Føler du det er noe alvorlig galt med deg?

[AnonymBruker]

Har du søsken, TS? Hvis ja, er de normalt utviklet mtp. empati og omsorg for andre? Hvis dette er tilfelle, så kan de hende det er biologisk. At du enten har hatt en feilutvikling i hjernen, hjerneskade, eller rett og slett har arvet dette dersom du vet om noen bak i slekta som mangler det samme. 

Anonymkode: 84e9f...db8

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg lar bevisst være å kødde med folk som minner om meg selv. Mennesker er veldig gode på å finne andre likesinnende uansett hvilken personlighet man har. 
Ofte er det bare en et visst antall likhetstrekk vi oppdager med hverandre. I min erfaring er dette likhet nok til at begge bare automatisk skjønner at man ikke utfordrer hverandre, selv om det aldri har vært samtaleemnet. Man legger også lett merke til hverandres planer, men man sladrer ikke noen veier. Konflikt vil ved stor sannsynlighet ende med at begge taper stort. 
Ellers er svaret nei. Jeg har derimot en tendens til å ha en egenskap til å la «super empaths» være ifred. Jeg har en type forståelse og respekt for mennesker som er «varmere» enn de «varme» i en så kald verden.
Jeg liker å velge de menneskene jeg kan se litt ondskap i istedenfor. 

Anonymkode: dce8c...0e0

Det er jo nettopp det du ikke bør gjøre...Ikke om du vil endre deg selv ihvertfall...

Men for all del "be my guest"....

Merker jeg blir overgitt...

Men da synes jeg faktisk ikke synd i deg heller. Konflikt trenger ikke å være negativt. 

Det kommer selvfølgelig an på hva det er. Tenker at det er positivt å utfordre hverandre litt jeg da. 

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du søsken, TS? Hvis ja, er de normalt utviklet mtp. empati og omsorg for andre? Hvis dette er tilfelle, så kan de hende det er biologisk. At du enten har hatt en feilutvikling i hjernen, hjerneskade, eller rett og slett har arvet dette dersom du vet om noen bak i slekta som mangler det samme. 

Anonymkode: 84e9f...db8

Eller traumer tenker jeg....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Du får det ivertfall til å høres vakkert ut:) Heldig du som bare føler det slik naturlig og aldri trenger å late som.
Husk at en så varm og medfølsom person som du er ofte kan bli misbrukt av andre. Jeg snakker ikke nødvendigvis om mennesker som meg, men helt «normale» mennesker også.

Den største løgnen vi trodde som barn var at så lenge du er snill vil folk gi deg snillhet tilbake…..verden er full av ondskap og det er veldig synlig når en selv har uetisk atferd. Man kjenner ofte igjen trekk man finner i seg selv ved andre. Take care. 

Anonymkode: dce8c...0e0

Nei, helt normale mennesker misbruker ikke andres godhet, de setter pris på det og gir noe tilbake. Det er også forskjell på normal godhet, og det å være en pleaser. Helt normale mennesker vil også sette en stopper når de ser det. De utnytter ikke andre.

Men folk med mye godhet (naiv tankegang) er svært utsatt for å bli lurt av manipulerende mennesker.

Anonymkode: d8976...c2c

[AnonymBruker]

Irak skrev (20 minutter siden):

Det er jo nettopp det du ikke bør gjøre...Ikke om du vil endre deg selv ihvertfall...

Men for all del "be my guest"....

Merker jeg blir overgitt...

Men da synes jeg faktisk ikke synd i deg heller. Konflikt trenger ikke å være negativt. 

Det kommer selvfølgelig an på hva det er. Tenker at det er positivt å utfordre hverandre litt jeg da. 

