Når blir man sliten?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har vært og er veldig heldig, TS. Nyt tiden og kos deg med enkel baby. Kanskje blir det mer slitsomt en dag, kanskje ikke. Babyer er like forskjellige som deg og meg, det er umulig å svare på når - og om - det blir mer slitsomt. 

Jeg hadde en klistremerkebaby som aldri sov mer enn maks 1 time sammenhengende, dag som natt det første året. Trengte masse støtte for å finne roen. Her ble ting mye bedre og mindre slitsomt først ved 1,5-års alder. Jeg synes ting bare blir enklere jo eldre barnet blir, selv om hver alder selvfølgelig har sine utfordringer - og sjarm. 

 

 

Anonymkode: 6d9dc...8e8

[AnonymBruker]

Min første kjente jeg sjeldent jeg var sliten. Kunne kjenne det i perioder med lite søvn, som under tenner og lignede. Barnefar bodde en annen plass en periode, så bar alene med min første fra 3-6måneder. 

Min andre er nå rett over året, og jeg  er helt ferdig. Han har sovet lite på natten hele veien, og sovet kun i vogn eller bil på dagen. Våknet opp hver halvtime, eller ligget og bare halvsovet store deler av natten med mye sutring og gråt. Så omtrent siden han er født har jeg fått rundt 1,5time søvn i døgnet. Litt mer søvn i helgene da samboer har fri i helgene.

Babyer er så forskjellig, situasjonen man står i er så forskjellig. Forskjellige mennesker er også forskjellige ift hva de synes er belastende. Er mye som kan påvirke om man synes det er lett eller slitsomt å ha en baby. Og det er også innefor å være sliten når man har en baby, uansett om man har en lett eller slitsom baby.

Anonymkode: 2f527...3ca

[Menchit]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 22.22):

Så de du EGENTLIG vil ha svar fra er de som står i nøyaktig samme situasjon som deg selv? 

Anonymkode: 88823...8c3

Hvorfor er du spydig?

Ts er nybakt mor som lurer på når hun eventuelt vil bli rammet av denne "slitsomheten"som "alle" er så opptatt av.

Da må hun jo sammenligne seg med andre i lignende situasjoner, er det relevant å sammenligne situasjonen til ts ned brukeren som ikke har sovet en natt på et år?

 

[AnonymBruker]

Menchit skrev (3 timer siden):

Hvorfor er du spydig?

Ts er nybakt mor som lurer på når hun eventuelt vil bli rammet av denne "slitsomheten"som "alle" er så opptatt av.

Da må hun jo sammenligne seg med andre i lignende situasjoner, er det relevant å sammenligne situasjonen til ts ned brukeren som ikke har sovet en natt på et år?

 

Det er ingenting i startinnlegg som indikerer at TS er genuint nysgjerrig og ute etter svar fra folk i samme situasjon som henne. Hun skriver "Så når blir man så forbanna sliten som alle skal ha det til? Og hvorfor er det bare det negative det er fokus på?" - det fremstår om om hun mener at folk bare fokuserer på det negative når de sier de er slitne med babyer. Det fremstår som utrolig lite empatisk, når flere har hatt sin jævligste periode i livet med kolikkbabyer i akkurat den alderen. 

Anonymkode: b3c69...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ingenting i startinnlegg som indikerer at TS er genuint nysgjerrig og ute etter svar fra folk i samme situasjon som henne. Hun skriver "Så når blir man så forbanna sliten som alle skal ha det til? Og hvorfor er det bare det negative det er fokus på?" - det fremstår om om hun mener at folk bare fokuserer på det negative når de sier de er slitne med babyer. Det fremstår som utrolig lite empatisk, når flere har hatt sin jævligste periode i livet med kolikkbabyer i akkurat den alderen. 

Anonymkode: b3c69...5e0

Ut ifra svarene her så lyser det ikke empati fra noen av dere andre heller akkurat. Og hvorfor i alle dager skal jeg sitte å skrive et innlegg om hvor stakkars det er på dere som har kolikkbarn? Selvfølgelig er det synd på barna deres og det må være forferdelig slitsomt. Innlegget mitt var ikke ment negativt mot dere, at dere tolker det i verste mening er ikke mitt ansvar. Merkelig å ta seg så nær av noe fremmede skriver på nett, og rett og slett være spydige mot meg, fordi jeg ikke opplever en like vanskelig barselperiode som dere andre. Og det er jo nettopp derfor jeg stiller spørsmålet. Og jo, det er jo kun de som har en vanskelig periode man hører fra, det er jo veldig tydelig, når mitt innlegg vekker så sterke reaksjoner fordi jeg ikke synes det er tøft.  
 

