Hadde dere kuttet ut folk som behandlet dere dårlig, selv om det betydde at dere satt så å si mutters alene?

[AnonymBruker]

Men nå sitter jo ikke du alene TS, hvis du har både mann og barn. Uansett, det er vel bedre å sitte alene og finne på ting for seg selv, enn å sitte sammen med noen som sier du er dum, du er stygg, eller hva det måtte være? Det er vel ikke noe å lure på?

Anonymkode: e7407...2b5

[AnonymBruker]

Ja. Gjorde det da jeg var yngre og ikke fikk noe ut av å treffe venner/kjente jeg hadde da.

Anonymkode: f74b9...0d2

[goodbeforelong]

Det er bedre å bygge nye vennskap enn å beholde de som bygger man ned. 

[AnonymBruker]

Ville latt vennskapet dabbe ut. Samtidig ville jeg forsøkt å bli kjent med nye mennesker. Det kan være kjekt å noen andre å ha kontakt med. Det trenger ikke å være bestevenner i første omgang, men det å treffe folk på andre arenaer. Er det noen du kan treffe som har verv samme sted som deg? Om det er å ta en øl ute en gjeng, gå en tur el.? Du kan også sjekke ut ulike kurs/hobbyer hvor du kan treffe folk. Det kan være organiserte spillkvelder, strikkekafe, turgruppe / DNT, interessegrupper, hobbykurs, skrivekurs, malekurs, fotokurs, ulike idretter, bedriftsidrettslag, yoga osv. 

Du kan også invitere barnas venner + foreldre til felles sammenkomst, tur el. 

Og er du tøff nok kan du legge ut forespørsel på ulike grupper om noen ønsker å treffes vennskapelig for en kaffe på kafe, vinkveld, tur osv. Sikkert mange i samme situasjon som deg. 

Du kan også finne deg en brevvenn/epostvenn om det er noe for deg. Vet ikke om det finnes enda da, men sikkert flere som er i samme båt og kan tenke seg noen å skrive med, om enn det bare er jevnlige oppdateringer om hvordan det går, hva som skjer i livet akkurat nå/for en periode osv. 

Anonymkode: c9a5c...cd6

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut familien. Det går fint, de gjorde stor skade for min del. Kan ikke forholde meg til dem lenger.

Anonymkode: 3eb46...091

[Gjest Enannerldes]

Skulle jeg kuttet ut alle som behandlet meg dårlig, så ville jeg sittet helt alene. Det blir bedre etterhvert da, de mister gleden ved å være slem etterhvert

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg vurderer det. Problemet blir da at de eneste folkene jeg kommer til å snakke med og tilbringe tid med utenom jobb og verv, er barna og mannen. Mannen jobber skift, så han er borte mandag-torsdag, barna er annenhver uke hos faren sin. 

I min omgangskrets tror folk visst at jeg ikke har følelser, at de kan såre meg uten at jeg reagerer, at de kan ghoste meg for så å ta meg frem når de trenger noe fra meg.

Har noen her gjort det? Kuttet ut mennesker i omgangskretsen som kun brakte dårlig selvtillit og sjelelig smerte? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 1df28...adb

Ja, det er veldig sundt å kutte ut negativ påvirkning. Det går fint og tiden kan benyttes til snuble borti nye venner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg vurderer det. Problemet blir da at de eneste folkene jeg kommer til å snakke med og tilbringe tid med utenom jobb og verv, er barna og mannen. Mannen jobber skift, så han er borte mandag-torsdag, barna er annenhver uke hos faren sin. 

I min omgangskrets tror folk visst at jeg ikke har følelser, at de kan såre meg uten at jeg reagerer, at de kan ghoste meg for så å ta meg frem når de trenger noe fra meg.

Har noen her gjort det? Kuttet ut mennesker i omgangskretsen som kun brakte dårlig selvtillit og sjelelig smerte? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 1df28...adb

Ja, jeg gjorde det i fjor. Fire jenter, jeg hadde insjet på å samle oss som en gjeng. Endte med at de baksnakka og backstabba meg, beskyldte meg for ting de bedrev selv osv. Alle slet selv med psykiske issues. Jeg kutta med alle etter en siste hendelse som var dråpen og totalt over streken, der de dro med en ubedt og uvelkommen gjest på min fest hjemme hos meg. Ble relativt «tom» for venninner etter dette, men har to veldig gode venninner utenom og har det ufattelig mye bedre nå enn da jeg hadde kontakt med de jentene der. Alle disse 4 jentene er sletta fra some og jeg bryr meg ikke mer med dem, de kan få holde på og tro at de lykkes med det. Jeg bor i Oslo og har lett for å komme i kontakt med folk, så hvis jeg finner ut at jeg vil ha flere venner er det null stress. 