Har ikke inntrykk av at ts ønsker å forandre seg heller, og det er ikke det og ikke klare å forandre seg som defineres som et problem. Ts skriver jo rett ut at det ikke plager vedkommende å være slik, men hn lurer bare på hvorfor det er slik. Derfor kommer det forslag om at det kan være antisosial personlighetsforstyrrelse det er snakk om. Husk også at slike personer sjelden får diagnosen. Dette både fordi de ikke ønsker hjelp (de oppsøker ikke hjelp), og de spiller for offentligheten. Derfor er det ofte kun utvalgte ofre og de nærmeste som opplever det verste, og kan kun selv gå ut i fra evt diagnoser via klare tegn. Derfor er det viktig med åpenhet rundt dette, og at tegn er godt kjent.

Hvorfor skulle en person uten empati og som ikke bryr seg om andre ha noe ønske om å forandre seg? De bryr seg jo ikke. Det viktigste er seg selv og sitt, og det får de tilfredsstilt. Akkurat det kan være vanskelig for personer med normale følelser og forstå.

Anonymkode: d8976...c2c

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har ikke inntrykk av at ts ønsker å forandre seg heller, og det er ikke det og ikke klare å forandre seg som defineres som et problem. Ts skriver jo rett ut at det ikke plager vedkommende å være slik, men hn lurer bare på hvorfor det er slik. Derfor kommer det forslag om at det kan være antisosial personlighetsforstyrrelse det er snakk om. Husk også at slike personer sjelden får diagnosen. Dette både fordi de ikke ønsker hjelp (de oppsøker ikke hjelp), og de spiller for offentligheten. Derfor er det ofte kun utvalgte ofre og de nærmeste som opplever det verste, og kan kun selv gå ut i fra evt diagnoser via klare tegn. Derfor er det viktig med åpenhet rundt dette, og at tegn er godt kjent.

Hvorfor skulle en person uten empati og som ikke bryr seg om andre ha noe ønske om å forandre seg? De bryr seg jo ikke. Det viktigste er seg selv og sitt, og det får de tilfredsstilt. Akkurat det kan være vanskelig for personer med normale følelser og forstå.

Anonymkode: d8976...c2c

Åpenhet er viktig. Det er jeg enig i. 

Empati kan læres så håper jeg det er et ønske hos vedkommende det gjelder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg synes oppriktig synd på deg. Det høres forferdelig å leve det livet du lever. Og sier du nyter det, men det høres fattig ut. Det er mulig å få behandling og hjelp for personlighetsforstyrrelser. 

Anonymkode: 7d956...c73

Setter pris på omtanken selv om jeg personlig ikke har noen selvmedlidenhet for meg selv:) Ja jeg nyter det, for sannheten er at jeg er fritatt så mange «menneskelige standare lidelser» som du kanskje ikke tenker over?

Ikke engang om jeg faktisk prøver å syntes synd i meg selv, er det ingen sympati å finne. Jeg forstår at selvmedlidenhet kan være en fin egenskap, men følelsen er i all hovedsak psykisk belastende for personen selv i nesten alle tilfeller. Selvmedlidenhet gir andre makta til å påvirke deg følelsesmessig negativt, ved å påføre deg en ond handling. Som du selv lider av men ikke nødvendigvis den påfører handlingen.

Ingen handlinger, ord, fornermelser/ydmykelser  fra andre kan vekke emosjonelle responser i meg som fører til sorg og sympati for meg selv. Med andre ord er det ingenting noen kan si eller gjøre som vil såre meg. Hvis du får noen negativ emosjonell respons fra meg er det raseriet du møter tilslutt, men det skal svært mye til for å komme dit. 

Jeg føler ikke angst, empati og medfølelse, skam, skyld, anger, selvmedlidenhet, 
Ja jeg nyter det, for sannheten er at jeg er fritatt så mange «menneskelige standare lidelser» som du kanskje ikke tenker over?
Mestepartern av tiden føler jeg meg fullstendig likegyldig/kald eller tom. Evnen til å ikke tilknytte seg emosjonellt med andre har satt meg fri fra andres makt til å påvirke meg negativt. 
Jeg syntes selv synd i deg:( så mange svake punkter som kan ødelegge din mentale helse. La oss ikke glemme «den vakre forelskelsen» dere forguder for ende opp som et vrak i åresvis:) men ingen er klare for å høre det faktum at ekteskap og «soalmates» er kun sosiale konstruksjoner. 

