Stemor som ikke liker meg og mine søsken

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jo ikke deres stemor, men ut i fra det du beskriver så høres det ut som om dere er svært negative til henne. Ungene her synes det er kjempegøy med gapahuk og pølser, spill liker de også. Kan det handle om en tafatt far, en usikker stemor og skeptiske voksne barn? Når dere er voksne, vil det være unaturlig at hun går inn i en rolle som stemor. Min fars kone kunne aldri bli ta min mors sted, men vi ble kjent, og trivdes godt sammen. Jeg tar det som en selvfølge at hun er nærmere sine egne barn enn hun er meg, på samme måte som min far er nærmere meg enn hennes barn. Vi var alle voksne da min far traff henne.

Anonymkode: d0027...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke skyld på stemor. Det er din far sitt ansvar. Ikke stemor som skal arrangere middag. Mange menn er så tafatte du får si det rett ut om han ønsker å ha en relasjon til dere. Svaret er nok hva han viser med sine handlinger

Anonymkode: 776b4...ca0

Det er noe helt annet å bli sittende fast i et usunt forhold enn å være tafatt. Det ts skriver om telefon på høytaler, kortere samtaler, en stemor som alltid må dra raskt når de er på besøk tyder på at faren tar valg utfra hva kone/samboer forventer/forlanger.  Kanskje faren er blitt medavhengig.

Dessverre er det lite familie og venner kan gjøre. Forhåpentligvis kommer han selv til konklusjonen at noe må forandres. Da håper jeg barna hans er der. 

Anonymkode: e1139...78d

[Lars1009]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

hun får han til å sette på høytaler når han snakker i telefonen med oss, så vi vet aldri hva som er privat og ikke. Før kunne jeg snakke i telefon med min far i en time. Nå er det aldri....

Helt sykt. Han burde gå. Hun kommer til å ødelegge alt...

[AnonymBruker]

Carrot skrev (6 minutter siden):

jeg vile snudd dette til at dere inviterer, på den måten er det også tydelig st far takker nei over tid og så kan man ta dialogen på hvorfor etterhvert, 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men i all verden, dere er jo voksne alle sammen. Dere må jo ta kontroll på dette selv. Inviter hele bunten til en av dere da vel og inviter stesøster med familie også. Da mister hun all kontroll.

Anonymkode: dc7c6...5e3

Skulle gjerne ha gjort dette, men hvorfor legge opp til så mye stress for å få gjentatte avslag. Eller gjentatte opplevelser av at det jeg gjør ikke er bra nok? Jeg vil bare presisere at jeg føler meg veldig ubekvem sammen med stemor. Jeg ville ikke inviteres på middag og ha barnepass en gang i uken. Og jeg ville omgås med stemor mer enn nødvendig. Jeg lurer bare på hvorfor ikke faren min kan invitere meg og mine barn hjem til sitt hus i julen uten at det skal være så tydelig at vi ikke er prioritert.

Anonymkode: 21dcb...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kjenner jo ikke deres stemor, men ut i fra det du beskriver så høres det ut som om dere er svært negative til henne. Ungene her synes det er kjempegøy med gapahuk og pølser, spill liker de også. Kan det handle om en tafatt far, en usikker stemor og skeptiske voksne barn? Når dere er voksne, vil det være unaturlig at hun går inn i en rolle som stemor. Min fars kone kunne aldri bli ta min mors sted, men vi ble kjent, og trivdes godt sammen. Jeg tar det som en selvfølge at hun er nærmere sine egne barn enn hun er meg, på samme måte som min far er nærmere meg enn hennes barn. Vi var alle voksne da min far traff henne.

Anonymkode: d0027...f42

Vi er ikke negative til henne. Har vært i livet vårt i 15 år nå. Da var jeg tenåring og ønsket meg et godt forhold til henne. Det samme gjaldt for mine brødre. Dette har blitt værre og værre med årene. Spesielt etter at jeg fikk barn. Selfølgelig elsker hun sitt barn mer og prioriterer sitt barn mer. Det er greit. Men det er disse føringene hun legger for samvær med far i julen jeg nå ikke takler.

Anonymkode: 21dcb...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er ikke negative til henne. Har vært i livet vårt i 15 år nå. Da var jeg tenåring og ønsket meg et godt forhold til henne. Det samme gjaldt for mine brødre. Dette har blitt værre og værre med årene. Spesielt etter at jeg fikk barn. Selfølgelig elsker hun sitt barn mer og prioriterer sitt barn mer. Det er greit. Men det er disse føringene hun legger for samvær med far i julen jeg nå ikke takler.

