Gå til innhold

Gjør julegaver oss lykkligere ?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

SPOCA skrev (11 timer siden):

...første bursdagsgave fra meg, som var årskort på en aktivitet han og sønnen kunne gjøre sammen, som igjen gjorde samværet hans lettere (den gang han opplevde samværssabotasje, og med kort avstand medførte det at samværene var hyppige, men korte). Han fikk da mulighet til å bruke mer tid med barnet sitt, samtidig som de fikk glede av noe sammen. Han snakker fremdeles om denne gaven, som en av de største han har fått. Ikke fordi den kostet x penger, men fordi meningen og nytten ved gaven var veldig god og flott. 

Tror du han hadde satt mindre pris på det, hvis det ikke hadde vært en gave? Altså hvis du en tilfeldig dag hadde sagt til ham, «Jeg har fått en idé: Hva om du kjøper et årskort til 'Sted' - så kan du og sønnen gjøre 'Aktivitet' sammen når du har samvær!».

Fordi for meg høres det ut som essensen var at du fant en løsning på et problem. Og hvem som betalte, om det skulle pakkes opp, hvilken dag det var, var ubetydelige faktorer? 

Anonymkode: d8f0a...194

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hmmmmmm skrev (11 timer siden):

Jeg liker ikke konseptet med gaver. Jula er så mye mer, derfor har jeg droppet å gi gaver. Koser meg med alt det andre. Fatter ikke at folk syns gaver er nødvendig når som voksen.

Hva legger du i gaver -tror de fleste setter pris på en oppmerksomhet om det så er hjemmelaget snacks i ett Norgesglass eller en hjemmestrikket kjøkkenklut . 

Anonymkode: da3d0...1dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva legger du i gaver -tror de fleste setter pris på en oppmerksomhet om det så er hjemmelaget snacks i ett Norgesglass eller en hjemmestrikket kjøkkenklut . 

Anonymkode: da3d0...1dd

Jeg skjønner ikke behovet for en oppmerksomhet. Sikkert derfor jeg sliter med å forstå gave-hypen. Jeg får jo oppmerksomheten når folk kommer i jula og vi prater og koser oss. Jeg lager mat og har kjøpt inn snop. Dette gjør jeg for alle. Er ikke det oppmerksomt nok?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva legger du i gaver -tror de fleste setter pris på en oppmerksomhet om det så er hjemmelaget snacks i ett Norgesglass eller en hjemmestrikket kjøkkenklut . 

Anonymkode: da3d0...1dd

Definisjonen på 'Oppmerksomhet' er ikke «gave, kun gave, og ingenting annet enn gave». Man blir helt oppgitt over folk som ikke kan sette pris på noe som helst annet enn ting.  

Anonymkode: d8f0a...194

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror du han hadde satt mindre pris på det, hvis det ikke hadde vært en gave? Altså hvis du en tilfeldig dag hadde sagt til ham, «Jeg har fått en idé: Hva om du kjøper et årskort til 'Sted' - så kan du og sønnen gjøre 'Aktivitet' sammen når du har samvær!».

Fordi for meg høres det ut som essensen var at du fant en løsning på et problem. Og hvem som betalte, om det skulle pakkes opp, hvilken dag det var, var ubetydelige faktorer? 

Anonymkode: d8f0a...194

Selvfølgelig hadde han ikke satt mindre pris på det, det betyr ikke at det liksom degraderer at det er en gave eller fra meg. Men SELVFØLGELIG var det av betydning hvem som fant og gav den bort. Det handlet jo om at jeg faktisk så ham. Som han også sier til meg: jeg er den første som så min mann, som faktisk så hans behov og hans ønsker. Han har aldri følt seg sett, verken av familie eller av andre. Så selvfølgelig var det av betydning. Gaven uttrykker kjærlighet, omsorg og omtanke. Det som var ekstra rørende og betydningsfullt for han var at denne gaven også omhandlet hans sønn, som jeg den gang nettopp hadde møtt. Det at jeg også inkluderte og uttrykte min kjærlighet til hans barn, var veldig viktig for ham. Ekstra spesielt er det fordi barnet har spesielle behov som krever store tilrettelegginger, og jeg valgte å "ofre" egen "velvære" (jeg følte ikke dette som et offer, men min mann ser jo at det å velge han og hans sønn ikke er det enkleste valget, og mange har valgt å ikke velge dem) for å få til noe for min mann og min stesønn. 

