Vurderer å slutte på studiet. Bør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg er 43, måtte slutte i jobben min før sommeren pga nedbemanning, men fikk dekket utgifter til studie som en del av sluttpakka. Jeg bestemte meg da for å studere til å bli personlig trener, ettersom jeg er veldig interessert i trening.

Nå føler jeg at jeg bare vil gi opp. Studiet er helt enormt krevende. Det er 60 studiepoeng og veldig tungt stoff. Ikke akkurat et halvår på Bali. Masse anatomi, masse leddmekanikk, masse latin, biomekanikk og analyse av øvelser.

Jeg tok dette mest pga interessen, og fordi jeg aldri ville hatt råd til å ta det uten den økonomiske støtten. Vi har praktiske samlinger, der jeg nesten utelukkende føler meg overveldet, utilpass i rollen og veldig lite overbevist om at dette er noe jeg vil jobbe med. 

Eksamen er om noen måneder. Jeg har vært gjennom alt pensum, men sliter med å huske og å være motivert. 

Hvordan tar jeg meg sammen og får motivasjon? Det føles som et nederlag med mye arbeid for ingenting å gi opp, samtidig som det hadde vært enormt lettende. 

Det verste er at jeg har mista motivasjon og entusiasme for egen trening. Det har aldri skjedd før.

Du det normalt å ha det sånn? Føler bare redsel og avmakt og usikkerhet for eksamen og alt jeg må kunne.

Anonymkode: 4d2b1...685

[AnonymBruker]

Kunne du velge hva du ville? Kanskje du burde valgt noe annet enn tull og fjas. Får du bytte, eller er toget gått?

Anonymkode: 53c0e...f4f

[ms. Perfect]

Å bli overveldet er helt naturlig. Men du virker fokusert på her og nå og eksamen, og det er jo ikke målet ditt. Er dette noe du reelt sett har lyst til å jobbe med? Da er dette bare en hump på veien dit. Tungt nå, men stor gevinst senere. Da bør du bite tenna sammen og holde ut. Om du ikke egentlig ser for deg en fremtid som PT, så er det bare å hoppe av. Men finn isåfall en annen retning først, noe må du jo gjøre. 

[AnonymBruker]

Generelt vil jeg anbefale å alltid fullføre en påbegynt utdanning. I hvert fall når du har kommet så langt i løpet. Selv om du ikke ønsker deg jobb innen dette fagfeltet, vil en fullført utdanning i voksen alder være veldig positivt på en CV når du skal søke jobb. Det viser at det fortsatt er tæl i deg og at du kan omstille deg, utvikle deg og gjennomføre, noe som er verdifulle egenskaper som mange arbeidsgivere ser etter.

En avbrutt utdanning fordi du mister motivasjonen og ikke "orker", vil være direkte negativt om du søker jobb og dette kommer frem.

Anonymkode: 5f2e8...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kunne du velge hva du ville? Kanskje du burde valgt noe annet enn tull og fjas. Får du bytte, eller er toget gått?

Anonymkode: 53c0e...f4f

Man kunne velge hva man ville, ja. Jeg har jobba i mediebransjen i 20 år, men alltid vært interessert i trening. Det er ikke tull og fjas, men jeg trodde det var mye mindre komplisert. Hvem som helst kan jo kalle seg PT, som de som tar et halvår på Bali. Men med den ekstreme kunnskapen om spesielt anatomi som kreves her, burde det ikke vært sånn.

Jeg ble veldig satt ut av de faglige kravene til kunnskap om alt fra cellenivå til hvordan rundt 50 muskler fungerer, hvor de har feste og utspring på skjelettet og hva de heter på latin.

Man får nok ikke bytte. Hvis man gir seg får man tilbake mesteparten av beløpet man har betalt inn, så da er det ''bare'' å betale arbeidsgiver tilbake.

ms. Perfect skrev (1 minutt siden):

Å bli overveldet er helt naturlig. Men du virker fokusert på her og nå og eksamen, og det er jo ikke målet ditt. Er dette noe du reelt sett har lyst til å jobbe med? Da er dette bare en hump på veien dit. Tungt nå, men stor gevinst senere. Da bør du bite tenna sammen og holde ut. Om du ikke egentlig ser for deg en fremtid som PT, så er det bare å hoppe av. Men finn isåfall en annen retning først, noe må du jo gjøre. 