Anonymkode: 21dcb...f6f

Tenker du bør ta en samtale med din far da. Det er han som er din forelder og dermed han som bør ta ansvar for forholdet deres.

Anonymkode: d0027...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Din far må selv sette grenser for sin kone og si at egne barn er også viktige for ham å ha kontakt med. Om han ikke gjør det så velger han konas familie over dere. Da må du si klart ifra at om han gjør det så har han valgt dere bort og da bør du konsentrere deg om din egen familie med mann, barn og sviger familie

Anonymkode: 8a11f...017

Hvorfor skal han sette grenser for stemor? Han kan da bare invitere og stelle i stand middag selv

Anonymkode: 776b4...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er noe helt annet å bli sittende fast i et usunt forhold enn å være tafatt. Det ts skriver om telefon på høytaler, kortere samtaler, en stemor som alltid må dra raskt når de er på besøk tyder på at faren tar valg utfra hva kone/samboer forventer/forlanger.  Kanskje faren er blitt medavhengig.

Dessverre er det lite familie og venner kan gjøre. Forhåpentligvis kommer han selv til konklusjonen at noe må forandres. Da håper jeg barna hans er der. 

Anonymkode: e1139...78d

Jeg tror også at han er medavhengig. Men han er tafatt. Og han er i et usunt forhold. Og jeg tror egentlig ikke at vi kan gjøre noe fra eller til. Prøver bare å få klarhet i om vi burde snakke med ham eller ikke. Om vi burde invitere til dette juleselskapet som da egentlig ikke passer for far ut i fra hva stemor sier (som kan føre til at stemor blir sur, noe som jeg syns er veldig ubehagelig). 

Anonymkode: 21dcb...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tenker du bør ta en samtale med din far da. Det er han som er din forelder og dermed han som bør ta ansvar for forholdet deres.

Anonymkode: d0027...f42

Ja, det er det som virker best. Men han går ofte rett i forsvar.

Anonymkode: 21dcb...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har du ingen svigerforeldre ? Vær med dem i stedet.

Anonymkode: 8a11f...017

Jo, jeg har en veldig fin svigerfamilie som jeg liker godt. De stiller alltid opp. 

Anonymkode: 21dcb...f6f

[AnonymBruker]

Kanskje brutalt, men mitt beste tips er å bare drite i hele faren din selvom det er vanvittig sårt!

Hadde det på samme måte. Stemor foraktet meg og søsteren min. Var kun hennes barn som hun har felles med vår far som betød noe. Jeg og søsteren min var bare noe dritt under skoen.

Jeg regner med at hun manipulerte faren min og jeg vet hun lagde et helvete. Hun krevde at han fraskrev seg farsansvar, og det ble da gjort. I alle år forsøkte jeg å se positivt og forsvare han. Jo mer voksen jeg ble, jo mer begynte jeg å gi faen. Han kom ikke i bryllupet mitt for da hadde stemor blitt sur. Da barnebarnet ble født tok det 14 dager før han hilste på selvom vi bodde 15 minutter kjøring fra hverandre. Det hele toppet seg vel i 60-års laget hans og det var en bildeslide på storskjerm hvor det kom frem hvor fantastiske barn han hadde osv. men det manglet 2 av 4 barn der ...

Han gikk fra henne til slutt og han jobber med å rette opp. Han tok med barnebarnet på ting da hn var yngre, besøker oss ofte. Så vi ses oftere nå enn gjennom hele barndommen, men jeg kan nok aldri tilgi for det tapte. Han kunne satt ned foten mange år tidligere.

Jeg kunne skrevet så mye mer, men skal ikke overta hele tråden din, men jeg kan fortelle deg at så lenge stemor er i bildet, har du ingen far ...

Anonymkode: 8052e...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje brutalt, men mitt beste tips er å bare drite i hele faren din selvom det er vanvittig sårt!

Hadde det på samme måte. Stemor foraktet meg og søsteren min. Var kun hennes barn som hun har felles med vår far som betød noe. Jeg og søsteren min var bare noe dritt under skoen.

Jeg regner med at hun manipulerte faren min og jeg vet hun lagde et helvete. Hun krevde at han fraskrev seg farsansvar, og det ble da gjort. I alle år forsøkte jeg å se positivt og forsvare han. Jo mer voksen jeg ble, jo mer begynte jeg å gi faen. Han kom ikke i bryllupet mitt for da hadde stemor blitt sur. Da barnebarnet ble født tok det 14 dager før han hilste på selvom vi bodde 15 minutter kjøring fra hverandre. Det hele toppet seg vel i 60-års laget hans og det var en bildeslide på storskjerm hvor det kom frem hvor fantastiske barn han hadde osv. men det manglet 2 av 4 barn der ...