Det var kun jeg som så at det er noe han og sønnen kunne ha behov for og trengte. Og ja, det gjør meg stolt, at jeg så behov både hos hans sønn og min mann, som ingen andre så. skal sies at mannen er en veldig flink gavegiver selv, som legger ned mye omtanke i sine gaver.

For meg betyr dette at jeg viser at jeg faktisk kjenner gavegiver, og forstår deres behov, selv om de ikke nødvendigvis ser det selv. Min mann kom ikke på gaven selv, men ble helt fra seg av lykke da han fikk gaven, fordi den var genial i sin enkelhet. Og ja, jeg innrømmer glatt at jeg er veldig stolt over denne gaven, for det lå mye omtanke i den.

Gaven var egentlig ikke poenget mitt, selv om du tydeligvis kun fokuserer på den. Det handler om omtanken bak, handlingen og hva den symboliserer, den kjærligheten gjennom gavene man gir.

Men, jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg gidder å forsvare dette, jeg tror jeg snakker for døve ører. Hvis man ikke har det som kjærlighetsspråk tror jeg ikke det er noe man forstår, og jeg gidder ikke å bli latterliggjort fordi dette er viktig for meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmmmm skrev (10 minutter siden):

Jeg skjønner ikke behovet for en oppmerksomhet. Sikkert derfor jeg sliter med å forstå gave-hypen. Jeg får jo oppmerksomheten når folk kommer i jula og vi prater og koser oss. Jeg lager mat og har kjøpt inn snop. Dette gjør jeg for alle. Er ikke det oppmerksomt nok?!

Fordi vi har ulike kjærlighetsspråk. Noen av oss viser kjærlighet gjennom gaver. Det handler verken om gavehype eller å bare gi noe for å gi noe. Å bare gi noe for å gi noe kunne ikke falle meg inn engang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ikke bare mennesker. Også dyr og fugler gir hverandre gaver, for eksempel i paringsfasen. 

Anonymkode: d0ab0...48c

Ja, derav "andre arter".. 

Anonymkode: c70ad...bb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmmmm skrev (22 minutter siden):

Jeg skjønner ikke behovet for en oppmerksomhet. Sikkert derfor jeg sliter med å forstå gave-hypen. Jeg får jo oppmerksomheten når folk kommer i jula og vi prater og koser oss. Jeg lager mat og har kjøpt inn snop. Dette gjør jeg for alle. Er ikke det oppmerksomt nok?!

DU gjør ting for alle, som du bruker tid, krefter og penger på. DU gir oppmerksomhet. Når de kommer til deg, spiser og drikker noe DU har betalt og brukt lang tid på å lage, gir de deg ingen oppmerksomhet. Fokuset er på DEM, ikke deg.

Anonymkode: d0ab0...48c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPOCA skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig hadde han ikke satt mindre pris på det, det betyr ikke at det liksom degraderer at det er en gave eller fra meg. Men SELVFØLGELIG var det av betydning hvem som fant og gav den bort. Det handlet jo om at jeg faktisk så ham. Som han også sier til meg: jeg er den første som så min mann, som faktisk så hans behov og hans ønsker. Han har aldri følt seg sett, verken av familie eller av andre. Så selvfølgelig var det av betydning. Gaven uttrykker kjærlighet, omsorg og omtanke. Det som var ekstra rørende og betydningsfullt for han var at denne gaven også omhandlet hans sønn, som jeg den gang nettopp hadde møtt. Det at jeg også inkluderte og uttrykte min kjærlighet til hans barn, var veldig viktig for ham. Ekstra spesielt er det fordi barnet har spesielle behov som krever store tilrettelegginger, og jeg valgte å "ofre" egen "velvære" (jeg følte ikke dette som et offer, men min mann ser jo at det å velge han og hans sønn ikke er det enkleste valget, og mange har valgt å ikke velge dem) for å få til noe for min mann og min stesønn. 

