Du som sterkt ønsket jente, men fikk gutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fy søren så nedlatende du er mot oss som ikke kan få barn. 

"Overlykkelig over muligheten til å bli mamma" 

Anonymkode: 37941...db3

Hæ?

Det var da virkelig det diametralt motsatte av nedlatende. Takknemlig og glad for at man kan bli mamma, nettopp fordi man ikke kan ta det for gitt. Det kan da virkelig ikke sies, eller tenkes, på en mer skånsom måte.

Anonymkode: 326af...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Etter to gutter, ble jeg igjen gravid. Jeg sendte nipt til ultralyd klinikken i Danmark. Viste den gutt, da ble det abort, viste den jente, så ble det en ekstremt glad mamma. 

 

Fytti din syke jævel. Håper guttene dine bare dropper deg som store.

Anonymkode: 86620...1ae

[AnonymBruker]

Det går vel over etterhvert for de fleste, og i hvert fall etter fødsel. De som fortsatt kjenner på disse følelsene etter barnet er født, mener jeg oppriktig har et problem.

For min del fikk jeg jente som nr to. Mange rundt meg var mye mer opptatt av det enn meg. Eneste «luksusproblem» er at jeg gjerne skulle hatt tre barn men mannen vil ikke, og siden han ønsket seg en jente var han da helt sikker på at vi var «ferdige» siden jeg var så heldig og fikk en av hver.

Anonymkode: b23f6...536

[MizzVic]

Ønsker utover at barnet skal bli født friskt, og få muligheten til å vokse opp lykkelig og med mange muligheter, er jo helt fjernt.

Ett barn er sitt eget lille individ, og du skal som forelder lære de å fungere best mulig utifra sine forutsetninger.

Det er ingen dukke, venninne eller støttekontakt du lager til deg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Note to self; les hele tråden før du svarer.

Jeg skjønner det ikke - man kan ønske seg et spesifikt kjønn, men naturen går sin gang. Hvordan kan du være skuffet over å ha født et sunt og frisk barn med "feil" kjønn? Hva er det med drømmen om en jentebaby?

Anonymkode: b4e96...020

Enig. Jeg tenker det er mange som bør bli voksne og droppe disse rosafargede, barnslige forestillingene sine. Greit nok å være skuffet en uke eller to etter UL, men direkte sorg, som varer i månedsvis, flere i denne tråden innrømmer jo rett ut at de har vært dårligere foreldre til guttene sine enn de ville vært/var til en jente? Da bør man rett og slett la være å få barn. Det er IKKE OK.

Jeg har tre gutter, og opplevde at den siste har en diagnose som vil prege oss for resten av livet. Kjønn er så utrolig lite viktig. Jeg må innrømme at jeg tenker på folk som har uttalt “gender disappointment” som ganske dumme, rett og slett - umodne og uvitende. De bør ta en grundig gjennomgang av egne fordommer og holdninger. For det er der problemet ligger. 
Jeg har lest om noen ekstreme tilfeller hvor det ikke handler om fordommer/holdninger, men om kvinner som ikke vil ha gutt fordi de selv har blitt mishandlet/voldtatt av menn. Da tenker jeg at det er veldig trist at dette har skjedd deg, men da må du enten droppe barn, eller så må du få psykiatrisk behandling fram til at du har kommet deg såpass at du kan bli en god mor for en gutt, hvis det nå er det du får.

Anonymkode: 2ce4f...4ba

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (5 minutter siden):

Ønsker utover at barnet skal bli født friskt, og få muligheten til å vokse opp lykkelig og med mange muligheter, er jo helt fjernt.

Ett barn er sitt eget lille individ, og du skal som forelder lære de å fungere best mulig utifra sine forutsetninger.

Det er ingen dukke, venninne eller støttekontakt du lager til deg selv.

Dette!!! Jeg kan legge til at det er heller ikke et vesen som du skal leve gjennom, som du skal få oppleve dine egne knuste drømmer gjennom.

Anonymkode: 2ce4f...4ba

[AnonymBruker]

Brunello skrev (35 minutter siden):

Det er et alminnelig kjent uttrykk.

