Klikker for at samboer aldri kan anerkjenne det jeg gjør..

[AnonymBruker]

Han er mye borte om kveld/ettermiddag med pga jobb. Det vil si at jeg ofte er alene med lekser, kjøring til/fra trening med alle tre, rydding, middag osv. Jeg gjør det med glede, men klart det er slitsomt når man har vært på jobb hele dagen. 
Når jeg en sjelden gang er borte så er han alltid sånn «ååå det er så deilig å være alene, så godt å slippe maset, ikke noe jobb å være alene». Det er godt mulig han mener det, og det er bra. For da kan jeg virkelig dra mye mer ut, og har tenkt å dra ut mer. Men det som faktisk sårer meg er at det aldri går an at han kan se litt alt jeg gjør, med å være litt sånn «jeg ser hvor mye det er å gjøre med de» og faktisk SE jobben jeg gjør. Det virker på meg som at han ikke skal gi noe kred for noe jeg gjør, og noe skryt fortjener jeg ikke. Dette sårer meg og gjør at jeg føler meg tatt for gitt, og det orker jeg ikke kjenner jeg. Er jeg helt teit som reagerer på dette? Det er slik HVER gang jeg er borte. Ikke at jeg klager så mye når han er borte, men må innrømme det er veldig travelt enkelte ettermiddager og heavy å være alene med alt… 

Anonymkode: 6dbe4...5ce

[AnonymBruker]

Har du sagt det til ham? 

Anonymkode: 3bc5e...984

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han er mye borte om kveld/ettermiddag med pga jobb. Det vil si at jeg ofte er alene med lekser, kjøring til/fra trening med alle tre, rydding, middag osv. Jeg gjør det med glede, men klart det er slitsomt når man har vært på jobb hele dagen. 
Når jeg en sjelden gang er borte så er han alltid sånn «ååå det er så deilig å være alene, så godt å slippe maset, ikke noe jobb å være alene». Det er godt mulig han mener det, og det er bra. For da kan jeg virkelig dra mye mer ut, og har tenkt å dra ut mer. Men det som faktisk sårer meg er at det aldri går an at han kan se litt alt jeg gjør, med å være litt sånn «jeg ser hvor mye det er å gjøre med de» og faktisk SE jobben jeg gjør. Det virker på meg som at han ikke skal gi noe kred for noe jeg gjør, og noe skryt fortjener jeg ikke. Dette sårer meg og gjør at jeg føler meg tatt for gitt, og det orker jeg ikke kjenner jeg. Er jeg helt teit som reagerer på dette? Det er slik HVER gang jeg er borte. Ikke at jeg klager så mye når han er borte, men må innrømme det er veldig travelt enkelte ettermiddager og heavy å være alene med alt… 

Anonymkode: 6dbe4...5ce

Maset fra hvem da? Fra deg?  

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (Akkurat nå):

Maset fra hvem da? Fra deg?  

Ja, er nok det han mener ja.. kan ikke skjønne hvem andre…

Anonymkode: 6dbe4...5ce

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, er nok det han mener ja.. kan ikke skjønne hvem andre…

Anonymkode: 6dbe4...5ce

Det er jo utrolig respektløst. 

Har du prøvd å snakke med ham om dette?

Ellers får du prøve å være mye borte og se om ikke pipa får en annen låt da...

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo utrolig respektløst. 

Har du prøvd å snakke med ham om dette?

Ellers får du prøve å være mye borte og se om ikke pipa får en annen låt da...

Nesten så jeg må det. Hadde bare vært så smart av han å oppføre seg helt motsatt.. Hadde du blitt lei deg av slik du og?

Anonymkode: 6dbe4...5ce

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nesten så jeg må det. Hadde bare vært så smart av han å oppføre seg helt motsatt.. Hadde du blitt lei deg av slik du og?

Anonymkode: 6dbe4...5ce

Hvis mannen min hadde sagt det var deilig å slippe maset mitt når jeg var borte, hadde jeg definitivt blitt lei meg, ja.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (12 timer siden):

Hvis mannen min hadde sagt det var deilig å slippe maset mitt når jeg var borte, hadde jeg definitivt blitt lei meg, ja.

