeg føler ingenting.  
Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre og har tendenser til å innerst inne føle glede av å se andre lide. Selv om jeg ikke har noe personlig mot personen.
Jeg kan være så sadistisk at jeg selv også planlegger å terrorisere andre. Jeg føler en gledesfølelse når jeg lurer, terroriserer og planlegger plot mot andre.
Jeg mangler flere følelser «normale folk» føler. Medfølelse, selvmedlidenhet, empati, angst og folks personlige favoritt forelskelse eksisterer nesten ikke. Jeg opplever dopaminen interessante mennesker gir meg igjennom å være underholdene/gøy som «min forelskelse».

Jeg er ikke følelsesmessig tilknyttet til noen romantisk pga det «fine mennesket de er». Dette er jeg faktisk takknemmelig for da denne såkalte forelskelsen åpenbart fører til mer vondt enn godt hos de aller fleste. 
Jeg er aldri fysisk voldelig selv om jeg kan fantasere om det, men veldig psykisk terroriserende.
Jeg velger meg alltid nye «offre». Alle andre har kun opplevelser med personen jeg later som jeg er. Romantiske partnere er de største offrene av dem alle og jeg føler jeg er ute av stand til å stoppe om jeg så ønsket det selv? Jeg har sjokkernde gode naturlige egenskaper til å manipulere, forføre, lure, overbevise og sjarmere andre. Folk beskriver meg som «karismatisk, varm, jordnær og empatisk». 

Egenskaper som ikke stemmer overens med personen inne i hodet mitt. Kun et annet menneske som deler lignede tanker om virkeligheten kjenner «mitt sanne jeg», som er like forvirret som meg på hva som egt foregår.

Jeg forstår logisk sett at alle mennesker er like mye verdt. men at jeg er bedre enn andre er en grunnleggende sannhet i mitt hode og jeg føler meg alltid mer verdt enn alle andre. Jeg føler også en sterk selvtillitt som overhodet ikke er overfladisk. En selvtillitt som gjør at Ingen ord kan såre meg selv ikke kommentarer som er 100% sanne.
Selvinnsikten min på alt negativt ved meg sjokkerer meg. Jeg er ikke en innbilsk person som selv tror de er feilfrie og aldri har skyld i noe. Jeg er den personen som gir en overbevisende men ikke oppriktig unnskyldning. 
Jeg ønsker selv ikke å «helbredes» på noen måte og er ikke beskymret for konsekvensene for andre. Men jeg er særdeles nyskjerrig på hva det som foregår der oppe kalles innenfor psykriatrien og hvorfor jeg er slik?
Jeg har ikke dårlig samvittighet for oppførselen heller. I mitt hode er det din feil at du ikke var smart nok til å gjennomskue planene mine med som makt, penger, innflytelse og adrenalin rush som vanlige ønskelige resultater.

Jeg kan ikke huske å ha noen kjempe traumatiske barndomsopplevelser og vil beskrive mine foreldre som gode mennesker. Mulig at hjernen min blokkerer minner for meg?  Eller kan det være andre årsaker til at jeg er syk i hodet?

 

Anonymkode: dce8c...0e0

Husk at de første årene så husker man ikke hva som har skjedd....og da dannes sporene i hjernen....dvs....man kan bli fort eksplosiv osv. om en har opplevd folk som reagerte eksplosivt ved ting....har du opplevd noe traumatisk ellers? Du høres vedfyrte tanke ut somsosiopat...sosiopatiske trekke...at du ikke tør å følepånoe om det blir smerterfulllttt...har du dårlig samvittighet noengang? Om du ikke har det da er du nok sosiopatisk anlagt.....

Anonymkode: f5b9a...55c

[AnonymBruker]

Irak skrev (4 minutter siden):

Det kan ts avgjøre selv tenker jeg...

Vi må gå ut i fra hva som står i HI, og det et klare psykopatiske tegn. Og ts ville ha en forklaring på hva det er.

Nå tror jeg dessuten det hele bare er en trolletråd fra ts sin side også da.

Anonymkode: d8976...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Setter pris på omtanken selv om jeg personlig ikke har noen selvmedlidenhet for meg selv:) Ja jeg nyter det, for sannheten er at jeg er fritatt så mange «menneskelige standare lidelser» som du kanskje ikke tenker over?

