Mann som kjefter mye på 2-åring

[AnonymBruker]

Jeg er så fortvilt!

Jeg og mannen har totalt ulik foreldrestil. Det jeg derimot reagerer sterkt på, er all kjeftingen og at han blir så sint. Har opplevd en gang at han mistet kontrollen og tok hardt i foten til barnet så det begynte å skrike. Han kan også skvette til å rope høyt så selv jeg blir redd til tider.

2-åringen slår mannen HELE tiden! Våkner det midt på natten og mannen ligger i samme seng som oss, så kan det sette seg opp å bare slå løs på han. Han blir selvfølgelig sint og kjefter. Jeg er den som rolig forklarer at det ikke er lov og at man får vondt. Deretter avleder jeg- noe som i mine øyne funker bra.

Har snakket med mannen om dette, og han sier selv han har dårlig tålmodighet. Men senest idag fikk jeg klar beskjed «jeg gjør det på min måte, så får du gjøre det på din måte». 
 

Jeg synes dette er svært vanskelig å håndtere, for jeg synes ikke det er grei oppførsel av mannen. 

Han er totalt uinteressert i å lese om barn, barneoppdragelse eller forsøke forstå årsaken til all slåingen (jeg tenker det handler om at mannen ikke tar hensyn til barnets grenser og alltid kjører på på sin egen måte).

før vi fikk barn har jeg aldri vært i nærheten av å se denne siden av han. Han har hatt verdens største tålmodighet og aldri heva stemmen. Så det er tydelig at noe trigger.

Tips? 

Anonymkode: 4164f...415

[AnonymBruker]

Han gjør det på sin måte, du gjør det på din. 
 

Nå må du vise han at hans måte er uaktuelt å fortsette med. Gå fra han.

Anonymkode: fc158...1b5

[AnonymBruker]

Hvis du som voksen kvinne blir redd av mannen ditt sitt sinne, kan du tenke deg hvor redd bar det ditt blir?

Du har en lovmessig plikt til å skjerme barnet ditt fra vold. Her er far fysisk og psykisk voldelig. 

Han er tydelig på at han ikke vil gjøre endring, da må du gjøre noe. Tydelig at barnet allerede er preget. Ta barnet og flytt før barnet blir skadet av dette

Anonymkode: f2a21...7af

[AnonymBruker]

At han blir sint av å våkne og bli slått forstår jeg da, jeg blir også sint og snakker hardt om 5åringen slår/klyper/biter. Nå er jo de 2 forskjellige aldere da. Men vil tro det er en naturlig reaksjon å bli sint av å våkne av noe sånt🙈 men ellers utenom det burde han klart finne en bedre måte å håndtere hvordan han bruker stemmen

Anonymkode: 0d2af...eff

[AnonymBruker]

Hva med å få hjelp av en profesjonell part? Barnefar må jo forstå at dette kan skape traumer......

Eller?

 

Ikke at jeg hadde elsket å bli vekt med å bli slått av en 2 åring.

Anonymkode: a474e...1f3

[AnonymBruker]

Har du vurdert om de to er sjalu på hverandre? 
Far har kanskje mistet kjæresten sin og barnet ser far som en trussel mot tosomheten med mor? 
Litt å jobbe med her skjønner jeg, og ville absolutt vurdert å snakke med noen. 
Tipper at hvis far var tålmodigheten selv før, så er dette noe som også smerter ham i denne situasjonen. 

Anonymkode: f3483...6ef

[AnonymBruker]

Søk profesjonell hjelp. Far trenger veiledning.

Anonymkode: 5bd17...36f

[kommodevaran]

Altså, hva tror han egentlig at han oppnår med denne kjeftingen? Det funker jo tydeligvis ikke om målet er å få ungen til å slutte å slå. Sannsynligvis er det nettopp på grunn av kjeftingen at ungen oppfører seg som den gjør, det er en måte å vise misnøye overfor faren sin.

Om ikke far vil snakke ordentlig om dette, hva det bunner i, og hvordan han har tenkt å unngå flere slike hendelser, så sørger du for å få hjelp utenfra. Familievernkontoret er kanskje et greit sted å starte. Om far overhodet ikke er samarbeidsvillig eller ønsker å bedre seg, kan dessverre den beste løsningen være å gå hver for seg. Det er overhodet ikke ok at en liten unge blir utsatt for sånt, og dette har allerede gått altfor langt. Når man mister kontrollen såpass at man ikke klarer annet enn å kjefte på en liten unge, og i tillegg ikke føler at man gjør noe feil, så er det umulig å vite hvor mye verre dette kan bli.