Ja, men jeg tenker jo at det er litt berettiget ja, men samtidig er det jo ikke noe smart. Det er jo litt sånn at jeg tenker at da trenger ikke vi bo sammen da, siden det er så innmari deilig at jeg er borte. Da kan han klare seg selv bare…

Anonymkode: 6dbe4...5ce

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

«ååå det er så deilig å være alene, så godt å slippe maset, ikke noe jobb å være alene».

"Flott Arne, da kan du være mye alene framover for nå er det min tur til å fokusere på andre ting." Og så lar du han faktisk ta seg av kjøring og lekser og vasking og hele greia. Begynner han å klage så minner du han på at han faktisk synes det er deilig. La 2025 bli ditt år TS. Finn en hobby, gjenoppfrisk kontakten med gamle venner, jobb ekstra, besøk eldre slektninger som setter pris på deg.

Og ja, jeg tror han tar deg for gitt. Men det er ingen enkel løsning på det. Om du så drar han med i parterapi får du bare en overfladisk anerkjennelse.

[Elle Melle]

Med mindre man er skilt, så skal ikke den ene voksne ha eneansvar for oppfølging av 3 barn og drifting av heimen. Han må bidra til halvparten på et eller annet vis. 

Hvordan har dere landet på en slik arbeidsfordeling? 

At han ikke en gang er takknemlig viser at han er klar over skjevdelingen men forsøker å late som om det er normalt og slik det skal være for å slippe unna med å prioritere seg selv i stedet for familien han har like mye ansvar for som deg.

Hvis man ville fått et mye enklere liv av å ha barna 50%, da gjør man for mye. Og han for lite.

[Myml1]

Menn må oppleve å være alene med ansvar for å forstå hvor mye jobb det er. Så reis vekk eller hold deg hjemmefra på ettermiddagene en periode. Gjerne etter juleferie slik at han må ta seg av lekser og fritidsaktiviteter også.

[Meowmere]

Kan hende han ikke mener det på den måten du tror. Du skriver at han jobber mye kveld, og han er sikkert ikke mye hjemme alene. Kan hende han rett og slett synes det er godt med litt egentid. 

Han burde gi ros og anerkjenne jobben du gjør hjemme uansett. 

Velsig viktig å snakke ut om ting. 

[Lars1009]

Dette gjelder alle kvinner og menn i alle forhold tror jeg. Vet at jeg er dårlig på det, kona likeså, og nesten alle jeg kjenner. Litt synd...

[Lars1009]

I min omgangskrets gjør menn uten unntak mest av alt. Kvinnene er slitne etter jobb. Gutta er ikke det.

[Carrot]

kanskje du burde ta en runde med fordeling av oppgaver rett og slett, og ikke gjør hans oppgaver for han om det ikke skjer, for eksempel la han ha ansvar for klesvasken og be han om å dra å kjøpe nye truser og tøy til ungene ved behov om nødvendig liksom.. La han ta ansvar for handling og middag osv.. 
Han ser jo ikke alle de tingene du gjør uken gjennonm om han er hjemme med ungene og tar kjøring og leksehjelp EN DAG.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, men jeg tenker jo at det er litt berettiget ja, men samtidig er det jo ikke noe smart. Det er jo litt sånn at jeg tenker at da trenger ikke vi bo sammen da, siden det er så innmari deilig at jeg er borte. Da kan han klare seg selv bare…

Anonymkode: 6dbe4...5ce

Har du en tendens til å være passivt aggressiv av bitterhet men for konfliktsky til å si direkte det du mener, uten passivt aggressiv energi under? For det er dét som behøves her. Direkte kommunikasjon.

Det høres ut som om du går å gnager på noe som sårer deg uten å kommunisere det, og så vokser det seg verre og verre mens han fortsetter å ta deg for gitt. Da kommer du til å eksplodere på et tidspunkt, når det koker over for deg og da vil du ikke klare å kommunisere på en sunn måte.