Ikke engang om jeg faktisk prøver å syntes synd i meg selv, er det ingen sympati å finne. Jeg forstår at selvmedlidenhet kan være en fin egenskap, men følelsen er i all hovedsak psykisk belastende for personen selv i nesten alle tilfeller. Selvmedlidenhet gir andre makta til å påvirke deg følelsesmessig negativt, ved å påføre deg en ond handling. Som du selv lider av men ikke nødvendigvis den påfører handlingen.

Ingen handlinger, ord, fornermelser/ydmykelser  fra andre kan vekke emosjonelle responser i meg som fører til sorg og sympati for meg selv. Med andre ord er det ingenting noen kan si eller gjøre som vil såre meg. Hvis du får noen negativ emosjonell respons fra meg er det raseriet du møter tilslutt, men det skal svært mye til for å komme dit. 

Jeg føler ikke angst, empati og medfølelse, skam, skyld, anger, selvmedlidenhet, 
Ja jeg nyter det, for sannheten er at jeg er fritatt så mange «menneskelige standare lidelser» som du kanskje ikke tenker over?
Mestepartern av tiden føler jeg meg fullstendig likegyldig/kald eller tom. Evnen til å ikke tilknytte seg emosjonellt med andre har satt meg fri fra andres makt til å påvirke meg negativt. 
Jeg syntes selv synd i deg:( så mange svake punkter som kan ødelegge din mentale helse. La oss ikke glemme «den vakre forelskelsen» dere forguder for ende opp som et vrak i åresvis:) men ingen er klare for å høre det faktum at ekteskap og «soalmates» er kun sosiale konstruksjoner. 

Men jeg har heldigvis ingen mangler på lykkefølelse:) om dette ikke er et argument for at karma ikke finnes så vet ikke jeg. Hjernen min produserer lykkehormoner relativt likt som alle andre. utenom at hjernen min gir meg lykkerus når jeg opptrer sadistisk mot andre. Tenk over hva jeg akkurat skrev, jeg produserer dopamin av å drive terror. Mens du sikkert fungerer stikk motsatt? 
Hvorfor skal jeg ville kureres fra evnen til å gi fullstendig f*en? 

 

 

Anonymkode: dce8c...0e0

Gråter du noengang da?

Anonymkode: f5b9a...55c

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi må gå ut i fra hva som står i HI, og det et klare psykopatiske tegn. Og ts ville ha en forklaring på hva det er.

Nå tror jeg dessuten det hele bare er en trolletråd fra ts sin side også da.

Anonymkode: d8976...c2c

Noen ganger må man være villig til å tenke utenfor boksen eller rammene tror jeg. Ts har fått mange gode forslag synes jeg. Nå er det ikke det ts skriver selv, så da prøver jeg å la tvilen komme tilgode som det heter. 

Håper du er fornøyd med engasjementet ts. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 minutt siden):

Noen ganger må man være villig til å tenke utenfor boksen eller rammene tror jeg. Ts har fått mange gode forslag synes jeg. Nå er det ikke det ts skriver selv, så da prøver jeg å la tvilen komme tilgode som det heter. 

Håper du er fornøyd med engasjementet ts. 

Må legge til at jeg kan ikke uttale meg sikkert om andre enkeltpersoner heller. Men vi diskuterte psykopati og behandlingsmuligheter, og du etterspurte forskning. Og da trenger du ikke å snu det til å gjelde ts igjen når du jeg henviser til det.

Anonymkode: d8976...c2c

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må legge til at jeg kan ikke uttale meg sikkert om andre enkeltpersoner heller. Men vi diskuterte psykopati og behandlingsmuligheter, og du etterspurte forskning. Og da trenger du ikke å snu det til å gjelde ts igjen når du jeg henviser til det.

Anonymkode: d8976...c2c

Jeg synes det kan være flott om det kan være en kombinasjon. Det går bra. Jeg er veldig kapabel til å søke etter informasjon selv. Jeg er jo interessert i å høre hva ts tenker siden det er ts dette gjelder. Så da ble det naturlig for meg å gjøre det slik. Var ikke meningen å trøkke noen på tærne om jeg gjorde det....