Akkurat, du tenker at barn skal få beskjed om at kroppen deres er en eneste stor feil?

Anonymkode: e8e18...4c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hæ?

Det var da virkelig det diametralt motsatte av nedlatende. Takknemlig og glad for at man kan bli mamma, nettopp fordi man ikke kan ta det for gitt. Det kan da virkelig ikke sies, eller tenkes, på en mer skånsom måte.

Anonymkode: 326af...c5a

I tillegg: Av alle innlegg i denne tråden, så var det DET som trigget?!

Det var åpenbart ikke triggende, som ufrivillig barnløs, å lese innleggene fra de som skrev at de er bitre over å ha fått en sønn, ikke har et særlig nært forhold til sønnen (fordi han er gutt), er glad for at pappaen tar seg mest av sønnen sånn at de slipper, og så videre.

Forstå det den som kan.

Anonymkode: a4020...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Enig. Jeg tenker det er mange som bør bli voksne og droppe disse rosafargede, barnslige forestillingene sine. Greit nok å være skuffet en uke eller to etter UL, men direkte sorg, som varer i månedsvis, flere i denne tråden innrømmer jo rett ut at de har vært dårligere foreldre til guttene sine enn de ville vært/var til en jente? Da bør man rett og slett la være å få barn. Det er IKKE OK.

Jeg har tre gutter, og opplevde at den siste har en diagnose som vil prege oss for resten av livet. Kjønn er så utrolig lite viktig. Jeg må innrømme at jeg tenker på folk som har uttalt “gender disappointment” som ganske dumme, rett og slett - umodne og uvitende. De bør ta en grundig gjennomgang av egne fordommer og holdninger. For det er der problemet ligger. 
Jeg har lest om noen ekstreme tilfeller hvor det ikke handler om fordommer/holdninger, men om kvinner som ikke vil ha gutt fordi de selv har blitt mishandlet/voldtatt av menn. Da tenker jeg at det er veldig trist at dette har skjedd deg, men da må du enten droppe barn, eller så må du få psykiatrisk behandling fram til at du har kommet deg såpass at du kan bli en god mor for en gutt, hvis det nå er det du får.

Anonymkode: 2ce4f...4ba

Jeg har ikke forutsetninger for å forstå hvordan det er, å få et friskt og normalt fungerende barn er ikke garantert, men mange tar det som en selvfølge. Et vennepar fikk en datter med Downs da de var ganske unge. Barnet er en velsignelse og elsket av familien, men det er selvsagt utfordringer knyttet til diagnosen.

Jeg forøvrig selv en svært problematisk barndom, men jeg har blitt en bedre mor på grunn av det. Kanskje til tider litt for selvoppofrende, men jeg er ganske stolt av jobben jeg har gjort med å forstå at mine traumer er mine traumer.

Anonymkode: b4e96...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lurer på hvorfor folk tror at en datter vil dele mammas interesser, og en gutt vil dele pappas interesser? Det er ingen automatikk i det. Barn er egne vesener, ikke en lekekamerat for foreldre. Man kan ønske seg gutt eller jente, men hvis feil kjønn er så ille at det vil gå utover kjærligheten til barnet, bør man ikke få barn.

Anonymkode: e6dfb...2ca

Mine jenter er tettere knyttet til meg,de er enkle,snille gode med rtterhvert hobbyer som alt fra strikking til annet vi kan gjøre sammen. 

Gutten er noe dramatisk og en gamer. Ikke lik noen av oss. 

Er sjeleglad for jentene,skulle ønske siste var gutt også,så bare bullshit at gutter alltid er mamma dalter😅

Anonymkode: c9217...ed5

[AnonymBruker]

Jeg synes denne tråden ble helt feil, men jeg skjønner venninna til ts godt.