Det var kun jeg som så at det er noe han og sønnen kunne ha behov for og trengte. Og ja, det gjør meg stolt, at jeg så behov både hos hans sønn og min mann, som ingen andre så. skal sies at mannen er en veldig flink gavegiver selv, som legger ned mye omtanke i sine gaver.

For meg betyr dette at jeg viser at jeg faktisk kjenner gavegiver, og forstår deres behov, selv om de ikke nødvendigvis ser det selv. Min mann kom ikke på gaven selv, men ble helt fra seg av lykke da han fikk gaven, fordi den var genial i sin enkelhet. Og ja, jeg innrømmer glatt at jeg er veldig stolt over denne gaven, for det lå mye omtanke i den.

Gaven var egentlig ikke poenget mitt, selv om du tydeligvis kun fokuserer på den. Det handler om omtanken bak, handlingen og hva den symboliserer, den kjærligheten gjennom gavene man gir.

Men, jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg gidder å forsvare dette, jeg tror jeg snakker for døve ører. Hvis man ikke har det som kjærlighetsspråk tror jeg ikke det er noe man forstår, og jeg gidder ikke å bli latterliggjort fordi dette er viktig for meg.

Forsvarer??? Jeg har da ikke angrepet deg. Jeg synes det var en veldig fin løsning på et problem, og det er selvklart deg som skal krediteres for det. (Har da ikke påstått annet?). Jeg klarer bare ikke å se en nevneverdig merverdi i at årskortet ble pakket inn og gitt som gave - jf. trådens tittel. 

Anonymkode: d8f0a...194

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke tilbragt noe tid med familien i jula pga jobb, og jeg ser uansett på familiebesøk som en plikt heller enn fornøyelse. Fet mat spiser jeg kanskje to ganger totalt i Desember, altså ikke noe mer enn vanlig, og godteri rører jeg ikke. Så ja, gaver er noe av det beste med jula, både å gi og få. Jeg skriver ønskeliste for både meg selv og samboeren, så er vi sikre (nesten) på å få ting vi har bruk for, ikke ræl og pynt.

Jeg finner stor glede av å overraske min gamle tante i år med noe jeg vet hun ønsker seg, og ikke har tatt seg råd til selv. Til andre familiemedlemmer som har alt, eller som jeg vet ikke gidder å kjøpe gave til meg, gir jeg en donasjon til et veldedig formål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmmmm skrev (39 minutter siden):

Jeg skjønner ikke behovet for en oppmerksomhet. Sikkert derfor jeg sliter med å forstå gave-hypen. Jeg får jo oppmerksomheten når folk kommer i jula og vi prater og koser oss. Jeg lager mat og har kjøpt inn snop. Dette gjør jeg for alle. Er ikke det oppmerksomt nok?!

Maten og snopet du har kjøpt koster jo sikkert mer enn gaver, så da har du jo i praksis gitt gaver til alle sammen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

DU gjør ting for alle, som du bruker tid, krefter og penger på. DU gir oppmerksomhet. Når de kommer til deg, spiser og drikker noe DU har betalt og brukt lang tid på å lage, gir de deg ingen oppmerksomhet. Fokuset er på DEM, ikke deg.

Anonymkode: d0ab0...48c

Jeg ser ikke på det sånn, dette er ikke hvem som helst for meg. Det er familie. Så jeg føler ikke at jeg slaver rundt for ingenting. 
 

Men igjen jeg bryr meg heller ikke om bursdagsfeiring med gaver heller. Jeg har ikke tatt i mot en gave på flere år. Og jeg er super glad for at jeg slipper å handle inn personlige ting til voksne folk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Forsvarer??? Jeg har da ikke angrepet deg. Jeg synes det var en veldig fin løsning på et problem, og det er selvklart deg som skal krediteres for det. (Har da ikke påstått annet?). Jeg klarer bare ikke å se en nevneverdig merverdi i at årskortet ble pakket inn og gitt som gave - jf. trådens tittel. 