Jeg jobber freelance for tidligere arbeidsgiver. Så jeg har noe å gjøre, forsåvidt. Men jeg ser ikke for meg å jobbe på senter, i alle fall. Kanskje selvstendig, men utgangspunktet var egentlig bare egeninteresse og at jeg trodde det ville være gøy.

Anonymkode: 4d2b1...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Generelt vil jeg anbefale å alltid fullføre en påbegynt utdanning. I hvert fall når du har kommet så langt i løpet. Selv om du ikke ønsker deg jobb innen dette fagfeltet, vil en fullført utdanning i voksen alder være veldig positivt på en CV når du skal søke jobb. Det viser at det fortsatt er tæl i deg og at du kan omstille deg, utvikle deg og gjennomføre, noe som er verdifulle egenskaper som mange arbeidsgivere ser etter.

En avbrutt utdanning fordi du mister motivasjonen og ikke "orker", vil være direkte negativt om du søker jobb og dette kommer frem.

Anonymkode: 5f2e8...2e5

Du har mange gode poenger. Takk!

Anonymkode: 4d2b1...685

[Knirke]

Man trenger ikke motivasjon for å fullføre noe, det du trenger er personlig forpliktelse. Sett deg et mål om å klare det, så klarer du det!💪 

Det er ikke rart om du mister motivasjon for egen trening. Det skjer når man gjør hobbyen til en jobb (jeg har gjort det selv, og både jobben og hobbyen er nå skrinlagt) Jeg ville funnet meg en ny hobby som du kan kose deg med uten å føle prestasjonspress.

[aazy]

Veldig forståeleg at du vil slutte. Samstundes er dette nyttig i veldig mange andre studier enn PT. Med godkjent eksamen er dette solid grunnlag for feks eit idrettsstudie, som er meir praksis/organisasjonsorientert enn PT-studiet. PT er diverre i stor grad ein selgerjobb, og om du ikkje er veldig gira på some/innsalg vil det kanskje vere betre å satse på idrett eller statleg/kommunalt. Særleg idrett er i mi erfaring meir praksisorientert enn det du skildrar, som liknar meir på fysio/rørslevitskap enn eit typisk PT-studie.

[AnonymBruker]

PT i en alder av over førti? Unnskyld meg, men er jo i den alderen PT bruker å bli pensjonerte pga kroppen begynner å glippe… 

Anonymkode: 9eefd...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

PT i en alder av over førti? Unnskyld meg, men er jo i den alderen PT bruker å bli pensjonerte pga kroppen begynner å glippe… 

Anonymkode: 9eefd...cdf

Flere på studiet er eldre enn meg, vi er fra 20 til 62 i den klassen jeg er i. Man skal jo trene andre og gi kunnskap om trening, og mange vil heller ha råd av noen på egen alder enn noen mye yngre. 

Da jeg var i tjueårene var jeg forøvrig tynnfeit, lat og i ekstremt dårlig form. Nå er trening noe av det viktigste i livet mitt og noe jeg gjør 6 dager i uka.

Tusen takk for råd og innspill. Jeg har tenkt på å bruke det til andre ting. Også innenfor mediebransjen. Men det er likevel veldig yrkesrettet, selvsagt, og mye fokus på det faglige med fysiologi og anatomi.

Huff,  vil ikke at hobbyen skal bli noe jeg legger bort pga studiet...

Ja, det er endel fokus på salg, men jeg har valgt bort fagene som fokuserer veldig på det. Likevel må jeg jo gjennom noe.

Anonymkode: 4d2b1...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

PT i en alder av over førti? Unnskyld meg, men er jo i den alderen PT bruker å bli pensjonerte pga kroppen begynner å glippe… 

Anonymkode: 9eefd...cdf

Det er fint å ha PTer i alle aldre, tenker jeg. Folk bør jo trene i alle aldre, og det er helt sikkert noen der ute som foretrekker noen på egen alder som forstår hvordan man har det når man skal trene som eldre. Førti er jo heller ingen alder da.

Anonymkode: baf11...cf9