Å bo med samboer langt fra egen familie

[AnonymBruker]

Jeg har bodd på østlandet i 1,5 år nå sammen med samboer. Han er herfra, men jeg er fra vestlandet. For å besøke familien min tar det et par timers reise med fly. Jeg syns det er så trist å bo så langt unna familien og går rundt og tenker på det hele tiden. Overtenker alt som kan skje, f.eks hva om noen havner i en alvorlig eller i verstefall dør? Da kan jeg ikke bare sette meg i bilen og komme meg dit med en gang... Går rundt med slike bekymringer. Er det flere enn meg som har det slik? Hvordan takler dere slike tanker og følelser? Og det å bo langt unna familien? 

Lurer også på hvordan dere organiserer økonomien med samboeren? Tenker liksom slik at siden jeg ofret alt for å flytte ned til hans hjemby så burde vi i det minste kunne dele på mine reiseutgifter når jeg skal besøke min familie. Eller hva syns dere? Per idag så deler vi bare hvis han skal bli med. Men når jeg drar alene betaler jeg hele summen noe jeg syns er urettferdig. Han tjener ikke spesielt mye heller, og jeg kommer til å tjene mer enn han når jeg er ferdigutdannet, noe som også gjør meg bekymret for fremtiden da jeg har et stort ønske om økonomisk frihet.

Anonymkode: a3970...535

[monican94]

flytter du til østlandet pga han eller blitt sammen mens du allerede var der ? han tjener mindre en deg og likevel vil du han skal betale din ferie ??? rart

[AnonymBruker]

Både jeg og mannen bor langt fra familie, men nærmere hans familie. 

Basert på det du skriver tror jeg bitterheten vil ta over etterhvert. Særlig når barna kommer, det er da du virkelig føler for å være "hjemme". Vi er fornøyd med situasjonen begge to, ellers hadde det ikke gått.

Brå sykdom og død; jo, det har vi opplevd. På det meste tok det meg 48 timer å komme frem, på grunn av fulle fly og dårlig vær. Et vondt minne, men det går helt fint. 

Økonomi; den har vært felles siden tidlig i forholdet. Nettop fordi vi er et team som har valgt livet sammen, og drar det praktiske lasset sammen. 

Og slengeren om hans fremtidige lønn? Du er ferdig med dette forholdet... 

Anonymkode: 9eb66...4a9

[AnonymBruker]

Ting skjer uansett hvor du bor. Et par timer med fly stopper deg ikke om det er krise. Har du eldre foreldre som kan dø på kort varsel?

Kona og jeg bodde i mange år med ca 24 timer reisevei hjem til mine foreldre om noe skulle skje. Det gikk helt fint.

Anonymkode: f85f2...11a

[AnonymBruker]

Høres ut som om at familien er viktigere enn mannen du har valgt?

Dere har sikkert gjort en vurdering i felleskap av hvem som skulle flytte hvor, og kanskje du nå står i en situasjon der du ser at du har valgt feil. 
At han skal dekke dine utgifter til reise synes jeg blir rart, nesten som at du skal straffe ham for å bo på Østlandet?

Det å tenke så mye på hva som potensielt kan skje med familien din nå som voksen er uvanlig. Jeg kjenner ingen som tenker sånn i så stor grad som det du beskriver. 
 

Anonymkode: 6323c...5c8

[AnonymBruker]

Slik avstand har jeg ikke erfaring med, da vi har all nærmeste familie innen en halvtime med bil.

MEN, hvorfor er dere så opptatt med min og din økonomi og hvem som tjener mest og minst? Når dere har valgt å bo sammen, og bygge et hjem sammen, da er det et felles prosjekt hvor jeg tenker at begge legger det dere har av inntekt i "potten" og gjør dette sammen. Ville vært det samme andre veien, hvis det var han som måtte reise langt. Burde ikke spille noen rolle hvem av dere som må reise langt, for pengene må komme fra deres økonomi, og ikke din eller hans økonomi.

Anonymkode: 163fe...623

[AnonymBruker]

Heimføding, pleier vi å kalle slike som deg og det er ikke et kompliment.

 

Anonymkode: 880d5...6b6

[AnonymBruker]

Men det er vel utdanning som er grunnen til at du bor på østlandet? Hvordan er jobbmulighetene dine «hjemme» når du er ferdig med utdanningen? At han skal spandere dine reiser hjem når du har reisestipend fra lånekassen er helt urimelig.

Hvis du ønsker å flytte tilbake når du er ferdig på skolen bør du gjøre det helt tydelig for kjæresten din nå.

Anonymkode: 85202...860

[AnonymBruker]

Jeg er fra nord, og har hatt to partnere i mitt lange liv.

Var først gift i Oslo med en derfra. Nå har jeg vært samboer på min hjemplass med en fra midt i landet i over 20 år.