Anonymkode: d8f0a...194

Du degraderer gaven ved å si at "årskortet ble pakket inn og gitt som gave". Det var mer enn som så. 

Det er nedverdigende slik du beskriver det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gagaen skrev (5 minutter siden):

Jeg blir lykkelig av å GI gaver. Det som er lykken i livet er å se andre og å glede andre. ❤️

Jeg har det på samme måte. Kjenner en lykkerus av å planlegge, kjøpe inn, pakke inn og se "den perfekte gave" bli pakket opp. Har etterhvert lært at min mann og sønn ikke har/viser de store følelsene rundt det å få noe, mens datteren min blir lyser opp hver gang jeg overrasker henne eller gir henne noe. Jeg kjenner på en større glede over å gi henne noe enn å gi noe til andre, for å være ærlig. Det er jo den reaksjonen hennes som smører mitt giver-ego og kjærlighetsspråk.

Selv er jeg ikke så opptatt av å få. Det er kun tre gaver til meg under treet hvert år, og det lever jeg godt med. Blir faktisk mer lykkelig av å spare opp til noe helt spesielt og kjøpe det til meg selv. 

Anonymkode: 9cb03...0dd

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPOCA skrev (34 minutter siden):

Du degraderer gaven ved å si at "årskortet ble pakket inn og gitt som gave". Det var mer enn som så. 

Det er nedverdigende slik du beskriver det.

Det får vi være uenige om. Jeg skjønner ikke din reaksjon i det hele tatt. 

Anonymkode: d8f0a...194

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

... Har etterhvert lært at min mann og sønn ikke har/viser de store følelsene rundt det å få noe

... datteren min blir lyser opp hver gang jeg overrasker henne eller gir henne noe.

... Det er jo den reaksjonen hennes som smører mitt giver-ego og kjærlighetsspråk.

Anonymkode: 9cb03...0dd

Veldig gode betraktninger. Folk har forskjellige følelser og reagerer forskjellig. Merkelig at det skal være så vanskelig for noen å annerkjenne det. 

Og jeg liker hvordan du formulerer det siste, at giver-egoet smøres av den rette reaksjon. 

Anonymkode: d8f0a...194

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmmmm skrev (3 timer siden):

Jeg ser ikke på det sånn, dette er ikke hvem som helst for meg. Det er familie. Så jeg føler ikke at jeg slaver rundt for ingenting. 
 

Men igjen jeg bryr meg heller ikke om bursdagsfeiring med gaver heller. Jeg har ikke tatt i mot en gave på flere år. Og jeg er super glad for at jeg slipper å handle inn personlige ting til voksne folk. 

Har familien din gjort noe sånt for deg? Der du bare kan komme, spise og drikke, uten å gi oppmerksomhet til vertskapet?

Anonymkode: d0ab0...48c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gagaen skrev (3 timer siden):

Jeg blir lykkelig av å GI gaver. Det som er lykken i livet er å se andre og å glede andre. ❤️

Jeg blir også lykkelig av å gi gaver. Problemet er at jeg ikke har fått en eneste gave i år. Heller ikke da jeg fylte 40. Det demper givergleden litt, da jeg føler at jeg blir tatt for gitt.

Anonymkode: d0ab0...48c

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg blir også lykkelig av å gi gaver. Problemet er at jeg ikke har fått en eneste gave i år. Heller ikke da jeg fylte 40. Det demper givergleden litt, da jeg føler at jeg blir tatt for gitt.

Anonymkode: d0ab0...48c

Du er ikke ærlig med deg selv. Du gir fordi du liker å få. Ikke noe galt i det, men man er to om å bestemme om man utveksler gaver eller ikke. Ikke invester mer energi i folk enn de gir tilbake. 

Anonymkode: d8f0a...194

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...