 

Jeg har 2 jenter og ha alltid elsket å være jentemamma. Vi ble i fjor gravid med nr 3 og da jeg fikk vite det var gutt falt jeg helt sammen. Jeg kunne ikke se for meg å være like glad i en gutt, de er jo bare bråkete og utrivelige. Jeg vurderte nesten abort (vi tok nipt) og gjennom hele svangerskapet angret jeg meg. Vi fødte i sommer og det gikk mye over helt umiddelbart etter fødsel, men jeg kjente litt på det de neste ukene. Nå er han 4 mnd og nå er det helt borte! Jeg virkelig elsker han over alt og kan ikke skjønne at jeg ønske han bort. Det gjør så vondt å tenke på. Han er mye roligere enn søstrene på samme alder så jeg føler jeg har fått nyte babytiden skikkelig. 
 

Det er forferdelig å si at slik var reisen vår med gender disappointment, men jeg kan med hånden på hjerte si jeg aldri ville byttet han mot noen jente i dag.

Anonymkode: 298ce...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mine jenter er tettere knyttet til meg,de er enkle,snille gode med rtterhvert hobbyer som alt fra strikking til annet vi kan gjøre sammen. 

Gutten er noe dramatisk og en gamer. Ikke lik noen av oss. 

Er sjeleglad for jentene,skulle ønske siste var gutt også,så bare bullshit at gutter alltid er mamma dalter😅

Anonymkode: c9217...ed5

Mine gutter er enkle, gode gamere. Og 100% mammadalter, men kanskje fordi de har en veldig autoritær far.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er forferdelig å si at slik var reisen vår med gender disappointment, men jeg kan med hånden på hjerte si jeg aldri ville byttet han mot noen jente i dag.

Anonymkode: 298ce...d6a

Det er godt å høre, men hva er det med gender disappointment? Jeg er for gammel, forklar?

Anonymkode: b4e96...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke meg, men sjansen for at jenter liker rosa, i hvert fall i barnehagealder, er ganske stor. Fordi de blir veldig påvirket av de andre. Jeg var imot å kjøpe typisk "jente-klær" og "jenteleker" og sendte jenta i barnehagen i gul gravemaskingenser. Hun ble raskt opptatt av rosa og enhjørninger likevel gitt. For de andre jentene likte sånt. 

Er helt enig med deg i at barn er individer. Jeg synes det er tullete at det er jente- og gutteavdeling i klesbutikkene og synes at alle barn skal få leke med det de vil og kle seg som de vil. Jeg synes det er kjempebra når noen går imot strømmen og tør være seg selv. 

Men så er det sånn da, at barn blir fryktelig lett påvirket av de rundt seg, og her er det kjønnsdelt, både når det gjelder fritidsaktivitet, farger og leker.

Og, et annet poeng, som gjør at jeg synes det er lettere med jente enn med gutt: Jeg opplever at det er ganske mye større aksept for at jenter liker "gutteting", enn omvendt. Når de er 2-3 år så skjer det ganske ofte at småguttene har rosa gummistøvler eller glittergenser og har Frost-leker. Små barn bryr seg ikke.

Men innen de begynner på skolen, så har de klar formening om hva som passer for gutter, og hva som passer for jenter. Veldig dumt at det skal være sånn, men jeg opplever det som akseptert at datteren min har kort hår og liker dinosaurer, mens det nok sitter mer inne for en gutt som liker rosa og enhjørninger, å velge seg en skolesekk med rosa enhjøringer. Sånn er det her vi bor i hvert fall. 

 

Anonymkode: ed4f8...b78

Dette! Guttejente er jo et ord og foreldre er  litt stolte av sin guttejente, hun er en skikkelig Ronja røverdatter hun der😄

 

den feminine gutten derimot er det ikke mange som hyller. «Jentegutt» er ikke et ord, og om det er det er det ikke positivt ladet. Ingen står stolt bak og bare «han har skikkelig estetisk sans han her, skikkelig Jan Thomas». 

 

 

Anonymkode: 35043...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, så oppdragelsen handler om hva som er gøy for deg å leke med...? Om du fortsatt ønsker å leke med Barbie og dukker, så er det jo bare å gjøre det. 

For min del er del like gørr drita kjedelig å leke med Spiderman som å leke med Barbie. 