[AnonymBruker]

Utrolig interessant tråd, jeg har mange likhetstrekk med deg TS. Først og fremst følelsen av å være bedre enn andre, jeg vil aldri vike fra den tanken, selv om jeg også har nok innsikt i samfunnet til å forstå at det er viktig å aldri fremstå slik. 

Jeg har hatt en stabil og god oppvekst, som jeg tror har formet meg til å ikke bli en farlig person, selv om jeg føler langt mindre enn det normalen gjør. Jeg manipulerer også alle rundt meg, uten å tenke over det engang. Dersom noe ikke gir meg fremtidige fordeler eller noe jeg kan bruke til min egen vinning, bruker jeg ikke tid på det. I hodet mitt er alt jeg ikke kan dra nytte av selv, fullstendig bortkastet eller uinteressant.

Folk rundt meg beskriver meg også som ydmyk, empatisk og hjelpsom. Egentlig er jeg slu, kald og kalkulerende. Jeg oppleves genuint veldig hyggelig og lett å like, selv ovenfor personer jeg synes er helt ufyselige. Spiller også skuespill konstant, og det er ikke noen utfordring. De folkene jeg har nærmest er ekstremt naive, snille og lette å manipulere. De er greie å holde kontroll på. 

Jeg tenker at handlinger er det viktigste. Så lenge jeg ikke gjør noe direkte slemt mot noen, hvorfor kan jeg ikke bruke folk til min fordel? Hvert fall når de selv ikke opplever det negativt?

Det verste jeg kanskje driver med er å stille folk opp mot hverandre. Sår frø her og der, spesielt i familieforhold og på jobb. Er ekstremt diskré og fremstår alltid samvittighetsfull når jeg gjør det, som styrker min posisjon. Den eneste som har sett enkelte trekk hos meg er min eks, som var en narsissist, heldigvis mindre intelligent og ikke vanskelig å avsløre. Patetisk fyr, men han er faktisk den eneste som har klart å se enkelte trekk hos meg som andre ikke har registrert. Han diskuterte det aldri med meg, han bare nevnte noe som gjorde at jeg skjønte han faktisk klarte å se deler av meg som andre ikke klarer. 

Jeg har aldri opplevd at folk har avvist meg, eller ikke likt meg, eller holdt avstand. Heller tvert i mot, folk liker meg alt for godt. Irriterende iblant, hvert fall med folk jeg ikke kan bruke til noe. Eller de usedvanlige dumme folkene, som ligger nederst i systemet. Disse kan jeg dagdrømme om at blir påkjørt eller lignende, og finner glede i det. 

Jeg er veldig opptatt av psykologi og fascineres generelt at psykiatrien. Synes jeg selv er et spennende tilfelle og jeg vet jeg er syk også. Ikke interessert i å forandre noe eller gjøre noe med det, for jeg er svært vellykket både sosialt sett og økonomisk. Og jeg ville aldri risikert å havne i fengsel eller blir avslørt, og har ingen lyster ift å faktisk skade noen fysisk. 

Jeg vet jeg ikke er psykopat da, for jeg har empati med dyr og mener de er mer verdt enn mennesker. De har ikke bevissthet og tanker slik et menneske har, og er derfor i hodet mitt "fritatt", og rene på en måte. De burde derfor få være i fred.

Er du helt følelsesløs ovenfor dyr TS? 

Anonymkode: 2b9ab...bfa

[AllahBallah]

Hei!

Kult at du oppretter denne posten, og at du svarer på spørsmål

Jeg tenker vi mennesker er jo komplekse skapninger, og selv om vi er veldig like når det kommer til mye, så skal det heller ikke så mye til for å gjøre oss "ganske annerledes".

Jeg har et par spørsmål som jeg håper du kan svare på. Og jeg spør av ren nysgjerrighet:

1. Du skriver:

Sitat

Jeg mangler flere følelser «normale folk» føler. Medfølelse, selvmedlidenhet, empati, angst og folks personlige favoritt forelskelse eksisterer nesten ikke.

Hva mener du med nesten ikke? Vil det si at du kan kjenne litt på det, i visse situasjoner? Eller er det totalt ikke-eksisterende?

2. Du skriver:

Sitat

Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre og har tendenser til å innerst inne føle glede av å se andre lide. Selv om jeg ikke har noe personlig mot personen.