Men jeg har heldigvis ingen mangler på lykkefølelse:) om dette ikke er et argument for at karma ikke finnes så vet ikke jeg. Hjernen min produserer lykkehormoner relativt likt som alle andre. utenom at hjernen min gir meg lykkerus når jeg opptrer sadistisk mot andre. Tenk over hva jeg akkurat skrev, jeg produserer dopamin av å drive terror. Mens du sikkert fungerer stikk motsatt? 
Hvorfor skal jeg ville kureres fra evnen til å gi fullstendig f*en? 

 

 

Anonymkode: dce8c...0e0

[AnonymBruker]

Irak skrev (43 minutter siden):

Eller traumer tenker jeg....

Traumer kan gi lignende symptomer som beskrives i HI, men det er noen betydelige forskjeller. Vi vet at traumer kan forårsake narsissistiske personlighetstrekk hos noen (ikke kategorisk, det kan også gå helt motsatt vei, og gi sterk empati f.eks.), men folk som har narsissistiske trekk, har svært ofte en stor grad av usikkerhet. En god del av disse, skjuler sin usikkerhet, men TS beskriver overhodet ingen usikkerhet, eller opplevelse av tomhet e.l., så som jeg skrev i mitt innlegg, og som den du siterer skriver, dersom man skal gå etter det som listes opp i HI, samt det som kommer frem av tråden, er det neppe det, men heller faktiske forskjeller i hjernen.

Traumer kan også forsåvidt gi forskjeller man kan se på hjernescanninger, men dette handler mer om hva som skjer når man blir trigget og dysregulert, og slike symptomer er ikke listet opp i HI.

Irak skrev (1 minutt siden):

Åpenhet er viktig. Det er jeg enig i. 

Empati kan læres så håper jeg det er et ønske hos vedkommende det gjelder. 

Empati må jo læres, og det skjer når man er liten. Det er flere deler av hjernen som er aktive i å gjenkjenne andre menneskers følelser, ofte nevnes amygdala, og i noen tilfeller, fungerer denne annerledes. Det ser ut som om TS har god forståelse av hva empati er, og i noen tilfeller beskriver TS at hen kan oppføre seg som om hen har det, men at vedkommende ikke føler det. Dersom dette handler om en hjerne som er utviklet annerledes enn din og min, er det ikke nødvendigvis slik at dette er noe som kan læres, men ja, konseptet kan forstås, og det gjør jo TS.

Det ser også ikke ut som om TS har noen store vansker med å leve et liv som oppleves som meningsfult, og da er ikke helt motivasjonen tilstede heller, hvilket den må være, dersom man skal evne å gjøre noe med egen personlighet.

Anonymkode: b7c14...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Har du søsken, TS? Hvis ja, er de normalt utviklet mtp. empati og omsorg for andre? Hvis dette er tilfelle, så kan de hende det er biologisk. At du enten har hatt en feilutvikling i hjernen, hjerneskade, eller rett og slett har arvet dette dersom du vet om noen bak i slekta som mangler det samme. 

Anonymkode: 84e9f...db8

Dette var veldig interessant, takk for infoen:)

Anonymkode: dce8c...0e0

[AnonymBruker]

Irak skrev (55 minutter siden):

Det er jo nettopp det du ikke bør gjøre...Ikke om du vil endre deg selv ihvertfall...

Men for all del "be my guest"....

Merker jeg blir overgitt...

Men da synes jeg faktisk ikke synd i deg heller. Konflikt trenger ikke å være negativt. 

Det kommer selvfølgelig an på hva det er. Tenker at det er positivt å utfordre hverandre litt jeg da. 

