Ikke akseptert noe sted - skal jeg bare slutte og trekke meg unna?

[AnonymBruker]

Jeg er litt over 40, og har bodd på samme sted i 14 år. Helt siden jeg kom, har jeg prøvd å bli en del av gjeng/gruppe/miljø. Resultatet er at jeg har blitt avvist overalt. Uansett hvor mye jeg bidrar til fellesskapet, hvor hyggelig jeg er, så er det avvisning. Dette har en sammensatt årsak - jeg er utenlandsk, innflytter (mange i bygda har vært venner/bekjente siden barndommen eller ungdomstiden), har ingen "mainstream hobby", og er svært lite skravlete. Jeg er gjerne sosial, men for eksempel å sitte og skravle med folk i flere timer i strekk, det orker jeg ikke. 

Nå opplever jeg det igjen. Etter å ha bidratt med en del positivt i et miljø, har jeg fått nei gang på gang da jeg spurte om veiledning innen idretten de driver (siden jeg ikke har drevet med det tidligere), kaffe, prat osv. Skal jeg bare gjøre min del av dugnad/bidrag, holde kjeft og trekke meg unna sosialt? Bare finne ut av alt selv via video på nett, bøker, prøving og feiling? Det er veldig ensomt, men konstant avvisning er faktisk verre.

Anonymkode: 7b9d0...0bd

[AnonymBruker]

Jeg hadde flytta. Forsøkte å bo o bygd en gang. Varte i åtte måneder jeg. Det var helt grusomt. 

Anonymkode: 2063f...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg hadde flytta. Forsøkte å bo o bygd en gang. Varte i åtte måneder jeg. Det var helt grusomt. 

Anonymkode: 2063f...13f

Jeg kan ikke flytte noe sted de neste 7 årene, fordi jeg har 50/50-ordning med barnas far.

Anonymkode: 7b9d0...0bd

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at du skal gi opp, TS. Heller forsøke andre hobbyer, eller bli kjent med andre foreldre gjennom barn(a)? Aldri gi opp, selv om det er tøft å bli kjent med andre i små miljøer. 

Anonymkode: 53969...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg synes ikke at du skal gi opp, TS. Heller forsøke andre hobbyer, eller bli kjent med andre foreldre gjennom barn(a)? Aldri gi opp, selv om det er tøft å bli kjent med andre i små miljøer. 

Anonymkode: 53969...3cd

Men jeg orker ikke flere avvisninger. Det gjør mer vondt for hver gang, og jeg blir mer og mer ensom. Blir også oppfattet som masete hvis jeg bare fortsetter. 

Anonymkode: 7b9d0...0bd

[AnonymBruker]

Bodd her hele livet, og har det på samme måte. 

De jeg engang var med, har rømt til byen. 

Veldig rart att folk ikke tar deg med i fellesskapet, du høres ut som en super person. 

Har ikke gode råd selv, jeg har etter år i ensomhet nok blitt litt sosialt utrent, så merker faktisk jeg har null å snakke med når jeg en gang kommer i gruppe. 

Anonymkode: fbb38...c0d

[AnonymBruker]

Jeg er på din alder og jeg har gitt opp tanken om et sosialt liv. Jeg kom til et punkt hvor jeg kjente at jeg ikke greier flere avvisninger. Heldigvis er jeg introvert og elsker å være alene, så det er til å leve med. Jeg har det bra. Men å bli avvist gang på gang, det gjorde noe med meg. 

Anonymkode: 1e541...f09

[AnonymBruker]

Høres ut som det ikke er deg det er noe galt med, men de andre. Synes du har gjort en god innsats, synd at de er så trangsynte at de ikke er åpne for en som deg. 

Anonymkode: eb991...d4b

[AnonymBruker]

Jeg har bodd snart 25 år i en bygd, og har ingen venner der utenom familien til mannen min. Den er heldigvis stor, og flere i min aldersgruppe, men hadde vært kjekt å ha egne venner. Mannen min har dessverre heller ikke så mange han omgåes med, da de ikke er så mange på hans alder, og de er alle forskjellige og gjør egne ting, samt at mannen min ikke er så opptatt av å omgåes med venner. Han er stort sett fornøyd med å være med venner, og snakke med folk som han treffer tilfeldig. Han har en kompis som han ser fotball med av og til, og en annen som han går innom innimellom, men som aldri inviterer eller kommer til oss. Det er mange klikker, men det er en blanding av folk som har vært venner hele livet og flere av dem er i slekt med hverandre. De er alle veldig hyggelige og stopper alltid og maser og snakker, men vi blir aldri inkludert i private sosiale ting. Og jeg har prøvd og hintet, men ser at det ikke bare gjelder meg - det gjelder stort sett alle innflyttere. De som kommer inn i "gjengene" er partnere som flytter dit fordi de blir sammen med en som allerede er i gjengen.... Tror ikke vi utelates bevisst, de bare tenker ikke på det. Heldigvis er barna våre født og oppvokst her, slik at de har mange venner. Helt likt blir det uansett ikke, da foreldrene til flere i klassene deres er omgangsvenner, slik at endel av vennene reiser mye på ferie sammen, hytteturer og andre sosiale ting. 

Anonymkode: 394cb...0f4