Dette er jo også interessant, og jeg kjenner meg igjen i det at jeg kan la min egen sinnstemning og følelsesliv påvirke av hvordan andre har det. Og ikke minst hvordan jeg innvirker på andre. Men, det er jo litt motsatt at hvordan det er med deg.

Jeg kan for eksempel glede meg over at jeg gjør noe godt mot andre (selv om jeg ikke får noe tilbake). For eksempel skrive et takkekort hvis jeg har gjort en handel med en person som har gitt meg en god opplevelse, sende en vinflaske. Eller gjøre tjenester og ærender for mennesker i min nærhet. Da kan jeg tenke og føle på det i ettertid - og blir glad for at jeg har gjort et annet menneske godt.

Virker jo som at du føler på noe av det samme - men du får den samme følelsen av å se andre lide. Hvorfor er det slik tror du? Hvorfor gjør det deg godt å se andre lide?

3. Jeg lurer på hva du tror hensikten med innlegget ditt er.

Er det fordi du ønsker å forstå deg selv bedre, eller fordi du ønsker å endre deg? Eller er du bare nysgjerrig på hva andre tenker om deg? Eller er det kun for å mate ditt eget ego med tanke på hvor mye oppmerksomhet du får?

Takk for evenetuelle svar

Endret 11. desember 2024 av AllahBallah

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ønsker ikke noens sympati her heller, så det gjør du deg helt rett i. Jeg er også ute av stand til selvmedlidenhet selv, så skjønner ikke hvordan det er logisk at du tror jeg ønsker sympati? Jeg ønsker forståelse om meg selv og kunnskap på området. 
Men er ikke overraskende at de fleste opplever det som provoserende at man er så ærlig om dette. Du ser verden fra en helt annen vinkel enn meg, ikke glem det:(

Anonymkode: dce8c...0e0

Du kan vel google? Virker litt oppmerksomhetssyk, har du bpd eller hpd trekk og?
https://psykologtidsskriftet.no/prestesaken/2017/07/nyte-andres-smerte

Criteria for the condition was listed in the DSM 3-R as a pervasive pattern of at least four of the following, which had emerged by adolescence:

Use of physical cruelty or violence in relationships to establish dominance (not simply for the sake of secondary gain, like robbery).

Humiliates/demeans people in the presence of others.

Unusually harsh treatment/discipline towards someone under their control.

Amusement from witnessing the psychological/physical pain of others, including animals.

Has lied to harm/inflict pain on others.

Operates through intimidation or terror to get others to comply.

Restricts the autonomy of people they are close to (i.e., spouse must always be accompanied, children aren't allowed out of the home).

Fascination with violence, weapons, and torture/injury.

https://www.psychologytoday.com/intl/blog/and-running/202106/the-personality-disorder-we-dont-hear-enough-about?amp

Anonymkode: 4f77b...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har ikke inntrykk av at ts ønsker å forandre seg heller, og det er ikke det og ikke klare å forandre seg som defineres som et problem. Ts skriver jo rett ut at det ikke plager vedkommende å være slik, men hn lurer bare på hvorfor det er slik. Derfor kommer det forslag om at det kan være antisosial personlighetsforstyrrelse det er snakk om. Husk også at slike personer sjelden får diagnosen. Dette både fordi de ikke ønsker hjelp (de oppsøker ikke hjelp), og de spiller for offentligheten. Derfor er det ofte kun utvalgte ofre og de nærmeste som opplever det verste, og kan kun selv gå ut i fra evt diagnoser via klare tegn. Derfor er det viktig med åpenhet rundt dette, og at tegn er godt kjent.

Hvorfor skulle en person uten empati og som ikke bryr seg om andre ha noe ønske om å forandre seg? De bryr seg jo ikke. Det viktigste er seg selv og sitt, og det får de tilfredsstilt. Akkurat det kan være vanskelig for personer med normale følelser og forstå.

Anonymkode: d8976...c2c

Setter virkerlig pris på din forståelse av hvordan hodet mitt er satt sammen og hva min hensikt med innlegget var:) Er mange som misforstår dette og virker til å mangle evner til å sette seg inn i andres perspektiv. 

Anonymkode: dce8c...0e0