Jeg ønsker ikke noens sympati her heller, så det gjør du deg helt rett i. Jeg er også ute av stand til selvmedlidenhet selv, så skjønner ikke hvordan det er logisk at du tror jeg ønsker sympati? Jeg ønsker forståelse om meg selv og kunnskap på området. 
Men er ikke overraskende at de fleste opplever det som provoserende at man er så ærlig om dette. Du ser verden fra en helt annen vinkel enn meg, ikke glem det:(

Anonymkode: dce8c...0e0

[AnonymBruker]

Irak skrev (12 minutter siden):

Åpenhet er viktig. Det er jeg enig i. 

Empati kan læres så håper jeg det er et ønske hos vedkommende det gjelder. 

Empati kan ikke alltid læres, og som voksen er det stort sett for sent. Empati utvikles normalt allerede som liten. Det er også forsket på at noen av disse diagnosene er medfødt, og det er funnet mangler i hjernen på disse feltene.

Og i de tilfellene det ikke er medfødt, så ønsker de som sagt ikke å forandre seg heller, så ditt håp forblir et håp. Råder deg til å sette deg godt inn i dette temaet, for du virker kanskje litt som en som fort kan havne i fella.

Anonymkode: d8976...c2c

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ønsker ikke noens sympati her heller, så det gjør du deg helt rett i. Jeg er også ute av stand til selvmedlidenhet selv, så skjønner ikke hvordan det er logisk at du tror jeg ønsker sympati? Jeg ønsker forståelse om meg selv og kunnskap på området. 
Men er ikke overraskende at de fleste opplever det som provoserende at man er så ærlig om dette. Du ser verden fra en helt annen vinkel enn meg, ikke glem det:(

Anonymkode: dce8c...0e0

Jeg har da ikke påstått at du ønsker deg sympati jeg. Sier det bare som det er slik jeg ser det. Det er det jeg påpeker. 

Jeg opplever det ikke provoserende, opplever det forfriskende. 

Jeg kan se verden fra mange vinkler jeg 😉. 

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Noen andre som selv vet det er noe virkelig galt med hodet? Som du er veldig nyskjerrig på hva heter innenfor psykriatrien og hvorfor akkurat du er slik? kun en idiot ville betrodd seg til noen profesjonelle med det jeg skal fortelle. Noen som relaterer? Eller har kunnskap om hva dette er?

Personligheten venner, kollegaer og partnere ville beskrevet meg som eksisterer ikke. Jeg tar på meg en «maske» hver dag og det sosiale samspillet er nesten kun skuespill. Jeg har totale mangler på empati for andre selv i de mest alvorlige situasjoner. Jeg forstår veldig godt fra et logisk ståsted hva andre føler og hvorfor,men jeg føler ingenting.  
Jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre og har tendenser til å innerst inne føle glede av å se andre lide. Selv om jeg ikke har noe personlig mot personen.
Jeg kan være så sadistisk at jeg selv også planlegger å terrorisere andre. Jeg føler en gledesfølelse når jeg lurer, terroriserer og planlegger plot mot andre.
Jeg mangler flere følelser «normale folk» føler. Medfølelse, selvmedlidenhet, empati, angst og folks personlige favoritt forelskelse eksisterer nesten ikke. Jeg opplever dopaminen interessante mennesker gir meg igjennom å være underholdene/gøy som «min forelskelse».

Jeg er ikke følelsesmessig tilknyttet til noen romantisk pga det «fine mennesket de er». Dette er jeg faktisk takknemmelig for da denne såkalte forelskelsen åpenbart fører til mer vondt enn godt hos de aller fleste. 
Jeg er aldri fysisk voldelig selv om jeg kan fantasere om det, men veldig psykisk terroriserende.
Jeg velger meg alltid nye «offre». Alle andre har kun opplevelser med personen jeg later som jeg er. Romantiske partnere er de største offrene av dem alle og jeg føler jeg er ute av stand til å stoppe om jeg så ønsket det selv? Jeg har sjokkernde gode naturlige egenskaper til å manipulere, forføre, lure, overbevise og sjarmere andre. Folk beskriver meg som «karismatisk, varm, jordnær og empatisk». 