Han gikk fra henne til slutt og han jobber med å rette opp. Han tok med barnebarnet på ting da hn var yngre, besøker oss ofte. Så vi ses oftere nå enn gjennom hele barndommen, men jeg kan nok aldri tilgi for det tapte. Han kunne satt ned foten mange år tidligere.

Jeg kunne skrevet så mye mer, men skal ikke overta hele tråden din, men jeg kan fortelle deg at så lenge stemor er i bildet, har du ingen far ...

Anonymkode: 8052e...508

Huff, dette høres jo helt ekstremt ut. Må ha vært skikkelig vondt for dere å oppleve dette! Så bra at faren din prøver nå. Skjønner jo at det ligger mye bitterhet i det likevel. 
 

Syns det er vanskelig å gi f i han ja. Er veldig glad i han og jeg er nok ekstra var på dette siden jeg ikke har min mor. Men fy så ubehagelig det er. Mulig han var litt sånn uansvarlig og lite interessert i oss før han møtte stemor også, men nå er det værre. 

Anonymkode: 21dcb...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Din far må selv sette grenser for sin kone og si at egne barn er også viktige for ham å ha kontakt med. Om han ikke gjør det så velger han konas familie over dere. Da må du si klart ifra at om han gjør det så har han valgt dere bort og da bør du konsentrere deg om din egen familie med mann, barn og sviger familie

Anonymkode: 8a11f...017

Ja. Jeg tenker at du har mye rett her! 

Anonymkode: 21dcb...f6f

[Carrot]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

Skulle gjerne ha gjort dette, men hvorfor legge opp til så mye stress for å få gjentatte avslag. Eller gjentatte opplevelser av at det jeg gjør ikke er bra nok? Jeg vil bare presisere at jeg føler meg veldig ubekvem sammen med stemor. Jeg ville ikke inviteres på middag og ha barnepass en gang i uken. Og jeg ville omgås med stemor mer enn nødvendig. Jeg lurer bare på hvorfor ikke faren min kan invitere meg og mine barn hjem til sitt hus i julen uten at det skal være så tydelig at vi ikke er prioritert.

Anonymkode: 21dcb...f6f

den følelsen sitter du jo med uansett slik du besrkiver det og hvis du ikke selv vil prøve gjøre tiltak for forbedring er det vel ikke så mye andre kan komme med innspill på egentlig? 

[AnonymBruker]

Nøkkelen her er hos faren deres. Dere må ta dette opp med han. Dere søskener kan prøve å holde sammen uten far i mellomtiden, også må dere bare vente og se hva far velger å gjøre. Dessverre er veldige mange menn balleløse og tafatte, så ikke hold pusten og forvent store endringer fort...

Anonymkode: 00ac1...365

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 minutter siden):

den følelsen sitter du jo med uansett slik du besrkiver det og hvis du ikke selv vil prøve gjøre tiltak for forbedring er det vel ikke så mye andre kan komme med innspill på egentlig? 

Du ver jo ikke hva jeg har prøvd og ikke prøvd. Dette har vært problem i 15 år. Og nå toppet det seg litt mtp å bli ekskludert fra julen. Jeg foreslo selv i åpningsinnlegget at enten jeg eller mine brødre kunne invitere far hjem til juleselskap, men spørsmålet her er jo hvordan skal man gå frem videre. Jeg vet at stemor ikke kommer til å komme i juleselskapet om jeg inviterer og kanskje heller ikke min far. Så det er jo dette som er dilemma. Å hele tiden ta ansvar over min far så han ikke skal bli overkjørt. og jeg vil ikke invitere inn hennes barn og barnebarn - hvorfor ? Jo fordi de er jo allerede prioritert hos min far og stemor hele julen. Jeg vil ha samvær med min far og helst få til en kommunikasjon med han på hvordan dette påvirker meg og mine brødre med familie. Jeg føler meg løsningsorientert, men å ta seg samme og bare invitere alle sammen inkludert hennes barn er noe jeg ikke vil gjøre. Må jo være lov til å syns at dette er vanskelig.

Anonymkode: 21dcb...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, det er det som virker best. Men han går ofte rett i forsvar.

Anonymkode: 21dcb...f6f

Jeg skjønner det er vanskelig å ta det opp når han ikke er mottagelig. 
 

Jeg vil anbefale deg å ha samtalen uten at stemor er tema. Fokuser på at du savner at han tar initiativ og prioriterer dere. Vær tydelig på at du ikke vil ha det slik, at det er viktig at HAN tilbringer én dag i jula med dere.