Enkelte av kommentarene her synes jeg er direkte kvalme, med håp om at jeg møter meg selv i døra blant annet, at jeg virker uviten og uerfaren etc etc. Synes disse  kommentarene deres er mye verre og framstår iallfall veldig lite empatiske.

Anonymkode: 2bd56...fdb

[AnonymBruker]

Jeg ble sliten da nr 2 ble født etter 1,5 år etter førstemann. Førstemann sov natta gjennom fra 6 uker, sjeldent gråting, blid og fornøyd og omgjengelig type. Så kom fyrverkeriet av ei søster til verden. Sov aldri, enormt temperament, testing av grenser hele tida, ikke konsekvenstenkning så mye fall og unødvendige skader, høyt og lavt hele veien. DA ble jeg sliten. Er fortsatt sliten ettwr 5 år😂 hun kan virkelig teste meg på alle mulige måter hver eneste dag. 
 

nyt tida du er i nå! 

Anonymkode: 0d9e1...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 20.00):

Brannfakkel her, men har baby på 4 mnd og lurer på; når blir man sliten? Helt siden jeg ble gravid har det vært fokuset fra folk, hvor sliten man blir. Fram til nå kjenner jeg ikke på det i det hele tatt. Har selvfølglig noen dager hvor jeg føler meg litt sliten, men det gjorde jeg jo før jeg fikk baby også. Føler jeg har mer energi nå enn før, har f.eks. aldri hatt så rent hjem som nå. Så når blir man så forbanna sliten som alle skal ha det til? Og hvorfor er det bare det negative det er fokus på?

Anonymkode: 2bd56...fdb

Det kommer jo helt ann på. Jeg var død sliten fra uke 35 til babyen var 5 måneder. Men jeg hadde kolikk barn begge ganger og minimalt med søvn. Var heldig hvis jeg fikk 2-3 timer i løpet av ett døgn. Hadde ikke tid til å rydde eller vaske før mannen vag hjemme fra jobb. Ble ungene lagt nes hylskrek de, likte ikke sele eller sjal, vogn og bilstol var tortur hørtes det ut som. Men vi alle er forskjellige.

 

Unner deg en fin babytid😊

Anonymkode: aa2ac...563

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 20.00):

Brannfakkel her, men har baby på 4 mnd og lurer på; når blir man sliten? Helt siden jeg ble gravid har det vært fokuset fra folk, hvor sliten man blir. Fram til nå kjenner jeg ikke på det i det hele tatt. Har selvfølglig noen dager hvor jeg føler meg litt sliten, men det gjorde jeg jo før jeg fikk baby også. Føler jeg har mer energi nå enn før, har f.eks. aldri hatt så rent hjem som nå. Så når blir man så forbanna sliten som alle skal ha det til? Og hvorfor er det bare det negative det er fokus på?

Anonymkode: 2bd56...fdb

Vet ikke 🤷‍♀️ Min er to og har aldri vært spesielt sliten pga henne, i hvert fall ikke så lenge jeg var i permisjon. Har aldri trent så mye og vært så mye med folk som da (bl.a. pga av en baby som nektet å sove i ro, så jeg gikk timevis med turer med alle jeg kjente😂). Tror det er mye fokus på det negative fordi noen har det fælt (svært krevende baby, lite nettverk/nettverk som ikke stiller opp, lav stresstoleranse av ulike grunner), og noen bare liker å klage. 

Anonymkode: 68f88...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 20.00):

Brannfakkel her, men har baby på 4 mnd og lurer på; når blir man sliten? Helt siden jeg ble gravid har det vært fokuset fra folk, hvor sliten man blir. Fram til nå kjenner jeg ikke på det i det hele tatt. Har selvfølglig noen dager hvor jeg føler meg litt sliten, men det gjorde jeg jo før jeg fikk baby også. Føler jeg har mer energi nå enn før, har f.eks. aldri hatt så rent hjem som nå. Så når blir man så forbanna sliten som alle skal ha det til? Og hvorfor er det bare det negative det er fokus på?