Egenskaper som ikke stemmer overens med personen inne i hodet mitt. Kun et annet menneske som deler lignede tanker om virkeligheten kjenner «mitt sanne jeg», som er like forvirret som meg på hva som egt foregår.

Jeg forstår logisk sett at alle mennesker er like mye verdt. men at jeg er bedre enn andre er en grunnleggende sannhet i mitt hode og jeg føler meg alltid mer verdt enn alle andre. Jeg føler også en sterk selvtillitt som overhodet ikke er overfladisk. En selvtillitt som gjør at Ingen ord kan såre meg selv ikke kommentarer som er 100% sanne.
Selvinnsikten min på alt negativt ved meg sjokkerer meg. Jeg er ikke en innbilsk person som selv tror de er feilfrie og aldri har skyld i noe. Jeg er den personen som gir en overbevisende men ikke oppriktig unnskyldning. 
Jeg ønsker selv ikke å «helbredes» på noen måte og er ikke beskymret for konsekvensene for andre. Men jeg er særdeles nyskjerrig på hva det som foregår der oppe kalles innenfor psykriatrien og hvorfor jeg er slik?
Jeg har ikke dårlig samvittighet for oppførselen heller. I mitt hode er det din feil at du ikke var smart nok til å gjennomskue planene mine med som makt, penger, innflytelse og adrenalin rush som vanlige ønskelige resultater.

Jeg kan ikke huske å ha noen kjempe traumatiske barndomsopplevelser og vil beskrive mine foreldre som gode mennesker. Mulig at hjernen min blokkerer minner for meg?  Eller kan det være andre årsaker til at jeg er syk i hodet?

 

Anonymkode: dce8c...0e0

Synest du synd i dyr som lider?

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Empati kan ikke alltid læres, og som voksen er det stort sett for sent. Empati utvikles normalt allerede som liten. Det er også forsket på at noen av disse diagnosene er medfødt, og det er funnet mangler i hjernen på disse feltene.

Og i de tilfellene det ikke er medfødt, så ønsker de som sagt ikke å forandre seg heller, så ditt håp forblir et håp. Råder deg til å sette deg godt inn i dette temaet, for du virker kanskje litt som en som fort kan havne i fella.

Anonymkode: d8976...c2c

Når man er død. Da er det for sent. Ikke ellers. Så lenge det er liv er det håp. 

Dette forskes på. Vår indre kjerne utvikles som regel fra vi er 0-6 år. Så har det vært forsket på hvor langt ned i alder barn kan vise empati. Noen har en medfødt egenskap i genene sine mens andre må lære det, eller en kombinasjon av begge deler. Jeg er ingen ekspert. Dette har jeg lest mye om. 

Så kan man miste seg selv underveis i livet om det er store ytre påkjenninger. Man er ikke som person statisk i et vakum. Det kan være dynamisk i forhold til relasjoner.

Barn med feks utrygg tilknytningsstil kan være trygg på en person og ikke en annen. Det handler om å kunne se et individ innenfra.

 

[Irak]

Irak skrev (6 minutter siden):

Når man er død. Da er det for sent. Ikke ellers. Så lenge det er liv er det håp. 

Dette forskes på. Vår indre kjerne utvikles som regel fra vi er 0-6 år. Så har det vært forsket på hvor langt ned i alder barn kan vise empati. Noen har en medfødt egenskap i genene sine mens andre må lære det, eller en kombinasjon av begge deler. Jeg er ingen ekspert. Dette har jeg lest mye om. 

Så kan man miste seg selv underveis i livet om det er store ytre påkjenninger. Man er ikke som person statisk i et vakum. Det kan være dynamisk i forhold til relasjoner.

Barn med feks utrygg tilknytningsstil kan være trygg på en person og ikke en annen. Det handler om å kunne se et individ innenfra.