Gjør det du og! Du får det mye bedre, tro meg. Giftige mennesker trenger ingen. 

Anonymkode: bedfb...bca

[AnonymBruker]

Gjest Enannerldes skrev (20 timer siden):

Skulle jeg kuttet ut alle som behandlet meg dårlig, så ville jeg sittet helt alene. Det blir bedre etterhvert da, de mister gleden ved å være slem etterhvert

Ikke så sikker. Noen blir barn tenåringer igjen før de blir barn igjen. Før de til slutt ender med bleier, 

Anonymkode: 63894...cad

[AnonymBruker]

Kort svar ; ja. Jeg har gjort det i fortiden. De ga meg ikke noe valg. Svik-venner. Dårlig kjæreste som drev med psykisk mishandling. Måtte kutte ut alle samtidig. Livet gikk videre. Og jeg fant nye venner. Men det tok en stund. Bedre å være alene en stund istedenfor dårlige relasjoner. Det dreper deg sakte og man kan få dype arr på sjelen. 

Anonymkode: 61af8...265

[Sparkling_Pink]

Ja, jeg har hatt episoder hvor jeg har kuttet ut folk. Giftig oppførsel er ikke sunt. Noen av rundene med å bryte uheldige relasjoner av har medført ensomhet, jeg er sosial av meg og har etterhvert oppbygd meg nye bekjente og etterhvert vennskap. Det enkleste er å allerede kjenne folk du kan bruke mer tid med i det du bryter.

[AnonymBruker]

Nå føler jeg meg absolutt ikke alene når jeg har kjæreste og jobb da, men jeg sitter heller alene og har det bra, enn å være med folk å ha det kjipt.

Jeg er mindre ensom alene, enn med dårlige venner.

Anonymkode: 3ad91...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 21.22):

Jeg vurderer det. Problemet blir da at de eneste folkene jeg kommer til å snakke med og tilbringe tid med utenom jobb og verv, er barna og mannen. Mannen jobber skift, så han er borte mandag-torsdag, barna er annenhver uke hos faren sin. 

I min omgangskrets tror folk visst at jeg ikke har følelser, at de kan såre meg uten at jeg reagerer, at de kan ghoste meg for så å ta meg frem når de trenger noe fra meg.

Har noen her gjort det? Kuttet ut mennesker i omgangskretsen som kun brakte dårlig selvtillit og sjelelig smerte? Hvordan gikk det?

Anonymkode: 1df28...adb

Nei, men jeg hadde satt grenser lenge før det kom dit og lar meg ikke bruke. Prøv å faktisk si hvordan du føler det, du har ingenting å tape på det. 
om du ikke gir noen respons på hvordan folk er, så er det ikke så lett for dem å vite hva som blir feil. 

Anonymkode: 4a8ab...d09

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det og føler meg bedre. 

Trodde det dkulle bli nitrist men å bli kvitt følelsesmessige vampyrer er absolutt det beare jeg gar gjort på lenge. 

Anonymkode: c16db...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 21.38):

Ja, helt klart. Jeg er heller helt alene, enn å ha mennesker som behandler meg dårlig i livet.

Nå er jeg singel, har veldig lite familie, som jeg ser ca 2 timer i året. Og har 3 venninner, som jeg og ser ca en gang i året. 

Anonymkode: 5d89a...cb4

Samme her. Nesten ikke familie, og har ett par venninner. Synes det er så flaut, gøler meg som en taper. På jobb har alle enten mann, mange barn, mye venner, enten en eller flere av disse tingene. Vil helst ikke snakke om livet mitt. Det føles nedverdigende at jeg ikke har klart å danne meg ett nettverk iløpet av 40 år. I tillegg er den familien jeg vokste opp med tynnet veldig ut, så har nesten ingen igjen.

Anonymkode: fe541...371