Virker nesten som ønsket om å få en jente er for at mor skal kunne dra ut sin egen barndom litt lenger... Men det er jo helt klart mange av oss som fikk barn leeenge før vi egentlig var helt moden for det. 

Anonymkode: 9acb3...a8b

Og på hvilken måte er det bedre å være en sånn moden dame som deg, med godt utviklet ordforråd, som ikke gidder å leke med barna sine? Hvis jeg da forstår deg rett?

Anonymkode: ed4f8...b78

[AnonymBruker]

Trodde førstemann var jente så ble litt skuffet når ultralyd viste gutt. Men når han kom så skjønte jeg at her kom det en baby, et menneske og ikke et kjønn. Det kunne aldri vært noen andre enn han. Så ble ikke like skuffet når nr 2 også var gutt. Ville aldri byttet. 

Jenteønsket mitt handler ikke så mye om tiden som barn, men mer som voksen. Virker som mange menn ikke er like flink til å vedlikeholde relasjonen med familie, spesielt når de får sin egen familie. Så litt redd for å "miste" barna mine. Men må bare gjøre det man kan for å pleie relasjonen best mulig, både i barneårene og som voksne. 

Og så er det dette med at barn bare er til låns, de er ikke våre eiendeler. 

Anonymkode: 2a114...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Og på hvilken måte er det bedre å være en sånn moden dame som deg, med godt utviklet ordforråd, som ikke gidder å leke med barna sine? Hvis jeg da forstår deg rett?

Anonymkode: ed4f8...b78

Jeg forstår ikke helt spørsmålet ditt, men jeg sa ikke at jeg ikke gadd å leke med barna mine. Jeg sa at for meg er Barbie like uinteressant å leke med som Spiderman er. 

For øvrig leste vi mye bøker, sang, danset, lagde mat, bakte, vasket, malte og tegnet, bygget Lego, puslet osv

Anonymkode: 9acb3...a8b

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når du legger ut på et forum, så kan du ikke bare få de svarene du ønsker deg. Da må du tåle innspill fra flere. De som  blir skuffet over kjønn bør faktisk vurdere om der er modne nok for å få barn. Sånn der var det sagt. Dummese jeg hører, greit å kunne ønske seg , men en blir da for pokker ikke skuffet og vurderer om en vil elske barnet uansett.

Anonymkode: 7686a...005

Enig . Er faktisk noe av det mest umodne jeg hører . Et barn er ikke en bestillingsvare, de kommer i alle varianter ( og kjønn ) . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kan da ikke være mange

Anonymkode: 8d10a...784

Det er jo litt satt på spissen, men mange som har en forestilling om at jenter er mye roligere og enklere å oppdra og heeelt annerledes enn å ha gutter. 

Anonymkode: e4ecb...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er jo litt satt på spissen, men mange som har en forestilling om at jenter er mye roligere og enklere å oppdra og heeelt annerledes enn å ha gutter. 

Anonymkode: e4ecb...52c

Jeg tror du har rett i at dette er forestillingen. Samtidig tror jeg at det ikke er uten grunn at man har disse forventningene. Jenter er ofte roligere og enklere å oppdra. Ikke mine, de var helt rabiate til de var godt opp i skolealder, men generelt er det mindre bråk med jenter. Like mye styr, men lavere lydnivå.

Anonymkode: 52f71...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og på hvilken måte er det bedre å være en sånn moden dame som deg, med godt utviklet ordforråd, som ikke gidder å leke med barna sine? Hvis jeg da forstår deg rett?

Anonymkode: ed4f8...b78

Tror ikke du forstod det rett, nei. Poenget her var vel at hvis du vil ha jenter fordi du liker bedre å leke med dukker enn biler, så er det et ganske umodent perspektiv. Er mer modent perspektiv ville være å tenke at du kommer til å leke med barna dine uansett hva de foretrekker å leke med. Mange her høres veldig umodne og selvsentrerte ut når de snakker om hvordan barna (jentene) skal fylle deres egne forventninger, behov og interesser, som at de skal være rolige, snille, like dukker og sminke, fordi det er det de selv "forstår seg på". 

Anonymkode: 65503...ca8