Har aldri sett på det som et problem slik du gjør. Man lever jo sitt eget voksenliv, og løsriver seg. Så besøker man gjerne hjemstedet noen ganger i året, og/eller får besøk av familie. Om det oppstår alvorlig sykdom i familie, så lar det seg ofte løse.

Om du og samboer ikke har felles økonomi, så er det ikke naturlig at han betaler dine billetter. I min familie er det vanlig at foreldre sponser litt flybilletter. Det har også jeg gjort de årene mitt voksne barn bodde langt unna.

Anonymkode: 3e92a...9cb

[AnonymBruker]

Dersom man flytter ene og alene på grunn av en partner, og mener denne da burde betale på reisekostnader for deg, må dette opp på bordet og avklares før det blir flytting. Dersom min mann, som tjener mer enn meg, hadde kommet med dette hadde jeg blitt både overrasket og skuffet. 

Anonymkode: 79f5b...5a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kommer til å tjene mer enn han når jeg er ferdigutdannet...

Anonymkode: a3970...535

Og da har du råd til å dra ofte hjem. Problem løst.

Anonymkode: fca42...208

[AnonymBruker]

Nei, ikke gjør det, når du får barn er du fanget

Anonymkode: 67954...03d

[AnonymBruker]

Kjører bare til familien på Vestlandet her da. 6-7 timer i bilen går raskt når man kjører ofte.

Hvis noen DØR, så er det jo ingen hast akkurat....

Og hvis noen havner i en ulykke, så er det jo ikke heller du som skal lappe de sammen?

Du er bitter fordi du ikke bor med familien, som du tydeligvis er avhengig av.Folk kjører opp og ned til hytta i helger på samme avstand liksom...

Du burde bare flytte tilbake.

Anonymkode: a936d...497

[cafflatte]

Du virkelig fryktelig bitter over at du bor på hans hjemsted. Flytt hjem til vestlandet da siden du savner det så mye. Dette forholdet tror jeg ikke vil vare.

Tenk på de som har familie i  andre land og som har mye lenger reisevei enn deg.

Du betaler for dine utgifter i forbindelse med reiser til ditt hjemsted. 

[AnonymBruker]

Høres ut som du kunne fått det bedre nærmere hjembyen din med en annen mann. Just do it! 🥰

Anonymkode: 34da8...44b

[AnonymBruker]

Her var det mange krasse svar. Jeg skjønner godt hvordan du har det, selv om jeg ikke har det sånn selv. Bor selv med samboer på østlandet, er selv fra vestlandet. Familien bor på vestlandet så de er langt unna. Jeg savner dem, men går ikke rundt og grubler på om noe skulle skje, for det har man aldri kontroll over uansett. Skjer det noe så drar jeg bare hjem med første fly. Jeg vil ikke bo i hjembyen da jeg ikke trivdes der i oppveksten, trives greit på østlandet med samboeren min. Men synes det er innmari kos å reise hjem på besøk. Jeg har aldri tenkt tanken engang at han skulle være med på å betale for mine reiser, det synes jeg er et urimelig krav. Da må du enten bo på østlandet med han og akseptere at du betaler for dine reiser selv, eller gjøre det slutt og flytte tilbake til hjembyen. 

Anonymkode: c206d...db8

[K.B.]

Kan ikke komme langt nok unna jeg .. 😆

[AnonymBruker]

Hvor på vestlandet tar det et par timer med fly til østlandet?

Anonymkode: 486ea...7b6

[PM75]

Du må bestemme deg for hvem det er viktigst for deg å ha i nærheten - samboer eller familie. Slik du har det nå, så blir du bare bitter og bekymret. 

[AnonymBruker]

Ikke tenk så mye på situasjoner som kanskje kan eller ikke kan oppstå, som akutt sykdom og sånt. Prøv heller å kjenne etter hvordan du faktisk trives på østlandet, hvordan du trives med hans familie som dine nærmeste, og ikke minst tenk litt på hvordan livet fremover blir med barn når du bor langt unna egen familie. 

Jeg har gjort som deg, bosatt meg i en annen landsdel enn den jeg kommer fra. Jeg har ikke så mye familie selv, så sånn sett var valget kanskje enklere for meg den gangen. Nå har min mann valgt å skilles fra meg, og mye rundt meg forandres. Barna våre er store, men bor nok hjemme noen år til, som er bra for meg. Jeg har heldigvis også skaffet meg egne, gode venner her, og jeg har et fint forhold til hans familie. Så jeg tenker dette var riktig for meg selv om ekteskapet nå har havarert. 
Men uten faktorene gode venner og fint forhold til svigerfamilien hadde jeg nå følt meg veldig alene her. 
Jeg har også en jobb jeg ikke kunne hatt der jeg kommer fra, og jobben er godt betalt og viktig for meg. Det teller også med. 

Hadde jeg hatt nær familie i landsdelen jeg kommer fra er jeg slett ikke sikker på om jeg hadde valgt å slå meg ned her den gangen valget ble tatt.

Anonymkode: 2d5ab...812