Prøv å stålsette deg, stå i at han går i forsvar. Han må tåle å stå i sine valg, tåle at ansvarsfraskrivelsen har hatt konsekvenser. Slik jeg forstår det var dere bare ungdommer når dere mista moren deres, og da er det drøyt at han ikke har vært mer på banen. Han har tatt det enkleste valget og overlatt ansvaret til stemoren din, og valgt å ha skylapper for hvor kontrollerende og kjip hun er.

Jeg tenker det er viktig at du har denne samtalen, at du står opp for deg selv nå som du er voksen. Da gjør du det på en måte for tenåringsjenta i deg også, som ble prioritert bort. Jeg tror du vil kjenne at det gjør godt å kreve den plassen du skulle hatt hele veien.

 

 

 

Anonymkode: a2885...676

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du ver jo ikke hva jeg har prøvd og ikke prøvd. Dette har vært problem i 15 år. Og nå toppet det seg litt mtp å bli ekskludert fra julen. Jeg foreslo selv i åpningsinnlegget at enten jeg eller mine brødre kunne invitere far hjem til juleselskap, men spørsmålet her er jo hvordan skal man gå frem videre. Jeg vet at stemor ikke kommer til å komme i juleselskapet om jeg inviterer og kanskje heller ikke min far. Så det er jo dette som er dilemma. Å hele tiden ta ansvar over min far så han ikke skal bli overkjørt. og jeg vil ikke invitere inn hennes barn og barnebarn - hvorfor ? Jo fordi de er jo allerede prioritert hos min far og stemor hele julen. Jeg vil ha samvær med min far og helst få til en kommunikasjon med han på hvordan dette påvirker meg og mine brødre med familie. Jeg føler meg løsningsorientert, men å ta seg samme og bare invitere alle sammen inkludert hennes barn er noe jeg ikke vil gjøre. Må jo være lov til å syns at dette er vanskelig.

Anonymkode: 21dcb...f6f

men det er ikke dere som skal "ta ansvar for at far ikke blir verkjørt" når far selv sier til dere ved teamets diskusjon at dere tar feil, da handler det om å akseptere at far føler han har det bra og at det er dere som kjenner på denne problemstillingen og evt ta grep om den. Det å furte, sutre eller grave seg ned i en offerrolle er nytteløst - det fører ikke noe sted. Dere må enten få frem i fellesskap til far at dere har et problem med dette og at det fører til at han velger dere bort eller la det ligge og forsøke finne løsninger som inkluderer far i deres liv som best dere kan. 
Far har valgt sin partner og sier til dere at han ikke ser det dere ser i følge dine svar her inne, for far er ikke dette et problem. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner det er vanskelig å ta det opp når han ikke er mottagelig. 
 

Jeg vil anbefale deg å ha samtalen uten at stemor er tema. Fokuser på at du savner at han tar initiativ og prioriterer dere. Vær tydelig på at du ikke vil ha det slik, at det er viktig at HAN tilbringer én dag i jula med dere.

Prøv å stålsette deg, stå i at han går i forsvar. Han må tåle å stå i sine valg, tåle at ansvarsfraskrivelsen har hatt konsekvenser. Slik jeg forstår det var dere bare ungdommer når dere mista moren deres, og da er det drøyt at han ikke har vært mer på banen. Han har tatt det enkleste valget og overlatt ansvaret til stemoren din, og valgt å ha skylapper for hvor kontrollerende og kjip hun er.

Jeg tenker det er viktig at du har denne samtalen, at du står opp for deg selv nå som du er voksen. Da gjør du det på en måte for tenåringsjenta i deg også, som ble prioritert bort. Jeg tror du vil kjenne at det gjør godt å kreve den plassen du skulle hatt hele veien.

 

 

 

Anonymkode: a2885...676

Takk for godt svar! Ja, jeg føler veldig på at også han har prioritert meg bort. Ikke bare bare å plutselig miste mor, men også å være tenåringsjente som skal bo hos en far som heller går rett ut for å finne en ny dame. Og så har alt bare fått gå sin gang. Jeg skal prøve så godt jeg kan å ha en rolig samtale med han. Men han er jo som han er...

Anonymkode: 21dcb...f6f

[AnonymBruker]

Veldig vanlig. Ikke bli overrasket når huset plutselig er overført til henne (eller hennes  særkullsbarn, slik jeg også har hørt om). 
Bare lev livet ditt, inviter når du selv vil. Aksepter at du ikke kan gjøre noe, det er din fars valg. Dyrk forholdet til svigers. 

Anonymkode: 00e4c...570