Anonymkode: fa497...85c

[Lars1009]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ja, men jeg tenker jo at det er litt berettiget ja, men samtidig er det jo ikke noe smart. Det er jo litt sånn at jeg tenker at da trenger ikke vi bo sammen da, siden det er så innmari deilig at jeg er borte. Da kan han klare seg selv bare…

Anonymkode: 6dbe4...5ce

Alle menn synes det er digg at kjerringa er borte noen dager. Ikke noe man skal ta personlig...

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (25 minutter siden):

Med mindre man er skilt, så skal ikke den ene voksne ha eneansvar for oppfølging av 3 barn og drifting av heimen. Han må bidra til halvparten på et eller annet vis. 

Hvordan har dere landet på en slik arbeidsfordeling? 

At han ikke en gang er takknemlig viser at han er klar over skjevdelingen men forsøker å late som om det er normalt og slik det skal være for å slippe unna med å prioritere seg selv i stedet for familien han har like mye ansvar for som deg.

Hvis man ville fått et mye enklere liv av å ha barna 50%, da gjør man for mye. Og han for lite.

Dette. Hvorfor må han jobbe så mye? Hadde han godtatt at du jobbet så mye og han satt med så mye av ansvaret ?

Anonymkode: e6b3a...5b0

[ms. Perfect]

Dersom du vanligvis gjør det, kan det være helt reelt at han ikke ser på det på samme måten som deg. Du er kanskje mest sliten av selve rutinene, at alt er det samme dag ut og dag inn. Og at selv om du kjører ungene skikkelig grundig til trening i dag, så må du like forbasket gjøre akkurat det samme i morgen. 
For han er det noe annet og noe «nytt», han går inn i oppgavene med en helt annen energi og overskudd enn deg. Det er derfor ikke sikkert at han forstår at det er nødvendig med så veldig anerkjennelse, for hans opplevelse av de samme oppgavene har en mye mindre belastning.

Du bør ta dette opp med han, i fredstid. Ikke forvent at han skal klare å forstå deg, men du bør forvente respekt og takknemlighet for at du tar deg av dette, slik at han får fritid. Hvis det ikke er arbeidsfordelingen som plager deg, men mangelen på anerkjennelse, så si det. Si at du gjerne tar det, fordi du synes det er greit. Men at du da heller kan få din fritid på andre tidspunkt som passer dere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Han er mye borte om kveld/ettermiddag med pga jobb. Det vil si at jeg ofte er alene med lekser, kjøring til/fra trening med alle tre, rydding, middag osv. Jeg gjør det med glede, men klart det er slitsomt når man har vært på jobb hele dagen. 
Når jeg en sjelden gang er borte så er han alltid sånn «ååå det er så deilig å være alene, så godt å slippe maset, ikke noe jobb å være alene». Det er godt mulig han mener det, og det er bra. For da kan jeg virkelig dra mye mer ut, og har tenkt å dra ut mer. Men det som faktisk sårer meg er at det aldri går an at han kan se litt alt jeg gjør, med å være litt sånn «jeg ser hvor mye det er å gjøre med de» og faktisk SE jobben jeg gjør. Det virker på meg som at han ikke skal gi noe kred for noe jeg gjør, og noe skryt fortjener jeg ikke. Dette sårer meg og gjør at jeg føler meg tatt for gitt, og det orker jeg ikke kjenner jeg. Er jeg helt teit som reagerer på dette? Det er slik HVER gang jeg er borte. Ikke at jeg klager så mye når han er borte, men må innrømme det er veldig travelt enkelte ettermiddager og heavy å være alene med alt… 

Anonymkode: 6dbe4...5ce

Det er alltid kvinnene som må spørre andre på KG om det er "greit å bli lei seg" som har denne type menn. Dere har latt dere bli fullstendig overkjørt over flere år, og så vet dere ikke engang om det er okay å føle på at det ikke er greit å ha en partner som er et rasshøl.

 

Anonymkode: 5622e...470