[AnonymBruker]

Nytter det å få ham med på helsestasjonen og/eller et foreldrekurs? Du kan legge det frem som at det er for at dere skal lære begge to, ikke for at du skal bevise at du har rett, som han kanskje fort kan tenke. Og at det handler om slåingen til barnet. 

Han høres ut som han oppfører seg på samme måte som min far i oppveksten. Og det har gått bra med meg, men ikke med relasjonen til min far. Selv om han også er en snill mann, kjenner jeg på veldig mye sinne mot ham, uten at han har gjort noe spesifikt for å fortjene det nå etter at jeg ble voksen. Det har bare bygget seg opp gjennom barndommen, hvor han har vært brå og urettferdig mot meg. Moren min viste forståelse for meg som person og mine følelser, og det hadde nok betydning for at det ikke skadet selvfølelsene min. Går det an å få mannen til å ta inn at han oppdrar ikke barnet ved å være så brå, han skaper mer problemer og skader relasjonen dem imellom? Og potensielt skader barnets selvfølelse og følelsesregulering, selvfølgelig, men det er mulig det er sånt som er så vondt at han vil nekte å gå med på det om han opplever det som en beskyldning? Dersom du får til å forklare det på en måte hvor du ikke angriper og sier at han gjør feil og du gjør rett, for jeg vil tro mannen lett går i forsvar da. 

Anonymkode: 81ba6...8e6

[AnonymBruker]

Hadde gått på dagen. Hadde aldri latt noen behandle barnet mitt på den måten!

Anonymkode: d52ce...905

[AnonymBruker]

Dere som sier dere ville gått på dagen? Tror dere virkelig at barnet får det bedre av at jeg flytter og at han skal være alene med det annenhver uke?

er det ikke bedre å prøve finne ut av ting, hvorfor det skjer og hva som fører til dette?

Jeg er vel heller ute etter hvor man kan få hjelp? Hvor skal jeg henvende meg? Hva kan jeg gjøre?

Som jeg skriver har jeg aldri sett tendenser til dette tidligere, og utover dette har vi det veldig fint og samarbeider godt. Jeg har tro på at dette kan bedres, men må kanskje noen andre inn.
 

Ts

Anonymkode: 4164f...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han gjør det på sin måte, du gjør det på din. 
 

Nå må du vise han at hans måte er uaktuelt å fortsette med. Gå fra han.

Anonymkode: fc158...1b5

Han har ingen måte om han reagerer med sinne, en voksen som mister kontroll og blir sint er en dårlig voksen rollemodell rett og seltt, TS bør abosolutt sette ned foten og si fra at hans måte ikke er OK! 

Anonymkode: 47d42...d7e

[AnonymBruker]

Jeg følger denne tråden. Jeg er i en lignende situasjon, hvor jeg føler at fars måte å snakke til barnet på ikke er OK. Problemet er bare at om man går, risikerer man jo å måtte la far og barnet være alene, og da har man null kontroll og mulighet til å være barnets trygghet. 

Anonymkode: 6d33e...c6d

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dere som sier dere ville gått på dagen? Tror dere virkelig at barnet får det bedre av at jeg flytter og at han skal være alene med det annenhver uke?

er det ikke bedre å prøve finne ut av ting, hvorfor det skjer og hva som fører til dette?

Jeg er vel heller ute etter hvor man kan få hjelp? Hvor skal jeg henvende meg? Hva kan jeg gjøre?

Som jeg skriver har jeg aldri sett tendenser til dette tidligere, og utover dette har vi det veldig fint og samarbeider godt. Jeg har tro på at dette kan bedres, men må kanskje noen andre inn.
 

Ts

Anonymkode: 4164f...415

Den ungen bør ikke være hos far, men hos deg hele tiden.

Er det bare far som blir slått? I såfall så kan det tenkes at fars aggressive atferd er det som får barnet til å slå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er så fortvilt!

Jeg og mannen har totalt ulik foreldrestil. Det jeg derimot reagerer sterkt på, er all kjeftingen og at han blir så sint. Har opplevd en gang at han mistet kontrollen og tok hardt i foten til barnet så det begynte å skrike. Han kan også skvette til å rope høyt så selv jeg blir redd til tider.

2-åringen slår mannen HELE tiden! Våkner det midt på natten og mannen ligger i samme seng som oss, så kan det sette seg opp å bare slå løs på han. Han blir selvfølgelig sint og kjefter. Jeg er den som rolig forklarer at det ikke er lov og at man får vondt. Deretter avleder jeg- noe som i mine øyne funker bra.

