Dere som sliter med ADHD

[AnonymBruker]

Jeg har relativt nylig blitt diagnostisert (tidlig 20-årene) etter å ha slitt hele livet, der jeg egentlig helt har visst hvorfor. Diagnosen har gitt meg mange svar, og akkurat det er litt godt å kjenne på. Noe som plager meg derimot, er at ADHD kan være så «hemmende». Vanskene mine er så omfattende, men føler folk flest har en veldig tilbakelent holdning, at det «bare» er ADHD. Synes det er flaut å slite så mye med livet og hverdagen, og føler meg veldig alene i det. Hadde et håp om at diagnostisering og medisiner skulle gi meg et slags nytt liv, men nei.

Er det noen flere som føler det sånn? Vet at mange lever helt fint med ADHD, ser på det som en «superkraft», ikke vil la seg begrense osv. Er ikke slike kommentarer jeg er ute etter nå. 

Anonymkode: 9ddf9...0b0

[AnonymBruker]

Adhd suger. Rutiner er viktig så gå og legg deg. Du kan begynne der.

Tar masse tid, men blir bedre hvis man gjør en innsats.

Anonymkode: 71afa...07e

[AnonymBruker]

Jeg er også nylig diagnostisert men er i 40-årene. Adhd har ødelagt så mye for meg, utdanning, relasjoner, ikke minst selvtillit. Å bli sett på som en som ikke forstår noe eller gjør seg vanskelig, det gjør noe med deg. Håper at dere unge møter mer forståelse. 

Når du ser de «vellykkede» med adhd, kjendiser og sånt, så tror jeg mye av årsaken til sted klarer seg så godt er at de har et støttende nettverk og at de greier utnytte potensialet sitt. De hargreid å skaffe seg en posisjon der de kan være som de er. Vi som kompenserer, maskerer og strever med å være a4 bruker for mye krefter på det, 

Flere runder med utbrenthet har tatt all superkraft jeg hadde som ung. Prøver nok en gang og stable livet på bena. Føler at ting er litt låst. Skulle gjerne vært 20 og fått de tilretteleggingene som tilbys nå. 
 

Hva er de største utfordringene for deg? Har du fått hjelp med å tilrettelegge hverdagen din? Har du gått på medisiner lenge, ellerkan det hende at du vil kjenne bedring etter hvert?

Anonymkode: 470ac...0d3