 

https://www.forskning.no/sosiale-relasjoner-ny-psykologi/slik-trener-du-empatien-din/265249

Her har du noen gode eksempler på hvordan det kan henge sammen med empati, stress og vitenskap. Dette synes jeg er veldig interessant. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 minutt siden):

Når man er død. Da er det for sent. Ikke ellers. Så lenge det er liv er det håp. 

Dette forskes på. Vår indre kjerne utvikles som regel fra vi er 0-6 år. Så har det vært forsket på hvor langt ned i alder barn kan vise empati. Noen har en medfødt egenskap i genene sine mens andre må lære det, eller en kombinasjon av begge deler. Jeg er ingen ekspert. Dette har jeg lest mye om. 

Så kan man miste seg selv underveis i livet om det er store ytre påkjenninger. Man er ikke som person statisk i et vakum. Det kan være dynamisk i forhold til relasjoner.

Barn med feks utrygg tilknytningsstil kan være trygg på en person og ikke en annen. Det handler om å kunne se et individ innenfra.

 

Nå snakker vi om antisosiale personlighetsforstyrrelser, og det er så langt fra de med normale empatiske funksjoner du kan tenke deg. Det er som sagt vanskelig for andre å forstå, med mindre man har satt seg godt inn i det.

Dette varer til den dagen de blir borte, og kistelokket blir lagt på. Dessverre.

Anonymkode: d8976...c2c

[Evot_i_skogen]

Utfra det du beskriver så vil jeg si du har hjernen til en psykopat. Dette er medfødt, men kan kontrolleres til en viss grad (og det er ingen sin feil). Det viktige er å lage strenge regler for en selv og finne noe "bra" som du kan fokusere på. 

Vil anbefalle deg å lese litt om han her: 

https://www.smithsonianmag.com/science-nature/the-neuroscientist-who-discovered-he-was-a-psychopath-180947814/

Tror du kan kjenne deg igjen i han. Psykopater er ikke dårlige eller nødvendigvis farlige mennesker, det er som oftest miljøet rundt som kan trigge de farlige sidene. 

[Irak]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå snakker vi om antisosiale personlighetsforstyrrelser, og det er så langt fra de med normale empatiske funksjoner du kan tenke deg. Det er som sagt vanskelig for andre å forstå, med mindre man har satt seg godt inn i det.

Dette varer til den dagen de blir borte, og kistelokket blir lagt på. Dessverre.

Anonymkode: d8976...c2c

Sikkert i ulik grad vil jeg da tro...

Med mindre du viser til forskning som bekrefter dette, så tror jeg ikke en døyt på det! 

[Irak]

Evot_i_skogen skrev (3 minutter siden):

Utfra det du beskriver så vil jeg si du har hjernen til en psykopat. Dette er medfødt, men kan kontrolleres til en viss grad (og det er ingen sin feil). Det viktige er å lage strenge regler for en selv og finne noe "bra" som du kan fokusere på. 

Vil anbefalle deg å lese litt om han her: 

https://www.smithsonianmag.com/science-nature/the-neuroscientist-who-discovered-he-was-a-psychopath-180947814/

Tror du kan kjenne deg igjen i han. Psykopater er ikke dårlige eller nødvendigvis farlige mennesker, det er som oftest miljøet rundt som kan trigge de farlige sidene. 

Dette bekrefter noe av det jeg allerede nevnte i forhold til ytre påkjenninger. Takk for at du deler 🥳🥳🥳🥳. 

[Evot_i_skogen]

Irak skrev (2 minutter siden):

Dette bekrefter noe av det jeg allerede nevnte i forhold til ytre påkjenninger. Takk for at du deler 🥳🥳🥳🥳. 

Bare hyggelig 😊. Det er viktig å bli kjent med seg selv og finne måter å leve "med/rundt" dette på. Se gjerne TED talken med han også, den var veldig nyttig. 

Har forresten ikke dette selv, men er langt over gjennomsnittet interresert i mennesker/psykologi og forskning. Og det du beskrev i HI minnet meg så sykt mye om et intervju jeg så med han for mange år siden.