Anonymkode: 2bd56...fdb

Det kommer jo helt an på babyen og helsa di under graviditeten. 

Er du frisk og rask og har en baby som sover nogenlunde ok så vær SVÆRT takknemlig for det. Du har bare hatt veldig flaks. Bare husk at du ikke er noe bedre enn andre for at du har hatt flaks. Ikke begynn å se ned på andre av den grunn. 

Jeg hadde hyperemesis og bekkenløsning i svangerskapet. En baby med kolitt og svært lite søvn, samt flere diagnoser etterhvert. Da kan jeg fortelle deg at livet blir slitsomt og man er sliten. 

Anonymkode: 787ec...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ut ifra svarene her så lyser det ikke empati fra noen av dere andre heller akkurat. Og hvorfor i alle dager skal jeg sitte å skrive et innlegg om hvor stakkars det er på dere som har kolikkbarn? Selvfølgelig er det synd på barna deres og det må være forferdelig slitsomt. Innlegget mitt var ikke ment negativt mot dere, at dere tolker det i verste mening er ikke mitt ansvar. Merkelig å ta seg så nær av noe fremmede skriver på nett, og rett og slett være spydige mot meg, fordi jeg ikke opplever en like vanskelig barselperiode som dere andre. Og det er jo nettopp derfor jeg stiller spørsmålet. Og jo, det er jo kun de som har en vanskelig periode man hører fra, det er jo veldig tydelig, når mitt innlegg vekker så sterke reaksjoner fordi jeg ikke synes det er tøft.  
 

Enkelte av kommentarene her synes jeg er direkte kvalme, med håp om at jeg møter meg selv i døra blant annet, at jeg virker uviten og uerfaren etc etc. Synes disse  kommentarene deres er mye verre og framstår iallfall veldig lite empatiske.

Anonymkode: 2bd56...fdb

Jeg har ikke hatt en spesielt tøff barseltid, så alle svar er ikke fra dem som sliter nei. Unner deg selvfølgelig en fin barseltid, og er enig i at det ikke er empatisk å ønske at du skal få det vanskelig. Men samtidig synes jeg ikke du er veldig empatisk i dine svar. To ting kan være sant samtidig. Jeg skrev ikke at du skulle lage et innlegg om at det er synd på dem med kolikkbarn, men at hvis du først velger å svare på de innleggene, kan du svare på en hyggelig måte. Det er ikke deres feil at du kun ønsker svar fra de som ikke var slitne, uten å spesifisere det. Merkelig å se hvordan du legger all skyld over på de som har svart deg, uten å innse at du selv kunne formulert deg bedre. 

Anonymkode: bb3c9...fa4

[Million]

Jeg klager ikke, for jeg storkoste meg i babytiden uansett, men jeg hadde da en baby som ikke sov om natten gjennom før han var to år.... så det var to hele år uten uavbrutt nattesøvn. Han kunne våkne og skrike opptil 7-8 ganger pr natt. Minst 4-5 ganger var normalen. Det er klart man blir dødssliten av det! Jeg hang knapt sammen. I dag skjønner jeg ærlig talt ikke hvordan jeg overlevde. Og forskjellen på mannen og meg var at mens han sovnet igjen det øyeblikket hodet traff puta, så lå jeg våken på nåler og ventet på neste skrik fra barnet, som kunne komme etter bare 20-40 minutter. Jeg rakk ofte ikke å sovne igjen mellom to skrikerunder, så jeg fikk bare kanskje 2 timer søvn tilsammen (ikke sammenhengende) på mange netter.

Likevel, jeg tenker tilbake på babytiden med glede og varme. Det å lære han språk og ferdigheter, se utviklingen, hvordan øynene hans strålte når han forsto betydningen av et nytt ord, lese for han, leke med han, lære han å gå osv. Alt var så FINT og koselig.

Det ble ikke flere barn på meg av et par grunner, men jeg storkoste meg altså.

PS! Hadde ingen problemer i det hele tatt med barnet i puberteten og tenårene. Ingenting. Ingen raseriutbrudd og alt det styret. Skled på skinner. Så det er ikke alltid sånn at tenårene er "de verste årene".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kommer jo helt an på babyen og helsa di under graviditeten. 