Har snakket med mannen om dette, og han sier selv han har dårlig tålmodighet. Men senest idag fikk jeg klar beskjed «jeg gjør det på min måte, så får du gjøre det på din måte». 
 

Jeg synes dette er svært vanskelig å håndtere, for jeg synes ikke det er grei oppførsel av mannen. 

Han er totalt uinteressert i å lese om barn, barneoppdragelse eller forsøke forstå årsaken til all slåingen (jeg tenker det handler om at mannen ikke tar hensyn til barnets grenser og alltid kjører på på sin egen måte).

før vi fikk barn har jeg aldri vært i nærheten av å se denne siden av han. Han har hatt verdens største tålmodighet og aldri heva stemmen. Så det er tydelig at noe trigger.

Tips? 

Anonymkode: 4164f...415

Hvis du forteller dette på helsestasjonen så blir mannen din sendt på kurs og sinnemestring. For det der er skadelig for ungen din. 

Anonymkode: e48a3...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Dere som sier dere ville gått på dagen? Tror dere virkelig at barnet får det bedre av at jeg flytter og at han skal være alene med det annenhver uke?

er det ikke bedre å prøve finne ut av ting, hvorfor det skjer og hva som fører til dette?

Jeg er vel heller ute etter hvor man kan få hjelp? Hvor skal jeg henvende meg? Hva kan jeg gjøre?

Som jeg skriver har jeg aldri sett tendenser til dette tidligere, og utover dette har vi det veldig fint og samarbeider godt. Jeg har tro på at dette kan bedres, men må kanskje noen andre inn.
 

Ts

Anonymkode: 4164f...415

Du må først ta tak i det med å snakke med helsestasjonen. Kanskje også snakke med barnevernet. 

Anonymkode: e48a3...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Han har ingen måte om han reagerer med sinne, en voksen som mister kontroll og blir sint er en dårlig voksen rollemodell rett og seltt, TS bør abosolutt sette ned foten og si fra at hans måte ikke er OK! 

Anonymkode: 47d42...d7e

Det er jo AKKURAT DETTE jeg ber henne om å gjøre…?

Anonymkode: fc158...1b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har opplevd en gang at han mistet kontrollen og tok hardt i foten til barnet så det begynte å skrike. Han kan også skvette til å rope høyt så selv jeg blir redd til tider.

Nei, nei, nei. Dette er helt uaktuelt. Like uaktuelt som om han hadde tatt tak i deg i en krangel, om ikke mer. Gutten er 2 år! 

Du går fra han, så enkelt som det. Vold og sinne eskalerer, og barn er sjeldent på sitt aller vanskeligste når de er 2 i min erfaring.  

Anonymkode: ff186...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Dere som sier dere ville gått på dagen? Tror dere virkelig at barnet får det bedre av at jeg flytter og at han skal være alene med det annenhver uke?

er det ikke bedre å prøve finne ut av ting, hvorfor det skjer og hva som fører til dette?

Jeg er vel heller ute etter hvor man kan få hjelp? Hvor skal jeg henvende meg? Hva kan jeg gjøre?

Som jeg skriver har jeg aldri sett tendenser til dette tidligere, og utover dette har vi det veldig fint og samarbeider godt. Jeg har tro på at dette kan bedres, men må kanskje noen andre inn.
 

Ts

Anonymkode: 4164f...415

Jeg skjønner hvordan du tenker, og jeg ville heller ikke flyttet fra han. Jeg tenker at du starter med å nøste i dette alene. Helsestasjon, privat psykolog, familievernkontoret. Et eller annet. Slik at du kan få støtte til hvordan du setter ned foten for din mann og veilede han til å ta imot veiledning. Der er jo kurs og sånt man kan ta. 

Og din manns oppførsel mot barnet (og for så vidt deg) er ikke greit. Jeg kjenner jeg blir forbanna. 

Anonymkode: a981f...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, nei, nei. Dette er helt uaktuelt. Like uaktuelt som om han hadde tatt tak i deg i en krangel, om ikke mer. Gutten er 2 år! 

Du går fra han, så enkelt som det. Vold og sinne eskalerer, og barn er sjeldent på sitt aller vanskeligste når de er 2 i min erfaring.  

Anonymkode: ff186...d38

Og så skal han ha barnet 50% av tiden uten at ts er der for å beskytte? Jeg skjønner godt at ts ikke ønsker det. Hun får ikke ungen 100% fordi faren roper og hun har null bevis. 

Du bør forresten begynne å samle bevis ts. Forsøke å ta lydopptak og evt filme (finnes ulike apper for lydopptak, du må prøve deg frem.)

Anonymkode: a981f...21e