Er du frisk og rask og har en baby som sover nogenlunde ok så vær SVÆRT takknemlig for det. Du har bare hatt veldig flaks. Bare husk at du ikke er noe bedre enn andre for at du har hatt flaks. Ikke begynn å se ned på andre av den grunn. 

Jeg hadde hyperemesis og bekkenløsning i svangerskapet. En baby med kolitt og svært lite søvn, samt flere diagnoser etterhvert. Da kan jeg fortelle deg at livet blir slitsomt og man er sliten. 

Anonymkode: 787ec...461

Dette! 👏

Anonymkode: 2389d...7da

[Menchit]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ingenting i startinnlegg som indikerer at TS er genuint nysgjerrig og ute etter svar fra folk i samme situasjon som henne. Hun skriver "Så når blir man så forbanna sliten som alle skal ha det til? Og hvorfor er det bare det negative det er fokus på?" - det fremstår om om hun mener at folk bare fokuserer på det negative når de sier de er slitne med babyer. Det fremstår som utrolig lite empatisk, når flere har hatt sin jævligste periode i livet med kolikkbabyer i akkurat den alderen. 

Anonymkode: b3c69...5e0

Lite empatisk? Er du seriøst? Hun stiller et spørsmål på vegne av seg selv. Innlegget handler ikke om mødre som er slitne, men om dem som ikke er det. Tåler ikke folk å høre at andre har det enklere enn dem?

Synes overhodet ikke det er rart at hun lurer på når "smellen kommer".

Husker selv jeg kom hjem fra føden, jeg var full av energi, følte meg nesten rusa i flere dager. De rundt meg ba meg roe ned, jeg måtte hvile. Mens jeg lurte på om det var noe galt med meg som aldri hadde følt meg mer opplagt.

Glad ingen i min nære krets tar det som en fornærmelse at ikke alle er like slitne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det kommer jo helt an på babyen og helsa di under graviditeten. 

Er du frisk og rask og har en baby som sover nogenlunde ok så vær SVÆRT takknemlig for det. Du har bare hatt veldig flaks. Bare husk at du ikke er noe bedre enn andre for at du har hatt flaks. Ikke begynn å se ned på andre av den grunn. 

Jeg hadde hyperemesis og bekkenløsning i svangerskapet. En baby med kolitt og svært lite søvn, samt flere diagnoser etterhvert. Da kan jeg fortelle deg at livet blir slitsomt og man er sliten. 

Anonymkode: 787ec...461

Det gjør jeg heller ikke, skjønner ikke hvor du tar det ifra? 

Anonymkode: 2bd56...fdb

[AnonymBruker]

Menchit skrev (5 timer siden):

Lite empatisk? Er du seriøst? Hun stiller et spørsmål på vegne av seg selv. Innlegget handler ikke om mødre som er slitne, men om dem som ikke er det. Tåler ikke folk å høre at andre har det enklere enn dem?

Synes overhodet ikke det er rart at hun lurer på når "smellen kommer".

Husker selv jeg kom hjem fra føden, jeg var full av energi, følte meg nesten rusa i flere dager. De rundt meg ba meg roe ned, jeg måtte hvile. Mens jeg lurte på om det var noe galt med meg som aldri hadde følt meg mer opplagt.

Glad ingen i min nære krets tar det som en fornærmelse at ikke alle er like slitne.

Det er jo måten hun skriver på som gjør at hun fremstår som lite empatisk. 

Personen du siterer kommer jo med konktret eksempel fra HI på hva som gjør at hun fremstår som kjip. Hadde det stått "jeg får høre fra alle at man blir så sliten av baby, men jeg opplever det ikke sånn, når kommer denne smellen?" eller lignende hadde hun ikke fått sånne svar. Hun virker jo som om hun er ute etter å provosere og da får man reaksjoner deretter. Tonen til ts blir ikke mildere utover I tråden så hun skjønner tydeligvis ikke at det er ordleggingen som er problemet.

Jeg blir overhodet ikke fornærmet over at andre har hatt en mye enklere babytid enn meg, de fleste jeg kjenner har det. Min beste venninne fikk barn noen måneder før meg. En skikkelig blid og fornøyd sovebaby. Hun rakk å vaske hus og lage middag, hente storesøster i barnehagen, male soverom +++, mens babyen lå og slappet av, mens jeg knapt nok hadde fått gått på do I løpet av dagen. Men, hun stilte aldri spørsmålstegn ved hvorfor andre ble slitne i barseltiden. Litt oppegående kan man jo være selv om man nettopp har fått barn. Hun var klar over at hun hadde vært maks heldig og det utnyttet hun til det fulle, som er helt riktig. I tillegg valgte hun å støtte meg i min tunge barseltid ved å ofte komme innom på besøk, ta med kaffe og boller, hjelpe meg hjemme, mens babyen hennes lå og sov.

Om du ordlegger deg sånn som ts vil jeg tro noen i omgangskretsen din ble ganske oppgitt, men det er ikke alle som sier noe.  Eller kanskje du er litt mer oppegående og bare snakker helt vanlig om det å ha barn og dermed ikke provoserer folk som ikke har vært like heldig som deg.

Det er ingenting jeg unner folk mer enn en fin barseltid, men jeg håper også folk er rause nok til å tåle at jeg ikke hadde en fin barseltid, uten å se ned på meg av den grunn fordi jeg ikke klarer å snakke positivt om den tiden. Jeg ville for øvrig aldri sittet til en gravid eller nybakt mor å sagt at "det blir verre, bare vent".

Anonymkode: 2389d...7da

[AnonymBruker]

Mine to har vært greie babyer. 0-1 var ikke mye stress, og samsoving funket fint. Så begynte jobb igjen, turnus hos begge to, sykdom i barnehage, lite søvn fordi vi sluttet med samsoving (jeg er over å amme på natten, siden hun skal ligge å tviste den brystvorten hun ikke ammer av i timesvis) i tillegg til 3-4 timer med våken tid på natt hos yngste og er mye alene med barna pga partners turnusjobb. 1-3 var definitivt tøffest med eldste, trass som følge av manglende språk og det som så ut som et dødsønske av Johnny Knoxville-karakter hos førstemann. Nå skjønner han heldigvis LITT mere konsekvenser.

Men men.. ingenting er statisk med små, så nyt tiden mens den er fin, og forbered deg på at det kommer tøffere perioder også. Og når den tid kommer, husk; this too shall pass. 

Anonymkode: 5d342...154

[AnonymBruker]

Her var barnet vårt som en drøm frem til 6 mnd og deretter våknet hun hele tiden om natta og måtte ammes i søvn. Hele natta var en lang ammestund og jeg sov ikke en hel natt igjen. Er nå 2 år og 4 mnd og sover endelig på natta. Men nå er det jo flere ting som krever mer, trassing, dårlig matlyst, osv. Er nå mest sliten fordi jeg er gravid. Babyfasen var veldig deilig og håper den blir like fin med nestemann, helst etter 6 mnd også😅

Anonymkode: a332e...776

[AnonymBruker]

Når dere begge er ferdige i permisjon og tilbake i jobb. Vi har ei på 18 mnd og jeg har aldri vært så sliten før. Var sliten innimellom da jeg var i permisjon også, men på en annen måte. Da skulle man jo ingenting på dagen. Ingen jobb, ingenting å rekke. Så jeg klarte å leve med det bedre. Nå går det jo utover jobben om jeg blir veldig sliten, og det gjør meg jo bare mer sliten og lei. 

Anonymkode: 6a24c...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Når dere begge er ferdige i permisjon og tilbake i jobb. Vi har ei på 18 mnd og jeg har aldri vært så sliten før. Var sliten innimellom da jeg var i permisjon også, men på en annen måte. Da skulle man jo ingenting på dagen. Ingen jobb, ingenting å rekke. Så jeg klarte å leve med det bedre. Nå går det jo utover jobben om jeg blir veldig sliten, og det gjør meg jo bare mer sliten og lei. 

Anonymkode: 6a24c...a31

Huff, det må være hardt ja.. kjenner jeg må nyte permisjonen så lenge den varer, er nok tøft å stå i 100% jobb og ha liten.. skulle ønske man kunne ha permisjon mye lenger.

Anonymkode: 2bd56...fdb

[AnonymBruker]

For meg ble det slitsomt rundt 6 måneder, da ammehormonene ikke hjalp noe på søvnmangelen min lenger, og så 1,5-2 da hun bare klatret og løp rundt uavbrutt med meg som et slips etter. Så ble det slitsomt igjen når nr. 2 kom. Da fikk ingen av oss noen pause noen gang, vi satt ikke på et par år da…

Anonymkode: cf286...3c1